Nordre Straume (gnr. 35/6) - Sideversjonshistorikk

Gunnarbu på 9. mai 2026 kl. 11:05

2026-05-09T11:05:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2026 kl. 11:05
Linje 79:		Linje 79:
	*I 1948 overtok '''Anders Anfin Olsson Straume''' (1908–1981) bnr. 6. Han var gift med Kristine Marie Nilsdotter Arefjord.		*I 1948 overtok '''Anders Anfin Olsson Straume''' (1908–1981) bnr. 6. Han var gift med Kristine Marie Nilsdotter Arefjord.
	*I 1970 overtok '''Nils Magnus Straume''' (1945–) bnr. 172 – Bakkane, som tidligere var fradelt fra bnr. 6. Denne tomten ble senere solgt til utbyggerne av boligprosjektet Bakkane Panorama.		*I 1970 overtok '''Nils Magnus Straume''' (1945–) bnr. 172 – Bakkane, som tidligere var fradelt fra bnr. 6. Denne tomten ble senere solgt til utbyggerne av boligprosjektet Bakkane Panorama.
	*I ~~1984~~ overtok '''Ole Kåre Straume''' (1935–), gift med Pauline Larsine Tellnes, det som var igjen av bnr. 6 etter mange fradelinger.		*I 1983 overtok '''Ole Kåre Straume''' (1935–), gift med Pauline Larsine Tellnes, det som var igjen av bnr. 6 etter mange fradelinger.
	Denne arverekken viser hvordan bnr. 6 på Nordre Straume og senere fradelinger ble holdt i slekten i nærmere 150 år, før deler av området ble en del av den senere utbyggingen på Straume. I tillegg til det som er nevnt ovenfor ble bruket etter hvert delt opp i mange flere underbruk, men disse er ikke behandlet her.		Denne arverekken viser hvordan bnr. 6 på Nordre Straume og senere fradelinger ble holdt i slekten i nærmere 150 år, før deler av området ble en del av den senere utbyggingen på Straume. I tillegg til det som er nevnt ovenfor ble bruket etter hvert delt opp i mange flere underbruk, men disse er ikke behandlet her.

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T10:55:12Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:55
Linje 114:		Linje 114:
	*''Bygdesoga for Fjell''. Utg. [s.n.]. Fjell. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011121408105}}.		*''Bygdesoga for Fjell''. Utg. [s.n.]. Fjell. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011121408105}}.
	* Grytten, Ola Honningdal. ''Fra utkantbutikk til storsenter''. Utg. Sartor holding. Straume. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070606130}}.		* Grytten, Ola Honningdal. ''Fra utkantbutikk til storsenter''. Utg. Sartor holding. Straume. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070606130}}.
	* Juuhl, Johan C.W. ''Det grå riket''. Utg. Fjell kommune ; i samarbeid med John Grieg ~~forl.~~. Straume. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071608092}}.		* Juuhl, Johan C.W. ''Det grå riket''. Utg. Fjell kommune ; i samarbeid med John Grieg forlag. Straume. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071608092}}.
	* Guldberg, Gustav. ''On the development and structure of the whale''. Utg. [Museet]. Bergen. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009041503002}}.		* Guldberg, Gustav. ''On the development and structure of the whale''. Utg. [Museet]. Bergen. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009041503002}}.

Gunnarbu: Ny kilde

2026-03-22T09:27:56Z

Ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2026 kl. 09:27
Linje 112:		Linje 112:
	*''Fjell bygdebok Bind IV''. Utg. Fjell kommune. Straume. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011248077}}.		*''Fjell bygdebok Bind IV''. Utg. Fjell kommune. Straume. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011248077}}.
	*''Fjell bygdebok Bind VI''. Utg. Fjell kommune. Straume. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021093048093}}.		*''Fjell bygdebok Bind VI''. Utg. Fjell kommune. Straume. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021093048093}}.
			*''Bygdesoga for Fjell''. Utg. [s.n.]. Fjell. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011121408105}}.
	* Grytten, Ola Honningdal. ''Fra utkantbutikk til storsenter''. Utg. Sartor holding. Straume. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070606130}}.		* Grytten, Ola Honningdal. ''Fra utkantbutikk til storsenter''. Utg. Sartor holding. Straume. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070606130}}.
	* Juuhl, Johan C.W. ''Det grå riket''. Utg. Fjell kommune ; i samarbeid med John Grieg forl.. Straume. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071608092}}.		* Juuhl, Johan C.W. ''Det grå riket''. Utg. Fjell kommune ; i samarbeid med John Grieg forl.. Straume. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071608092}}.

