Nordre Vrangsaga (Kongsvinger gnr. 24/47) - Sideversjonshistorikk

Per tore: Per tore flyttet siden Vrangsaga nordre (Kongsvinger gnr. 24/47) til Nordre Vrangsaga (Kongsvinger gnr. 24/47): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-11T09:43:31Z

Per tore flyttet siden Vrangsaga nordre (Kongsvinger gnr. 24/47) til Nordre Vrangsaga (Kongsvinger gnr. 24/47): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 09:43

Per tore på 11. mai 2025 kl. 09:42

2025-05-11T09:42:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Vrangsaga ~~nordre~~		\| navn = Nordre Vrangsaga
	\| altnavn = ~~Nordre~~ Vrangsaga		\| altnavn = Vrangsaga
	\| førstnevnt = 1781		\| førstnevnt = 1781
	\| ryddet =		\| ryddet =
Linje 10:		Linje 10:
	\| gnr = 24		\| gnr = 24
	\| bnr = 47		\| bnr = 47
	\| type = [[Småbruk]] (~~tidl.~~ [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Vrangsaga nordre gnr. 24.47 1959.jpg		\| bilde = Vrangsaga nordre gnr. 24.47 1959.jpg
	\| bildetekst = Småbruket Vrangsaga ~~nordre~~. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}		\| bildetekst = Småbruket Nordre Vrangsaga. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}
	}}		}}
	{{thumb\|Vrangsaga Kongsvinger kommune kart 1781.jpg\|Vrangsaga ~~nordre~~ og Vrangsaga ~~søndre~~ med fellesnavnet Nedre Wrang Sagen på kart fra 1781. Gardsbruket Vrangsagen ~~øvre~~ rett sør for plassene. Flygindsjøen (Herr Søen) i øst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Vrangsaga Kongsvinger kommune kart 1781.jpg\|Nordre Vrangsaga og Søndre Vrangsaga med fellesnavnet Nedre Wrang Sagen på kart fra 1781. Gardsbruket Øvre Vrangsagen rett sør for plassene. Flygindsjøen (Herr Søen) i øst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	[[Nordre Vrangsaga (Kongsvinger gnr. 24/47)\|Nordre Vrangsaga]] er et småbruk i tidligere [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Tollefsrud i tidligere Vinger kommune. Plassen ble liggende under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] gnr. 24 da kaptein Engelhart kjøpte eiendommen i 1835.		[[Nordre Vrangsaga (Kongsvinger gnr. 24/47)\|Nordre Vrangsaga]] er et småbruk i tidligere [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Tollefsrud i tidligere Vinger kommune. Plassen ble liggende under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] gnr. 24 da kaptein Engelhart kjøpte eiendommen i 1835.

	På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for [[Vrangselva]]. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.		På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for [[Vrangselva]]. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.

	Vrangsaga nordre var bolig for møllere under Lier. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Den første vi kjenner til her er husmann og møller Peder Gundersen født 1817 på Rasta under Stangnes i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han hadde 1847 giftet seg med Anne Sørensdatter født 1821 fra Åklangberget ~~nedre~~. Før de kom flyttende til Vrangsaga ~~nordre~~ hadde de barna Gunder og Maren født 1847 og 1849. Her på Vrangsaga fikk de Sofie i 1851, Hans i 1853 og Olia (1855 –1857). Deretter døtrene Andrea og Karen som ble født på Berger i vestre Eidskog i henholdsvis 1857 og 1860. Før familien flyttet til Fossen i [[Blaker kommune\|Blaker]] hvor Peder var tilsatt som møller, fikk de datteren Karen her på Vrangsaga i 1863.		Vrangsaga nordre var bolig for møllere under Lier. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Den første vi kjenner til her er husmann og møller Peder Gundersen født 1817 på Rasta under Stangnes i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han hadde 1847 giftet seg med Anne Sørensdatter født 1821 fra Nedre Åklangberget. Før de kom flyttende til Nordre Vrangsaga hadde de barna Gunder og Maren født 1847 og 1849. Her på Vrangsaga fikk de Sofie i 1851, Hans i 1853 og Olia (1855 –1857). Deretter døtrene Andrea og Karen som ble født på Berger i vestre Eidskog i henholdsvis 1857 og 1860. Før familien flyttet til Fossen i [[Blaker kommune\|Blaker]] hvor Peder var tilsatt som møller, fikk de datteren Karen her på Vrangsaga i 1863.

	Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (1820–1907) fra Letafors i Södre Finnskoga i [[Värmland]] som 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (1820–1888) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i [[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]. Der var han ansatt som møller fram til driften av ~~Sør~~ Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.		Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (1820–1907) fra Letafors i Södre Finnskoga i [[Värmland]] som 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (1820–1888) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i [[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]. Der var han ansatt som møller fram til driften av Søndre Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.

	Jakob var både smed og møller, og ved folketellingen 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre hvor de har 2 kyr og 1 svin, og hadde sådd en snau [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt en tønne poteter.		Jakob var både smed og møller, og ved folketellingen 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre hvor de har 2 kyr og 1 svin, og hadde sådd en snau [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt en tønne poteter.
Linje 27:		Linje 28:
	Lena Kaisa og Jakob har nå barna Carl Johan født 1842, Gustav Wilhelm i 1844, Maria Lisa i 1847, Jan Herman i 1849, Andreas i 1856, Ole Magnus i 1858, Jakob i 1860 d.s. år, Lena Jakobine i 1862 og Emma Berthea i 1864. De fire eldste var født i Letafors i Sverige og de fem yngste på Vrangsaga. De to eldste livnærer seg ved tellingen som henholdsvis mølledreng og skomaker.		Lena Kaisa og Jakob har nå barna Carl Johan født 1842, Gustav Wilhelm i 1844, Maria Lisa i 1847, Jan Herman i 1849, Andreas i 1856, Ole Magnus i 1858, Jakob i 1860 d.s. år, Lena Jakobine i 1862 og Emma Berthea i 1864. De fire eldste var født i Letafors i Sverige og de fem yngste på Vrangsaga. De to eldste livnærer seg ved tellingen som henholdsvis mølledreng og skomaker.

	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] og møller Jakob Nordberg har ved tellingen i 1875 samme husdyrhold og avlinger som ti år tidligere. De tre eldste barna har nå flyttet ut, deriblant Gustav Wilhelm som har overtatt som husmann og møller på naboplassen som blir omtalt nedenfor som ~~”den~~ nedre plassen på ~~Vrangsaga nordre”~~.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] og møller Jakob Nordberg har ved tellingen i 1875 samme husdyrhold og avlinger som ti år tidligere. De tre eldste barna har nå flyttet ut, deriblant Gustav Wilhelm som har overtatt som husmann og møller på naboplassen som blir omtalt nedenfor som ”Den nedre plassen på Nordre Vrangsaga”.

