Nordsjeteen (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Groasto: oppdatert tekst

2026-05-29T09:22:34Z

oppdatert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2026 kl. 09:22
Linje 13:		Linje 13:

	De to sjeteene kostet tilsammen 132 500 kroner hvor staten ga et tilskudd på 79 100 kroner, mens Tromsø kommune bidrog med 53 460 kroner. Den 2. oktober i 1909, ble de to sjeteene overlevert til Tromsø Havnestyre, mens den endelige overleveringen foregikk året etter den 19 oktober 1910.		De to sjeteene kostet tilsammen 132 500 kroner hvor staten ga et tilskudd på 79 100 kroner, mens Tromsø kommune bidrog med 53 460 kroner. Den 2. oktober i 1909, ble de to sjeteene overlevert til Tromsø Havnestyre, mens den endelige overleveringen foregikk året etter den 19 oktober 1910.

			I 1931 ble det påbegynt ett arbeid med en utvidelse av Nordsjeteen for å skape et vern mot indre havn. Det ble ført opp en ny "arm", en forlengelse på 130 meter.

	== Kilder==		== Kilder==

Groasto på 9. apr. 2026 kl. 08:29

2026-04-09T08:29:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:29
Linje 10:		Linje 10:
	I 1892 vedtok bystyret i Tromsø planene for byggingen av en molo fra Tollboden til Skjæret, og planen for dette arbeidet var å søke om finansiering av molo-prosjektene over Statens Havnevesen sitt budsjett. Denne saken ble tatt opp til behandling i Stortinget av Stortingsmann Hans Jakob Horst fra Venstre, men det ble gitt et upresist svar, noe som tydet på at Havnevesenet sine muligheter for finansiering av de to molo-prosjektene var begrenset. Det ble etter hvert søkt om lån til å finansieringen, og det ble innvilget 30 000 kroner til de to molo-prosjektene. Utgiftene til det som den gang ble benevnt Tollbodjeteen (nord) var beregnet til å koste 44 600 kroner.		I 1892 vedtok bystyret i Tromsø planene for byggingen av en molo fra Tollboden til Skjæret, og planen for dette arbeidet var å søke om finansiering av molo-prosjektene over Statens Havnevesen sitt budsjett. Denne saken ble tatt opp til behandling i Stortinget av Stortingsmann Hans Jakob Horst fra Venstre, men det ble gitt et upresist svar, noe som tydet på at Havnevesenet sine muligheter for finansiering av de to molo-prosjektene var begrenset. Det ble etter hvert søkt om lån til å finansieringen, og det ble innvilget 30 000 kroner til de to molo-prosjektene. Utgiftene til det som den gang ble benevnt Tollbodjeteen (nord) var beregnet til å koste 44 600 kroner.

	Sjeteen fra Tollbodneset ble påbegynt i 1906, og det ble hentet stein som ble ført sjøvegen, og ble fraktet med pram. Denne steinen ble for det meste hentet i Storbergan ved Njords sildeoljefabrikk. Ved byggingen av de to sjeteene, lot man to løp for småbåttrafikk stå åpen inne nær land. Men den sterke strømmen bidro til at man måtte mure igjen åpningene.		Sjeteen fra Tollbodneset ble påbegynt i 1906, og det ble hentet stein som ble ført sjøvegen, og ble fraktet med pram. Denne steinen ble for det meste hentet i Storbergan ved Njords sildeoljefabrikk. Ved byggingen av de to sjeteene, lot man to løp for småbåttrafikk stå åpen inne nær land. Men den sterke strømmen bidro til at man måtte mure igjen åpningene. I stortingsproposisjon angående bevilgning til Statens havnevæsen for budsjett-termin den 1 april 1908 til 30 juni 1909 vises det til de to sjeteene skulle være ferdig høsten 1908.

