Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-23T16:17:06Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]''' blei grunnlagt den 20. juni 1903 som ungdomsorganisasjonen til [[Det norske Arbeiderparti]]. Kimen til den landsdekkende organisasjonen var [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag]], som hadde blitt grunnlagt i 1900. Hovedinitiativtakeren var [[Jacob Laurentius Vidnes]].		'''[[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]''' blei grunnlagt den 20. juni 1903 som ungdomsorganisasjonen til [[Det norske Arbeiderparti]]. Kimen til den landsdekkende organisasjonen var [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag]], som hadde blitt grunnlagt i 1900. Hovedinitiativtakeren var [[Jacob Laurentius Vidnes]].

	Som så mange andre ~~poltiske~~ ungdomsorganisasjoner var NSDU ofte mer radikalt enn moderpartiet. I forordet til [[Arvid G. Hansen]] med fleres bok om NSDU, ''Den Røde ungdom i kamp og seier : Norges kommunistiske ungdomsforbund gjennem 20 aar'', finner vi: {{sitat\|«Ungdomsbevægelsen har helt fra første stund repræsentert en ''retning'' inden arbeiderbevægelsen, en stadig sterker og mere utpræget revolutionær retning. Hver gang det var fare for at partiet skulde bli et "søndagsparti" som i ord eller handling fornegtet klassekampens linje var ungdommen på vagt, og fordi ungdommens samvittighet altid var ren var der kraft og magt baade i dens begeistring og i dens harme.»<ref>Hansen 1923: Forord.</ref>}}		Som så mange andre politiske ungdomsorganisasjoner var NSDU ofte mer radikalt enn moderpartiet. I forordet til [[Arvid G. Hansen]] med fleres bok om NSDU, ''Den Røde ungdom i kamp og seier : Norges kommunistiske ungdomsforbund gjennem 20 aar'', finner vi: {{sitat\|«Ungdomsbevægelsen har helt fra første stund repræsentert en ''retning'' inden arbeiderbevægelsen, en stadig sterker og mere utpræget revolutionær retning. Hver gang det var fare for at partiet skulde bli et "søndagsparti" som i ord eller handling fornegtet klassekampens linje var ungdommen på vagt, og fordi ungdommens samvittighet altid var ren var der kraft og magt baade i dens begeistring og i dens harme.»<ref>Hansen 1923: Forord.</ref>}}
	Man ser at især Hansen trekker fram ungdomsforbundet som den del av arbeiderbevegelsen som framfor noen bekjempa reformisme og brøt med borgerlig ideologi.		Man ser at især Hansen trekker fram ungdomsforbundet som den del av arbeiderbevegelsen som framfor noen bekjempa reformisme og brøt med borgerlig ideologi.

	==Historikk==		==Historikk==

	Fra starten av var NSDU prega av ungsosialismen, en retning som ligger [[anarkosyndikalisme]]n nær. ~~Fenomentet~~ var spesielt tydelig i Kristiania. Dette førte til en splittelse i 1909. Først brøt medlemmer som var tro mot Arbeiderpartiet ut og danna [[Arbeiderpartiets Ungdomsforbund]], og så brøt ungsosialistene ut og grunnla [[Norges Ungsocialistiske Forbund]]. Da ungsosialistene gikk, ble Arbeiderpartiets Ungdomsforbund innlemma i NSDU.		Fra starten av var NSDU prega av ungsosialismen, en retning som ligger [[anarkosyndikalisme]]n nær. Fenomenet var spesielt tydelig i Kristiania. Dette førte til en splittelse i 1909. Først brøt medlemmer som var tro mot Arbeiderpartiet ut og danna [[Arbeiderpartiets Ungdomsforbund]], og så brøt ungsosialistene ut og grunnla [[Norges Ungsocialistiske Forbund]]. Da ungsosialistene gikk, ble Arbeiderpartiets Ungdomsforbund innlemma i NSDU.

	I de markante stridighetene i partiet under og etter [[første verdenskrig]] sto NSDU på venstresida. I 1921 skifta NSDU navn til [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. Dette hadde sin bakgrunn i at [[Komintern]] forela for sine medlemmer at kommunister ikke måtte kalle seg sosialdemokrater. I og med at navnet Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund derved ble ledig, ble det tatt i bruk av ungdomsorganisasjonen til [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]. Det nye NSDU skifta i 1926 navn til [[Norges Sosialistiske Ungdomsforbund]] (NSU).		I de markante stridighetene i partiet under og etter [[første verdenskrig]] sto NSDU på venstresida. I 1921 skifta NSDU navn til [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. Dette hadde sin bakgrunn i at [[Komintern]] forela for sine medlemmer at kommunister ikke måtte kalle seg sosialdemokrater. I og med at navnet Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund derved ble ledig, ble det tatt i bruk av ungdomsorganisasjonen til [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]. Det nye NSDU skifta i 1926 navn til [[Norges Sosialistiske Ungdomsforbund]] (NSU).

Simen1995: sitat mal

2025-05-21T18:45:19Z

sitat mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 18:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]''' blei grunnlagt den 20. juni 1903 som ungdomsorganisasjonen til [[Det norske Arbeiderparti]]. Kimen til den landsdekkende organisasjonen var [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag]], som hadde blitt grunnlagt i 1900. Hovedinitiativtakeren var [[Jacob Laurentius Vidnes]].		'''[[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]''' blei grunnlagt den 20. juni 1903 som ungdomsorganisasjonen til [[Det norske Arbeiderparti]]. Kimen til den landsdekkende organisasjonen var [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag]], som hadde blitt grunnlagt i 1900. Hovedinitiativtakeren var [[Jacob Laurentius Vidnes]].