Gunnarbu på 14. mar. 2026 kl. 08:41

2026-03-14T08:41:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2026 kl. 08:41
Linje 65:		Linje 65:
	{{Thumb\|Nordre_Straume_Litlesotra_Wideroe_1961.png\|''Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Fjell kommune''. Norge; Hordaland; Fjell; Litlesotra, Straume. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20150616_00120_NB_WF_FJK_053272}}. Flyfoto fra 1961 – østre del av det som var det opprinnelige Nordre Straume – bnr. 6.}}		{{Thumb\|Nordre_Straume_Litlesotra_Wideroe_1961.png\|''Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Fjell kommune''. Norge; Hordaland; Fjell; Litlesotra, Straume. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20150616_00120_NB_WF_FJK_053272}}. Flyfoto fra 1961 – østre del av det som var det opprinnelige Nordre Straume – bnr. 6.}}

	Nordre Straume hadde strandlinje omtrent fra Nordre Straumsvika i nord til Søre Straume i sør, og strakte seg innover til omtrent der sentrumsområdet på Straume begynner i dag (se kartutsnitt).		Bnr. 6 på Nordre Straume hadde strandlinje omtrent fra Nordre Straumsvika i nord til Søre Straume i sør, og strakte seg innover til omtrent der sentrumsområdet på Straume begynner i dag (se kartutsnitt).
	For å dekke statsgjelden etter den store nordiske krig vedtok staten et omfattende kirkesalg i 1720-årene: kirker med tilhørende jordegods ble solgt på auksjon (1723–1730).		For å dekke statsgjelden etter den store nordiske krig vedtok staten et omfattende kirkesalg i 1720-årene: kirker med tilhørende jordegods ble solgt på auksjon (1723–1730).
	Bruket ble trolig solgt til private eiere ([[Proprietær\|proprietærer]]), og det var sannsynligvis fra en av disse Anders Henrichsen Strømme overtok eller kjøpte [[skjøte]] på bnr. 6.		Bruket ble trolig solgt til private eiere ([[Proprietær\|proprietærer]]), og det var sannsynligvis fra en av disse Anders Henrichsen Strømme overtok eller kjøpte [[skjøte]] på bnr. 6.
Linje 80:		Linje 80:
	*I 1970 overtok '''Nils Magnus Straume''' (1945–) bnr. 172 – Bakkane, som tidligere var fradelt fra bnr. 6. Denne tomten ble senere solgt til utbyggerne av boligprosjektet Bakkane Panorama.		*I 1970 overtok '''Nils Magnus Straume''' (1945–) bnr. 172 – Bakkane, som tidligere var fradelt fra bnr. 6. Denne tomten ble senere solgt til utbyggerne av boligprosjektet Bakkane Panorama.
	*I 1984 overtok '''Ole Kåre Straume''' (1935–), gift med Pauline Larsine Tellnes, det som var igjen av bnr. 6 etter mange fradelinger.		*I 1984 overtok '''Ole Kåre Straume''' (1935–), gift med Pauline Larsine Tellnes, det som var igjen av bnr. 6 etter mange fradelinger.
	Denne arverekken viser hvordan Nordre Straume og senere fradelinger ble holdt i slekten i nærmere 150 år, før deler av området ble en del av den senere utbyggingen på Straume. I tillegg til det som er nevnt ovenfor ble ~~Nordre Straume~~ etter hvert delt opp i mange flere underbruk, men disse er ikke behandlet her.		Denne arverekken viser hvordan bnr. 6 på Nordre Straume og senere fradelinger ble holdt i slekten i nærmere 150 år, før deler av området ble en del av den senere utbyggingen på Straume. I tillegg til det som er nevnt ovenfor ble bruket etter hvert delt opp i mange flere underbruk, men disse er ikke behandlet her.

