Nordre Lindeberg (Oslo gnr. 112/1) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 27. jun. 2025 kl. 12:33

2025-06-27T12:33:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 12:33
Linje 14:		Linje 14:
	\| gnr = 112		\| gnr = 112
	\| bnr = 1		\| bnr = 1
	\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01037028000385\|1900}}		\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01037028000385\|1900}}, {{ft-boks\|bf01036372033709\|1910}}
	\| areal = 50 [[dekar]] dyrket mark, 80 dekar beiter, 5 dekar med grøntareal.		\| areal = 50 [[dekar]] dyrket mark, 80 dekar beiter, 5 dekar med grøntareal.
	\| bruk =		\| bruk =

PaulVIF: /* Bondeeie */

2025-06-27T11:47:05Z

Bondeeie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 11:47
Linje 36:		Linje 36:
	Etter flere eierskifter i de følgende 81 årene ble gården i 1749 bondeeid da den ble solgt av Christian Nicolayssøn Thor til Jacob Christenssøn Skullerud kjøpte gården i skjøte av 21. mai dette året.		Etter flere eierskifter i de følgende 81 årene ble gården i 1749 bondeeid da den ble solgt av Christian Nicolayssøn Thor til Jacob Christenssøn Skullerud kjøpte gården i skjøte av 21. mai dette året.

	Siste private overdragelse var da Einar Digerud som hadde eid gården siden 1919 solgte den til Marta Fraas i skjøte av 1. juni 1926.		Siste private overdragelse var da Einar Digerud som hadde eid gården siden 1919 solgte den til [[Marta Fraas (1889–1973)\|Marta Fraas]] i skjøte av 1. juni 1926.

	=== Oslo kommune ===		=== Oslo kommune ===

PaulVIF på 27. jun. 2025 kl. 11:37

2025-06-27T11:37:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 11:37
Linje 56:		Linje 56:
	Gården med utearealet er fra 10. mars 1978 vernet etter Plan- og bygningsloven.		Gården med utearealet er fra 10. mars 1978 vernet etter Plan- og bygningsloven.

	== Kilder ==		== Kilder og litteratur ==
	* [https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/tur-og-friluftsliv/besoksgard-hundepark-og-viltforvaltning/besoksgarder/nordre-lindeberg-gard/ Nordre Lindeberg gård] hos [[Oslo kommunes kultureiendommer]]		* [https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/tur-og-friluftsliv/besoksgard-hundepark-og-viltforvaltning/besoksgarder/nordre-lindeberg-gard/ Nordre Lindeberg gård] hos [[Oslo kommunes kultureiendommer]]
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Lindeberg_g%C3%A5rd Lindeberg gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Lindeberg_g%C3%A5rd Lindeberg gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''

PaulVIF på 27. jun. 2025 kl. 09:09

2025-06-27T09:09:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 09:09
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	{{thumb\|Nordre Lindeberg gård Oslo 2014.jpg\|Anlegget sett fra innkjøringen fra [[Sam Eydes vei (Oslo)\|Sam Eydes vei]], med låven som ble bygget i 1997.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}		{{thumb\|Nordre Lindeberg gård Oslo 2014.jpg\|Anlegget sett fra innkjøringen fra [[Sam Eydes vei (Oslo)\|Sam Eydes vei]], med låven som ble bygget i 1997.\|Stig Rune Pedersen\|2014}}
	'''[[Nordre Lindeberg (Oslo gnr. 112/1)\|Nordre Lindeberg]]''' er en gård i [[bydel Alna]] i [[Oslo]]. Den hadde tidligere adressen [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] 350. Den er i dag regulert til [[hensynssone bevaring]] og en besøksgård åpen for publikum, driftes av Bymiljøetaten som [[Oslo kommunes kultureiendommer\|en av kommunens kultureiendommer]] ~~og formidler kunnskap om de vanligste husdyrene i norsk landbruk~~. Gården har også flere selskapsrom og møterom av ulike størrelser til utleie.		'''[[Nordre Lindeberg (Oslo gnr. 112/1)\|Nordre Lindeberg]]''' er en gård i [[bydel Alna]] i [[Oslo]]. Den hadde tidligere adressen [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]] 350. Den er i dag regulert til [[hensynssone bevaring]] og en besøksgård åpen for publikum, driftes av Bymiljøetaten som [[Oslo kommunes kultureiendommer\|en av kommunens kultureiendommer]]. Gården har også flere selskapsrom og møterom av ulike størrelser til utleie.

