Nordre gate (Lillehammer) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:30:22Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 15:		Linje 15:

	=== Gatebredde og murtvangsloven ===		=== Gatebredde og murtvangsloven ===
	Som følge av [[murtvangsloven]] av 1905 ble Nordre gate anlagt med en bredde på 25 meter, noe som gjorde den til byens bredeste gate. Den doble bredden ga plass til en staselig, beplantet boulevardprofil, noe som var bemerket i en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] i 1932.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.09''~~. 19320109~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320109_39_6_1}}.</ref>		Som følge av [[murtvangsloven]] av 1905 ble Nordre gate anlagt med en bredde på 25 meter, noe som gjorde den til byens bredeste gate. Den doble bredden ga plass til en staselig, beplantet boulevardprofil, noe som var bemerket i en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] i 1932.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320109_39_6_1}}.</ref>

	I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal\|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.		I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal\|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2791651 av Simen1995 25. januar 2026 19:09:55

2026-02-25T08:54:11Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2791651 av Simen1995 25. januar 2026 19:09:55

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:54
Linje 15:		Linje 15:

	=== Gatebredde og murtvangsloven ===		=== Gatebredde og murtvangsloven ===
	Som følge av [[murtvangsloven]] av 1905 ble Nordre gate anlagt med en bredde på 25 meter, noe som gjorde den til byens bredeste gate. Den doble bredden ga plass til en staselig, beplantet boulevardprofil, noe som var bemerket i en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] i 1932.<ref>''Gudbrandsdølen 1932., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320109_39_6_1}}.</ref>		Som følge av [[murtvangsloven]] av 1905 ble Nordre gate anlagt med en bredde på 25 meter, noe som gjorde den til byens bredeste gate. Den doble bredden ga plass til en staselig, beplantet boulevardprofil, noe som var bemerket i en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] i 1932.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.09''. 19320109. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320109_39_6_1}}.</ref>

	I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal\|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.		I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal\|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:45:04Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:45
Linje 15:		Linje 15:

	=== Gatebredde og murtvangsloven ===		=== Gatebredde og murtvangsloven ===
	Som følge av [[murtvangsloven]] av 1905 ble Nordre gate anlagt med en bredde på 25 meter, noe som gjorde den til byens bredeste gate. Den doble bredden ga plass til en staselig, beplantet boulevardprofil, noe som var bemerket i en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] i 1932.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.~~09''. 19320109.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320109_39_6_1}}.</ref>		Som følge av [[murtvangsloven]] av 1905 ble Nordre gate anlagt med en bredde på 25 meter, noe som gjorde den til byens bredeste gate. Den doble bredden ga plass til en staselig, beplantet boulevardprofil, noe som var bemerket i en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] i 1932.<ref>''Gudbrandsdølen 1932., 01.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320109_39_6_1}}.</ref>

	I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal\|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.		I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal\|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.

Simen1995: bilde

2026-01-25T19:09:55Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 19:09
Linje 1:		Linje 1:

			{{thumb\|Nordre Gate Lillehammer 1900-tallet.jpg\|Nordre Gate set oppover mot Storgata og Gamlevegen på tidlig 1900-tallet\|Narve Skarpmoen.}}
	'''[[Nordre gate (Lillehammer)\|Nordre gate]]''' er en gate i [[Lillehammer]] som strekker seg fra jernbanen i vest til [[Gamlevegen (Lillehammer)\|Gamlevegen]] i øst. Gaten er kjent for sin brede «boulevard-profil», sin tidlige regulering som byens nordligste grensevei og flere bevarte historiske bygninger. [[Nordre Park (Lillehammer)\|Nordre Park]] ligger på østsiden av gaten.		'''[[Nordre gate (Lillehammer)\|Nordre gate]]''' er en gate i [[Lillehammer]] som strekker seg fra jernbanen i vest til [[Gamlevegen (Lillehammer)\|Gamlevegen]] i øst. Gaten er kjent for sin brede «boulevard-profil», sin tidlige regulering som byens nordligste grensevei og flere bevarte historiske bygninger. [[Nordre Park (Lillehammer)\|Nordre Park]] ligger på østsiden av gaten.

	==Historie==		== Historie ==

	===Regulering og navngivning (1828–1893)===		===Regulering og navngivning (1828–1893)===
Linje 7:		Linje 9:
	Nordre gate fremsto første gang på reguleringskartet av 1828 som den nordligste gatetraseen i det opprinnelige kjøpstadanlegget. Gaten fikk offisielt navn i 1893 for å markere byens nordlige utstrekning, selv om den ennå ikke var bebygd.		Nordre gate fremsto første gang på reguleringskartet av 1828 som den nordligste gatetraseen i det opprinnelige kjøpstadanlegget. Gaten fikk offisielt navn i 1893 for å markere byens nordlige utstrekning, selv om den ennå ikke var bebygd.