Gunnarbu på 14. mar. 2026 kl. 08:35

2026-03-14T08:35:45Z

Gunnarbu på 13. mar. 2026 kl. 19:27

2026-03-13T19:27:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 19:27
Linje 28:		Linje 28:
	På 1800-tallet var det ikke mange som reiste bort for å ta utdanning eller få arbeid i byen, men [[Bygdebok\|bygdebøkene]] trekker fram to eksempler fra Nordre Straume. [[Ole Strømme (1856–1940)\|Ole Olsson Strømme]] (f. 1856), sønn av Ola Andersson (se nedenfor), utdannet seg til lærer på Stord og arbeidet senere blant annet som lærer i [[Austevoll]]. Broren hans, Nils Olsson Strømme (f. 1841), flyttet til [[Bergen]] i 1868 og arbeidet senere ved Dekkes Skibsverft.		På 1800-tallet var det ikke mange som reiste bort for å ta utdanning eller få arbeid i byen, men [[Bygdebok\|bygdebøkene]] trekker fram to eksempler fra Nordre Straume. [[Ole Strømme (1856–1940)\|Ole Olsson Strømme]] (f. 1856), sønn av Ola Andersson (se nedenfor), utdannet seg til lærer på Stord og arbeidet senere blant annet som lærer i [[Austevoll]]. Broren hans, Nils Olsson Strømme (f. 1841), flyttet til [[Bergen]] i 1868 og arbeidet senere ved Dekkes Skibsverft.
	Livet var også preget av dramatikk. Mandag før [[pinse]] i 1716 brant alle åtte husene i klyngetunet på Nordre Straume ned. Brukerne fikk skattefritak i to år, men det tok lang tid å bygge seg opp igjen. I 1830 skapte en steinbru over Straumesundet strid med naboene på [[Foldnes]], som fryktet at fisken ikke lenger ville finne veien nordover til vågene deres. Saken gikk til retten, og Foldnes-bøndene tapte.		Livet var også preget av dramatikk. Mandag før [[pinse]] i 1716 brant alle åtte husene i klyngetunet på Nordre Straume ned. Brukerne fikk skattefritak i to år, men det tok lang tid å bygge seg opp igjen. I 1830 skapte en steinbru over Straumesundet strid med naboene på [[Foldnes]], som fryktet at fisken ikke lenger ville finne veien nordover til vågene deres. Saken gikk til retten, og Foldnes-bøndene tapte.
	Først på ~~slutten~~ av 1920-tallet sto brua ferdig – en vippebru som var et lokalt landemerke i mange tiår. På Straume-siden landet brua midt i Nordre Straumes naustmiljø, med to–tre [[naust]] på hver side av landfallet. Det fortelles at det hang en bjelle ved brua. Når noen ringte i den, kom mannen som betjente vippebrua ned fra huset sitt like ovenfor og åpnet.		Først på midten av 1920-tallet sto brua ferdig – en vippebru som var et lokalt landemerke i mange tiår. På Straume-siden landet brua midt i Nordre Straumes naustmiljø, med to–tre [[naust]] på hver side av landfallet. Det fortelles at det hang en bjelle ved brua. Når noen ringte i den, kom mannen som betjente vippebrua ned fra huset sitt like ovenfor og åpnet.

	== Hval og sild – dramatikken i sundet ==		== Hval og sild – dramatikken i sundet ==

Gunnarbu på 13. mar. 2026 kl. 15:41

2026-03-13T15:41:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 15:41
Linje 26:		Linje 26:

	Hverdagen var en blanding av jordbruk og fiske. Jorda ga havre og etter hvert poteter, mens buskapen besto av kyr, geiter og sauer. I 1657 hadde gårdene på Straume til sammen 11 kyr, en kvige, sju geiter og 15 sauer. To tønner [[havre]] ble sådd og fem tønner høstet – omtrent samme forholdstall som gjennomsnittet ellers i Fjell. På 1800-tallet ble potetdyrking stadig viktigere, og midt på århundret hadde gården 27 [[storfe]] og hele 133 [[Sau\|småfe]].		Hverdagen var en blanding av jordbruk og fiske. Jorda ga havre og etter hvert poteter, mens buskapen besto av kyr, geiter og sauer. I 1657 hadde gårdene på Straume til sammen 11 kyr, en kvige, sju geiter og 15 sauer. To tønner [[havre]] ble sådd og fem tønner høstet – omtrent samme forholdstall som gjennomsnittet ellers i Fjell. På 1800-tallet ble potetdyrking stadig viktigere, og midt på århundret hadde gården 27 [[storfe]] og hele 133 [[Sau\|småfe]].
	På 1800-tallet var det ikke mange som reiste bort for å ta utdanning eller få arbeid i byen, men [[Bygdebok\|bygdebøkene]] trekker fram to eksempler fra Nordre Straume. Ole Olsson Strømme (f. 1856), sønn av Ola Andersson (se nedenfor), utdannet seg til lærer på Stord og arbeidet senere blant annet som lærer i [[Austevoll]]. Broren hans, Nils Olsson Strømme (f. 1841), flyttet til [[Bergen]] i 1868 og arbeidet senere ved Dekkes Skibsverft.		På 1800-tallet var det ikke mange som reiste bort for å ta utdanning eller få arbeid i byen, men [[Bygdebok\|bygdebøkene]] trekker fram to eksempler fra Nordre Straume. [[Ole Strømme (1856–1940)\|Ole Olsson Strømme]] (f. 1856), sønn av Ola Andersson (se nedenfor), utdannet seg til lærer på Stord og arbeidet senere blant annet som lærer i [[Austevoll]]. Broren hans, Nils Olsson Strømme (f. 1841), flyttet til [[Bergen]] i 1868 og arbeidet senere ved Dekkes Skibsverft.
	Livet var også preget av dramatikk. Mandag før [[pinse]] i 1716 brant alle åtte husene i klyngetunet på Nordre Straume ned. Brukerne fikk skattefritak i to år, men det tok lang tid å bygge seg opp igjen. I 1830 skapte en steinbru over Straumesundet strid med naboene på [[Foldnes]], som fryktet at fisken ikke lenger ville finne veien nordover til vågene deres. Saken gikk til retten, og Foldnes-bøndene tapte.		Livet var også preget av dramatikk. Mandag før [[pinse]] i 1716 brant alle åtte husene i klyngetunet på Nordre Straume ned. Brukerne fikk skattefritak i to år, men det tok lang tid å bygge seg opp igjen. I 1830 skapte en steinbru over Straumesundet strid med naboene på [[Foldnes]], som fryktet at fisken ikke lenger ville finne veien nordover til vågene deres. Saken gikk til retten, og Foldnes-bøndene tapte.
	Først på slutten av 1920-tallet sto brua ferdig – en vippebru som var et lokalt landemerke i mange tiår. På Straume-siden landet brua midt i Nordre Straumes naustmiljø, med to–tre [[naust]] på hver side av landfallet. Det fortelles at det hang en bjelle ved brua. Når noen ringte i den, kom mannen som betjente vippebrua ned fra huset sitt like ovenfor og åpnet.		Først på slutten av 1920-tallet sto brua ferdig – en vippebru som var et lokalt landemerke i mange tiår. På Straume-siden landet brua midt i Nordre Straumes naustmiljø, med to–tre [[naust]] på hver side av landfallet. Det fortelles at det hang en bjelle ved brua. Når noen ringte i den, kom mannen som betjente vippebrua ned fra huset sitt like ovenfor og åpnet.