	Nordre Lindeberg gård har i dag 50 [[dekar]] dyrket mark, 80 dekar beiter, 5 dekar med grøntareal og leverer 30 tonn i melkeproduksjon. Grøntområdet omfatter også eiendommene 112/38, 112/46 og 1057/18.

	Gårdsnavnet er en sammensetning av tresorten ''lind'' og ''berg'' og er et topografisk navn som beskriver lokaliteten.		Gårdsnavnet er en sammensetning av tresorten ''lind'' og ''berg'' og er et topografisk navn som beskriver lokaliteten.
Linje 50:		Linje 48:

	== Besøksgård ==		== Besøksgård ==
	Gården ble stengt som 4H-gård i 1992 da låven var nærmest falleferdig. I 1997 åpnet den som besøksgård, driftet av kommunen etter at en ny låve var bygget.		Gården ble stengt som 4H-gård i 1992 da låven var nærmest falleferdig. I 1997 åpnet den som besøksgård, driftet av kommunen etter at en ny låve var bygget. Gården formidler kunnskap om de vanligste husdyrene i norsk landbruk.

			Parkanlegget og drivhus leverer blomster og urter til andre gårder i Oslo. Nordre Lindeberg gård har i dag 50 [[dekar]] dyrket mark, 80 dekar beiter, 5 dekar med grøntareal og leverer 30 tonn i melkeproduksjon. Grøntområdet omfatter også eiendommene 112/38, 112/46 og 1057/18.

			Gården har flere ulike lokaler av forskjellig størrelse og til forskjellige formål som leies ut til privatpersoner, bedrifter, lag og foreninger. Det er anreetningskjøkken og servise til 65 kuverter. Ved kombinasjon og sammenslåing av flere rom er den største kapasiteten på 117,8 m² med oppdekningsmuligheter til 65 personer.

	~~Den~~ er fra 10. mars 1978 vernet etter Plan- og bygningsloven.		Gården med utearealet er fra 10. mars 1978 vernet etter Plan- og bygningsloven.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Bygningene */

2025-06-27T08:58:48Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 08:58
Linje 47:		Linje 47:
	På gården er det hovedhus, drengestue, låve, stabbur og uthus. Låven er fra 1997 og erstattet den tidligere låven som var falleferdig, og stabburet på tunet er relativt nytt og ble flyttet hit på 1990-tallet.		På gården er det hovedhus, drengestue, låve, stabbur og uthus. Låven er fra 1997 og erstattet den tidligere låven som var falleferdig, og stabburet på tunet er relativt nytt og ble flyttet hit på 1990-tallet.

	Hovedhuset er trolig fra 1700-tallet, og var opprinnelig en [[Lafting\|laftet]] svalgangsbygning i en etasje med [[svalgang]]en mot øst med treroms plan. Den ble senere påbygget med en etasje rundt 1820, og på midten av 1800-tallet ble også bygningen utvidet med en sal mot sør. Det at bygningen ikke har ~~sveitserstilsdetaljer~~ peker mot denne tidsangivelsen. Bygningen er oppmålt av [[Arno Berg]] på 1950-tallet, som mente at taket av senere dato, med gavlvegger av panelt [[bindingsverk]].		Hovedhuset er trolig fra 1700-tallet, og var opprinnelig en [[Lafting\|laftet]] svalgangsbygning i en etasje med [[svalgang]]en mot øst med treroms plan. Den ble senere påbygget med en etasje rundt 1820, og på midten av 1800-tallet ble også bygningen utvidet med en sal mot sør. Det at bygningen ikke har [[sveitserstil]]sdetaljer peker mot denne tidsangivelsen. Bygningen er oppmålt av [[Arno Berg]] på 1950-tallet, som mente at taket av senere dato, med gavlvegger av panelt [[bindingsverk]].