	Som så mange andre poltiske ungdomsorganisasjoner var NSDU ofte mer radikalt enn moderpartiet. I forordet til [[Arvid G. Hansen]] med fleres bok om NSDU, ''Den Røde ungdom i kamp og seier : Norges kommunistiske ungdomsforbund gjennem 20 aar'', finner vi: «Ungdomsbevægelsen har helt fra første stund repræsentert en ''retning'' inden arbeiderbevægelsen, en stadig sterker og mere utpræget revolutionær retning. Hver gang det var fare for at partiet skulde bli et "søndagsparti" som i ord eller handling fornegtet klassekampens linje var ungdommen på vagt, og fordi ungdommens samvittighet altid var ren var der kraft og magt baade i dens begeistring og i dens harme.»<ref>Hansen 1923: Forord.</ref> Man ser at især Hansen trekker fram ungdomsforbundet som den del av arbeiderbevegelsen som framfor noen bekjempa reformisme og brøt med borgerlig ideologi.		Som så mange andre poltiske ungdomsorganisasjoner var NSDU ofte mer radikalt enn moderpartiet. I forordet til [[Arvid G. Hansen]] med fleres bok om NSDU, ''Den Røde ungdom i kamp og seier : Norges kommunistiske ungdomsforbund gjennem 20 aar'', finner vi: {{sitat\|«Ungdomsbevægelsen har helt fra første stund repræsentert en ''retning'' inden arbeiderbevægelsen, en stadig sterker og mere utpræget revolutionær retning. Hver gang det var fare for at partiet skulde bli et "søndagsparti" som i ord eller handling fornegtet klassekampens linje var ungdommen på vagt, og fordi ungdommens samvittighet altid var ren var der kraft og magt baade i dens begeistring og i dens harme.»<ref>Hansen 1923: Forord.</ref>}}
			Man ser at især Hansen trekker fram ungdomsforbundet som den del av arbeiderbevegelsen som framfor noen bekjempa reformisme og brøt med borgerlig ideologi.

	==Historikk==		==Historikk==
Linje 13:		Linje 14:
	For lettere å få oversikt kan vi sette opp denne rekka av organisasjoner på en mer skjematisk måte:		For lettere å få oversikt kan vi sette opp denne rekka av organisasjoner på en mer skjematisk måte:

	* 1903: Norges Socialdemoraktiske Ungdomsforbund grunnlagt som DNAs ungdomsorganisasjon.		*1903: Norges Socialdemoraktiske Ungdomsforbund grunnlagt som DNAs ungdomsorganisasjon.
	* 1909: [[Arbeiderpartiets Ungdomsforbund]] oppretta av partitro utbrytere fra NSDU. [[Norges Ungsocialistiske Forbund]] oppretta av ungsosialistiske utbrytere fra NSDU. Arbeiderpartiets Ungdomsforbund inn i NSDU igjen.		*1909: [[Arbeiderpartiets Ungdomsforbund]] oppretta av partitro utbrytere fra NSDU. [[Norges Ungsocialistiske Forbund]] oppretta av ungsosialistiske utbrytere fra NSDU. Arbeiderpartiets Ungdomsforbund inn i NSDU igjen.
	* 1921: NSDU skifta navn til [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. Det gamle navnet ble tatt i bruk av en ny organisasjon, se [[Norges Sosialistiske Ungdomsforbund]].		*1921: NSDU skifta navn til [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. Det gamle navnet ble tatt i bruk av en ny organisasjon, se [[Norges Sosialistiske Ungdomsforbund]].
	* 1923: Norges Kommunistiske Ungdomsforbund brøt med DNA og fulgte [[NKP]].		*1923: Norges Kommunistiske Ungdomsforbund brøt med DNA og fulgte [[NKP]].
	* 1924: [[Venstrekommunistisk Ungdomsfylking]] oppretta som ny ungdomsorganisasjon under DNA.		* 1924: [[Venstrekommunistisk Ungdomsfylking]] oppretta som ny ungdomsorganisasjon under DNA.

Linje 29:		Linje 30:
	Forbundet skulle ta imot medlemmer fra alle samfunnsklasser; det var ikke tilhørighet til en fagforening som avgjorde, men viljen til å kjempe. Vidnes la også vekt på at ungdomsforbundet måtte legge seg på avholdslinja, fordi alkoholen sto som et av de største hindrene for arbeiderklassens frigjøring.		Forbundet skulle ta imot medlemmer fra alle samfunnsklasser; det var ikke tilhørighet til en fagforening som avgjorde, men viljen til å kjempe. Vidnes la også vekt på at ungdomsforbundet måtte legge seg på avholdslinja, fordi alkoholen sto som et av de største hindrene for arbeiderklassens frigjøring.

	Kristianialaget tiltrakk seg mange aktivister, og det ble raskt klart at man måtte jobbe for å danne en landsomfattende ungdomsorganisasjon. Det ble oppretta lag flere steder i byen, og etter hvert også andre steder. Gjennom tidsskriftet ''[[Sneplogen]] og heftet ''Under fanerne'' nådde man mange. Redaktørene av 1. mai-heftet ''Under fanerne'' var Olav Kringen og [[Kyrre Grepp]], da under navnet Olav Kyrre-Olsen. Blant skribenter kan nevnes [[Halvdan Koht]], [[Oscar Nissen]], [[Ole O. Lian]] og [[Ivar Sæter]]. I november 1901 begynte utgivelsen av månedstidsskriftet ''[[Det tyvende Aarhundrede]]'' med Olav Kringen og [[Einar Li]] som redaktører og Ole O. Lian som ulønna ekspeditør. Gjennom dette tidsskriftet ble det drevet et målretta arbeid for å opprette et landsomfattende forbund.		Kristianialaget tiltrakk seg mange aktivister, og det ble raskt klart at man måtte jobbe for å danne en landsomfattende ungdomsorganisasjon. Det ble oppretta lag flere steder i byen, og etter hvert også andre steder. Gjennom tidsskriftet ''[[Sneplogen]] og heftet ''Under fanerne'' nådde man mange. Redaktørene av 1. mai-heftet ''Under fanerne'' var Olav Kringen og [[Kyrre Grepp]], da under navnet Olav Kyrre-Olsen. Blant skribenter kan nevnes [[Halvdan Koht]], [[Oscar Nissen]], [[Ole O. Lian]] og [[Ivar Sæter]]. I november 1901 begynte utgivelsen av månedstidsskriftet ''[[Det tyvende Aarhundrede]]'' med Olav Kringen og [[Einar Li]] som redaktører og Ole O. Lian som ulønna ekspeditør. Gjennom dette tidsskriftet ble det drevet et målretta arbeid for å opprette et landsomfattende forbund. ''