	De to sjeteene kostet tilsammen 132 500 kroner hvor staten ga et tilskudd på 79 100 kroner, mens Tromsø kommune bidrog med 53 460 kroner. Den 2. oktober i 1909, ble de to sjeteene overlevert til Tromsø Havnestyre, mens den endelige overleveringen foregikk året etter den 19 oktober 1910.		De to sjeteene kostet tilsammen 132 500 kroner hvor staten ga et tilskudd på 79 100 kroner, mens Tromsø kommune bidrog med 53 460 kroner. Den 2. oktober i 1909, ble de to sjeteene overlevert til Tromsø Havnestyre, mens den endelige overleveringen foregikk året etter den 19 oktober 1910.
Linje 31:		Linje 31:

	* Næringslivet i Tromsø, Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank, 1984		* Næringslivet i Tromsø, Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank, 1984
			* St. prp. nr 1. Hovedpost IX A, angående bevilgning til Statens havnevæsen for budgetterminen 1. ste april til 30te juni 1909
	{{Artikkelkoord\|69.6501534\|N\|18.9704386\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.6501534\|N\|18.9704386\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Kaier]]		[[Kategori:Kaier]]
	[[Kategori:Hamner]]		[[Kategori:Hamner]]

Siri Iversen: koord

2026-03-31T11:59:50Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 11:59
Linje 31:		Linje 31:

	* Næringslivet i Tromsø, Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank, 1984		* Næringslivet i Tromsø, Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank, 1984
			{{Artikkelkoord\|69.6501534\|N\|18.9704386\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Kaier]]		[[Kategori:Kaier]]
	[[Kategori:Hamner]]		[[Kategori:Hamner]]

Siri Iversen: /* Kilder */ lenker til nettbiblioteket

2026-03-31T11:57:33Z

Kilder: lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 11:57
Linje 18:		Linje 18:
	* Fotefar mot Nord, byvandringer, redaktør Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune		* Fotefar mot Nord, byvandringer, redaktør Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune

	* Havn og Havneliv i Tromsø, Ivan Kristoffersen, utgitt av Tromsø Havnevesen til 150 års jubileet, Tromsø 1977 ~~https://www~~.nb.no~~/items/43de0acc751a23e6f10e9ab7d3b22041?page=0&searchText=Troms%C3%B8%20Havn~~		* Havn og Havneliv i Tromsø, Ivan Kristoffersen, utgitt av Tromsø Havnevesen til 150 års jubileet, Tromsø 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056}}.

	* Kaivandringa ~~https://www~~.nb.no~~/items/8f8d06deb2f3da98cb28559b2b234af6?page=15&searchText=Troms%C3%B8%20Havn%20S%C3%B8rsjeteen~~		* Kaivandringa. Utg. Tromsø kommune, Næringskontoret og Kulturavdelingen. Tromsø. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008091704038}}.

	* Havnevæsenets historie, Michael Leegaard, 1914 ~~https://www~~.nb.no~~/items/56dad61113fbea1718e8a02d87006cea?page=0~~		* Havnevæsenets historie, Michael Leegaard, 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050608021}}.

	* En 50 års saga i stein, Nordlys 21. mai 1959		* En 50 års saga i stein, Nordlys 21. mai 1959

Siri Iversen: lenkefiks

2026-03-31T11:55:06Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 11:55
Linje 3:		Linje 3:
	[[Fil:Nordsjeteen Perspektivet museum sin fotosamling .jpg\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen, Perspektivet museum sin fotosamling, PEM-GHA-00021 Nordsjetéen.]]		[[Fil:Nordsjeteen Perspektivet museum sin fotosamling .jpg\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen, Perspektivet museum sin fotosamling, PEM-GHA-00021 Nordsjetéen.]]
	[[Fil:Nordsjeteen mars 2026.JPG\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen foto: Gro Agnethe Stokke ]]		[[Fil:Nordsjeteen mars 2026.JPG\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen foto: Gro Agnethe Stokke ]]
	[[Nordsjeteen (Tromsø)]] ligger ytterst i det området som i dag kalles Vervet der det gamle skipsverftet lå. Det var brødrene [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk i oppdrag å bygge ut sjeteene, som beskyttelse for havna. De to brødrene var gråsteinsmurere og var innflyttere fra [[Selbu kommune\|Selbu]] i Sør-Trøndelag.		'''[[Nordsjeteen (Tromsø)\|Nordsjeteen]]''' i Tromsø havn ligger ytterst i det området som i dag kalles Vervet der det gamle skipsverftet lå. Det var brødrene [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk i oppdrag å bygge ut sjeteene, som beskyttelse for havna. De to brødrene var gråsteinsmurere og var innflyttere fra [[Selbu kommune\|Selbu]] i Sør-Trøndelag.

