Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:31

2025-05-22T13:31:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:31
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	[[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden Søndre Sætersæter tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].		[[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].

	Den første vi kjenner til på Nordre Sætersæter er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Nordre Sætersæter er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:31

2025-05-22T13:31:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:31
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	[[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter ~~søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]~~ tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].		[[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden Søndre Sætersæter tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].

	Den første vi kjenner til på Nordre Sætersæter er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Nordre Sætersæter er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.
Linje 26:		Linje 26:
	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] Ole Arnesen kunne 1865 fø 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 skjeppe bygg, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ tønne havre og sette 3 tønner poteter. Det var også gode avlinger på Nordre ti år senere.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] Ole Arnesen kunne 1865 fø 1 hest, 3 kyr og 7 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 skjeppe bygg, 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ tønne havre og sette 3 tønner poteter. Det var også gode avlinger på Nordre ti år senere.

	Ole Arnesen er oppført som husmann også ved tellingen 1891, mens den sistefødte, Sigvard Olsen er den som ”''Driver gaardsbruget''”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Kvisler i Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter Sigvard seg med Karoline. De overtar Sæteresæter ~~nordre~~ og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe Marie i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806–1807) og Alf i 1907. Sigvards mor Karen Amundsdatter døde 1904 og faren Sigvard Olsen i 1912.		Ole Arnesen er oppført som husmann også ved tellingen 1891, mens den sistefødte, Sigvard Olsen er den som ”''Driver gaardsbruget''”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Kvisler i Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter Sigvard seg med Karoline. De overtar Nordre Sæteresæter og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe Marie i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806–1807) og Alf i 1907. Sigvards mor Karen Amundsdatter døde 1904 og faren Sigvard Olsen i 1912.

	Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Nordre Sætersæter.		Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Nordre Sætersæter.

Per tore: Per tore flyttet siden Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19) til Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-22T13:03:45Z

Per tore flyttet siden Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19) til Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:03
(Ingen forskjell)

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:03

2025-05-22T13:03:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Sætersæter ~~nordre~~		\| navn = Nordre Sætersæter
	\| førstnevnt = 1796		\| førstnevnt = 1796
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
Linje 8:		Linje 8:
	\| bnr = 19		\| bnr = 19
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter ~~nordre/midtre~~ til høyre. [[Sætersæter ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter ~~søndre~~]] til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Nordre}}		\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Nordre/Midtre Sætersæter til høyre. [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]] til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Nordre}}

	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	~~'''~~[[Sætersæter ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter ~~nordre~~]]~~'''~~ er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter ~~nordre~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].		[[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].

	Den første vi kjenner til på Sætersæter ~~nordre~~ er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Nordre Sætersæter er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.

	Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter ~~nordre~~. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter ~~søndre~~ og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Nordre Sætersæter. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Søndre Sætersæter og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.

	Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785'''–'''1862), giftet seg 1813 med Amund Olsen (1779–1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i februar 1816 d. s. år, Karen i desember 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.		Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785'''–'''1862), giftet seg 1813 med Amund Olsen (1779–1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i februar 1816 d. s. år, Karen i desember 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

	Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter som var nest eldst av de gjenlevende, og ektemannen Ole Arnesen (1816–1891''')''' fra Råbekk under Lystad i Brandval var husfolk på ”''Sæthersætheren''” i 1865. Paret hadde ni barn som alle var født på Nordre: Amund i 1840, Sofie (1842–1846), en ny Sofie i 1846, Anne i 1849, Andrine i 1852, Karen i 1854, Ole i 1857, Sigvard (1859–1862) og en ny Sigvard i 1864.		Etter dem var det igjen en av døtrene som overtok etter foreldrene. Karen Amundsdatter som var nest eldst av de gjenlevende, og ektemannen Ole Arnesen (1816–1891''')''' fra [[Råbekk (Kongsvinger gnr. 132/24)\|Råbekk under Lystad]] i Brandval var husfolk på ”''Sæthersætheren''” i 1865. Paret hadde ni barn som alle var født på Nordre: Amund i 1840, Sofie (1842–1846), en ny Sofie i 1846, Anne i 1849, Andrine i 1852, Karen i 1854, Ole i 1857, Sigvard (1859–1862) og en ny Sigvard i 1864.