Gunnarbu på 13. mar. 2026 kl. 14:45

2026-03-13T14:45:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 14:45
Linje 84:		Linje 84:
	Etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] økte antallet bruk på gården gjennom en rekke fradelinger. I 1955 var det registrert 48 bruk, hvorav 11 fortsatt drev med jordbruk. Samtidig ble gårdsdriften i økende grad kombinert med arbeid innen fiske, håndverk og etter hvert arbeid i Bergen.		Etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] økte antallet bruk på gården gjennom en rekke fradelinger. I 1955 var det registrert 48 bruk, hvorav 11 fortsatt drev med jordbruk. Samtidig ble gårdsdriften i økende grad kombinert med arbeid innen fiske, håndverk og etter hvert arbeid i Bergen.
	I 1970 bodde 210 mennesker på gården, men jordbruket ble gradvis redusert. Nå var det bare åtte av brukene på gården som fortsatt drev aktivt jordbruk. Mange av de øvrige eiendommene ble etter hvert fradelt til boligbygging, handel og industri, i takt med at Straume utviklet seg til et nytt tettsted og senere regionsenter i [[Øygarden kommune]].		I 1970 bodde 210 mennesker på gården, men jordbruket ble gradvis redusert. Nå var det bare åtte av brukene på gården som fortsatt drev aktivt jordbruk. Mange av de øvrige eiendommene ble etter hvert fradelt til boligbygging, handel og industri, i takt med at Straume utviklet seg til et nytt tettsted og senere regionsenter i [[Øygarden kommune]].
	{{Thumb\|Straume_Litlesotra_Wideroe_1961.png\|''Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Fjell kommune''. Norge; Hordaland; Fjell; Litlesotra, Straume. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20150617_00172_NB_WF_FJK_053341}}. Flyfoto fra 1961 – ~~dagens regionssenter Straume ligger omtrent~~ midt på bildet.}}		{{Thumb\|Straume_Litlesotra_Wideroe_1961.png\|''Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Fjell kommune''. Norge; Hordaland; Fjell; Litlesotra, Straume. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20150617_00172_NB_WF_FJK_053341}}. Flyfoto fra 1961 – midt i bildet ligger området som senere utviklet seg til Straume sentrum.}}

Gunnarbu på 13. mar. 2026 kl. 14:32

2026-03-13T14:32:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 14:32
Linje 52:		Linje 52:

	=== Nordre Straume (gnr. 35/6) ===		=== Nordre Straume (gnr. 35/6) ===

Gunnarbu på 13. mar. 2026 kl. 14:31

2026-03-13T14:31:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 14:31
Linje 52:		Linje 52:

