Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/30) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 13. jun. 2025 kl. 07:42

2025-06-13T07:42:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 07:42
Linje 17:		Linje 17:
	[[Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/30)\|Nordre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 94)\|Nordre Gjølstad]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Gjølstadmoen]].		[[Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/30)\|Nordre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 94)\|Nordre Gjølstad]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Gjølstadmoen]].

	Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Slettholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Slettholen-plassene under garden Lie.		Plassen ligger vel 2,0 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Slettholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Slettholen-plassene under garden Lie.

	Hans Amundsen, sønn av Amund Hansen i [[Bånerudgrinden under Bånerud (Kongsvinger gnr. 94/2)\|Bånerudgrinden]], fikk rundt 1860 ryddet en tredje plass på Sletholen. Han var gift med Olea Olsdatter fra [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)\|Lervadet]]. Ved tellingen i 1865 er Hans 29 år, kona Olea 40 år, og de bor sammen med barna Martin på 7 år og Olea på 3 år. Ole Johannessen, enkemann på 60 år og født i Grue, har føderåd. I 1875 er Hans fortsatt husmann og bor sammen med Olea og sønnen Martin, samt hennes far Ole Johansen.		Hans Amundsen, sønn av Amund Hansen i [[Bånerudgrinden under Bånerud (Kongsvinger gnr. 94/2)\|Bånerudgrinden]], fikk rundt 1860 ryddet en tredje plass på Sletholen. Han var gift med Olea Olsdatter fra [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)\|Lervadet]]. Ved tellingen i 1865 er Hans 29 år, kona Olea 40 år, og de bor sammen med barna Martin på 7 år og Olea på 3 år. Ole Johannessen, enkemann på 60 år og født i Grue, har føderåd. I 1875 er Hans fortsatt husmann og bor sammen med Olea og sønnen Martin, samt hennes far Ole Johansen.

Per tore på 8. jun. 2025 kl. 15:49

2025-06-08T15:49:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2025 kl. 15:49
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Slettholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Slettholen-plassene under garden Lie.		Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Slettholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Slettholen-plassene under garden Lie.

	Hans Amundsen, sønn av Amund Hansen i [[Bånerudgrinden under Bånerud (Kongsvinger gnr. 94)\|Bånerudgrinden]], fikk rundt 1860 ryddet en tredje plass på Sletholen. Han var gift med Olea Olsdatter fra [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)\|Lervadet]]. Ved tellingen i 1865 er Hans 29 år, kona Olea 40 år, og de bor sammen med barna Martin på 7 år og Olea på 3 år. Ole Johannessen, enkemann på 60 år og født i Grue, har føderåd. I 1875 er Hans fortsatt husmann og bor sammen med Olea og sønnen Martin, samt hennes far Ole Johansen.		Hans Amundsen, sønn av Amund Hansen i [[Bånerudgrinden under Bånerud (Kongsvinger gnr. 94/2)\|Bånerudgrinden]], fikk rundt 1860 ryddet en tredje plass på Sletholen. Han var gift med Olea Olsdatter fra [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)\|Lervadet]]. Ved tellingen i 1865 er Hans 29 år, kona Olea 40 år, og de bor sammen med barna Martin på 7 år og Olea på 3 år. Ole Johannessen, enkemann på 60 år og født i Grue, har føderåd. I 1875 er Hans fortsatt husmann og bor sammen med Olea og sønnen Martin, samt hennes far Ole Johansen.

	Nordre Slettholen var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 5 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. I 1875 hadde plassen 3 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, 2 tønner havre og en del frø. Sønnen Martin giftet seg i 1880 med Anne Elisabet Kristiansdatter fra [[Nes]] på Romerike, og fikk datteren Hanna samme år. Året etter dro de tre til USA, til Chicago i [[Illinois]]. I 1887 reiste faren Hans Amundsen etter, og året etter dro også kona Olea. Andre overtar plassen.		Nordre Slettholen var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 5 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. I 1875 hadde plassen 3 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, 2 tønner havre og en del frø. Sønnen Martin giftet seg i 1880 med Anne Elisabet Kristiansdatter fra [[Nes]] på Romerike, og fikk datteren Hanna samme år. Året etter dro de tre til USA, til Chicago i [[Illinois]]. I 1887 reiste faren Hans Amundsen etter, og året etter dro også kona Olea. Andre overtar plassen.