	Etter Lena Kaisas død i 1888, flyttet Jakob inn hos sønnen Gustav og var der ved folketellingen 1891, mens Jakobs plass sto ubebodd.		Etter Lena Kaisas død i 1888, flyttet Jakob inn hos sønnen Gustav og var der ved folketellingen 1891, mens Jakobs plass sto ubebodd.

	Ole Magnus Nordberg, den yngste gjenlevende av sønnene til Jakob og Lena Kaisa flyttet så inn omkring 1895 og overtok på Vrangsaga ~~nordre~~. Ole Magnus var gift med Maren Eriksdatter (1858–1939) fra Brandval som ved folketellingen 1865 bodde på [[Nordre Mellem (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Nordre Mellem]]. Før de overtok på Vrangsaga ~~nordre~~, hadde ekteparet vært i Kristiania der de fikk sin førstefødte, Jakob Emanuel i 1894, mens sønnene Rolf Ludvig og Oskar Marinius ble født på Vrangsaga i 1896 og 1899.		Ole Magnus Nordberg, den yngste gjenlevende av sønnene til Jakob og Lena Kaisa flyttet så inn omkring 1895 og overtok på Nordre Vrangsaga. Ole Magnus var gift med Maren Eriksdatter (1858–1939) fra Brandval som ved folketellingen 1865 bodde på [[Nordre Mellem (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Nordre Mellem]]. Før de overtok på Nordre Vrangsaga, hadde ekteparet vært i Kristiania der de fikk sin førstefødte, Jakob Emanuel i 1894, mens sønnene Rolf Ludvig og Oskar Marinius ble født på Vrangsaga i 1896 og 1899.
	{{thumb\|Vrangsaga nordre gnr. 24.47 2021.jpg\|Nåværende våningshus på Vrangsaga ~~nordre~~. {{Byline\|Per Tore Broen\|2021}}}}		{{thumb\|Vrangsaga nordre gnr. 24.47 2021.jpg\|Nåværende våningshus på Nordre Vrangsaga. {{Byline\|Per Tore Broen\|2021}}}}
	I 1900 er Ole Magnus Jakobsen som sin far og farfar, møller på Vrangsaga, og i 1910 er han vaktmester ved elektrisitetsverket på Lier.		I 1900 er Ole Magnus Jakobsen som sin far og farfar, møller på Vrangsaga, og i 1910 er han vaktmester ved elektrisitetsverket på Lier.

	Ved folketellingen 1920 bor Ole Magnus, kona Maren og sønnene Rolf og Oskar Marinius fortsatt på Vrangsaga ~~nordre~~. Ole Magnus er ikke lenger ansatt som vaktmester, men livnærer seg nå kun som ''”Jordbruger”'' mens guttene er skogs- og sagarbeidere.		Ved folketellingen 1920 bor Ole Magnus, kona Maren og sønnene Rolf og Oskar Marinius fortsatt på Nordre Vrangsaga. Ole Magnus er ikke lenger ansatt som vaktmester, men livnærer seg nå kun som ''”Jordbruger”'' mens guttene er skogs- og sagarbeidere.

	Etter Ole Magnus overtok yngste sønnen Oskar Martinius som 1923 giftet seg med Edit Elvira Larsson født 1903 fra Segerstad i Värmland. Sammen fikk de barna Olav Melvin (1924–2006), Elna Helene i 1931 og Astrid (1933–2020). Edit Elvira døde i 1968 og Oskar Marinius i 1977.		Etter Ole Magnus overtok yngste sønnen Oskar Martinius som 1923 giftet seg med Edit Elvira Larsson født 1903 fra Segerstad i Värmland. Sammen fikk de barna Olav Melvin (1924–2006), Elna Helene i 1931 og Astrid (1933–2020). Edit Elvira døde i 1968 og Oskar Marinius i 1977.

	Ny bruker ble datteren Elna Helene Jacobsen som 1951 giftet seg med Hermann Stein født 1925 fra Stein på Gjermshus ~~søndre~~. De fikk sønnen Arne Erik i 1951. Elna Helene døde 2007 og Hermann i 2021.		Ny bruker ble datteren Elna Helene Jacobsen som 1951 giftet seg med Hermann Stein født 1925 fra Stein på Søndre Gjermshus. De fikk sønnen Arne Erik i 1951. Elna Helene døde 2007 og Hermann i 2021.

	Eiendommen ble 1958 utskilt fra gnr. 24/1 og fikk gnr. 24/47, Nordre Vrangsaga.		Eiendommen ble 1958 utskilt fra gnr. 24/1 og fikk gnr. 24/47, Nordre Vrangsaga.
			==Den nedre plassen på Nordre Vrangsaga==
	~~<big>'''~~Den nedre plassen på Vrangsaga ~~nordre'''</big>~~		Nedstrøms for Nordre Vrangsaga lå det i siste halvdel av 1800-tallet en noe yngre husmannsplass enn Nordre Vrangsaga. Om de to plassene i disse åra delte jord eller om det på nedre plassen ble ryddet ny jord er usikkert.

	Nedstrøms for Vrangsaga ~~nordre~~ lå det i siste halvdel av 1800-tallet en noe yngre husmannsplass enn Vrangsaga ~~nordre~~. Om de to plassene i disse åra delte jord eller om det på nedre plassen ble ryddet ny jord er usikkert.

	Først gang denne nedre plassen er nevnt, er da Per Olsson født 1822 og Märtha Andersdotter født 1819 hadde sønnen Johan til dåpen i 1860 i [[Vinger kirke]]. Begge ektefellene var fra Ny i Värmland, hadde giftet seg 1850 og hadde tre barn da de kom flyttende hit fra [[Eda kommun\|Eda]] på svensk side av grensen. De tre var Anders født 1850, Olof i 1853 og Catarina i 1856. I tillegg til Johan fikk de også datteren Marie i 1863 her på Vrangsaga.		Først gang denne nedre plassen er nevnt, er da Per Olsson født 1822 og Märtha Andersdotter født 1819 hadde sønnen Johan til dåpen i 1860 i [[Vinger kirke]]. Begge ektefellene var fra Ny i Värmland, hadde giftet seg 1850 og hadde tre barn da de kom flyttende hit fra [[Eda kommun\|Eda]] på svensk side av grensen. De tre var Anders født 1850, Olof i 1853 og Catarina i 1856. I tillegg til Johan fikk de også datteren Marie i 1863 her på Vrangsaga.

	Vrangsaga nedre var en liten plass og ved folketellingen 1865 har familien 1 ku og 1 sau, hadde sådd 1 tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. Per eller Peder som var navnet hans ved tellingen, var titulert ~~”Møller~~ og bruger ~~Jord”~~. Per Olsson omkom da han sommeren 1873 en fikk møllestein over seg. Han var da 52 år.		Vrangsaga nedre var en liten plass og ved folketellingen 1865 har familien 1 ku og 1 sau, hadde sådd 1 tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. Per eller Peder som var navnet hans ved tellingen, var titulert ”''Møller og bruger Jord''”. Per Olsson omkom da han sommeren 1873 en fikk møllestein over seg. Han var da 52 år.

	Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Vrangsaga ~~nordre~~, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født 1850 på [[Lierbrenna under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lierbrenna under Lier]].		Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Nordre Vrangsaga, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født 1850 på [[Lierbrenna under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lierbrenna under Lier]].

	Ved folketellingen 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (1875–1878). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Ved folketellingen 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (1875–1878). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.
Linje 59:		Linje 58:
	Den nedre plassen var fraflyttet før 1900. Gustav Nordberg flyttet til Kongsvinger og arbeidet på sine gamle dager som skomaker og som sundmann på Tråstad. Olia døde 1937 og Gustav i 1944 henholdsvis 87 år og 96 år gamle.		Den nedre plassen var fraflyttet før 1900. Gustav Nordberg flyttet til Kongsvinger og arbeidet på sine gamle dager som skomaker og som sundmann på Tråstad. Olia døde 1937 og Gustav i 1944 henholdsvis 87 år og 96 år gamle.
	==Se også==		==Se også==
	*Vrangsaga ~~nordre~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=336776.63&lat=6670340.65&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6670340.652897539&markerLon=336776.63433268823&p=searchOptionsPanel&sok=Nordre%20Vrang Norgeskart]		*Nordre Vrangsaga på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=336776.63&lat=6670340.65&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6670340.652897539&markerLon=336776.63433268823&p=searchOptionsPanel&sok=Nordre%20Vrang Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]

Per tore på 11. mai 2025 kl. 09:30

2025-05-11T09:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 09:30
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Vrangsaga Kongsvinger kommune kart 1781.jpg\|Vrangsaga nordre og Vrangsaga søndre med fellesnavnet Nedre Wrang Sagen på kart fra 1781. Gardsbruket Vrangsagen øvre rett sør for plassene. Flygindsjøen (Herr Søen) i øst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Vrangsaga Kongsvinger kommune kart 1781.jpg\|Vrangsaga nordre og Vrangsaga søndre med fellesnavnet Nedre Wrang Sagen på kart fra 1781. Gardsbruket Vrangsagen øvre rett sør for plassene. Flygindsjøen (Herr Søen) i øst. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	~~'''~~Vrangsaga ~~nordre'''~~ er et småbruk i tidligere [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Tollefsrud i tidligere Vinger kommune. Plassen ble liggende under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] gnr. 24 da kaptein Engelhart kjøpte eiendommen i 1835.		[[Nordre Vrangsaga (Kongsvinger gnr. 24/47)\|Nordre Vrangsaga]] er et småbruk i tidligere [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Tollefsrud i tidligere Vinger kommune. Plassen ble liggende under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] gnr. 24 da kaptein Engelhart kjøpte eiendommen i 1835.

	På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for [[Vrangselva]]. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.		På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for [[Vrangselva]]. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 11:31

2025-05-05T11:31:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 11:31
Linje 31:		Linje 31:
	Etter Lena Kaisas død i 1888, flyttet Jakob inn hos sønnen Gustav og var der ved folketellingen 1891, mens Jakobs plass sto ubebodd.		Etter Lena Kaisas død i 1888, flyttet Jakob inn hos sønnen Gustav og var der ved folketellingen 1891, mens Jakobs plass sto ubebodd.

	Ole Magnus Nordberg, den yngste gjenlevende av sønnene til Jakob og Lena Kaisa flyttet så inn omkring 1895 og overtok på Vrangsaga nordre. Ole Magnus var gift med Maren Eriksdatter (1858–1939) fra Brandval som ved folketellingen 1865 bodde på [[Mellem ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem ~~nordre~~]]. Før de overtok på Vrangsaga nordre, hadde ekteparet vært i Kristiania der de fikk sin førstefødte, Jakob Emanuel i 1894, mens sønnene Rolf Ludvig og Oskar Marinius ble født på Vrangsaga i 1896 og 1899.		Ole Magnus Nordberg, den yngste gjenlevende av sønnene til Jakob og Lena Kaisa flyttet så inn omkring 1895 og overtok på Vrangsaga nordre. Ole Magnus var gift med Maren Eriksdatter (1858–1939) fra Brandval som ved folketellingen 1865 bodde på [[Nordre Mellem (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Nordre Mellem]]. Før de overtok på Vrangsaga nordre, hadde ekteparet vært i Kristiania der de fikk sin førstefødte, Jakob Emanuel i 1894, mens sønnene Rolf Ludvig og Oskar Marinius ble født på Vrangsaga i 1896 og 1899.
	{{thumb\|Vrangsaga nordre gnr. 24.47 2021.jpg\|Nåværende våningshus på Vrangsaga nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2021}}}}		{{thumb\|Vrangsaga nordre gnr. 24.47 2021.jpg\|Nåværende våningshus på Vrangsaga nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2021}}}}
	I 1900 er Ole Magnus Jakobsen som sin far og farfar, møller på Vrangsaga, og i 1910 er han vaktmester ved elektrisitetsverket på Lier.		I 1900 er Ole Magnus Jakobsen som sin far og farfar, møller på Vrangsaga, og i 1910 er han vaktmester ved elektrisitetsverket på Lier.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 06:35

2025-05-05T06:35:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 06:35
Linje 51:		Linje 51:
	Vrangsaga nedre var en liten plass og ved folketellingen 1865 har familien 1 ku og 1 sau, hadde sådd 1 tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. Per eller Peder som var navnet hans ved tellingen, var titulert ”Møller og bruger Jord”. Per Olsson omkom da han sommeren 1873 en fikk møllestein over seg. Han var da 52 år.		Vrangsaga nedre var en liten plass og ved folketellingen 1865 har familien 1 ku og 1 sau, hadde sådd 1 tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. Per eller Peder som var navnet hans ved tellingen, var titulert ”Møller og bruger Jord”. Per Olsson omkom da han sommeren 1873 en fikk møllestein over seg. Han var da 52 år.

	Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Vrangsaga nordre, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født 1850 på [[Lierbrenna under Lier\|Lierbrenna]].		Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Vrangsaga nordre, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født 1850 på [[Lierbrenna under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lierbrenna under Lier]].

	Ved folketellingen 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (1875–1878). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Ved folketellingen 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (1875–1878). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

Per tore på 8. jan. 2025 kl. 15:05

2025-01-08T15:05:09Z

Per tore på 14. nov. 2024 kl. 13:17

2024-11-14T13:17:37Z

Per tore på 27. okt. 2024 kl. 08:47

2024-10-27T08:47:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2024 kl. 08:47
Linje 19:		Linje 19:
	På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for [[Vrangselva]]. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.		På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for [[Vrangselva]]. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.