	==1903–1906==		==1903–1906==
Linje 79:		Linje 80:
	For å få NSDU på beina igjen ble det forhandle om et felles møte mellom NSDU og Arbeidernes Ungdomsforbund. Nå som ungsosialistene var ute var det mulig å slå de to sammen, og 9. november 1909 skjedde dette på et møte i [[Folkets Hus (Oslo)\|Folkets Hus]] i Kristiania. De to tidsskriftene ''Ung-Socialisten'' og ''[[Ungdomsrøsten]]'' ble nedlagt, og i stedet kom ''[[Klassekampen (1909)\|Klassekampen]]''.		For å få NSDU på beina igjen ble det forhandle om et felles møte mellom NSDU og Arbeidernes Ungdomsforbund. Nå som ungsosialistene var ute var det mulig å slå de to sammen, og 9. november 1909 skjedde dette på et møte i [[Folkets Hus (Oslo)\|Folkets Hus]] i Kristiania. De to tidsskriftene ''Ung-Socialisten'' og ''[[Ungdomsrøsten]]'' ble nedlagt, og i stedet kom ''[[Klassekampen (1909)\|Klassekampen]]''.

	== Eget Nord-Norgeskontor ==		==Eget Nord-Norgeskontor==
	{{thumb\|Om Sigurd Simensens ankomst til Harstad i Folkeviljen.jpg\|Notis i arbeideravisa Folkeviljen i [[Harstad]] den 17. desember 1918 som slik "beviser" at Simensen kom til Harstad 16. desember 1918\|[[Folkeviljen]]}}		{{thumb\|Om Sigurd Simensens ankomst til Harstad i Folkeviljen.jpg\|Notis i arbeideravisa Folkeviljen i [[Harstad]] den 17. desember 1918 som slik "beviser" at Simensen kom til Harstad 16. desember 1918\|[[Folkeviljen]]}}
	Etter det skjellsettende [[Påskelandsmøtet]] i 1918 fikk [[Sigurd Simensen]], som var nyvalgt sentralstyremedlem i partiet og nyvalgt leder av [[Landssammenslutningen av Arbeiderråd i Norge]], tilbud om å tiltre som redaktør i det danske ungdomsforbundets organ Klassekampen. - Imidlertid ble Simensen utvist fra Danmark "for evig og all tid". Utpå høsten døde kona til [[Harald Langhelle]] som til nå hadde bestyrt nordnorgeskontoret med sete i Harstad. Simensen fikk tilbud om å tiltre denne stillingen da Langhelle ville fratre og reise sørover.		Etter det skjellsettende [[Påskelandsmøtet]] i 1918 fikk [[Sigurd Simensen]], som var nyvalgt sentralstyremedlem i partiet og nyvalgt leder av [[Landssammenslutningen av Arbeiderråd i Norge]], tilbud om å tiltre som redaktør i det danske ungdomsforbundets organ Klassekampen. - Imidlertid ble Simensen utvist fra Danmark "for evig og all tid". Utpå høsten døde kona til [[Harald Langhelle]] som til nå hadde bestyrt nordnorgeskontoret med sete i Harstad. Simensen fikk tilbud om å tiltre denne stillingen da Langhelle ville fratre og reise sørover.
Linje 87:		Linje 88:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [[Hansen, Arvid G.]], [[Eugène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den Røde ungdom i kamp og seier : Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennem 20 aar''. Utg. Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds forlag. Kristiania. 1923. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101507097}}.		*[[Hansen, Arvid G.]], [[Eugène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den Røde ungdom i kamp og seier : Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennem 20 aar''. Utg. Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds forlag. Kristiania. 1923. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101507097}}.
	* {{WP-lenke\|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund\|nn}}		*{{WP-lenke\|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund\|nn}}


	[[Kategori:Ungdomsforeninger]]		[[Kategori:Ungdomsforeninger]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Alfred Eriksen +Alfred Eriksen)

2024-06-24T11:42:18Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Alfred Eriksen +Alfred Eriksen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 11:42
Linje 48:		Linje 48:
	Hjemme i Norge sto DNA sammen med de andre partiene på kravet om oppløsning av unionen med Sverige. NSDU støtta dette, men var samtidig helt klare på at det viktigste var å unngå en krig mellom Norge og Sverige. Det ble samarbeida med ungdomsbevegelsen i Sverige og Danmark, for å legge press på politikerne der. I Sverige oppfordra ungdomsforbundet til vernepliktsstreik og generalstreik under krisa etter oppløsningsvedtaket 7. juni 1905. På NSDUs landsmøte i [[Porsgrunn]] i 1905 ble antimilitarismen framheva som viktigste sak. En debatt om bekjempelse av religion ble utsatt, slik at man kunne drøfte spørsmålet grundigere i ''Det tyvende Aarhundrede''. Det ble også vedtatt en resolusjon der man ga full støtte til oppløsningsvedtaket, men samtidig krevde at monarkiet måtte erstattes av en republikk.		Hjemme i Norge sto DNA sammen med de andre partiene på kravet om oppløsning av unionen med Sverige. NSDU støtta dette, men var samtidig helt klare på at det viktigste var å unngå en krig mellom Norge og Sverige. Det ble samarbeida med ungdomsbevegelsen i Sverige og Danmark, for å legge press på politikerne der. I Sverige oppfordra ungdomsforbundet til vernepliktsstreik og generalstreik under krisa etter oppløsningsvedtaket 7. juni 1905. På NSDUs landsmøte i [[Porsgrunn]] i 1905 ble antimilitarismen framheva som viktigste sak. En debatt om bekjempelse av religion ble utsatt, slik at man kunne drøfte spørsmålet grundigere i ''Det tyvende Aarhundrede''. Det ble også vedtatt en resolusjon der man ga full støtte til oppløsningsvedtaket, men samtidig krevde at monarkiet måtte erstattes av en republikk.