	===Bebyggelse og utbygging (1890–første verdenskrig)===		=== Bebyggelse og utbygging (1890–første verdenskrig)===
	På hjørnet mot Gamlevegen lå gården Busterud (matrikkelnummer 1), oppført omkring 1830 av ingeniør Poul Montagne de Coucheron.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/011052444304/busterudbygningen Busterudbygningen]'' </ref> I 1865 bodde tre familier (totalt 18 personer) her, og gården skiftet eiere flere ganger frem mot århundreskiftet. Busterud forble gatens eneste bebyggelse helt frem til 1890, og resten av veien lå ubebygd på kartet inntil området ble utviklet like før [[første verdenskrig]]. Busterudbygningen ligger nå på [[Maihaugen]].		På hjørnet mot Gamlevegen lå gården Busterud (matrikkelnummer 1), oppført omkring 1830 av ingeniør Poul Montagne de Coucheron.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/011052444304/busterudbygningen Busterudbygningen]'' </ref> I 1865 bodde tre familier (totalt 18 personer) her, og gården skiftet eiere flere ganger frem mot århundreskiftet. Busterud forble gatens eneste bebyggelse helt frem til 1890, og resten av veien lå ubebygd på kartet inntil området ble utviklet like før [[første verdenskrig]]. Busterudbygningen ligger nå på [[Maihaugen]].

	==Utforming==		==Utforming==

	===Gatebredde og murtvangsloven===		=== Gatebredde og murtvangsloven ===
	Som følge av [[murtvangsloven]] av 1905 ble Nordre gate anlagt med en bredde på 25 meter, noe som gjorde den til byens bredeste gate. Den doble bredden ga plass til en staselig, beplantet boulevardprofil, noe som var bemerket i en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] i 1932.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.09''. 19320109. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320109_39_6_1}}.</ref>		Som følge av [[murtvangsloven]] av 1905 ble Nordre gate anlagt med en bredde på 25 meter, noe som gjorde den til byens bredeste gate. Den doble bredden ga plass til en staselig, beplantet boulevardprofil, noe som var bemerket i en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]] i 1932.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.09''. 19320109. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320109_39_6_1}}.</ref>

	I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal\|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.		I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal\|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.

	== Se også ==		==Se også==
	* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]		*[[Gater og veger i Lillehammer kommune]]

	==Referanser==		==Referanser==

Aslak Kittelsen på 13. nov. 2025 kl. 13:42

2025-11-13T13:42:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nordre gate''' er en gate i [[Lillehammer]] som strekker seg fra jernbanen i vest til [[Gamlevegen (Lillehammer)\|Gamlevegen]] i øst. Gaten er kjent for sin brede «boulevard-profil», sin tidlige regulering som byens nordligste grensevei og flere bevarte historiske bygninger. [[Nordre Park (Lillehammer)\|Nordre Park]] ligger på østsiden av gaten.		'''[[Nordre gate (Lillehammer)\|Nordre gate]]''' er en gate i [[Lillehammer]] som strekker seg fra jernbanen i vest til [[Gamlevegen (Lillehammer)\|Gamlevegen]] i øst. Gaten er kjent for sin brede «boulevard-profil», sin tidlige regulering som byens nordligste grensevei og flere bevarte historiske bygninger. [[Nordre Park (Lillehammer)\|Nordre Park]] ligger på østsiden av gaten.

	==Historie==		==Historie==

	===~~'''~~Regulering og navngivning (1828–1893)~~'''~~===		===Regulering og navngivning (1828–1893)===
	[[Fil:Busterud Hoedbygning i Lillehammer.jpg\|miniatyr\|På hjørnet mot Gamlevegen og Nordre Gate lå gården Busterud. Bildet er fra ca 1870-1875.]]		[[Fil:Busterud Hoedbygning i Lillehammer.jpg\|miniatyr\|På hjørnet mot Gamlevegen og Nordre Gate lå gården Busterud. Bildet er fra ca 1870-1875.]]
	Nordre gate fremsto første gang på reguleringskartet av 1828 som den nordligste gatetraseen i det opprinnelige kjøpstadanlegget. Gaten fikk offisielt navn i 1893 for å markere byens nordlige utstrekning, selv om den ennå ikke var bebygd.		Nordre gate fremsto første gang på reguleringskartet av 1828 som den nordligste gatetraseen i det opprinnelige kjøpstadanlegget. Gaten fikk offisielt navn i 1893 for å markere byens nordlige utstrekning, selv om den ennå ikke var bebygd.

	===~~'''~~Bebyggelse og utbygging (1890–første verdenskrig)~~'''~~===		===Bebyggelse og utbygging (1890–første verdenskrig)===
	På hjørnet mot Gamlevegen lå gården Busterud (matrikkelnummer 1), oppført omkring 1830 av ingeniør Poul Montagne de Coucheron.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/011052444304/busterudbygningen Busterudbygningen]'' </ref> I 1865 bodde tre familier (totalt 18 personer) her, og gården skiftet eiere flere ganger frem mot århundreskiftet. Busterud forble gatens eneste bebyggelse helt frem til 1890, og resten av veien lå ubebygd på kartet inntil området ble utviklet like før [[første verdenskrig]]. Busterudbygningen ligger nå på [[Maihaugen]].		På hjørnet mot Gamlevegen lå gården Busterud (matrikkelnummer 1), oppført omkring 1830 av ingeniør Poul Montagne de Coucheron.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/011052444304/busterudbygningen Busterudbygningen]'' </ref> I 1865 bodde tre familier (totalt 18 personer) her, og gården skiftet eiere flere ganger frem mot århundreskiftet. Busterud forble gatens eneste bebyggelse helt frem til 1890, og resten av veien lå ubebygd på kartet inntil området ble utviklet like før [[første verdenskrig]]. Busterudbygningen ligger nå på [[Maihaugen]].