	== Besøksgård ==		== Besøksgård ==

PaulVIF: /* Bygningene */

2025-06-27T08:58:10Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 08:58
Linje 47:		Linje 47:
	På gården er det hovedhus, drengestue, låve, stabbur og uthus. Låven er fra 1997 og erstattet den tidligere låven som var falleferdig, og stabburet på tunet er relativt nytt og ble flyttet hit på 1990-tallet.		På gården er det hovedhus, drengestue, låve, stabbur og uthus. Låven er fra 1997 og erstattet den tidligere låven som var falleferdig, og stabburet på tunet er relativt nytt og ble flyttet hit på 1990-tallet.

	Hovedhuset er trolig fra 1700-tallet, og var opprinnelig en [[Lafting\|laftet]] ~~bygning~~ i en etasje med [[svalgang]] ~~møt~~ øst. Den ble senere påbygget med en etasje rundt 1820, og på midten av 1800-tallet ble også bygningen utvidet med en sal mot sør.		Hovedhuset er trolig fra 1700-tallet, og var opprinnelig en [[Lafting\|laftet]] svalgangsbygning i en etasje med [[svalgang]]en mot øst med treroms plan. Den ble senere påbygget med en etasje rundt 1820, og på midten av 1800-tallet ble også bygningen utvidet med en sal mot sør. Det at bygningen ikke har sveitserstilsdetaljer peker mot denne tidsangivelsen. Bygningen er oppmålt av [[Arno Berg]] på 1950-tallet, som mente at taket av senere dato, med gavlvegger av panelt [[bindingsverk]].

	== Besøksgård ==		== Besøksgård ==

PaulVIF: /* Bondeeie */

2025-06-27T08:53:02Z

Bondeeie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 08:53
Linje 37:		Linje 37:
	=== Bondeeie ===		=== Bondeeie ===
	Etter flere eierskifter i de følgende 81 årene ble gården i 1749 bondeeid da den ble solgt av Christian Nicolayssøn Thor til Jacob Christenssøn Skullerud kjøpte gården i skjøte av 21. mai dette året.		Etter flere eierskifter i de følgende 81 årene ble gården i 1749 bondeeid da den ble solgt av Christian Nicolayssøn Thor til Jacob Christenssøn Skullerud kjøpte gården i skjøte av 21. mai dette året.

			Siste private overdragelse var da Einar Digerud som hadde eid gården siden 1919 solgte den til Marta Fraas i skjøte av 1. juni 1926.

	=== Oslo kommune ===		=== Oslo kommune ===

PaulVIF: /* Bondeie */

2025-06-27T08:49:12Z

Bondeie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 08:49
Linje 35:		Linje 35:
	Gården inngikk i det som ble kalt Nonneseter klostergods som fra 1614 var forlenet til [[Jens Bjelke]]. Den var registert her i 1618, før i skjøte av 18. november 1668 ble solgt av Kronen til [[Christopher Didriksen (1620–1673)\|Christopher Didriksen]] (1620–1673) av slekten Tack.		Gården inngikk i det som ble kalt Nonneseter klostergods som fra 1614 var forlenet til [[Jens Bjelke]]. Den var registert her i 1618, før i skjøte av 18. november 1668 ble solgt av Kronen til [[Christopher Didriksen (1620–1673)\|Christopher Didriksen]] (1620–1673) av slekten Tack.

	=== ~~Bondeie~~ ===		=== Bondeeie ===
	Etter flere eierskifter i de følgende 81 årene ble gården i 1749 bondeeid da den ble solgt av Christian Nicolayssøn Thor til Jacob Christenssøn Skullerud kjøpte gården i skjøte av 21. mai dette året.		Etter flere eierskifter i de følgende 81 årene ble gården i 1749 bondeeid da den ble solgt av Christian Nicolayssøn Thor til Jacob Christenssøn Skullerud kjøpte gården i skjøte av 21. mai dette året.