	På høsten 1905 ble det strid i DNA, da [[Alfred Eriksen]], [[Oscar Nissen]], [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] og flere andre gikk mot [[Karlstadforliket]]. Eriksen sa rett ut at han heller ville ha krig med Sverige enn demilitarisering av grensebefestningene. NSDU gikk rett i strupen på Eriksen, og omtalte ham og hans krets som «mænd inden det socialdemokratiske parti der offentlig opptrær som de nationalistiske sabelrasleres haandlangere».<ref>Hansen 1923: 75.</ref> Eriksen fikk støtte under et massemøte i [[Kristiania Arbeidersamfund]], og klarte å trumfe gjennom en resolusjon mot Karlstadforliket. På DNAs landsmøte i 1906 hadde mange ungdommer fått mandat gjennom sine lokale partilag, og de brukte muligheten til å kreve en langt strengere disiplin i partiet. Eriksen trua med splittelse, men kravet om disiplin fikk et klart flertall. På dette landsmøtet vant NSDU også sin første store seier da de fikk gjennomslag for en antimilitaristisk linje i DNA. Generalstreik som kampmiddel ble også drøfta. Dette var noe som spesielt var viktig for ungsosialistene. [[Sigwald Lian]], som hadde blitt kjent med [[anarkisme]]n gjennom [[Kristofer Hansteen]], tok opp dette spørsmålet, men han gjorde det ikke til noen kampsak, og det ble med en kort drøfting. Flere representanter var ikke helt avvisende, men fikk utsatt saken til et senere landsmøte. I 1909 begynte DNA å opplyse om generalstreiken som mulig våpen, men først i 1918 ble revolusjonær masseaksjon innlemma i programmet.		På høsten 1905 ble det strid i DNA, da [[Alfred Eriksen (1864–1934)\|Alfred Eriksen]], [[Oscar Nissen]], [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] og flere andre gikk mot [[Karlstadforliket]]. Eriksen sa rett ut at han heller ville ha krig med Sverige enn demilitarisering av grensebefestningene. NSDU gikk rett i strupen på Eriksen, og omtalte ham og hans krets som «mænd inden det socialdemokratiske parti der offentlig opptrær som de nationalistiske sabelrasleres haandlangere».<ref>Hansen 1923: 75.</ref> Eriksen fikk støtte under et massemøte i [[Kristiania Arbeidersamfund]], og klarte å trumfe gjennom en resolusjon mot Karlstadforliket. På DNAs landsmøte i 1906 hadde mange ungdommer fått mandat gjennom sine lokale partilag, og de brukte muligheten til å kreve en langt strengere disiplin i partiet. Eriksen trua med splittelse, men kravet om disiplin fikk et klart flertall. På dette landsmøtet vant NSDU også sin første store seier da de fikk gjennomslag for en antimilitaristisk linje i DNA. Generalstreik som kampmiddel ble også drøfta. Dette var noe som spesielt var viktig for ungsosialistene. [[Sigwald Lian]], som hadde blitt kjent med [[anarkisme]]n gjennom [[Kristofer Hansteen]], tok opp dette spørsmålet, men han gjorde det ikke til noen kampsak, og det ble med en kort drøfting. Flere representanter var ikke helt avvisende, men fikk utsatt saken til et senere landsmøte. I 1909 begynte DNA å opplyse om generalstreiken som mulig våpen, men først i 1918 ble revolusjonær masseaksjon innlemma i programmet.

	==1906–1909==		==1906–1909==
Linje 56:		Linje 56:
	En representant fra Kristianialaget kom på NSDUs landsmøte i [[Larvik]] med forslag om et vedtak om at generalstreiken er et av de mest effektive midler for sosialismens seier. Dette ble nedstemt med 14 mot 6 stemmer, men det ble tydelig at særlig i Kristianialaget sto denne tankegangen sterkt. Svensken Hinke Bergegren, som blant annet skrev i det anarkistiske tidsskriftet ''Brand'', ble også introdusert for medlemmene i Kristianialaget. Kristianialaget ga i 1906 ut Arnold Rollers brosjyre om generalstreiken.		En representant fra Kristianialaget kom på NSDUs landsmøte i [[Larvik]] med forslag om et vedtak om at generalstreiken er et av de mest effektive midler for sosialismens seier. Dette ble nedstemt med 14 mot 6 stemmer, men det ble tydelig at særlig i Kristianialaget sto denne tankegangen sterkt. Svensken Hinke Bergegren, som blant annet skrev i det anarkistiske tidsskriftet ''Brand'', ble også introdusert for medlemmene i Kristianialaget. Kristianialaget ga i 1906 ut Arnold Rollers brosjyre om generalstreiken.

	For å få mer fart på forbundet ble det bestemt at man skulle gi ut et nytt månedsblad, og dette kom ut med første nummer i september 1906. Tittelen ble ''[[Ung-Socialisten]]'', og redaktøren var [[Harald Solberg]]. Bindestreken i tittelen skal ikke ha vært noen tilfeldighet, den markerte at det var et blad for unge sosialister, ikke for ungsosialister.<ref>Hansen 1923: 94.</ref> Dette kommer fram i tekstene, der det avvises at NSDU forkasta [[parlamentarisme]]n. Samtidig er det tydelig at det er spenninger i forbundet i denne tida. Det ble blant annet oppretta en tale- og diskusjonsgruppe av [[Alfred Eriksen]], der [[Sigwald Lien]] talte om generalstreiken, [[Eugène Olaussen]] om åttetimersdagen og så videre. Eriksen forsvant nokså raskt ut av denne gruppa da den ble mer åpenlyst revolusjonær enn han hadde sett for seg.		For å få mer fart på forbundet ble det bestemt at man skulle gi ut et nytt månedsblad, og dette kom ut med første nummer i september 1906. Tittelen ble ''[[Ung-Socialisten]]'', og redaktøren var [[Harald Solberg]]. Bindestreken i tittelen skal ikke ha vært noen tilfeldighet, den markerte at det var et blad for unge sosialister, ikke for ungsosialister.<ref>Hansen 1923: 94.</ref> Dette kommer fram i tekstene, der det avvises at NSDU forkasta [[parlamentarisme]]n. Samtidig er det tydelig at det er spenninger i forbundet i denne tida. Det ble blant annet oppretta en tale- og diskusjonsgruppe av [[Alfred Eriksen (1864–1934)\|Alfred Eriksen]], der [[Sigwald Lien]] talte om generalstreiken, [[Eugène Olaussen]] om åttetimersdagen og så videre. Eriksen forsvant nokså raskt ut av denne gruppa da den ble mer åpenlyst revolusjonær enn han hadde sett for seg.