	=== Nordre Straume (gnr. 35/6) ===		=== Nordre Straume (gnr. 35/6) ===


	{{Thumb\|Nordre_Straume_utskiftningskart_1907.jpeg\|Kart: Utsnitt av uskiftningskart over innmarka til Nordre Straume, 1907. Tegnet av Th. Kloster. Bruksnummer 6 (Nordre Straume) ligger nederst mot Strømsundet og er merket med bokstaven F. Kilde: Arkivverket, Jordskifteverkets kartarkiv, kart nr. 1761. [https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ka10071108080028.jpg Permanent lenke]}}		{{Thumb\|Nordre_Straume_utskiftningskart_1907.jpeg\|Kart: Utsnitt av uskiftningskart over innmarka til Nordre Straume, 1907. Tegnet av Th. Kloster. Bruksnummer 6 (Nordre Straume) ligger nederst mot Strømsundet og er merket med bokstaven F. Kilde: Arkivverket, Jordskifteverkets kartarkiv, kart nr. 1761. [https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ka10071108080028.jpg Permanent lenke]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:55
Linje 114:		Linje 114:
	*''Bygdesoga for Fjell''. Utg. [s.n.]. Fjell. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011121408105}}.		*''Bygdesoga for Fjell''. Utg. [s.n.]. Fjell. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011121408105}}.
	* Grytten, Ola Honningdal. ''Fra utkantbutikk til storsenter''. Utg. Sartor holding. Straume. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070606130}}.		* Grytten, Ola Honningdal. ''Fra utkantbutikk til storsenter''. Utg. Sartor holding. Straume. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070606130}}.
	* Juuhl, Johan C.W. ''Det grå riket''. Utg. Fjell kommune ; i samarbeid med John Grieg ~~forl.~~. Straume. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071608092}}.		* Juuhl, Johan C.W. ''Det grå riket''. Utg. Fjell kommune ; i samarbeid med John Grieg forlag. Straume. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071608092}}.
	* Guldberg, Gustav. ''On the development and structure of the whale''. Utg. [Museet]. Bergen. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009041503002}}.		* Guldberg, Gustav. ''On the development and structure of the whale''. Utg. [Museet]. Bergen. 1894. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009041503002}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2026 kl. 09:27
Linje 112:		Linje 112:
	*''Fjell bygdebok Bind IV''. Utg. Fjell kommune. Straume. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011248077}}.		*''Fjell bygdebok Bind IV''. Utg. Fjell kommune. Straume. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011248077}}.
	*''Fjell bygdebok Bind VI''. Utg. Fjell kommune. Straume. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021093048093}}.		*''Fjell bygdebok Bind VI''. Utg. Fjell kommune. Straume. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021093048093}}.
			*''Bygdesoga for Fjell''. Utg. [s.n.]. Fjell. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011121408105}}.
	* Grytten, Ola Honningdal. ''Fra utkantbutikk til storsenter''. Utg. Sartor holding. Straume. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070606130}}.		* Grytten, Ola Honningdal. ''Fra utkantbutikk til storsenter''. Utg. Sartor holding. Straume. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070606130}}.
	* Juuhl, Johan C.W. ''Det grå riket''. Utg. Fjell kommune ; i samarbeid med John Grieg forl.. Straume. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071608092}}.		* Juuhl, Johan C.W. ''Det grå riket''. Utg. Fjell kommune ; i samarbeid med John Grieg forl.. Straume. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071608092}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2026 kl. 08:35
Linje 15:		Linje 15:
	'''Nordre Straume''' (gnr. 35/6) var et [[Bruksnummer\|småbruk]] under [[Gårdsnummer\|gården]] Straume (gnr. 35) på [[Litlesotra]] i tidligere [[Fjell kommune]]. Gjennom utskiftinger og en lang rekke fradelinger er det opprinnelige bruket i dag i stor grad delt opp i en rekke mindre eiendommer. Områdene som tidligere hørte til bruket Nordre Straume, utgjør i dag en del av tettsteds- og sentrumsområdet [[Straume]] i [[Øygarden kommune]].		'''Nordre Straume''' (gnr. 35/6) var et [[Bruksnummer\|småbruk]] under [[Gårdsnummer\|gården]] Straume (gnr. 35) på [[Litlesotra]] i tidligere [[Fjell kommune]]. Gjennom utskiftinger og en lang rekke fradelinger er det opprinnelige bruket i dag i stor grad delt opp i en rekke mindre eiendommer. Områdene som tidligere hørte til bruket Nordre Straume, utgjør i dag en del av tettsteds- og sentrumsområdet [[Straume]] i [[Øygarden kommune]].
	Artikkelen omhandler den historiske utviklingen til bruksnummer 6 og eiendommene som senere er utskilt fra dette bruket, samt deres tilknytning til dagens Straume sentrum.		Artikkelen omhandler den historiske utviklingen til bruksnummer 6 og eiendommene som senere er utskilt fra dette bruket, samt deres tilknytning til dagens Straume sentrum.

	Straumesundet mellom Litlesotra og [[Bildøy]] har alltid vært et viktig lokalt farvann. Sundet var livsgrunnlaget for folk her i århundrer: en ferdselsåre, et fiskevær, et jaktfelt, et sted hvor mennesker og natur sto tett på hverandre. Navnet Straume peker på den sterke tidevannsstrømmen som passerer mellom Bildøy og Litlesotra. I skriftlige kilder ble formen Strømme brukt frem til midten av 1800-tallet, trolig under dansk påvirkning, mens uttalen lokalt sannsynligvis var Straume. Senere ble Straume den offisielle skrivemåten, også i [[Matrikkelnummer\|matrikkelen]].		Straumesundet mellom Litlesotra og [[Bildøy]] har alltid vært et viktig lokalt farvann. Sundet var livsgrunnlaget for folk her i århundrer: en ferdselsåre, et fiskevær, et jaktfelt, et sted hvor mennesker og natur sto tett på hverandre. Navnet Straume peker på den sterke tidevannsstrømmen som passerer mellom Bildøy og Litlesotra. I skriftlige kilder ble formen Strømme brukt frem til midten av 1800-tallet, trolig under dansk påvirkning, mens uttalen lokalt sannsynligvis var Straume. Senere ble Straume den offisielle skrivemåten, også i [[Matrikkelnummer\|matrikkelen]].