	De to sjeteene som ble bygd, skulle være til vern for båter som under fisketiden ikke fikk plass i indre havn. Den søndre sjeteen, som nå har navnet [[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]] var ferdig bygd i 1906, mens arbeidet med den nordre sjeteen, Nordsjeteen fortsatte, og var ferdigstilt i 1907.		De to sjeteene som ble bygd, skulle være til vern for båter som under fisketiden ikke fikk plass i indre havn. Den søndre sjeteen, som nå har navnet [[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]] var ferdig bygd i 1906, mens arbeidet med den nordre sjeteen, Nordsjeteen fortsatte, og var ferdigstilt i 1907.
Linje 14:		Linje 14:
	De to sjeteene kostet tilsammen 132 500 kroner hvor staten ga et tilskudd på 79 100 kroner, mens Tromsø kommune bidrog med 53 460 kroner. Den 2. oktober i 1909, ble de to sjeteene overlevert til Tromsø Havnestyre, mens den endelige overleveringen foregikk året etter den 19 oktober 1910.		De to sjeteene kostet tilsammen 132 500 kroner hvor staten ga et tilskudd på 79 100 kroner, mens Tromsø kommune bidrog med 53 460 kroner. Den 2. oktober i 1909, ble de to sjeteene overlevert til Tromsø Havnestyre, mens den endelige overleveringen foregikk året etter den 19 oktober 1910.

	== ~~'''~~Kilder~~'''~~ ==		== Kilder==

	* Fotefar mot Nord, byvandringer, redaktør Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune		* Fotefar mot Nord, byvandringer, redaktør Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune

Siri Iversen: kat og lenke på oppslagsordet

2026-03-31T11:53:55Z

kat og lenke på oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 11:53
Linje 3:		Linje 3:
	[[Fil:Nordsjeteen Perspektivet museum sin fotosamling .jpg\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen, Perspektivet museum sin fotosamling, PEM-GHA-00021 Nordsjetéen.]]		[[Fil:Nordsjeteen Perspektivet museum sin fotosamling .jpg\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen, Perspektivet museum sin fotosamling, PEM-GHA-00021 Nordsjetéen.]]
	[[Fil:Nordsjeteen mars 2026.JPG\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen foto: Gro Agnethe Stokke ]]		[[Fil:Nordsjeteen mars 2026.JPG\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen foto: Gro Agnethe Stokke ]]
	Nordsjeteen (Tromsø ) ligger ytterst i det området som i dag kalles Vervet der det gamle ~~Skipsverftet~~ lå. Det var brødrene Arnt Flønæs og Baro Olsen som fikk i oppdrag å bygge ut sjeteene, som beskyttelse for havna. De to brødrene var gråsteinsmurere og var innflyttere fra Selbu i Sør - Trøndelag.		[[Nordsjeteen (Tromsø)]] ligger ytterst i det området som i dag kalles Vervet der det gamle skipsverftet lå. Det var brødrene [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk i oppdrag å bygge ut sjeteene, som beskyttelse for havna. De to brødrene var gråsteinsmurere og var innflyttere fra [[Selbu kommune\|Selbu]] i Sør-Trøndelag.

	De to sjeteene som ble bygd, skulle være til vern for båter som under fisketiden ikke fikk plass i indre havn. Den søndre sjeteen, som nå har navnet [[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]] var ferdig bygd i 1906, mens arbeidet med den nordre sjeteen, Nordsjeteen fortsatte, og var ferdigstilt i 1907.		De to sjeteene som ble bygd, skulle være til vern for båter som under fisketiden ikke fikk plass i indre havn. Den søndre sjeteen, som nå har navnet [[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]] var ferdig bygd i 1906, mens arbeidet med den nordre sjeteen, Nordsjeteen fortsatte, og var ferdigstilt i 1907.