	Noe annet som skjedde i 1906 var at forbundet fikk sine to første militærnektere. [[Karl Nummedal]] og [[Einar Li]] ble dømt til henholdsvis 40 og 90 dagers fengsel for dette. Det ble holdt massemøter om militarismen flere steder i landet i 1906 og 1907. Under et slik møte i [[Turnhallen (Oslo)\|Turnhallen]] i Kristiania ble det en heftig diskusjon mellom Einar Li og oberstløytnant [[Haakon Ditlef Lowzow]]. Sistnevnte ble i 1908 forsvarsminister. Det ble i 1907 også protestert mot et forslag om innføring av skyteøvelser i folkeskolen. Et flyveblad med tittelen «Til krig mot krigen!» ble utgitt av Kristianialaget, og dette ble spredd blant vernepliktig ungdom våren 1907.		Noe annet som skjedde i 1906 var at forbundet fikk sine to første militærnektere. [[Karl Nummedal]] og [[Einar Li]] ble dømt til henholdsvis 40 og 90 dagers fengsel for dette. Det ble holdt massemøter om militarismen flere steder i landet i 1906 og 1907. Under et slik møte i [[Turnhallen (Oslo)\|Turnhallen]] i Kristiania ble det en heftig diskusjon mellom Einar Li og oberstløytnant [[Haakon Ditlef Lowzow]]. Sistnevnte ble i 1908 forsvarsminister. Det ble i 1907 også protestert mot et forslag om innføring av skyteøvelser i folkeskolen. Et flyveblad med tittelen «Til krig mot krigen!» ble utgitt av Kristianialaget, og dette ble spredd blant vernepliktig ungdom våren 1907.

Cnyborg på 13. mar. 2024 kl. 09:45

2024-03-13T09:45:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:45
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Politiske ungdomsorganisasjoner]]		[[Kategori:Politiske ungdomsorganisasjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]
			{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:29Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 91:		Linje 91:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [[Hansen, Arvid G.]], [[Eugène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den Røde ungdom i kamp og seier : Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennem 20 aar''. Utg. Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds forlag. Kristiania. 1923. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012101507097}}.		* [[Hansen, Arvid G.]], [[Eugène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den Røde ungdom i kamp og seier : Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennem 20 aar''. Utg. Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds forlag. Kristiania. 1923. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101507097}}.
	* {{WP-lenke\|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund\|nn}}		* {{WP-lenke\|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund\|nn}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T10:35:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 10:35
Linje 94:		Linje 94:
	* {{WP-lenke\|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund\|nn}}		* {{WP-lenke\|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund\|nn}}

	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Ungdomsforeninger]]		[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
	[[Kategori:Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Arbeiderpartiet]]

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 18:58

2022-03-25T18:58:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:58
Linje 56:		Linje 56:
	En representant fra Kristianialaget kom på NSDUs landsmøte i [[Larvik]] med forslag om et vedtak om at generalstreiken er et av de mest effektive midler for sosialismens seier. Dette ble nedstemt med 14 mot 6 stemmer, men det ble tydelig at særlig i Kristianialaget sto denne tankegangen sterkt. Svensken Hinke Bergegren, som blant annet skrev i det anarkistiske tidsskriftet ''Brand'', ble også introdusert for medlemmene i Kristianialaget. Kristianialaget ga i 1906 ut Arnold Rollers brosjyre om generalstreiken.		En representant fra Kristianialaget kom på NSDUs landsmøte i [[Larvik]] med forslag om et vedtak om at generalstreiken er et av de mest effektive midler for sosialismens seier. Dette ble nedstemt med 14 mot 6 stemmer, men det ble tydelig at særlig i Kristianialaget sto denne tankegangen sterkt. Svensken Hinke Bergegren, som blant annet skrev i det anarkistiske tidsskriftet ''Brand'', ble også introdusert for medlemmene i Kristianialaget. Kristianialaget ga i 1906 ut Arnold Rollers brosjyre om generalstreiken.

	For å få mer fart på forbundet ble det bestemt at man skulle gi ut et nytt månedsblad, og dette kom ut med første nummer i september 1906. Tittelen ble ''[[Ung-Socialisten]]'', og redaktøren var [[Harald Solberg]]. Bindestreken i tittelen skal ikke ha vært noen tilfeldighet, den markerte at det var et blad for unge sosialister, ikke for ungsosialister.<ref>Hansen 1923: 94.</ref> Dette kommer fram i tekstene, der det avvises at NSDU forkasta ~~parlamentarismen~~. Samtidig er det tydelig at det er spenninger i forbundet i denne tida. Det ble blant annet oppretta en tale- og diskusjonsgruppe av [[Alfred Eriksen]], der [[Sigwald Lien]] talte om generalstreiken, [[Eugène Olaussen]] om åttetimersdagen og så videre. Eriksen forsvant nokså raskt ut av denne gruppa da den ble mer åpenlyst revolusjonær enn han hadde sett for seg.		For å få mer fart på forbundet ble det bestemt at man skulle gi ut et nytt månedsblad, og dette kom ut med første nummer i september 1906. Tittelen ble ''[[Ung-Socialisten]]'', og redaktøren var [[Harald Solberg]]. Bindestreken i tittelen skal ikke ha vært noen tilfeldighet, den markerte at det var et blad for unge sosialister, ikke for ungsosialister.<ref>Hansen 1923: 94.</ref> Dette kommer fram i tekstene, der det avvises at NSDU forkasta [[parlamentarisme]]n. Samtidig er det tydelig at det er spenninger i forbundet i denne tida. Det ble blant annet oppretta en tale- og diskusjonsgruppe av [[Alfred Eriksen]], der [[Sigwald Lien]] talte om generalstreiken, [[Eugène Olaussen]] om åttetimersdagen og så videre. Eriksen forsvant nokså raskt ut av denne gruppa da den ble mer åpenlyst revolusjonær enn han hadde sett for seg.