Linje 27:		Linje 28:
	Hverdagen var en blanding av jordbruk og fiske. Jorda ga havre og etter hvert poteter, mens buskapen besto av kyr, geiter og sauer. I 1657 hadde gårdene på Straume til sammen 11 kyr, en kvige, sju geiter og 15 sauer. To tønner [[havre]] ble sådd og fem tønner høstet – omtrent samme forholdstall som gjennomsnittet ellers i Fjell. På 1800-tallet ble potetdyrking stadig viktigere, og midt på århundret hadde gården 27 [[storfe]] og hele 133 [[Sau\|småfe]].		Hverdagen var en blanding av jordbruk og fiske. Jorda ga havre og etter hvert poteter, mens buskapen besto av kyr, geiter og sauer. I 1657 hadde gårdene på Straume til sammen 11 kyr, en kvige, sju geiter og 15 sauer. To tønner [[havre]] ble sådd og fem tønner høstet – omtrent samme forholdstall som gjennomsnittet ellers i Fjell. På 1800-tallet ble potetdyrking stadig viktigere, og midt på århundret hadde gården 27 [[storfe]] og hele 133 [[Sau\|småfe]].
	På 1800-tallet var det ikke mange som reiste bort for å ta utdanning eller få arbeid i byen, men [[Bygdebok\|bygdebøkene]] trekker fram to eksempler fra Nordre Straume. [[Ole Strømme (1856–1940)\|Ole Olsson Strømme]] (f. 1856), sønn av Ola Andersson (se nedenfor), utdannet seg til lærer på Stord og arbeidet senere blant annet som lærer i [[Austevoll]]. Broren hans, Nils Olsson Strømme (f. 1841), flyttet til [[Bergen]] i 1868 og arbeidet senere ved Dekkes Skibsverft.		På 1800-tallet var det ikke mange som reiste bort for å ta utdanning eller få arbeid i byen, men [[Bygdebok\|bygdebøkene]] trekker fram to eksempler fra Nordre Straume. [[Ole Strømme (1856–1940)\|Ole Olsson Strømme]] (f. 1856), sønn av Ola Andersson (se nedenfor), utdannet seg til lærer på Stord og arbeidet senere blant annet som lærer i [[Austevoll]]. Broren hans, Nils Olsson Strømme (f. 1841), flyttet til [[Bergen]] i 1868 og arbeidet senere ved Dekkes Skibsverft.

	Livet var også preget av dramatikk. Mandag før [[pinse]] i 1716 brant alle åtte husene i klyngetunet på Nordre Straume ned. Brukerne fikk skattefritak i to år, men det tok lang tid å bygge seg opp igjen. I 1830 skapte en steinbru over Straumesundet strid med naboene på [[Foldnes]], som fryktet at fisken ikke lenger ville finne veien nordover til vågene deres. Saken gikk til retten, og Foldnes-bøndene tapte.		Livet var også preget av dramatikk. Mandag før [[pinse]] i 1716 brant alle åtte husene i klyngetunet på Nordre Straume ned. Brukerne fikk skattefritak i to år, men det tok lang tid å bygge seg opp igjen. I 1830 skapte en steinbru over Straumesundet strid med naboene på [[Foldnes]], som fryktet at fisken ikke lenger ville finne veien nordover til vågene deres. Saken gikk til retten, og Foldnes-bøndene tapte.

	Først på midten av 1920-tallet sto brua ferdig – en vippebru som var et lokalt landemerke i mange tiår. På Straume-siden landet brua midt i Nordre Straumes naustmiljø, med to–tre [[naust]] på hver side av landfallet. Det fortelles at det hang en bjelle ved brua. Når noen ringte i den, kom mannen som betjente vippebrua ned fra huset sitt like ovenfor og åpnet.		Først på midten av 1920-tallet sto brua ferdig – en vippebru som var et lokalt landemerke i mange tiår. På Straume-siden landet brua midt i Nordre Straumes naustmiljø, med to–tre [[naust]] på hver side av landfallet. Det fortelles at det hang en bjelle ved brua. Når noen ringte i den, kom mannen som betjente vippebrua ned fra huset sitt like ovenfor og åpnet.