	Vrangsaga nordre var bolig for møllere under Lier. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Den første vi kjenner til her er husmann og møller Peder Gundersen født i 1817 på Rasta under Stangnes i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han hadde i 1847 giftet seg med Anne Sørensdatter født i 1821 fra Åklangberget. Før de kom flyttende til Vrangsaga nordre hadde de barna Gunder og Maren født i 1847 og 1849. Her på Vrangsaga fikk de Sofie i 1851, Hans i 1853 og Olia (1855 – 1857). Deretter døtrene Andrea og Karen som ble født på Berger i vestre Eidskog i henholdsvis 1857 og 1860. Før familien flyttet til Fossen i [[Blaker kommune\|Blaker]] hvor Peder var tilsatt som møller, fikk de datteren Karen her på Vrangsaga i 1863.		Vrangsaga nordre var bolig for møllere under Lier. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Den første vi kjenner til her er husmann og møller Peder Gundersen født i 1817 på Rasta under Stangnes i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han hadde i 1847 giftet seg med Anne Sørensdatter født 1821 fra Åklangberget nedre. Før de kom flyttende til Vrangsaga nordre hadde de barna Gunder og Maren født 1847 og 1849. Her på Vrangsaga fikk de Sofie i 1851, Hans i 1853 og Olia (1855 – 1857). Deretter døtrene Andrea og Karen som ble født på Berger i vestre Eidskog i henholdsvis 1857 og 1860. Før familien flyttet til Fossen i [[Blaker kommune\|Blaker]] hvor Peder var tilsatt som møller, fikk de datteren Karen her på Vrangsaga i 1863.

	Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (1820 – 1907) fra Letafors i Södre Finnskoga i [[Värmland]] som i 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (1820 – 1888) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i [[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]. Der var han ansatt som møller fram til driften av Sør Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.		Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (1820 – 1907) fra Letafors i Södre Finnskoga i [[Värmland]] som i 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (1820 – 1888) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i [[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]. Der var han ansatt som møller fram til driften av Sør Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.

	Jakob var både smed og møller, og i 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre~~. Her kunne~~ de fø 2 kyr og 1 svin, hadde sådd en snau [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt en tønne poteter.		Jakob var både smed og møller, og ved folketellingen 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre hvor de har 2 kyr og 1 svin, og hadde sådd en snau [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt en tønne poteter.

	Ved folketellingen dette året har Lena Kaisa og Jakob barna Carl Johan født i 1842, Gustav Wilhelm i 1844, Maria Lisa i 1847, Jan Herman i 1849, Andreas i 1856, Ole Magnus i 1858, Jakob i 1860 d.s. år, Lena Jakobine i 1862 og Emma Berthea i 1864. De fire eldste var født i Letafors og de fem yngste på Vrangsaga. De to eldste livnærer seg ved tellingen som henholdsvis mølledreng og skomaker.		Ved folketellingen dette året har Lena Kaisa og Jakob barna Carl Johan født 1842, Gustav Wilhelm i 1844, Maria Lisa i 1847, Jan Herman i 1849, Andreas i 1856, Ole Magnus i 1858, Jakob i 1860 d.s. år, Lena Jakobine i 1862 og Emma Berthea i 1864. De fire eldste var født i Letafors i Sverige og de fem yngste på Vrangsaga. De to eldste livnærer seg ved tellingen som henholdsvis mølledreng og skomaker.

	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] og møller Jakob Nordberg har ved tellingen i 1875 samme husdyrhold og avlinger som ti år før. De tre eldste barna har nå flyttet ut, deriblant Gustav Wilhelm som har overtatt som husmann og møller på naboplassen som blir omtalt nedenfor som ”den nedre plassen på Vrangsaga nordre”.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] og møller Jakob Nordberg har ved tellingen i 1875 samme husdyrhold og avlinger som ti år før. De tre eldste barna har nå flyttet ut, deriblant Gustav Wilhelm som har overtatt som husmann og møller på naboplassen som blir omtalt nedenfor som ”den nedre plassen på Vrangsaga nordre”.
Linje 39:		Linje 39:
	Etter Ole Magnus overtok yngste sønnen Oskar Martinius som i 1923 giftet seg med Edit Elvira Larsson født i 1903 fra Segerstad i Värmland. Sammen fikk de barna Olav Melvin (1924 – 2006), Elna Helene i 1931 og Astrid (1933 – 2020). Edit Elvira døde i 1968 og Oskar Marinius i 1977.		Etter Ole Magnus overtok yngste sønnen Oskar Martinius som i 1923 giftet seg med Edit Elvira Larsson født i 1903 fra Segerstad i Värmland. Sammen fikk de barna Olav Melvin (1924 – 2006), Elna Helene i 1931 og Astrid (1933 – 2020). Edit Elvira døde i 1968 og Oskar Marinius i 1977.

	Ny bruker ble datteren Elna Helene Jacobsen som i 1951 giftet seg med Hermann Stein født i 1925 fra Stein på Gjermshus søndre. De fikk sønnen Arne Erik i 1951. Elna Helene døde i 2007 og Hermann i 2021.		Ny bruker ble datteren Elna Helene Jacobsen som 1951 giftet seg med Hermann Stein født 1925 fra Stein på Gjermshus søndre. De fikk sønnen Arne Erik i 1951. Elna Helene døde 2007 og Hermann 2021.

	Eiendommen ble i 1958 utskilt fra gnr. 24/1 og fikk gnr. 24/47, Nordre Vrangsaga.		Eiendommen ble i 1958 utskilt fra gnr. 24/1 og fikk gnr. 24/47, Nordre Vrangsaga.
Linje 47:		Linje 47:
	Nedstrøms for Vrangsaga nordre lå det i siste halvdel av 1800-tallet en noe yngre husmannsplass enn Vrangsaga nordre. Om de to plassene i disse åra delte jord eller om det på nedre plassen ble ryddet ny jord er usikkert.		Nedstrøms for Vrangsaga nordre lå det i siste halvdel av 1800-tallet en noe yngre husmannsplass enn Vrangsaga nordre. Om de to plassene i disse åra delte jord eller om det på nedre plassen ble ryddet ny jord er usikkert.

	Først gang denne nedre plassen er nevnt, er da Per Olsson født i 1822 og Märtha Andersdotter født 1819 hadde sønnen Johan til dåpen i 1860 i [[Vinger kirke]]. Begge ektefellene var fra Ny i Värmland, hadde giftet seg i 1850 og hadde tre barn da de kom flyttende hit fra [[Eda kommun\|Eda]] på svensk side av grensen. De tre var Anders født i 1850, Olof i 1853 og Catarina i 1856. I tillegg til Johan fikk de også datteren Marie i 1863 her på Vrangsaga.		Først gang denne nedre plassen er nevnt, er da Per Olsson født 1822 og Märtha Andersdotter født 1819 hadde sønnen Johan til dåpen i 1860 i [[Vinger kirke]]. Begge ektefellene var fra Ny i Värmland, hadde giftet seg 1850 og hadde tre barn da de kom flyttende hit fra [[Eda kommun\|Eda]] på svensk side av grensen. De tre var Anders født 1850, Olof i 1853 og Catarina i 1856. I tillegg til Johan fikk de også datteren Marie i 1863 her på Vrangsaga.