	Noe annet som skjedde i 1906 var at forbundet fikk sine to første militærnektere. [[Karl Nummedal]] og [[Einar Li]] ble dømt til henholdsvis 40 og 90 dagers fengsel for dette. Det ble holdt massemøter om militarismen flere steder i landet i 1906 og 1907. Under et slik møte i [[Turnhallen (Oslo)\|Turnhallen]] i Kristiania ble det en heftig diskusjon mellom Einar Li og oberstløytnant [[Haakon Ditlef Lowzow]]. Sistnevnte ble i 1908 forsvarsminister. Det ble i 1907 også protestert mot et forslag om innføring av skyteøvelser i folkeskolen. Et flyveblad med tittelen «Til krig mot krigen!» ble utgitt av Kristianialaget, og dette ble spredd blant vernepliktig ungdom våren 1907.		Noe annet som skjedde i 1906 var at forbundet fikk sine to første militærnektere. [[Karl Nummedal]] og [[Einar Li]] ble dømt til henholdsvis 40 og 90 dagers fengsel for dette. Det ble holdt massemøter om militarismen flere steder i landet i 1906 og 1907. Under et slik møte i [[Turnhallen (Oslo)\|Turnhallen]] i Kristiania ble det en heftig diskusjon mellom Einar Li og oberstløytnant [[Haakon Ditlef Lowzow]]. Sistnevnte ble i 1908 forsvarsminister. Det ble i 1907 også protestert mot et forslag om innføring av skyteøvelser i folkeskolen. Et flyveblad med tittelen «Til krig mot krigen!» ble utgitt av Kristianialaget, og dette ble spredd blant vernepliktig ungdom våren 1907.

Gunnar E. Kristiansen på 28. nov. 2017 kl. 18:48

2017-11-28T18:48:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2017 kl. 18:48
Linje 98:		Linje 98:
	[[Kategori:Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Arbeiderpartiet]]
	[[Kategori:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]		[[Kategori:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]
			[[Kategori:Politiske ungdomsorganisasjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]

Gunnar E. Kristiansen: Nytt avsnitt om Nord-Norges-kontoret i Harstad

2016-08-07T16:15:40Z

Nytt avsnitt om Nord-Norges-kontoret i Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2016 kl. 16:15
Linje 78:		Linje 78:

	For å få NSDU på beina igjen ble det forhandle om et felles møte mellom NSDU og Arbeidernes Ungdomsforbund. Nå som ungsosialistene var ute var det mulig å slå de to sammen, og 9. november 1909 skjedde dette på et møte i [[Folkets Hus (Oslo)\|Folkets Hus]] i Kristiania. De to tidsskriftene ''Ung-Socialisten'' og ''[[Ungdomsrøsten]]'' ble nedlagt, og i stedet kom ''[[Klassekampen (1909)\|Klassekampen]]''.		For å få NSDU på beina igjen ble det forhandle om et felles møte mellom NSDU og Arbeidernes Ungdomsforbund. Nå som ungsosialistene var ute var det mulig å slå de to sammen, og 9. november 1909 skjedde dette på et møte i [[Folkets Hus (Oslo)\|Folkets Hus]] i Kristiania. De to tidsskriftene ''Ung-Socialisten'' og ''[[Ungdomsrøsten]]'' ble nedlagt, og i stedet kom ''[[Klassekampen (1909)\|Klassekampen]]''.

			== Eget Nord-Norgeskontor ==
			{{thumb\|Om Sigurd Simensens ankomst til Harstad i Folkeviljen.jpg\|Notis i arbeideravisa Folkeviljen i [[Harstad]] den 17. desember 1918 som slik "beviser" at Simensen kom til Harstad 16. desember 1918\|[[Folkeviljen]]}}
			Etter det skjellsettende [[Påskelandsmøtet]] i 1918 fikk [[Sigurd Simensen]], som var nyvalgt sentralstyremedlem i partiet og nyvalgt leder av [[Landssammenslutningen av Arbeiderråd i Norge]], tilbud om å tiltre som redaktør i det danske ungdomsforbundets organ Klassekampen. - Imidlertid ble Simensen utvist fra Danmark "for evig og all tid". Utpå høsten døde kona til [[Harald Langhelle]] som til nå hadde bestyrt nordnorgeskontoret med sete i Harstad. Simensen fikk tilbud om å tiltre denne stillingen da Langhelle ville fratre og reise sørover.

	...fortsettelse følger, andre oppgaver kaller...		...fortsettelse følger, andre oppgaver kaller...

