Nordvi (Stange gnr. 23/1) - Sideversjonshistorikk

Hans N. Olstad: beskrivelse av bygningsmassen

2026-04-19T07:05:08Z

beskrivelse av bygningsmassen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 07:05
Linje 34:		Linje 34:

	På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og tilstøtende rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ned på tunet ca 1908.		På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og tilstøtende rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ned på tunet ca 1908.

			Kalksteinsfjøset som er muret opp ca 1860 med stein fra domkirkeruinene på Hamar og måler 13x60 meter er restaurert og inngår i gårdens driftsbygninger.

	== Eiere og brukere ==		== Eiere og brukere ==

Aslak Kittelsen på 12. nov. 2025 kl. 10:04

2025-11-12T10:04:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 10:04
Linje 187:		Linje 187:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	~~{{bm}}~~{{Bygdebok for Stange}}~~{{Artikkelkoord\|60.762132\|N\|11.170912\|Ø}}~~		{{Bygdebok for Stange}}

	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Ottestad]]		[[Kategori:Ottestad]]

			{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|60.762132\|N\|11.170912\|Ø}}

Hans N. Olstad: ett årstall

2025-11-10T08:49:15Z

ett årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 08:49
Linje 33:		Linje 33:
	Aase og Kristoffer Olstad kjøpte aksjeselskapet og eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.		Aase og Kristoffer Olstad kjøpte aksjeselskapet og eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.

	På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og tilstøtende rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ned på tunet ca ~~1907~~.		På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og tilstøtende rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ned på tunet ca 1908.

	== Eiere og brukere ==		== Eiere og brukere ==

Hans N. Olstad: fakta rundt eierskap og årstall

2025-10-14T12:44:44Z

fakta rundt eierskap og årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 12:44
Linje 19:		Linje 19:
	}}		}}

	'''[[Nordvi (Stange gnr. 23/1)\|Nordvi]]''' (gnr. 23/1) er en storgard i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]], omtrent 2 km øst for [[Ottestad kirke]]. Eiendommen består av 960 mål dyrka jord, 95 mål innmarksbeite, 584 mål skog og 133 mål annet areal. Garden har seter på Himmeldalen i Åmot som ble kjøpt til gården i ~~1830~~. Stedet har gitt navn til [[Nordvivegen]]. Se også matrikkelgården [[Nordvi (Stange gnr. 23)]].		'''[[Nordvi (Stange gnr. 23/1)\|Nordvi]]''' (gnr. 23/1) er en storgard i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]], omtrent 2 km øst for [[Ottestad kirke]]. Eiendommen består av 960 mål dyrka jord, 95 mål innmarksbeite, 584 mål skog og 133 mål annet areal. Garden har seter på Himmeldalen i Åmot som ble kjøpt til gården i 1829. Stedet har gitt navn til [[Nordvivegen]]. Se også matrikkelgården [[Nordvi (Stange gnr. 23)]].

	== Navnet ==		== Navnet ==
Linje 27:		Linje 27:
	== Historikk ==		== Historikk ==

	På 1500- og 1600-tallet var den adelig [[setegard]] for slektene [[Hardingman]] og [[Skaktavl]], og flere garder i Stange var da underbruk til Nordvi. Først på 1700-tallet tilhørte eiendommen offisersfamilien [[Stockman]], som gifta seg inn i Skaktavl-slekta. Deretter var den eid av danske embetsmannsfamilier, Hvid og Robsahm, før den i 1780 ble kjøpt av Anders Larsen Stor-Deglum. Familien tok navnet Nordvi og senere [[Saxlund (slekt)\|Saxlund]], og var eiere frem til 1902 da eiendommen ble solgt til A/S Nordvi Gaard, et selskap eid av familiene Furuseth og Landet fra [[Stor-Elvdal]]. Hans Kleven bestyrte først Nordvi ~~for aksjeselskapet~~, og ble etter hvert eier av mesteparten av ~~gården~~.		På 1500- og 1600-tallet var den adelig [[setegard]] for slektene [[Hardingman]] og [[Skaktavl]], og flere garder i Stange var da underbruk til Nordvi. Først på 1700-tallet tilhørte eiendommen offisersfamilien [[Stockman]], som gifta seg inn i Skaktavl-slekta. Deretter var den eid av danske embetsmannsfamilier, Hvid og Robsahm, før den i 1780 ble kjøpt av Anders Larsen Stor-Deglum. Familien tok navnet Nordvi og senere [[Saxlund (slekt)\|Saxlund]], og var eiere frem til 1902 da eiendommen ble solgt til A/S Nordvi Gaard, et selskap eid av familiene Furuseth og Landet fra [[Stor-Elvdal]]. Hans Kleven bestyrte først Nordvi , og ble etter hvert eier av mesteparten av aksjeselskapet..