Linje 36:		Linje 39:

	Straumesundet var mer enn en ferdselsåre. Det var også åsted for dramatisk hvalfangst. Når flokker av springere eller spekkhoggere kom sigende fra havet, ble båtene bemannet fra Foldnes, [[Kolltveit]], Bildøy og Straume. Dyrene ble jaget inn i de trange sundene på hver side av Bildøy, stengt inne med [[kvalsteng]] og harpunert med spyd eller armbrøst. I fjæresteinene ble de partert, og folk fikk kjøtt, spekk og tran til husholdningen. Bergensavisen BA omtalte det senere som «Norges svar på tyrefekting».		Straumesundet var mer enn en ferdselsåre. Det var også åsted for dramatisk hvalfangst. Når flokker av springere eller spekkhoggere kom sigende fra havet, ble båtene bemannet fra Foldnes, [[Kolltveit]], Bildøy og Straume. Dyrene ble jaget inn i de trange sundene på hver side av Bildøy, stengt inne med [[kvalsteng]] og harpunert med spyd eller armbrøst. I fjæresteinene ble de partert, og folk fikk kjøtt, spekk og tran til husholdningen. Bergensavisen BA omtalte det senere som «Norges svar på tyrefekting».

	På 1880-tallet arbeidet [[Fridtjof Nansen]] som zoolog ved [[Bergens Museum]] og forsket blant annet på fostre av hval. Han skrev blant annet om en storfangst på 62 spekkhoggere ved Bildøy i februar 1885, hvorav seks ungdyr og tolv gravide hunndyr. Fostrene målte fra 408 til 875 mm. I november to år senere ble det fanget 13 spekkhoggere, hvorav to gravide hunndyr. Fostrene målte fra 1870 til 2080 mm. For Nansen var dette forskningsmateriale – for lokalbefolkningen var det livsnødvendige ressurser.		På 1880-tallet arbeidet [[Fridtjof Nansen]] som zoolog ved [[Bergens Museum]] og forsket blant annet på fostre av hval. Han skrev blant annet om en storfangst på 62 spekkhoggere ved Bildøy i februar 1885, hvorav seks ungdyr og tolv gravide hunndyr. Fostrene målte fra 408 til 875 mm. I november to år senere ble det fanget 13 spekkhoggere, hvorav to gravide hunndyr. Fostrene målte fra 1870 til 2080 mm. For Nansen var dette forskningsmateriale – for lokalbefolkningen var det livsnødvendige ressurser.

	På midten av 1800-tallet ble det også drevet salterier i Straumesundet. Bergenskjøpmennene Jens J. Giertsen, Carl Peter Antonisen og Albert Mohn & Sønner drev i perioder salterier her etter nærmere avtale med grunneierne. I Antonisens tilfelle fikk han rett til å nytte grunnen under salteriet og en platting på utside mot å betale en årlig avgift på én [[spesidaler]]. Samtidig forpliktet grunneierne seg til å selge all silden de fanget til Antonisen «Naar han vil følge Priisen», datidens uttrykk for markedspris. Når Antonisen ikke selv brukte salteriet, skulle Straumefolket ha rett til å oppbevare båter og fiskeredskaper i bygningen.		På midten av 1800-tallet ble det også drevet salterier i Straumesundet. Bergenskjøpmennene Jens J. Giertsen, Carl Peter Antonisen og Albert Mohn & Sønner drev i perioder salterier her etter nærmere avtale med grunneierne. I Antonisens tilfelle fikk han rett til å nytte grunnen under salteriet og en platting på utside mot å betale en årlig avgift på én [[spesidaler]]. Samtidig forpliktet grunneierne seg til å selge all silden de fanget til Antonisen «Naar han vil følge Priisen», datidens uttrykk for markedspris. Når Antonisen ikke selv brukte salteriet, skulle Straumefolket ha rett til å oppbevare båter og fiskeredskaper i bygningen.

	Sildeskatten kunne også være avgjørende. Straume fikk bare en beskjeden del av [[Leksikon:Landslott\|landslotten]] (grunneiernes andel av fangstverdien) sammenlignet med Bildøy og Foldnes, siden de største innsigene gjerne kom nordfra. Straume hadde imidlertid en fordel når innsiget kom sørfra. Da fungerte sundet mellom Bildøy og Straume som en trakt som førte fisken rett inn til dem.		Sildeskatten kunne også være avgjørende. Straume fikk bare en beskjeden del av [[Leksikon:Landslott\|landslotten]] (grunneiernes andel av fangstverdien) sammenlignet med Bildøy og Foldnes, siden de største innsigene gjerne kom nordfra. Straume hadde imidlertid en fordel når innsiget kom sørfra. Da fungerte sundet mellom Bildøy og Straume som en trakt som førte fisken rett inn til dem.