	Vrangsaga nedre var en liten plass og ved folketellingen i 1865 ~~hadde~~ familien 1 ku og 1 sau, hadde sådd 1 tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. Per eller Peder som var navnet hans ved tellingen, var titulert ”Møller og bruger Jord”. Per Olsson omkom da han sommeren 1873 en fikk møllestein over seg. Han var da 52 år.		Vrangsaga nedre var en liten plass og ved folketellingen i 1865 har familien 1 ku og 1 sau, hadde sådd 1 tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. Per eller Peder som var navnet hans ved tellingen, var titulert ”Møller og bruger Jord”. Per Olsson omkom da han sommeren 1873 en fikk møllestein over seg. Han var da 52 år.

	Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Vrangsaga nordre, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde i 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født i 1850 på [[Lierbrenna under Lier\|Lierbrenna]].		Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Vrangsaga nordre, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde i 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født 1850 på [[Lierbrenna under Lier\|Lierbrenna]].

	Ved folketellingen i 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (1875 – 1878). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Ved folketellingen i 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (1875 – 1878). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.
Linje 57:		Linje 57:
	Det ble mange barn på den nedre plassen, Johan Karelius i 1878, Ole Albert i 1881, Karen i 1884, Kristian (1887 – 1888), Anna i 1889 og Kristian i 1893.		Det ble mange barn på den nedre plassen, Johan Karelius i 1878, Ole Albert i 1881, Karen i 1884, Kristian (1887 – 1888), Anna i 1889 og Kristian i 1893.

	Den nedre plassen var fraflyttet før 1900. Gustav Nordberg flyttet til Kongsvinger og arbeidet på sine gamle dager som skomaker og som sundmann på Tråstad. Olia døde i 1937 og Gustav i 1944 henholdsvis 87 år og 96 år gamle.		Den nedre plassen var fraflyttet før 1900. Gustav Nordberg flyttet til Kongsvinger og arbeidet på sine gamle dager som skomaker og som sundmann på Tråstad. Olia døde 1937 og Gustav i 1944 henholdsvis 87 år og 96 år gamle.
			==Se også==
			*Vrangsaga nordre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=336776.63&lat=6670340.65&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6670340.652897539&markerLon=336776.63433268823&p=searchOptionsPanel&sok=Nordre%20Vrang Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 72:		Linje 75:
	*{{Folketelling\|pf01052067001878\|Gustav Jakobsen Norberg, Vrangsagen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067001878\|Gustav Jakobsen Norberg, Vrangsagen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01052733002558\|Gustav Jakobs., Vrangsagen\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01052733002558\|Gustav Jakobs., Vrangsagen\|1891\|Vinger herred\|}}
	*Vrangsaga nordre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=336776.63&lat=6670340.65&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6670340.652897539&markerLon=336776.63433268823&p=searchOptionsPanel&sok=Nordre%20Vrang Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:16:28Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:16
Linje 23:		Linje 23:
	Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (1820 – 1907) fra Letafors i Södre Finnskoga i [[Värmland]] som i 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (1820 – 1888) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i [[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]. Der var han ansatt som møller fram til driften av Sør Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.		Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (1820 – 1907) fra Letafors i Södre Finnskoga i [[Värmland]] som i 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (1820 – 1888) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i [[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]. Der var han ansatt som møller fram til driften av Sør Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.

	Jakob var både smed og møller, og i 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre. Her kunne de fø 2 kyr og 1 svin, hadde sådd en snau [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] havre og satt en tønne poteter.		Jakob var både smed og møller, og i 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre. Her kunne de fø 2 kyr og 1 svin, hadde sådd en snau [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt en tønne poteter.

	Ved folketellingen dette året har Lena Kaisa og Jakob barna Carl Johan født i 1842, Gustav Wilhelm i 1844, Maria Lisa i 1847, Jan Herman i 1849, Andreas i 1856, Ole Magnus i 1858, Jakob i 1860 d.s. år, Lena Jakobine i 1862 og Emma Berthea i 1864. De fire eldste var født i Letafors og de fem yngste på Vrangsaga. De to eldste livnærer seg ved tellingen som henholdsvis mølledreng og skomaker.		Ved folketellingen dette året har Lena Kaisa og Jakob barna Carl Johan født i 1842, Gustav Wilhelm i 1844, Maria Lisa i 1847, Jan Herman i 1849, Andreas i 1856, Ole Magnus i 1858, Jakob i 1860 d.s. år, Lena Jakobine i 1862 og Emma Berthea i 1864. De fire eldste var født i Letafors og de fem yngste på Vrangsaga. De to eldste livnærer seg ved tellingen som henholdsvis mølledreng og skomaker.

Per tore på 16. jul. 2024 kl. 18:00

2024-07-16T18:00:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2024 kl. 18:00
Linje 72:		Linje 72:
	*{{Folketelling\|pf01052067001878\|Gustav Jakobsen Norberg, Vrangsagen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067001878\|Gustav Jakobsen Norberg, Vrangsagen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01052733002558\|Gustav Jakobs., Vrangsagen\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01052733002558\|Gustav Jakobs., Vrangsagen\|1891\|Vinger herred\|}}
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=336776.63&lat=6670340.65&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6670340.652897539&markerLon=336776.63433268823&p=searchOptionsPanel&sok=Nordre%20Vrang Norgeskart]		*Vrangsaga nordre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=336776.63&lat=6670340.65&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6670340.652897539&markerLon=336776.63433268823&p=searchOptionsPanel&sok=Nordre%20Vrang Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 15:05
Linje 19:		Linje 19:
	På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for [[Vrangselva]]. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.		På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for [[Vrangselva]]. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.