Per tore på 17. mai 2025 kl. 18:37

2025-05-17T18:37:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 18:37
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	[[Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/30)\|Nordre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Gjølstadmoen]].		[[Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/30)\|Nordre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 94)\|Nordre Gjølstad]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Gjølstadmoen]].

	Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Slettholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Slettholen-plassene under garden Lie.		Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Slettholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Slettholen-plassene under garden Lie.
Linje 25:		Linje 25:
	Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.		Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.

	Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på [[Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Søndre Slettholen under Nordre Gjølstad]], men oppvokst på [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]]. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen [[Nordli under Krokenga\|Nordli]] i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.		Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på [[Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Søndre Slettholen under Nordre Gjølstad]], men oppvokst på [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]]. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen [[Nordli under Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Nordli under Krokenga]] i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.

	John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra [[Lysåsmoen under Steinsbøl (Kongsvinger gnr. 130)\|Lysåsmoen]]. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Slettholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.		John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra [[Lysåsmoen under Steinsbøl (Kongsvinger gnr. 130)\|Lysåsmoen]]. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Slettholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.

Per tore på 26. apr. 2025 kl. 14:02

2025-04-26T14:02:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 14:02
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	[[Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/30)\|Nordre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (~~Brandval vestside~~)\|Gjølstadmoen]].		[[Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/30)\|Nordre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Gjølstadmoen]].

	Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Slettholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Slettholen-plassene under garden Lie.		Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Slettholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Slettholen-plassene under garden Lie.

Per tore på 25. apr. 2025 kl. 15:11

2025-04-25T15:11:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 15:11
Linje 46:		Linje 46:
	NB. I tillegg nevnes at plassen [[Furderudbråten under Furderud (Kongsvinger gnr. 92)\|Furderudbråten]] tidligere også ble omtalt som Koien.		NB. I tillegg nevnes at plassen [[Furderudbråten under Furderud (Kongsvinger gnr. 92)\|Furderudbråten]] tidligere også ble omtalt som Koien.
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]].
	*Se også bilder av plassen under [[~~Sletholen søndre~~ (Kongsvinger gnr. 94/19)\|~~Sletholen søndre~~]] og [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]].		*Se også bilder av plassen under [[Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Søndre Slettholen]] og [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen under Nordre Gjølstad]].
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]].
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Per tore på 25. apr. 2025 kl. 15:09

2025-04-25T15:09:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 15:09
Linje 25:		Linje 25:
	Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.		Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.

	Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på [[~~Sletholen søndre~~ (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Søndre ~~Sletholen~~]], men oppvokst på [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]]. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen [[Nordli under Krokenga\|Nordli]] i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.		Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på [[Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Søndre Slettholen under Nordre Gjølstad]], men oppvokst på [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]]. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen [[Nordli under Krokenga\|Nordli]] i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.

	John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra [[Lysåsmoen under Steinsbøl (Kongsvinger gnr. 130)\|Lysåsmoen]]. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Slettholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.		John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra [[Lysåsmoen under Steinsbøl (Kongsvinger gnr. 130)\|Lysåsmoen]]. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Slettholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.

Per tore: Per tore flyttet siden Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 94/30) til Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/30): Standardiserer artikkelnavnet

2025-04-25T14:14:49Z

Per tore flyttet siden Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 94/30) til Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/30): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 14:14
(Ingen forskjell)

Per tore: Små justeringer

2025-04-25T14:14:21Z

Små justeringer

Per tore på 25. apr. 2025 kl. 13:46

2025-04-25T13:46:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 13:46
Linje 47:		Linje 47:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
	*Se også bilder av plassen under [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen søndre]] og [[~~Sletholen~~ (~~midtre) (Brandval vestside~~)\|midtre]]		*Se også bilder av plassen under [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen søndre]] og [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|midtre]]
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 25. apr. 2025 kl. 13:39

2025-04-25T13:39:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 13:39
Linje 42:		Linje 42:
	<big>'''Den søndre Koia'''</big>		<big>'''Den søndre Koia'''</big>