Gunnar E. Kristiansen: /* 1906–1909 */ Småpirk og redigeringer

2016-03-15T12:40:33Z

1906–1909: Småpirk og redigeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2016 kl. 12:40
Linje 52:		Linje 52:
	==1906–1909==		==1906–1909==

	Etter DNAs landsmøte i 1906 begynte ungsosialistene å markere seg sterkere. Påvirkning fra Sverige, hvor ungsosialisme og anarkosyndikalisme sto og står sterkere enn i Norge, var en faktor. Anarkisten [[Kristofer Hansteen]] hadde holdt flere foredrag på Kristianialagets møter, og hans påvirkning var vel så viktig. Hansteen døde i mars 1906, men innen det hadde han påvirka mange medlemmer av ~~NSU~~. En annen som hadde påvirkningskraft var [[Hans Jæger]]. Han var med i redaksjonen i ''Social-Demokraten'', men var mer anarkist enn sosialdemokrat. ~~NSU~~ ga i 1906 ut ''Socialismens ABC'' av Jæger, ei bok som hadde blitt avvist av DNA. Det kom også ut flere andre skrifter med en anarkistisk innstilling fra Kristianialaget.		Etter DNAs landsmøte i 1906 begynte ungsosialistene å markere seg sterkere. Påvirkning fra Sverige, hvor ungsosialisme og anarkosyndikalisme sto og står sterkere enn i Norge, var en faktor. Anarkisten [[Kristofer Hansteen]] hadde holdt flere foredrag på Kristianialagets møter, og hans påvirkning var vel så viktig. Hansteen døde i mars 1906, men innen det hadde han påvirka mange medlemmer av NSDU. En annen som hadde påvirkningskraft var [[Hans Jæger]]. Han var med i redaksjonen i ''Social-Demokraten'', men var mer anarkist enn sosialdemokrat. NSDU ga i 1906 ut ''Socialismens ABC'' av Jæger, ei bok som hadde blitt avvist av DNA. Det kom også ut flere andre skrifter med en anarkistisk innstilling fra Kristianialaget.

	En representant fra Kristianialaget kom på NSDUs landsmøte i [[Larvik]] med forslag om et vedtak om at generalstreiken er et av de mest effektive midler for sosialismens seier. Dette ble nedstemt med 14 mot 6 stemmer, men det ble tydelig at særlig i Kristianialaget sto denne tankegangen sterkt. Svensken Hinke Bergegren, som blant annet skrev i det anarkistiske tidsskriftet ''Brand'', ble også introdusert for medlemmene i Kristianialaget. Kristianialaget ga i 1906 ut Arnold Rollers brosjyre om generalstreiken.		En representant fra Kristianialaget kom på NSDUs landsmøte i [[Larvik]] med forslag om et vedtak om at generalstreiken er et av de mest effektive midler for sosialismens seier. Dette ble nedstemt med 14 mot 6 stemmer, men det ble tydelig at særlig i Kristianialaget sto denne tankegangen sterkt. Svensken Hinke Bergegren, som blant annet skrev i det anarkistiske tidsskriftet ''Brand'', ble også introdusert for medlemmene i Kristianialaget. Kristianialaget ga i 1906 ut Arnold Rollers brosjyre om generalstreiken.
Linje 61:		Linje 61:


	Under NSDUs landsmøte i [[Drammen]] i 1908 ble det hard debatt. Generalstreiken var et viktig tema, men denne diskusjonen ble også utvida med en debatt om sabotasje og andre radikale virkemidler. Igjen prøvde Kristianialaget å få et vedtak om generalstreiken som virkemiddel, og [[Sverre Krogh]] prøvde ~~til og med~~ å få inn en passus som sa at «streiker i forbindelse med revolutionær fagforeningstaktikk, saasom direkte aktion, obstruktion, sabotage etc. er de bedste magtmidler».<ref>Hansen 1923: 129.</ref> Dette ble for drøyt for mange. Selv [[Henrik Østbye]], som ellers var tilhenger av generalstreik, reagerte på Krohgs forslag. Det ble bare fire stemmer for Krohgs forslag. I stedet fikk man et vedtak, med femten mot fem stemmer, der det ble oppfordra til «et energisk oplysnings- og agitationsarbeide for generalstreiksideen samt utrættelig og intenst at agitere for at vække arbeiderungdommen til forstaaelse av og interesse for fagbevægelsen».<ref>Hansen 1923: 130.</ref> Året etter ble det på DNAs landsmøte, med hjelp fra blant annet [[Martin Tranmæl]], vedtatt en uttalelse som videreførte NSDUs uttalelse fra 1908: «Landsmøtet henstiller, at generalstreiksideen optages til drøftelse og diskussion av partiets avdelinger og paalægger centralstyret at utgi oplysende brosjyrer om emnet og partipressen at opta spørsmaalet til diskussion».<ref>Hansen 1923: 130.</ref>		Under NSDUs landsmøte i [[Drammen]] i 1908 ble det hard debatt. Generalstreiken var et viktig tema, men denne diskusjonen ble også utvida med en debatt om sabotasje og andre radikale virkemidler. Igjen prøvde Kristianialaget å få et vedtak om generalstreiken som virkemiddel, og [[Sverre Krogh]] prøvde å få inn en passus som sa at «streiker i forbindelse med revolutionær fagforeningstaktikk, saasom direkte aktion, obstruktion, sabotage etc. er de bedste magtmidler».<ref>Hansen 1923: 129.</ref> Dette ble for drøyt for mange. Selv [[Henrik Østbye]], som ellers var tilhenger av generalstreik, reagerte på Krohgs forslag. Det ble bare fire stemmer for Krohgs forslag. I stedet fikk man et vedtak, med femten mot fem stemmer, der det ble oppfordra til «et energisk oplysnings- og agitationsarbeide for generalstreiksideen samt utrættelig og intenst at agitere for at vække arbeiderungdommen til forstaaelse av og interesse for fagbevægelsen».<ref>Hansen 1923: 130.</ref> Året etter ble det på DNAs landsmøte, med hjelp fra blant annet [[Martin Tranmæl]], vedtatt en uttalelse som videreførte NSDUs uttalelse fra 1908: «Landsmøtet henstiller, at generalstreiksideen optages til drøftelse og diskussion av partiets avdelinger og paalægger centralstyret at utgi oplysende brosjyrer om emnet og partipressen at opta spørsmaalet til diskussion».<ref>Hansen 1923: 130.</ref>

	Landsmøtet i Drammen ble for en del stående som et dårlig møte, fordi man mente at de «partifiendtlige tendensene» kulminerte der.<ref>Hansen 1923: 130.</ref> ''Det tyvende Aarhundrede'' ble overlatt til DNA, mens Eugène Olaussen ble redaktør i NSDUs blad ''Ung-Socialisten''.		Landsmøtet i Drammen ble for en del stående som et dårlig møte, fordi man mente at de «partifiendtlige tendensene» kulminerte der.<ref>Hansen 1923: 130.</ref> ''Det tyvende Aarhundrede'' ble overlatt til DNA, mens Eugène Olaussen ble redaktør i NSDUs blad ''Ung-Socialisten''.