Linje 83:		Linje 89:
	Tallene viser utviklingen tydelig: rundt 1801 bodde 30 personer på gnr. 35, i 1865 var tallet 39, og i 1920 hadde det økt til 59. Til sammenligning var folketallet i hele kommunen 4 902 i 1920.		Tallene viser utviklingen tydelig: rundt 1801 bodde 30 personer på gnr. 35, i 1865 var tallet 39, og i 1920 hadde det økt til 59. Til sammenligning var folketallet i hele kommunen 4 902 i 1920.
	Etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] økte antallet bruk på gården gjennom en rekke fradelinger. I 1955 var det registrert 48 bruk, hvorav 11 fortsatt drev med jordbruk. Samtidig ble gårdsdriften i økende grad kombinert med arbeid innen fiske, håndverk og etter hvert arbeid i Bergen.		Etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] økte antallet bruk på gården gjennom en rekke fradelinger. I 1955 var det registrert 48 bruk, hvorav 11 fortsatt drev med jordbruk. Samtidig ble gårdsdriften i økende grad kombinert med arbeid innen fiske, håndverk og etter hvert arbeid i Bergen.

	I 1970 bodde 210 mennesker på gården, men jordbruket ble gradvis redusert. Nå var det bare åtte av brukene på gården som fortsatt drev aktivt jordbruk. Mange av de øvrige eiendommene ble etter hvert fradelt til boligbygging, handel og industri, i takt med at Straume utviklet seg til et nytt tettsted og senere regionsenter i [[Øygarden kommune]].		I 1970 bodde 210 mennesker på gården, men jordbruket ble gradvis redusert. Nå var det bare åtte av brukene på gården som fortsatt drev aktivt jordbruk. Mange av de øvrige eiendommene ble etter hvert fradelt til boligbygging, handel og industri, i takt med at Straume utviklet seg til et nytt tettsted og senere regionsenter i [[Øygarden kommune]].
	{{Thumb\|Straume_Litlesotra_Wideroe_1961.png\|''Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Fjell kommune''. Norge; Hordaland; Fjell; Litlesotra, Straume. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20150617_00172_NB_WF_FJK_053341}}. Flyfoto fra 1961 – midt i bildet ligger området som senere utviklet seg til Straume sentrum.}}		{{Thumb\|Straume_Litlesotra_Wideroe_1961.png\|''Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Fjell kommune''. Norge; Hordaland; Fjell; Litlesotra, Straume. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20150617_00172_NB_WF_FJK_053341}}. Flyfoto fra 1961 – midt i bildet ligger området som senere utviklet seg til Straume sentrum.}}
Linje 90:		Linje 97:

	Straume ble for alvor endret da [[Sotrabrua]] åpnet i 1972. Nå ble reisetiden til Bergen vesentlig kortere, og tilflyttingen skjøt fart. Med åpningen av Sartor senter i 1979 ble Straume et handelsknutepunkt. Da Bildøy Bibelskole åpnet i 1983, fikk området også en nasjonal utdanningsinstitusjon, og det kom etter hvert industri i det som senere ble benevnt Straume Næringspark.		Straume ble for alvor endret da [[Sotrabrua]] åpnet i 1972. Nå ble reisetiden til Bergen vesentlig kortere, og tilflyttingen skjøt fart. Med åpningen av Sartor senter i 1979 ble Straume et handelsknutepunkt. Da Bildøy Bibelskole åpnet i 1983, fikk området også en nasjonal utdanningsinstitusjon, og det kom etter hvert industri i det som senere ble benevnt Straume Næringspark.

	Inn i 2000-tallet ble Straume definert som regionsenter i [[Hordaland]], og planene om å utvikle stedet fra «kjøpesenter til bysamfunn» ble lagt. Samtidig ble Straume idrettspark med storhallen Sotra Arena påbegynt. Anlegget fremstår i dag som et av landets største og mest moderne idrettsanlegg, og har blant annet vært vertskap for flere landskamper i håndball og norgesmesterskap i ulike idretter.		Inn i 2000-tallet ble Straume definert som regionsenter i [[Hordaland]], og planene om å utvikle stedet fra «kjøpesenter til bysamfunn» ble lagt. Samtidig ble Straume idrettspark med storhallen Sotra Arena påbegynt. Anlegget fremstår i dag som et av landets største og mest moderne idrettsanlegg, og har blant annet vært vertskap for flere landskamper i håndball og norgesmesterskap i ulike idretter.

	Da broen åpnet i 1972, var innbyggertallet i kommunen omkring 7 000. I 2019, før kommunesammenslåingen med [[Sund kommune\|Sund]] og gamle [[Øygarden kommune\|Øygarden]] kommune, hadde tallet økt til over 26 000. Etter sammenslåingen nærmet folketallet seg 40 000, noe som gjorde nye Øygarden kommune til den nest største kommunen i [[Vestland fylke]].		Da broen åpnet i 1972, var innbyggertallet i kommunen omkring 7 000. I 2019, før kommunesammenslåingen med [[Sund kommune\|Sund]] og gamle [[Øygarden kommune\|Øygarden]] kommune, hadde tallet økt til over 26 000. Etter sammenslåingen nærmet folketallet seg 40 000, noe som gjorde nye Øygarden kommune til den nest største kommunen i [[Vestland fylke]].