	Det skal også ha stått ei koie lenger sør og rundt 500 nord for plassen [[Linnerud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Linnerud]]. Plassen er lokalisert og finnes avmerket som Koien på Utmarkslagets turkart fra 2002. Det er imidlertid noe usikkerhet om bosetningen på denne plassen. Muntlige kilder skal knytte en Karelius og en Karl til dette husværet, og under [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre ~~Sletholen~~]] omtales Karelius Hansen og hans sønn Karl. I Brandvals gardshistorie står at familien kom fra Bratberget til Sletholen (i 1888), men det er nok mer korrekt at de kom fra Koia og Koieberget (rett vest for Bratberget) hvor de hadde bodd en tid etter at de flyttet fra Bomstuen ved Lervadet. På folkemunne skal de to koia-plassene blitt omtalt som Store Bom og Lille Bom – som kan gi assosiasjon til Bomstuen! Se kart under plassen [[Linnerud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Linnerud]].		Det skal også ha stått ei koie lenger sør og rundt 500 nord for plassen [[Linnerud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Linnerud]]. Plassen er lokalisert og finnes avmerket som Koien på Utmarkslagets turkart fra 2002. Det er imidlertid noe usikkerhet om bosetningen på denne plassen. Muntlige kilder skal knytte en Karelius og en Karl til dette husværet, og under [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]] omtales Karelius Hansen og hans sønn Karl. I Brandvals gardshistorie står at familien kom fra Bratberget til Sletholen (i 1888), men det er nok mer korrekt at de kom fra Koia og Koieberget (rett vest for Bratberget) hvor de hadde bodd en tid etter at de flyttet fra Bomstuen ved Lervadet. På folkemunne skal de to koia-plassene blitt omtalt som Store Bom og Lille Bom – som kan gi assosiasjon til Bomstuen! Se kart under plassen [[Linnerud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Linnerud]].

	NB. I tillegg nevnes at plassen [[Furderudbråten under Furderud (Kongsvinger gnr. 92)\|Furderudbråten]] tidligere også ble omtalt som Koien.		NB. I tillegg nevnes at plassen [[Furderudbråten under Furderud (Kongsvinger gnr. 92)\|Furderudbråten]] tidligere også ble omtalt som Koien.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = ~~Sletholen nordre~~		\| navn = Nordre Slettholen
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = Ca. 1860		\| førstnevnt = Ca. 1860
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (~~tidl.~~ [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1942		\| utskilt = 1942
	\| gnr =		\| gnr = 94/30
	\| bnr = ~~94/30~~		\| bnr =
	\| type = [[Småbruk]] (~~tidl.~~ [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Sletholen nordre bnr. 94.30 Brandval vestside 1956.jpg		\| bilde = Sletholen nordre bnr. 94.30 Brandval vestside 1956.jpg
	\| bildetekst = Nordre ~~Sletholen~~. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}		\| bildetekst = Nordre Slettholen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}
	}}		}}

	~~'''~~[[~~Sletholen nordre~~ (Kongsvinger gnr. 94/30)\|~~Sletholen nordre~~]]~~'''~~ er ~~navnet på~~ en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].		[[Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/30)\|Nordre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på [[Stormoen (Brandval vestside)\|Gjølstadmoen]].

	Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre ~~Sletholen~~-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med ~~Sletholen~~-plassene under garden Lie.		Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Slettholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Slettholen-plassene under garden Lie.

	Hans Amundsen, sønn av Amund Hansen i [[Bånerudgrinden under Bånerud (Kongsvinger gnr. 94)\|Bånerudgrinden]], fikk rundt 1860 ryddet en tredje plass på Sletholen. Han var gift med Olea Olsdatter fra [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)\|Lervadet]]. Ved tellingen i 1865 er Hans 29 år, kona Olea 40 år, og de bor sammen med barna Martin på 7 år og Olea på 3 år. Ole Johannessen, enkemann på 60 år og født i Grue, har føderåd. I 1875 er Hans fortsatt husmann og bor sammen med Olea og sønnen Martin, samt hennes far Ole Johansen.		Hans Amundsen, sønn av Amund Hansen i [[Bånerudgrinden under Bånerud (Kongsvinger gnr. 94)\|Bånerudgrinden]], fikk rundt 1860 ryddet en tredje plass på Sletholen. Han var gift med Olea Olsdatter fra [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)\|Lervadet]]. Ved tellingen i 1865 er Hans 29 år, kona Olea 40 år, og de bor sammen med barna Martin på 7 år og Olea på 3 år. Ole Johannessen, enkemann på 60 år og født i Grue, har føderåd. I 1875 er Hans fortsatt husmann og bor sammen med Olea og sønnen Martin, samt hennes far Ole Johansen.