	Vrangsaga nordre var bolig for møllere under Lier. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Den første vi kjenner til her er husmann og møller Peder Gundersen født 1817 på Rasta under Stangnes i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han hadde 1847 giftet seg med Anne Sørensdatter født 1821 fra Åklangberget nedre. Før de kom flyttende til Vrangsaga nordre hadde de barna Gunder og Maren født 1847 og 1849. Her på Vrangsaga fikk de Sofie i 1851, Hans i 1853 og Olia (1855 ~~– 1857~~). Deretter døtrene Andrea og Karen som ble født på Berger i vestre Eidskog i henholdsvis 1857 og 1860. Før familien flyttet til Fossen i [[Blaker kommune\|Blaker]] hvor Peder var tilsatt som møller, fikk de datteren Karen her på Vrangsaga i 1863.		Vrangsaga nordre var bolig for møllere under Lier. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Den første vi kjenner til her er husmann og møller Peder Gundersen født 1817 på Rasta under Stangnes i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han hadde 1847 giftet seg med Anne Sørensdatter født 1821 fra Åklangberget nedre. Før de kom flyttende til Vrangsaga nordre hadde de barna Gunder og Maren født 1847 og 1849. Her på Vrangsaga fikk de Sofie i 1851, Hans i 1853 og Olia (1855 –1857). Deretter døtrene Andrea og Karen som ble født på Berger i vestre Eidskog i henholdsvis 1857 og 1860. Før familien flyttet til Fossen i [[Blaker kommune\|Blaker]] hvor Peder var tilsatt som møller, fikk de datteren Karen her på Vrangsaga i 1863.

	Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (~~1820 – 1907~~) fra Letafors i Södre Finnskoga i [[Värmland]] som 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (~~1820 – 1888~~) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i [[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]. Der var han ansatt som møller fram til driften av Sør Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.		Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (1820–1907) fra Letafors i Södre Finnskoga i [[Värmland]] som 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (1820–1888) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i [[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]. Der var han ansatt som møller fram til driften av Sør Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.

	Jakob var både smed og møller, og ved folketellingen 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre hvor de har 2 kyr og 1 svin, og hadde sådd en snau [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt en tønne poteter.		Jakob var både smed og møller, og ved folketellingen 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre hvor de har 2 kyr og 1 svin, og hadde sådd en snau [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt en tønne poteter.
Linje 31:		Linje 31:
	Etter Lena Kaisas død i 1888, flyttet Jakob inn hos sønnen Gustav og var der ved folketellingen 1891, mens Jakobs plass sto ubebodd.		Etter Lena Kaisas død i 1888, flyttet Jakob inn hos sønnen Gustav og var der ved folketellingen 1891, mens Jakobs plass sto ubebodd.

	Ole Magnus Nordberg, den yngste gjenlevende av sønnene til Jakob og Lena Kaisa flyttet så inn omkring 1895 og overtok på Vrangsaga nordre. Ole Magnus var gift med Maren Eriksdatter (~~1858 – 1939~~) fra Brandval som ved folketellingen 1865 bodde på [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem nordre]]. Før de overtok på Vrangsaga nordre, hadde ekteparet vært i Kristiania der de fikk sin førstefødte, Jakob Emanuel i 1894, mens sønnene Rolf Ludvig og Oskar Marinius ble født på Vrangsaga i 1896 og 1899.		Ole Magnus Nordberg, den yngste gjenlevende av sønnene til Jakob og Lena Kaisa flyttet så inn omkring 1895 og overtok på Vrangsaga nordre. Ole Magnus var gift med Maren Eriksdatter (1858–1939) fra Brandval som ved folketellingen 1865 bodde på [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem nordre]]. Før de overtok på Vrangsaga nordre, hadde ekteparet vært i Kristiania der de fikk sin førstefødte, Jakob Emanuel i 1894, mens sønnene Rolf Ludvig og Oskar Marinius ble født på Vrangsaga i 1896 og 1899.
	{{thumb\|Vrangsaga nordre gnr. 24.47 2021.jpg\|Nåværende våningshus på Vrangsaga nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2021}}}}		{{thumb\|Vrangsaga nordre gnr. 24.47 2021.jpg\|Nåværende våningshus på Vrangsaga nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2021}}}}
	I 1900 er Ole Magnus Jakobsen som sin far og farfar, møller på Vrangsaga, og i 1910 er han vaktmester ved elektrisitetsverket på Lier.		I 1900 er Ole Magnus Jakobsen som sin far og farfar, møller på Vrangsaga, og i 1910 er han vaktmester ved elektrisitetsverket på Lier.
Linje 37:		Linje 37:
	Ved folketellingen 1920 bor Ole Magnus, kona Maren og sønnene Rolf og Oskar Marinius fortsatt på Vrangsaga nordre. Ole Magnus er ikke lenger ansatt som vaktmester, men livnærer seg nå kun som ''”Jordbruger”'' mens guttene er skogs- og sagarbeidere.		Ved folketellingen 1920 bor Ole Magnus, kona Maren og sønnene Rolf og Oskar Marinius fortsatt på Vrangsaga nordre. Ole Magnus er ikke lenger ansatt som vaktmester, men livnærer seg nå kun som ''”Jordbruger”'' mens guttene er skogs- og sagarbeidere.

	Etter Ole Magnus overtok yngste sønnen Oskar Martinius som 1923 giftet seg med Edit Elvira Larsson født 1903 fra Segerstad i Värmland. Sammen fikk de barna Olav Melvin (~~1924 – 2006~~), Elna Helene i 1931 og Astrid (~~1933 – 2020~~). Edit Elvira døde i 1968 og Oskar Marinius i 1977.		Etter Ole Magnus overtok yngste sønnen Oskar Martinius som 1923 giftet seg med Edit Elvira Larsson født 1903 fra Segerstad i Värmland. Sammen fikk de barna Olav Melvin (1924–2006), Elna Helene i 1931 og Astrid (1933–2020). Edit Elvira døde i 1968 og Oskar Marinius i 1977.

	Ny bruker ble datteren Elna Helene Jacobsen som 1951 giftet seg med Hermann Stein født 1925 fra Stein på Gjermshus søndre. De fikk sønnen Arne Erik i 1951. Elna Helene døde 2007 og Hermann i 2021.		Ny bruker ble datteren Elna Helene Jacobsen som 1951 giftet seg med Hermann Stein født 1925 fra Stein på Gjermshus søndre. De fikk sønnen Arne Erik i 1951. Elna Helene døde 2007 og Hermann i 2021.
Linje 53:		Linje 53:
	Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Vrangsaga nordre, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født 1850 på [[Lierbrenna under Lier\|Lierbrenna]].		Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Vrangsaga nordre, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født 1850 på [[Lierbrenna under Lier\|Lierbrenna]].

	Ved folketellingen 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (~~1875 – 1878~~). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Ved folketellingen 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (1875–1878). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

	Det ble mange barn på den nedre plassen: Johan Karelius født 1878, Ole Albert i 1881, Karen i 1884, Kristian (~~1887 – 1888~~), Anna i 1889 og Kristian i 1893.		Det ble mange barn på den nedre plassen: Johan Karelius født 1878, Ole Albert i 1881, Karen i 1884, Kristian (1887–1888), Anna i 1889 og Kristian i 1893.