	Himmeldalssæteren i Åmot ~~ble anskaffet i 1829 og~~ var i drift frem til ca 1940, den har deretter vært benyttet til beite.		Himmeldalssæteren i Åmot var i drift frem til ca 1940, den har deretter vært benyttet til beite.Husene er restaurert i senere tid.

	Aase og Kristoffer Olstad kjøpte aksjeselskapet og eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.		Aase og Kristoffer Olstad kjøpte aksjeselskapet og eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.

	På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og ~~øvrige~~ rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ca 1907.		På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og tilstøtende rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ned på tunet ca 1907.

	== Eiere og brukere ==		== Eiere og brukere ==

Hans N. Olstad: språklig oppretting

2024-11-08T09:34:39Z

språklig oppretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 09:34
Linje 27:		Linje 27:
	== Historikk ==		== Historikk ==

	På 1500- og 1600-tallet var den adelig [[setegard]] for slektene [[Hardingman]] og [[Skaktavl]], og flere garder i Stange var da underbruk til Nordvi. Først på 1700-tallet tilhørte eiendommen offisersfamilien [[Stockman]], som gifta seg inn i Skaktavl-slekta. Deretter var den eid av danske embetsmannsfamilier, Hvid og Robsahm, før den i 1780 ble kjøpt av Anders Larsen Stor-Deglum. Familien tok navnet Nordvi og senere [[Saxlund (slekt)\|Saxlund]], og var eiere frem til 1902 da eiendommen ble solgt til A/S Nordvi, et selskap eid av familiene Furuseth og Landet fra [[Stor-Elvdal]]. Hans Kleven bestyrte først Nordvi for aksjeselskapet, og ble etter hvert eier av mesteparten av gården.		På 1500- og 1600-tallet var den adelig [[setegard]] for slektene [[Hardingman]] og [[Skaktavl]], og flere garder i Stange var da underbruk til Nordvi. Først på 1700-tallet tilhørte eiendommen offisersfamilien [[Stockman]], som gifta seg inn i Skaktavl-slekta. Deretter var den eid av danske embetsmannsfamilier, Hvid og Robsahm, før den i 1780 ble kjøpt av Anders Larsen Stor-Deglum. Familien tok navnet Nordvi og senere [[Saxlund (slekt)\|Saxlund]], og var eiere frem til 1902 da eiendommen ble solgt til A/S Nordvi Gaard, et selskap eid av familiene Furuseth og Landet fra [[Stor-Elvdal]]. Hans Kleven bestyrte først Nordvi for aksjeselskapet, og ble etter hvert eier av mesteparten av gården.

	Himmeldalssæteren i Åmot ble anskaffet i 1829 og var i drift frem til ca 1940, den har deretter vært benyttet til beite.		Himmeldalssæteren i Åmot ble anskaffet i 1829 og var i drift frem til ca 1940, den har deretter vært benyttet til beite.

	Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.		Aase og Kristoffer Olstad kjøpte aksjeselskapet og eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.

	På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og øvrige rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ca 1907.		På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og øvrige rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ca 1907.

Hans N. Olstad: lagt til om seteren

2024-10-30T12:35:59Z

lagt til om seteren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 12:35
Linje 28:		Linje 28:

	På 1500- og 1600-tallet var den adelig [[setegard]] for slektene [[Hardingman]] og [[Skaktavl]], og flere garder i Stange var da underbruk til Nordvi. Først på 1700-tallet tilhørte eiendommen offisersfamilien [[Stockman]], som gifta seg inn i Skaktavl-slekta. Deretter var den eid av danske embetsmannsfamilier, Hvid og Robsahm, før den i 1780 ble kjøpt av Anders Larsen Stor-Deglum. Familien tok navnet Nordvi og senere [[Saxlund (slekt)\|Saxlund]], og var eiere frem til 1902 da eiendommen ble solgt til A/S Nordvi, et selskap eid av familiene Furuseth og Landet fra [[Stor-Elvdal]]. Hans Kleven bestyrte først Nordvi for aksjeselskapet, og ble etter hvert eier av mesteparten av gården.		På 1500- og 1600-tallet var den adelig [[setegard]] for slektene [[Hardingman]] og [[Skaktavl]], og flere garder i Stange var da underbruk til Nordvi. Først på 1700-tallet tilhørte eiendommen offisersfamilien [[Stockman]], som gifta seg inn i Skaktavl-slekta. Deretter var den eid av danske embetsmannsfamilier, Hvid og Robsahm, før den i 1780 ble kjøpt av Anders Larsen Stor-Deglum. Familien tok navnet Nordvi og senere [[Saxlund (slekt)\|Saxlund]], og var eiere frem til 1902 da eiendommen ble solgt til A/S Nordvi, et selskap eid av familiene Furuseth og Landet fra [[Stor-Elvdal]]. Hans Kleven bestyrte først Nordvi for aksjeselskapet, og ble etter hvert eier av mesteparten av gården.