	Nordre ~~Sletholen~~ var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 5 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. I 1875 hadde plassen 3 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, 2 tønner havre og en del frø. Sønnen Martin giftet seg i 1880 med Anne Elisabet Kristiansdatter fra [[Nes]] på Romerike, og fikk datteren Hanna samme år. Året etter dro de tre til USA, til Chicago i Illinois. I 1887 reiste faren Hans Amundsen etter, og året etter dro også kona Olea. Andre overtar plassen.		Nordre Slettholen var en middels stor plass. I 1865 hadde den 1 ku og 5 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre. I 1875 hadde plassen 3 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, 2 tønner havre og en del frø. Sønnen Martin giftet seg i 1880 med Anne Elisabet Kristiansdatter fra [[Nes]] på Romerike, og fikk datteren Hanna samme år. Året etter dro de tre til USA, til Chicago i [[Illinois]]. I 1887 reiste faren Hans Amundsen etter, og året etter dro også kona Olea. Andre overtar plassen.

	Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.		Ole Johnsen, født 1831, var skomaker og husmann på plassen i 1891. Han var enkemann med to barn fra ekteskap med Maren Eriksdatter, født 1833. Det var Ole født 1874 og Martha født 1877. På plassen finnes også en tjenestepike og to pleiebarn. I 1875 var familien innerster på Bånerud og hadde barna John født i 1859, Edvard i 1861, Theodor i 1863, Julius i 1866 og Ole. Ole Johnsen døde et par år etter, og det kom nye folk hit.
Linje 27:		Linje 27:
	Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Søndre Sletholen]], men oppvokst på [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]]. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen [[Nordli under Krokenga\|Nordli]] i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.		Otto Fredrik Johansen, født 1876 er husmann og broren Albert født 1877 er dagarbeider på plassen ved tellingen 1900. Begge er døpt i Kristiania, og deres mor er Alette Fredriksdatter og enke, se om plassen Koia under. Hun var født på [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Søndre Sletholen]], men oppvokst på [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]]. Albert dro til Wisconsin i USA i 1902, og året etter dro også broren Otto Fredrik til USA og etablerte seg på samme sted. I 1910 bor Alette på plassen [[Nordli under Krokenga\|Nordli]] i Vinger, og plassen her synes å være ubrukt, men fikk nye husmenn et par år senere.

	John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra [[Lysåsmoen under Steinsbøl (Kongsvinger gnr. 130)\|Lysåsmoen]]. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre ~~Sletholen~~, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.		John Johannesen var født på Stenholseteren i 1862 og ble i 1891 gift med Olea Arnesdatter, født 1871 fra [[Lysåsmoen under Steinsbøl (Kongsvinger gnr. 130)\|Lysåsmoen]]. Ved tellingen 1900 bodde familien på Damtjernslien. Da hadde de 4 døtre, Bina født 1892, Emma i 1894, Karen i 1896 og Minda i 1898. I 1910 bodde familien på Fjøserteppa og det hadde kommet flere barn: Johan i 1901, Karl og Olga i 1904 og Maren i 1906. Så ble de husmann her på Nordre Slettholen, og i 1912 kom sønnen Arne Oliver.