	Den antimilitaristiske agitasjonen fortsatte og ble intensivert etter landsmøtet i 1908. Redaktør Olaussen, redaksjonssekretær [[Kristoffer Aamot]] og ekspeditør Sigwald Lian i ''Ung-Socialisten'' ble satt under tiltale etter at 1. mai-nummeret hadde blitt spredd på ekserserplassene. Olaussen fikk seksti dagers fengsel, mens Aamot fikk en ~~betinga~~ dom på førti dager. På denne tida ble også flere militærnektere som var medlemmer av NSDU dømt. Samme år kom et flyveblad med tittelen «La dig ikke kujonere!» ut. Det ble slått opp på telefonstolper og dører, og førte til at politiet ~~ut og lete~~ etter plakatklistrere.		Den antimilitaristiske agitasjonen fortsatte og ble intensivert etter landsmøtet i 1908. Redaktør Olaussen, redaksjonssekretær [[Kristoffer Aamot]] og ekspeditør Sigwald Lian i ''Ung-Socialisten'' ble satt under tiltale etter at 1. mai-nummeret hadde blitt spredd på ekserserplassene. Olaussen fikk seksti dagers fengsel, mens Aamot fikk en betinget dom på førti dager. På denne tida ble også flere militærnektere som var medlemmer av NSDU dømt. Samme år kom et flyveblad med tittelen «La dig ikke kujonere!» ut. Det ble slått opp på telefonstolper og dører, og førte til at politiet lette etter plakatklistrere.

	Det ble i 1908 og 1909 gjennomført flere møter under en agitasjonsturné i [[Nord-Norge]], med godt oppmøte. Det var harde diskusjoner både på møtene og i pressa, og NSDU klarte å rekruttere nye medlemmer og abonnenter nordpå.		Det ble i 1908 og 1909 gjennomført flere møter under en agitasjonsturné i [[Nord-Norge]], med godt oppmøte. Det var harde diskusjoner både på møtene og i pressa, og NSDU klarte å rekruttere nye medlemmer og abonnenter nordpå.
Linje 71:		Linje 71:
	Utover høsten 1908 begynte diskusjonene i forbundet å komme inn på splittelser. I Sverige og Danmark hadde ungdomsforbundene blitt splitta, og mange mente at det var ungsosialistene som hadde skyld i dette. Tillitsvalgte i fagforeningene hadde advart mot ungdomsforbundet, og mente at ungsosialistene var mot fagforeningene og arbeiderpartiet. At de var mot partiet hadde man i økende grad rett i, for ungsosialistene orienterte seg i stadig sterkere grad mot fagforeninger og utenomparlamentarisk arbeid. Striden om religion kom igjen for fullt, etter at professor Taranger begynte å arbeide for å opprette kristne fagforeninger. Disse ble i ''Ung-Socialisten'' omtalt som rene streikebryterbyråer.		Utover høsten 1908 begynte diskusjonene i forbundet å komme inn på splittelser. I Sverige og Danmark hadde ungdomsforbundene blitt splitta, og mange mente at det var ungsosialistene som hadde skyld i dette. Tillitsvalgte i fagforeningene hadde advart mot ungdomsforbundet, og mente at ungsosialistene var mot fagforeningene og arbeiderpartiet. At de var mot partiet hadde man i økende grad rett i, for ungsosialistene orienterte seg i stadig sterkere grad mot fagforeninger og utenomparlamentarisk arbeid. Striden om religion kom igjen for fullt, etter at professor Taranger begynte å arbeide for å opprette kristne fagforeninger. Disse ble i ''Ung-Socialisten'' omtalt som rene streikebryterbyråer.

	I desember 1908 tilspissa den indre striden seg ytterligere. Eugène Olaussen gikk da i en artikkel rett i synet på [[Henrik Østbye]]s fløy i Kristianialaget. Man skulle arbeide parlamentarisk, og man skulle påvirke partiet i riktig retning ~~mot~~ «den moderne, videnskapelige socialisme».<ref>Hansen 1923: 148.</ref> Ungsosialistene i Kristiania opplevde dette som et forræderi fra Olaussen. Fram mot landsmøtet i juni 1909 pågikk det intens agitasjon innad i NSDU.		I desember 1908 tilspissa den indre striden seg ytterligere. Eugène Olaussen gikk da i en artikkel rett i synet på [[Henrik Østbye]]s fløy i Kristianialaget. Man skulle arbeide parlamentarisk, og man skulle påvirke partiet i riktig retning «den moderne, videnskapelige socialisme».<ref>Hansen 1923: 148.</ref> Ungsosialistene i Kristiania opplevde dette som et forræderi fra Olaussen. Fram mot landsmøtet i juni 1909 pågikk det intens agitasjon innad i NSDU.

	På DNAs landsmøte i påska 1909 skjedde noe som gjorde situasjonen enda mer komplisert. Enkelte lag i NSDU hadde i februar brutt ut og stifta [[Arbeiderpartiets Ungdomsforbund]], og etter diskusjoner på partiets landsmøte ble dette nye forbundet anerkjent som partiets ungdomsforbund på lik linje med NSDU.		På DNAs landsmøte i påska 1909 skjedde noe som gjorde situasjonen enda mer komplisert. Enkelte lag i NSDU hadde i februar brutt ut og stifta [[Arbeiderpartiets Ungdomsforbund]], og etter diskusjoner på partiets landsmøte ble dette nye forbundet anerkjent som partiets ungdomsforbund på lik linje med NSDU.