PaulVIF på 27. jun. 2025 kl. 08:38

2025-06-27T08:38:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 08:38
Linje 42:		Linje 42:

	== Bygningene ==		== Bygningene ==
			{{thumb\|Nordre Linderud hovedhus Wilse.jpg\|Hovedhuset.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1947}}
	På gården er det hovedhus, drengestue, låve, stabbur og uthus. Låven er fra 1997 og erstattet den tidligere låven som var falleferdig, og stabburet på tunet er relativt nytt og ble flyttet hit på 1990-tallet.		På gården er det hovedhus, drengestue, låve, stabbur og uthus. Låven er fra 1997 og erstattet den tidligere låven som var falleferdig, og stabburet på tunet er relativt nytt og ble flyttet hit på 1990-tallet.

Linje 61:		Linje 62:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Aker]]
	[[Kategori:Bydel Alna]]		[[Kategori:Bydel Alna]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Historie */

2025-06-27T08:28:49Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 08:28
Linje 29:		Linje 29:

	== Historie ==		== Historie ==
			=== Middelalderen ===
	Gården nevnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra [[1390-åra\|1390]] og var allerede den gang delt i to bruk, og Nordre var [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]]. Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] ble gården som alt annet kirkeeiendom lagt under Kronen og [[lensregnskap]]ene viser at gården fortsatt var delt.		Gården nevnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra [[1390-åra\|1390]] og var allerede den gang delt i to bruk, og Nordre var [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]]. Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] ble gården som alt annet kirkeeiendom lagt under Kronen og [[lensregnskap]]ene viser at gården fortsatt var delt.

			=== Borgereie ===
	Gården inngikk i det som ble kalt Nonneseter klostergods som fra 1614 var forlenet til [[Jens Bjelke]]. Den var registert her i 1618, før i skjøte av 18. november 1668 ble solgt av Kronen til [[Christopher Didriksen (1620–1673)\|Christopher Didriksen]] (1620–1673) av slekten Tack.		Gården inngikk i det som ble kalt Nonneseter klostergods som fra 1614 var forlenet til [[Jens Bjelke]]. Den var registert her i 1618, før i skjøte av 18. november 1668 ble solgt av Kronen til [[Christopher Didriksen (1620–1673)\|Christopher Didriksen]] (1620–1673) av slekten Tack.

			=== Bondeie ===
	Etter flere eierskifter i de følgende 81 årene ble gården i 1749 bondeeid da den ble solgt av Christian Nicolayssøn Thor til Jacob Christenssøn Skullerud kjøpte gården i skjøte av 21. mai dette året.		Etter flere eierskifter i de følgende 81 årene ble gården i 1749 bondeeid da den ble solgt av Christian Nicolayssøn Thor til Jacob Christenssøn Skullerud kjøpte gården i skjøte av 21. mai dette året.

			=== Oslo kommune ===
	Jordveien ble i 1960-årene ekspropriert av Oslo kommune, mens gårdeieren ingeniør [[Ragnar Fraas (1923–2007)\|Ragnar Fraas]] beholdt hovedhuset. Fra 1979 ledet han i noen år landets første 4H gård på Nordre Lindeberg. De leiet jorden av kommunen og drev et variert husdyrhold og [[parsellhage]] med 48 parseller over 6500 m².		Jordveien ble i 1960-årene ekspropriert av Oslo kommune, mens gårdeieren ingeniør [[Ragnar Fraas (1923–2007)\|Ragnar Fraas]] beholdt hovedhuset. Fra 1979 ledet han i noen år landets første 4H gård på Nordre Lindeberg. De leiet jorden av kommunen og drev et variert husdyrhold og [[parsellhage]] med 48 parseller over 6500 m².