	Bina ble gift med Petter Olsen, født 1889 fra Olsrud på østsiden. I 1920 har de overtatt som husmann her og bor sammen med tre barn: Olaf født 1914, Jenny i 1917 og Ruth i 1919. Familien flyttet senere til Søndre Sletholen, mens Binas yngre bror, Arne overtok her. Han ble gift med Kristine Jessen fra Tromsø. Plassen ble utskilt i 1942, og Arne ble eier, noe han også er i 1950:		Bina ble gift med Petter Olsen, født 1889 fra Olsrud på østsiden. I 1920 har de overtatt som husmann her og bor sammen med tre barn: Olaf født 1914, Jenny i 1917 og Ruth i 1919. Familien flyttet senere til Søndre Sletholen, mens Binas yngre bror, Arne overtok her. Han ble gift med Kristine Jessen fra Tromsø. Plassen ble utskilt i 1942, og Arne ble eier, noe han også er i 1950:
Linje 38:		Linje 38:
	<big>'''Koia og koiene'''</big>		<big>'''Koia og koiene'''</big>
	{{thumb\|Nordre Koia ved Sletholen n. Brandval vestside kart 1883.jpg\|(Nordre) Koia på kart fra 1883 rett vest for Nordre Sletholen – her navngitt som Sletthorn. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Nordre Koia ved Sletholen n. Brandval vestside kart 1883.jpg\|(Nordre) Koia på kart fra 1883 rett vest for Nordre Sletholen – her navngitt som Sletthorn. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	Koia skal være navnet på en tidligere boplass 3-400 m rett vest for Nordre ~~Sletholen~~. Den er avmerket på kart fra 1887, men hvem som bodde der på den tid er ukjent. Derimot er beboerne fra 1890-tallet kjent. Alette Fredriksdatter, født 1848, dro til Kristiania. Der ble hun gift med enkemann og boktrykker Johan Warmstad, født 1832 i Kristiania. I 1876 fikk de Otto Fredrik og i 1978 kom Albert. Som enke flytter Alette og sønnene tilbake til Brandval og er ved tellingen 1891 leieboere på garden Årstad. Så etablerer de seg på Koien og bor der noen år, men ved tellingen 1900 har de flyttet ned til Nordre ~~Sletholen~~ hvor Otto har blitt husmann, se foran.		Koia skal være navnet på en tidligere boplass 3-400 meter rett vest for Nordre Slettholen. Den er avmerket på kart fra 1887, men hvem som bodde der på den tid er ukjent. Derimot er beboerne fra 1890-tallet kjent. Alette Fredriksdatter, født 1848, dro til Kristiania. Der ble hun gift med enkemann og boktrykker Johan Warmstad, født 1832 i Kristiania. I 1876 fikk de Otto Fredrik og i 1978 kom Albert. Som enke flytter Alette og sønnene tilbake til Brandval og er ved tellingen 1891 leieboere på garden Årstad. Så etablerer de seg på Koien og bor der noen år, men ved tellingen 1900 har de flyttet ned til Nordre Slettholen hvor Otto har blitt husmann, se foran.

	<big>'''Den søndre Koia'''</big>		<big>'''Den søndre Koia'''</big>

	Det skal også ha stått ei koie lenger sør og rundt 500 nord for plassen [[Linnerud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Linnerud]]. Plassen er lokalisert og finnes avmerket som Koien på Utmarkslagets turkart fra 2002. Det er imidlertid noe usikkerhet om bosetningen på denne plassen. Muntlige kilder skal knytte en Karelius og en Karl til dette husværet, og under [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]] omtales Karelius Hansen og hans sønn Karl. I Brandvals gardshistorie står at familien kom fra ~~Bratberget~~ til Sletholen (i 1888), men det er nok mer korrekt at de kom fra Koia og Koieberget (rett vest for ~~Bratberget~~) hvor de hadde bodd en tid etter at de flyttet fra Bomstuen ved Lervadet. På folkemunne skal de to koia-plassene blitt omtalt som Store Bom og Lille Bom – som kan gi assosiasjon til Bomstuen! Se kart under plassen [[Linnerud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Linnerud]].		Det skal også ha stått ei koie lenger sør og rundt 500 nord for plassen [[Linnerud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Linnerud]]. Plassen er lokalisert og finnes avmerket som Koien på Utmarkslagets turkart fra 2002. Det er imidlertid noe usikkerhet om bosetningen på denne plassen. Muntlige kilder skal knytte en Karelius og en Karl til dette husværet, og under [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]] omtales Karelius Hansen og hans sønn Karl. I Brandvals gardshistorie står at familien kom fra Brattberget til Sletholen (i 1888), men det er nok mer korrekt at de kom fra Koia og Koieberget (rett vest for Brattberget) hvor de hadde bodd en tid etter at de flyttet fra Bomstuen ved Lervadet. På folkemunne skal de to koia-plassene blitt omtalt som Store Bom og Lille Bom – som kan gi assosiasjon til Bomstuen! Se kart under plassen [[Linnerud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Linnerud]].

	NB. I tillegg nevnes at plassen [[Furderudbråten under Furderud (Kongsvinger gnr. 92)\|Furderudbråten]] tidligere også ble omtalt som Koien.		NB. I tillegg nevnes at plassen [[Furderudbråten under Furderud (Kongsvinger gnr. 92)\|Furderudbråten]] tidligere også ble omtalt som Koien.
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
	*Se også bilder av plassen under [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen søndre]] og [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|~~midtre~~]]		*Se også bilder av plassen under [[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)\|Sletholen søndre]] og [[Midtre Slettholen (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Midtre Slettholen]].
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.