	~~'''Moloprosjektene'''~~

			== Moloprosjektene ==
	I 1892 vedtok bystyret i Tromsø planene for byggingen av en molo fra Tollboden til Skjæret, og planen for dette arbeidet var å søke om finansiering av molo-prosjektene over Statens Havnevesen sitt budsjett. Denne saken ble tatt opp til behandling i Stortinget av Stortingsmann Hans Jakob Horst fra Venstre, men det ble gitt et upresist svar, noe som tydet på at Havnevesenet sine muligheter for finansiering av de to molo-prosjektene var begrenset. Det ble etter hvert søkt om lån til å finansieringen, og det ble innvilget 30 000 kroner til de to molo-prosjektene. Utgiftene til det som den gang ble benevnt Tollbodjeteen (nord) var beregnet til å koste 44 600 kroner.		I 1892 vedtok bystyret i Tromsø planene for byggingen av en molo fra Tollboden til Skjæret, og planen for dette arbeidet var å søke om finansiering av molo-prosjektene over Statens Havnevesen sitt budsjett. Denne saken ble tatt opp til behandling i Stortinget av Stortingsmann Hans Jakob Horst fra Venstre, men det ble gitt et upresist svar, noe som tydet på at Havnevesenet sine muligheter for finansiering av de to molo-prosjektene var begrenset. Det ble etter hvert søkt om lån til å finansieringen, og det ble innvilget 30 000 kroner til de to molo-prosjektene. Utgiftene til det som den gang ble benevnt Tollbodjeteen (nord) var beregnet til å koste 44 600 kroner.

Linje 15:		Linje 14:
	De to sjeteene kostet tilsammen 132 500 kroner hvor staten ga et tilskudd på 79 100 kroner, mens Tromsø kommune bidrog med 53 460 kroner. Den 2. oktober i 1909, ble de to sjeteene overlevert til Tromsø Havnestyre, mens den endelige overleveringen foregikk året etter den 19 oktober 1910.		De to sjeteene kostet tilsammen 132 500 kroner hvor staten ga et tilskudd på 79 100 kroner, mens Tromsø kommune bidrog med 53 460 kroner. Den 2. oktober i 1909, ble de to sjeteene overlevert til Tromsø Havnestyre, mens den endelige overleveringen foregikk året etter den 19 oktober 1910.

			== '''Kilder''' ==

			* Fotefar mot Nord, byvandringer, redaktør Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune

			* Havn og Havneliv i Tromsø, Ivan Kristoffersen, utgitt av Tromsø Havnevesen til 150 års jubileet, Tromsø 1977 https://www.nb.no/items/43de0acc751a23e6f10e9ab7d3b22041?page=0&searchText=Troms%C3%B8%20Havn

			* Kaivandringa https://www.nb.no/items/8f8d06deb2f3da98cb28559b2b234af6?page=15&searchText=Troms%C3%B8%20Havn%20S%C3%B8rsjeteen

			* Havnevæsenets historie, Michael Leegaard, 1914 https://www.nb.no/items/56dad61113fbea1718e8a02d87006cea?page=0

	~~'''Kildeliste'''~~		* En 50 års saga i stein, Nordlys 21. mai 1959

	~~Fotefar mot Nord, byvandringer, redaktør Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune~~

	~~Havn og Havneliv~~ i ~~Tromsø, Ivan Kristoffersen, utgitt av Tromsø Havnevesen til 150 års jubileet~~, ~~Tromsø 1977 https://www.nb.no/items/43de0acc751a23e6f10e9ab7d3b22041?page=0&searchText=Troms%C3%B8%20Havn~~

	~~Kaivandringa https://www.nb.no/items/8f8d06deb2f3da98cb28559b2b234af6?page=15&searchText=Troms%C3%B8%20Havn%20S%C3%B8rsjeteen~~