Linje 16:		Linje 16:

	I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal\|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.		I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal\|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.

			== Se også ==
			* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 21:		Linje 24:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.		*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.

	~~== Se også ==~~

	* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]

	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	{{bm}}		{{bm}}

			{{artikkelkoord\|61.12026\|N\|10.45686\|Ø}}

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-21T17:45:37Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 17:45
Linje 4:		Linje 4:

	==='''Regulering og navngivning (1828–1893)'''===		==='''Regulering og navngivning (1828–1893)'''===
	[[Fil:Busterud Hoedbygning i Lillehammer.jpg\|miniatyr\|På hjørnet mot Gamlevegen og Nordre Gate lå gården Busterud. Bildet ~~fraca~~ 1870-1875.]]		[[Fil:Busterud Hoedbygning i Lillehammer.jpg\|miniatyr\|På hjørnet mot Gamlevegen og Nordre Gate lå gården Busterud. Bildet er fra ca 1870-1875.]]
	Nordre gate fremsto første gang på reguleringskartet av 1828 som den nordligste gatetraseen i det opprinnelige kjøpstadanlegget. Gaten fikk offisielt navn i 1893 for å markere byens nordlige utstrekning, selv om den ennå ikke var bebygd.		Nordre gate fremsto første gang på reguleringskartet av 1828 som den nordligste gatetraseen i det opprinnelige kjøpstadanlegget. Gaten fikk offisielt navn i 1893 for å markere byens nordlige utstrekning, selv om den ennå ikke var bebygd.

Simen1995 på 21. mai 2025 kl. 17:06

2025-05-21T17:06:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 17:06
Linje 24:		Linje 24:
	*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.		*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.

	== ~~Galleri~~ ==		== Se også ==

			* [[Gater og veger i Lillehammer kommune]]

	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	{{bm}}		{{bm}}

Simen1995: hoved bilde kommer.

2025-05-21T17:04:50Z

hoved bilde kommer.

Ny side

'''Nordre gate''' er en gate i [[Lillehammer]] som strekker seg fra jernbanen i vest til [[Gamlevegen (Lillehammer)|Gamlevegen]] i øst. Gaten er kjent for sin brede «boulevard-profil», sin tidlige regulering som byens nordligste grensevei og flere bevarte historiske bygninger. [[Nordre Park (Lillehammer)|Nordre Park]] ligger på østsiden av gaten.

==Historie==

==='''Regulering og navngivning (1828–1893)'''===
[[Fil:Busterud Hoedbygning i Lillehammer.jpg|miniatyr|På hjørnet mot Gamlevegen og Nordre Gate lå gården Busterud. Bildet fraca 1870-1875.]]
Nordre gate fremsto første gang på reguleringskartet av 1828 som den nordligste gatetraseen i det opprinnelige kjøpstadanlegget. Gaten fikk offisielt navn i 1893 for å markere byens nordlige utstrekning, selv om den ennå ikke var bebygd.

==='''Bebyggelse og utbygging (1890–første verdenskrig)'''===
På hjørnet mot Gamlevegen lå gården Busterud (matrikkelnummer 1), oppført omkring 1830 av ingeniør Poul Montagne de Coucheron.<ref>''DigitaltMuseum - [https://digitaltmuseum.no/011052444304/busterudbygningen Busterudbygningen]'' </ref> I 1865 bodde tre familier (totalt 18 personer) her, og gården skiftet eiere flere ganger frem mot århundreskiftet. Busterud forble gatens eneste bebyggelse helt frem til 1890, og resten av veien lå ubebygd på kartet inntil området ble utviklet like før [[første verdenskrig]]. Busterudbygningen ligger nå på [[Maihaugen]].

==Utforming==

===Gatebredde og murtvangsloven===
Som følge av [[murtvangsloven]] av 1905 ble Nordre gate anlagt med en bredde på 25 meter, noe som gjorde den til byens bredeste gate. Den doble bredden ga plass til en staselig, beplantet boulevardprofil, noe som var bemerket i en artikkel i [[Gudbrandsdølen (avis)|Gudbrandsdølen]] i 1932.<ref>''Gudbrandsdølen 1932.01.09''. 19320109. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320109_39_6_1}}.</ref>

I østenden utgjorde brukseier [[H. G. Grindal|H. G. Grindals]] villa på Løkka en markant «fondvegg» som avslutning mot Gamlevegen.

==Referanser==
<references />

==Kilder og litteratur==

*''Gate og gutu''. Utg. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.. Lillehammer. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008071601002}}.

== Galleri ==
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Veger]]
{{bm}}