	Den nedre plassen var fraflyttet før 1900. Gustav Nordberg flyttet til Kongsvinger og arbeidet på sine gamle dager som skomaker og som sundmann på Tråstad. Olia døde 1937 og Gustav i 1944 henholdsvis 87 år og 96 år gamle.		Den nedre plassen var fraflyttet før 1900. Gustav Nordberg flyttet til Kongsvinger og arbeidet på sine gamle dager som skomaker og som sundmann på Tråstad. Olia døde 1937 og Gustav i 1944 henholdsvis 87 år og 96 år gamle.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 13:17
Linje 19:		Linje 19:
	På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for [[Vrangselva]]. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.		På kart fra 1781 og 1800 finner vi to Vrangsaga-plasser, en under Lier på nordvestsida og en under Tollefsrud på sørøstsida. I årene omkring 1860 til noe før 1900 var det tre Vrangsaga-plasser, to nord og en sør for [[Vrangselva]]. Husmannsplassene lå på den 400 meter lange strekningen mellom Lierdammen og Flyginnsjøen der elva har et fall på om lag 40 meter. Her har det fra langt tid tilbake vært både kvernbruk og sagbruk, sistnevnte fra før 1753. Husmennene på disse plassene hadde pliktarbeid som var knyttet til drift av møllene og sagbruket på strekningen.

	Vrangsaga nordre var bolig for møllere under Lier. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Den første vi kjenner til her er husmann og møller Peder Gundersen født i 1817 på Rasta under Stangnes i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han hadde i 1847 giftet seg med Anne Sørensdatter født 1821 fra Åklangberget nedre. Før de kom flyttende til Vrangsaga nordre hadde de barna Gunder og Maren født 1847 og 1849. Her på Vrangsaga fikk de Sofie i 1851, Hans i 1853 og Olia (1855 – 1857). Deretter døtrene Andrea og Karen som ble født på Berger i vestre Eidskog i henholdsvis 1857 og 1860. Før familien flyttet til Fossen i [[Blaker kommune\|Blaker]] hvor Peder var tilsatt som møller, fikk de datteren Karen her på Vrangsaga i 1863.		Vrangsaga nordre var bolig for møllere under Lier. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Den første vi kjenner til her er husmann og møller Peder Gundersen født 1817 på Rasta under Stangnes i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Han hadde 1847 giftet seg med Anne Sørensdatter født 1821 fra Åklangberget nedre. Før de kom flyttende til Vrangsaga nordre hadde de barna Gunder og Maren født 1847 og 1849. Her på Vrangsaga fikk de Sofie i 1851, Hans i 1853 og Olia (1855 – 1857). Deretter døtrene Andrea og Karen som ble født på Berger i vestre Eidskog i henholdsvis 1857 og 1860. Før familien flyttet til Fossen i [[Blaker kommune\|Blaker]] hvor Peder var tilsatt som møller, fikk de datteren Karen her på Vrangsaga i 1863.

	Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (1820 – 1907) fra Letafors i Södre Finnskoga i [[Värmland]] som i 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (1820 – 1888) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i [[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]. Der var han ansatt som møller fram til driften av Sør Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.		Sagmestere og møllere som Lier ansatte ved sine bruk, var ofte svensker. En av disse var Jakob Andersson Nordberg (1820 – 1907) fra Letafors i Södre Finnskoga i [[Värmland]] som 1842 hadde giftet seg med Lena Kaisa Ansell (1820 – 1888) fra Västanå, Ransäter i Värmland. Jakob og hans familie hadde kommet til Kongsvinger omkring 1855 og bosatte seg i [[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]. Der var han ansatt som møller fram til driften av Sør Tråstads mølle ved bybrua ble lagt ned omkring 1860, og familien flyttet til Vrangsaga.

	Jakob var både smed og møller, og ved folketellingen 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre hvor de har 2 kyr og 1 svin, og hadde sådd en snau [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt en tønne poteter.		Jakob var både smed og møller, og ved folketellingen 1865 er han også bruker av jord på Vrangsaga nordre hvor de har 2 kyr og 1 svin, og hadde sådd en snau [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt en tønne poteter.

	~~Ved folketellingen dette året har~~ Lena Kaisa og Jakob barna Carl Johan født 1842, Gustav Wilhelm i 1844, Maria Lisa i 1847, Jan Herman i 1849, Andreas i 1856, Ole Magnus i 1858, Jakob i 1860 d.s. år, Lena Jakobine i 1862 og Emma Berthea i 1864. De fire eldste var født i Letafors i Sverige og de fem yngste på Vrangsaga. De to eldste livnærer seg ved tellingen som henholdsvis mølledreng og skomaker.		Lena Kaisa og Jakob har nå barna Carl Johan født 1842, Gustav Wilhelm i 1844, Maria Lisa i 1847, Jan Herman i 1849, Andreas i 1856, Ole Magnus i 1858, Jakob i 1860 d.s. år, Lena Jakobine i 1862 og Emma Berthea i 1864. De fire eldste var født i Letafors i Sverige og de fem yngste på Vrangsaga. De to eldste livnærer seg ved tellingen som henholdsvis mølledreng og skomaker.

	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] og møller Jakob Nordberg har ved tellingen i 1875 samme husdyrhold og avlinger som ti år ~~før~~. De tre eldste barna har nå flyttet ut, deriblant Gustav Wilhelm som har overtatt som husmann og møller på naboplassen som blir omtalt nedenfor som ”den nedre plassen på Vrangsaga nordre”.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]] og møller Jakob Nordberg har ved tellingen i 1875 samme husdyrhold og avlinger som ti år tidligere. De tre eldste barna har nå flyttet ut, deriblant Gustav Wilhelm som har overtatt som husmann og møller på naboplassen som blir omtalt nedenfor som ”den nedre plassen på Vrangsaga nordre”.

	Etter Lena Kaisas død i 1888, flyttet Jakob inn hos sønnen Gustav og var der ved folketellingen i 1891 mens Jakobs plass sto ubebodd.		Etter Lena Kaisas død i 1888, flyttet Jakob inn hos sønnen Gustav og var der ved folketellingen 1891, mens Jakobs plass sto ubebodd.