	Ved folketellingen 1865 bor de fire yngste gjenlevende barna sammen med foreldrene på Nordre. Sammen med dem bor Karens far Amund som ”''Føderaadsmand''” samt en ''”Logerende Huusmoder''” fra Bergen med sine tre mindreårige barn.		Ved folketellingen 1865 bor de fire yngste gjenlevende barna sammen med foreldrene på Nordre. Sammen med dem bor Karens far Amund som ”''Føderaadsmand''” samt en ''”Logerende Huusmoder''” fra Bergen med sine tre mindreårige barn.
Linje 28:		Linje 28:
	Ole Arnesen er oppført som husmann også ved tellingen 1891, mens den sistefødte, Sigvard Olsen er den som ”''Driver gaardsbruget''”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Kvisler i Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter Sigvard seg med Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe Marie i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806–1807) og Alf i 1907. Sigvards mor Karen Amundsdatter døde 1904 og faren Sigvard Olsen i 1912.		Ole Arnesen er oppført som husmann også ved tellingen 1891, mens den sistefødte, Sigvard Olsen er den som ”''Driver gaardsbruget''”''.'' Ugifte Karoline Erlandsen Sjønnesen født 1863 fra Kvisler i Sør-Odal er ”Behjælpelig i hus- og fjøsstel”''.'' Senere samme år gifter Sigvard seg med Karoline. De overtar Sæteresæter nordre og får sju barn: Oskar i 1891, Karen i 1895, Signe Marie i 1898, Olga i 1900, Emilie i 1901, Adolf (1806–1807) og Alf i 1907. Sigvards mor Karen Amundsdatter døde 1904 og faren Sigvard Olsen i 1912.

	Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter ~~nordre~~.		Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Nordre Sætersæter.
	{{thumb\|Sætersæter nordre gnr. 56. 19 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter ~~nordre~~. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}		{{thumb\|Sætersæter nordre gnr. 56. 19 Kongsvinger 2022.jpg\|Nordre Sætersæter. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}
	Da Sætersæter ~~midtre~~ i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]]. Han er eier også i 1950:		Da Midtre Sætersæter i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]]. Han er eier også i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|19		\|19
Linje 38:		Linje 38:
	\|}		\|}
	==Se også==		==Se også==
	*Sætersæter ~~nordre~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6682477.47&lon=332822.43&markerLat=6682477.4669871135&markerLon=332822.429157904&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=S%C3%A6ters%C3%A6tra Norgeskart]		*Nordre Sætersæter på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6682477.47&lon=332822.43&markerLat=6682477.4669871135&markerLon=332822.429157904&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=S%C3%A6ters%C3%A6tra Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 470. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=473}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 470. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=473}}
	*Arbeidsdokumentet ''"Sætersæter nordre under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger		*Arbeidsdokumentet ''"Sætersæter nordre under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	*{{Folketelling\|pf01058240001864\|Hans Olsen, Sæter Nordre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240001864\|Hans Olsen, Sæter Nordre\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}

Per tore på 22. mai 2025 kl. 12:44

2025-05-22T12:44:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 12:44
Linje 30:		Linje 30:
	Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter nordre.		Sigvard og Karoline var de siste brukerne av Sætersæter nordre.
	{{thumb\|Sætersæter nordre gnr. 56. 19 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}		{{thumb\|Sætersæter nordre gnr. 56. 19 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}
	Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Sætersæter ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter ~~midtre~~]]. Han er eier også i 1950:		Da Sætersæter midtre i 1937 ble solgt til Aksel Sætersæter, ble samtidig Midtre og Nordre slått sammen til ett bruk. I 1947 ble hjemmelen overført til sønnen Leif Sætersæter på [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]]. Han er eier også i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|19		\|19

Per tore på 22. mai 2025 kl. 12:42

2025-05-22T12:42:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 12:42
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter ~~midtre~~]].		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].

	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.

Per tore på 22. mai 2025 kl. 12:41

2025-05-22T12:41:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 12:41
Linje 10:		Linje 10:
	\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Nordre}}		\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Nordre}}

	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter ~~nordre~~, [[Sætersæter ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter ~~midtre~~]] og [[Sætersæter ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter ~~søndre~~]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter ~~søndre~~]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

Per tore på 21. mai 2025 kl. 20:51

2025-05-21T20:51:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 20:51
Linje 16:		Linje 16:
	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.

	Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter ~~nordre~~\|~~Sæterengen~~]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.

	Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785'''–'''1862), giftet seg 1813 med Amund Olsen (1779–1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i februar 1816 d. s. år, Karen i desember 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.		Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785'''–'''1862), giftet seg 1813 med Amund Olsen (1779–1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i februar 1816 d. s. år, Karen i desember 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

Per tore på 18. mai 2025 kl. 10:17

2025-05-18T10:17:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 10:17
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under ~~Øiset øvre~~\|Reisplassen]] ~~under Øiset øvre~~. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.

	Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterengen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterengen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.

Per tore på 6. mai 2025 kl. 20:19

2025-05-06T20:19:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 20:19
Linje 16:		Linje 16:
	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øiset øvre\|Reisplassen]] under Øiset øvre. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.

	Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterengen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter ~~Vaisinen~~. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterengen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.

	Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785'''–'''1862), giftet seg 1813 med Amund Olsen (1779–1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i februar 1816 d. s. år, Karen i desember 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.		Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785'''–'''1862), giftet seg 1813 med Amund Olsen (1779–1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i februar 1816 d. s. år, Karen i desember 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:31
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	[[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden Søndre Sætersæter tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].		[[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].

	Den første vi kjenner til på Nordre Sætersæter er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Nordre Sætersæter er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 12:42
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter ~~midtre~~]].		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].

	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 12:41
Linje 10:		Linje 10:
	\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Nordre}}		\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter nordre/midtre til høyre. [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] til venstre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Nordre}}

	{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Sætersæter ~~nordre~~, [[Sætersæter ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter ~~midtre~~]] og [[Sætersæter ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter ~~søndre~~]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter ~~søndre~~]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}		{{thumb\|Sætersæter Kongsvinger kart 1919.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til de tre Sætersæterplassene. Trekantene ved Setersetra viser til henholdsvis Nordre Sætersæter, [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]] og [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. I øst ligger husmannsplassen [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]]. Alternativt kart, se [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1919).}}

	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 20:51
Linje 16:		Linje 16:
	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.

	Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter ~~nordre~~\|~~Sæterengen~~]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.

	Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785'''–'''1862), giftet seg 1813 med Amund Olsen (1779–1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i februar 1816 d. s. år, Karen i desember 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.		Det yngste barnet til Hans fra hans første ekteskap, Anne Hansdatter (1785'''–'''1862), giftet seg 1813 med Amund Olsen (1779–1869) fra Slåstadeie i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og ble brukere på Nordre etter hennes far. Hans og Annes etterkommere var siden brukere av plassen så lenge den besto som egen enhet. Ekteparet fikk barna: Marte i 1813, Hans i februar 1816 d. s. år, Karen i desember 1816, Olea i 1820, Anne i 1822, Tore i 1824 og Anne i 1830.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 10:17
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		'''[[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Nordre var i lang tid den største av de tre plassene i Sætersæter siden [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] tidlig var blitt fradelt plassen som fikk navnet [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].

	Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under ~~Øiset øvre~~\|Reisplassen]] ~~under Øiset øvre~~. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua]] og de tre yngste på Reisplassen.		Den første vi kjenner til på Sætersæter nordre er Jens Olsen (1730–1796) fra [[Djupdalen (Kongsvinger gnr. 18/3)\|Ellingsrudeie]]. Han og kona Lisbet Monsdatter født 1728 "''Som fogden har trolovet 2den paaskedag 1767''", hadde kommet hit fra [[Reisplassen under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Reisplassen under Øvre Øyset]]. Ekteparet hadde fire sønner og en datter: Ole født i 1770, Mons i 1776, Amund i 1777, Anne i 1779 og Hans i 1781. De to eldste var født på [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)\|Hakestua under Nedre Øyset]] og de tre yngste på Reisplassen.

	Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterengen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.		Som enke giftet Lisbet Monsdatter seg 1797 med enkemann Hans Olsen født 1754 på Leirud og som ble ny bruker av Sætersæter nordre. Hans var en av brødrene til Berte Hansdatter på Sætersæter søndre og hadde tidligere vært husmann på [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterengen]]. Før ekteskapet med Lisbet hadde Hans vært gift med svenskfødte Kari Persdotter (1752–1789) datter av Per Henriksson Sikainen og Marte Mattisdatter Vaissinen. Sammen hadde Kari og Hans seks barn født i årene 1774 til 1785. Lisbet Monsdatter døde 1812 og Hans Olsen i 1819.