			Himmeldalssæteren i Åmot ble anskaffet i 1829 og var i drift frem til ca 1940, den har deretter vært benyttet til beite.

	Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.		Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.

Marianne Wiig: /* Historikk */ korr

2024-10-18T08:20:13Z

Historikk: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:20
Linje 31:		Linje 31:
	Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.		Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.

	På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og ~~øvrie~~ rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ca 1907.		På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og øvrige rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ca 1907.

	== Eiere og brukere ==		== Eiere og brukere ==

Hans N. Olstad: språklig

2024-10-17T10:04:25Z

språklig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 10:04
Linje 31:		Linje 31:
	Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.		Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.

	På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen er det gode takmalerier fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ca 1907.		På garden er det flere [[gravhaug]]er fra [[jernalderen]]. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i [[empirestil]]. På festsalen og øvrie rom er det gode takmalerier og dekorasjonsmaling fra byggeåret, Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i [[sveitserstil]] og var først [[telthus]] på [[Nordviplassen]], hvor det var [[ekserserplass]] for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ca 1907.

	== Eiere og brukere ==		== Eiere og brukere ==

Hans N. Olstad: anskaffelse av seter

2024-10-09T06:29:34Z

anskaffelse av seter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2024 kl. 06:29
Linje 19:		Linje 19:
	}}		}}

	'''[[Nordvi (Stange gnr. 23/1)\|Nordvi]]''' (gnr. 23/1) er en storgard i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]], omtrent 2 km øst for [[Ottestad kirke]]. Eiendommen består av 960 mål dyrka jord, 95 mål innmarksbeite, 584 mål skog og 133 mål annet areal. Garden har seter på Himmeldalen i Åmot som ble kjøpt til gården i ~~1840~~. Stedet har gitt navn til [[Nordvivegen]]. Se også matrikkelgården [[Nordvi (Stange gnr. 23)]].		'''[[Nordvi (Stange gnr. 23/1)\|Nordvi]]''' (gnr. 23/1) er en storgard i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]], omtrent 2 km øst for [[Ottestad kirke]]. Eiendommen består av 960 mål dyrka jord, 95 mål innmarksbeite, 584 mål skog og 133 mål annet areal. Garden har seter på Himmeldalen i Åmot som ble kjøpt til gården i 1830. Stedet har gitt navn til [[Nordvivegen]]. Se også matrikkelgården [[Nordvi (Stange gnr. 23)]].

	== Navnet ==		== Navnet ==

Hans N. Olstad: presisert årstall

2024-09-03T10:02:28Z

presisert årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2024 kl. 10:02
Linje 27:		Linje 27:
	== Historikk ==		== Historikk ==

	På 1500- og 1600-tallet var den adelig [[setegard]] for slektene [[Hardingman]] og [[Skaktavl]], og flere garder i Stange var da underbruk til Nordvi. Først på 1700-tallet tilhørte eiendommen offisersfamilien [[Stockman]], som gifta seg inn i Skaktavl-slekta. Deretter var den eid av danske embetsmannsfamilier, Hvid og Robsahm, før den i 1780 ~~tallet~~ ble kjøpt av Anders Larsen Stor-Deglum. ~~Disse~~ tok navnet Nordvi og senere [[Saxlund (slekt)\|Saxlund]], og var eiere frem til 1902 da eiendommen ble solgt til A/S Nordvi, et selskap eid av familiene Furuseth og Landet fra [[Stor-Elvdal]]. Hans Kleven bestyrte først Nordvi for aksjeselskapet, og ble etter hvert eier av mesteparten av gården.		På 1500- og 1600-tallet var den adelig [[setegard]] for slektene [[Hardingman]] og [[Skaktavl]], og flere garder i Stange var da underbruk til Nordvi. Først på 1700-tallet tilhørte eiendommen offisersfamilien [[Stockman]], som gifta seg inn i Skaktavl-slekta. Deretter var den eid av danske embetsmannsfamilier, Hvid og Robsahm, før den i 1780 ble kjøpt av Anders Larsen Stor-Deglum. Familien tok navnet Nordvi og senere [[Saxlund (slekt)\|Saxlund]], og var eiere frem til 1902 da eiendommen ble solgt til A/S Nordvi, et selskap eid av familiene Furuseth og Landet fra [[Stor-Elvdal]]. Hans Kleven bestyrte først Nordvi for aksjeselskapet, og ble etter hvert eier av mesteparten av gården.

	Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.		Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over hele eiendommen.