	~~Havnevæsenets historie, Michael Leegaard, 1914 https://www.nb~~.~~no/items/56dad61113fbea1718e8a02d87006cea?page=0~~

	~~En 50 års saga i stein, Nordlys 21~~. ~~mai 1959~~		* Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1908 Vol. 57 Nr. 1b

	~~Stortingsforhandlinger (ib~~. ~~utg.). 1908 Vol. 57 Nr. 1b~~		* Tromsø bys historie, 2, N.A Ytreberg

	Tromsø ~~bys historie~~, 2, ~~N.A Ytreberg~~		* Næringslivet i Tromsø, Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank, 1984

	~~Næringslivet i~~ Tromsø~~, Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank, 1984~~		[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Kaier]]
			[[Kategori:Hamner]]

Groasto på 31. mar. 2026 kl. 08:26

2026-03-31T08:26:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 08:26
Linje 35:		Linje 35:

	Tromsø bys historie, 2, N.A Ytreberg		Tromsø bys historie, 2, N.A Ytreberg

			Næringslivet i Tromsø, Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank, 1984

Groasto på 31. mar. 2026 kl. 07:14

2026-03-31T07:14:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 07:14
Linje 3:		Linje 3:
	[[Fil:Nordsjeteen Perspektivet museum sin fotosamling .jpg\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen, Perspektivet museum sin fotosamling, PEM-GHA-00021 Nordsjetéen.]]		[[Fil:Nordsjeteen Perspektivet museum sin fotosamling .jpg\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen, Perspektivet museum sin fotosamling, PEM-GHA-00021 Nordsjetéen.]]
	[[Fil:Nordsjeteen mars 2026.JPG\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen foto: Gro Agnethe Stokke ]]		[[Fil:Nordsjeteen mars 2026.JPG\|alt=Nordsjeteen Tromsø \|miniatyr\|Nordsjeteen foto: Gro Agnethe Stokke ]]
	Nordsjeteen (Tromsø ) ligger ytterst i det området som i dag kalles Vervet der det gamle Skipsverftet lå. Det var brødrene Arnt Flønæs og Baro Olsen som fikk i oppdrag å bygge ut sjeteene, som beskyttelse for havna. De to sjeteene som ble bygd, skulle være til vern for båter som under fisketiden ikke fikk plass i indre havn. Den søndre sjeteen, som nå har navnet [[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]] var ferdig bygd i 1906, mens arbeidet med den nordre sjeteen, Nordsjeteen fortsatte, og var ferdigstilt i 1907.		Nordsjeteen (Tromsø ) ligger ytterst i det området som i dag kalles Vervet der det gamle Skipsverftet lå. Det var brødrene Arnt Flønæs og Baro Olsen som fikk i oppdrag å bygge ut sjeteene, som beskyttelse for havna. De to brødrene var gråsteinsmurere og var innflyttere fra Selbu i Sør - Trøndelag.

			De to sjeteene som ble bygd, skulle være til vern for båter som under fisketiden ikke fikk plass i indre havn. Den søndre sjeteen, som nå har navnet [[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]] var ferdig bygd i 1906, mens arbeidet med den nordre sjeteen, Nordsjeteen fortsatte, og var ferdigstilt i 1907.

	'''Moloprosjektene'''		'''Moloprosjektene'''

Groasto på 31. mar. 2026 kl. 06:59

2026-03-31T06:59:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 06:59
Linje 31:		Linje 31:

	Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1908 Vol. 57 Nr. 1b		Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1908 Vol. 57 Nr. 1b

			Tromsø bys historie, 2, N.A Ytreberg

Groasto på 31. mar. 2026 kl. 06:36

2026-03-31T06:36:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 06:36
Linje 30:		Linje 30:
	En 50 års saga i stein, Nordlys 21. mai 1959		En 50 års saga i stein, Nordlys 21. mai 1959

	Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1908 Vol. 57 Nr. 1b ~~<nowiki>https://www.nb.no/items/1dd946c0e1e59591efa5c955707a380b?page=38&searchText=</nowiki>"Nordre jeté"~~		Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1908 Vol. 57 Nr. 1b