	Ole Magnus Nordberg, den yngste gjenlevende av sønnene til Jakob og Lena Kaisa flyttet så inn omkring 1895 og overtok på Vrangsaga nordre. Ole Magnus var gift med Maren Eriksdatter (1858 – 1939) fra Brandval som ved folketellingen i 1865 bodde på [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem nordre]]. Før de overtok på Vrangsaga nordre, hadde ekteparet vært i Kristiania der de fikk sin førstefødte, Jakob Emanuel i 1894, mens sønnene Rolf Ludvig og Oskar Marinius ble født på Vrangsaga i 1896 og 1899.		Ole Magnus Nordberg, den yngste gjenlevende av sønnene til Jakob og Lena Kaisa flyttet så inn omkring 1895 og overtok på Vrangsaga nordre. Ole Magnus var gift med Maren Eriksdatter (1858 – 1939) fra Brandval som ved folketellingen 1865 bodde på [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem nordre]]. Før de overtok på Vrangsaga nordre, hadde ekteparet vært i Kristiania der de fikk sin førstefødte, Jakob Emanuel i 1894, mens sønnene Rolf Ludvig og Oskar Marinius ble født på Vrangsaga i 1896 og 1899.
	{{thumb\|Vrangsaga nordre gnr. 24.47 2021.jpg\|Nåværende våningshus på Vrangsaga nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2021}}}}		{{thumb\|Vrangsaga nordre gnr. 24.47 2021.jpg\|Nåværende våningshus på Vrangsaga nordre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2021}}}}
	I 1900 er Ole Magnus Jakobsen som sin far og farfar, møller på Vrangsaga, og i 1910 er han vaktmester ved elektrisitetsverket på Lier.		I 1900 er Ole Magnus Jakobsen som sin far og farfar, møller på Vrangsaga, og i 1910 er han vaktmester ved elektrisitetsverket på Lier.

	Ved folketellingen i 1920 bor Ole Magnus, kona Maren og sønnene Rolf og Oskar Marinius fortsatt på Vrangsaga nordre. Ole Magnus er ikke lenger ansatt som vaktmester, men livnærer seg nå kun som ''”Jordbruger”'' mens guttene er skogs- og sagarbeidere.		Ved folketellingen 1920 bor Ole Magnus, kona Maren og sønnene Rolf og Oskar Marinius fortsatt på Vrangsaga nordre. Ole Magnus er ikke lenger ansatt som vaktmester, men livnærer seg nå kun som ''”Jordbruger”'' mens guttene er skogs- og sagarbeidere.

	Etter Ole Magnus overtok yngste sønnen Oskar Martinius som i 1923 giftet seg med Edit Elvira Larsson født i 1903 fra Segerstad i Värmland. Sammen fikk de barna Olav Melvin (1924 – 2006), Elna Helene i 1931 og Astrid (1933 – 2020). Edit Elvira døde i 1968 og Oskar Marinius i 1977.		Etter Ole Magnus overtok yngste sønnen Oskar Martinius som 1923 giftet seg med Edit Elvira Larsson født 1903 fra Segerstad i Värmland. Sammen fikk de barna Olav Melvin (1924 – 2006), Elna Helene i 1931 og Astrid (1933 – 2020). Edit Elvira døde i 1968 og Oskar Marinius i 1977.

	Ny bruker ble datteren Elna Helene Jacobsen som 1951 giftet seg med Hermann Stein født 1925 fra Stein på Gjermshus søndre. De fikk sønnen Arne Erik i 1951. Elna Helene døde 2007 og Hermann 2021.		Ny bruker ble datteren Elna Helene Jacobsen som 1951 giftet seg med Hermann Stein født 1925 fra Stein på Gjermshus søndre. De fikk sønnen Arne Erik i 1951. Elna Helene døde 2007 og Hermann i 2021.

	Eiendommen ble i 1958 utskilt fra gnr. 24/1 og fikk gnr. 24/47, Nordre Vrangsaga.		Eiendommen ble 1958 utskilt fra gnr. 24/1 og fikk gnr. 24/47, Nordre Vrangsaga.

	<big>'''Den nedre plassen på Vrangsaga nordre'''</big>		<big>'''Den nedre plassen på Vrangsaga nordre'''</big>
Linje 49:		Linje 49:
	Først gang denne nedre plassen er nevnt, er da Per Olsson født 1822 og Märtha Andersdotter født 1819 hadde sønnen Johan til dåpen i 1860 i [[Vinger kirke]]. Begge ektefellene var fra Ny i Värmland, hadde giftet seg 1850 og hadde tre barn da de kom flyttende hit fra [[Eda kommun\|Eda]] på svensk side av grensen. De tre var Anders født 1850, Olof i 1853 og Catarina i 1856. I tillegg til Johan fikk de også datteren Marie i 1863 her på Vrangsaga.		Først gang denne nedre plassen er nevnt, er da Per Olsson født 1822 og Märtha Andersdotter født 1819 hadde sønnen Johan til dåpen i 1860 i [[Vinger kirke]]. Begge ektefellene var fra Ny i Värmland, hadde giftet seg 1850 og hadde tre barn da de kom flyttende hit fra [[Eda kommun\|Eda]] på svensk side av grensen. De tre var Anders født 1850, Olof i 1853 og Catarina i 1856. I tillegg til Johan fikk de også datteren Marie i 1863 her på Vrangsaga.

	Vrangsaga nedre var en liten plass og ved folketellingen i 1865 har familien 1 ku og 1 sau, hadde sådd 1 tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. Per eller Peder som var navnet hans ved tellingen, var titulert ”Møller og bruger Jord”. Per Olsson omkom da han sommeren 1873 en fikk møllestein over seg. Han var da 52 år.		Vrangsaga nedre var en liten plass og ved folketellingen 1865 har familien 1 ku og 1 sau, hadde sådd 1 tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. Per eller Peder som var navnet hans ved tellingen, var titulert ”Møller og bruger Jord”. Per Olsson omkom da han sommeren 1873 en fikk møllestein over seg. Han var da 52 år.

	Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Vrangsaga nordre, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde i 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født 1850 på [[Lierbrenna under Lier\|Lierbrenna]].		Etter Per Olsson overtok Jakob Nordbergs sønn på Vrangsaga nordre, Gustav Wilhelm Nordberg, som møller på den nedre plassen. Gustav hadde 1870 giftet seg med Olea Kristiansdatter født 1850 på [[Lierbrenna under Lier\|Lierbrenna]].

	Ved folketellingen i 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (1875 – 1878). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.		Ved folketellingen 1875 har ekteparet døtrene Lina født i 1870, Emma i 1873 og Karen (1875 – 1878). Gustav var titulert møller og husmann med jord. På plassen hadde de 2 kyr og 1 svin, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.

	Det ble mange barn på den nedre plassen, Johan Karelius i 1878, Ole Albert i 1881, Karen i 1884, Kristian (1887 – 1888), Anna i 1889 og Kristian i 1893.		Det ble mange barn på den nedre plassen: Johan Karelius født 1878, Ole Albert i 1881, Karen i 1884, Kristian (1887 – 1888), Anna i 1889 og Kristian i 1893.

	Den nedre plassen var fraflyttet før 1900. Gustav Nordberg flyttet til Kongsvinger og arbeidet på sine gamle dager som skomaker og som sundmann på Tråstad. Olia døde 1937 og Gustav i 1944 henholdsvis 87 år og 96 år gamle.		Den nedre plassen var fraflyttet før 1900. Gustav Nordberg flyttet til Kongsvinger og arbeidet på sine gamle dager som skomaker og som sundmann på Tråstad. Olia døde 1937 og Gustav i 1944 henholdsvis 87 år og 96 år gamle.