Norges første samkjønna ekteskap - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:37:04Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:37
Linje 54:		Linje 54:
	* {{hbr-kjelde\|pg00000000783478\|Anne Kristine Mortensdotter}}.		* {{hbr-kjelde\|pg00000000783478\|Anne Kristine Mortensdotter}}.

	[[~~kategori~~:Skeiv historie]]		[[Kategori:Skeiv historie]]
	[[~~kategori~~:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 21. mar. 2022 kl. 13:51

2022-03-21T13:51:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 13:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Strømsø kirkebøker, Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 166.JPG\|Jens Andersson og Anne Kristine Mortensdotter gifta seg i Strømsø kirke. Presten noterte senere at det viste seg av begge var kvinner. Utsnitt av ministerialbok I 9 fra Strømsø prestegjeld.}}.		{{thumb\|Strømsø kirkebøker, Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 166.JPG\|Jens Andersson og Anne Kristine Mortensdotter gifta seg i Strømsø kirke. Presten noterte senere at det viste seg av begge var kvinner. Utsnitt av ministerialbok I 9 fra Strømsø prestegjeld.}}
	'''[[Norges første samkjønna ekteskap]]''' ble inngått i [[Strømsø kirke]] i [[Drammen]] den [[3. november]] [[1781]]. Det handler naturligvis ikke om et ekteskap som var sanksjonert av myndighetene eller kirka; det var ikke før i 2008 at samkjønna, borgerlig ekteskap ble tillatt, og i 2016 at [[Den norske kirke]] vedtok å vie samkjønna par. Det som skjedde var at [[Anne Kristine Mortensdotter (1746–1784)\|Anne Kristine Mortensdotter]] og [[Jens Andersson (Mari Andersdotter)\|Jens Andersson]] gifta seg, og at det senere viste seg at Jens biologisk sett var kvinne, og var født som Marie Andersdatter. Jens ble fengsla, men klarte å rømme og ble derfor aldri stilt for retten, mens Anne Kristine døde før saken hadde kommet noen vei.		'''[[Norges første samkjønna ekteskap]]''' ble inngått i [[Strømsø kirke]] i [[Drammen]] den [[3. november]] [[1781]]. Det handler naturligvis ikke om et ekteskap som var sanksjonert av myndighetene eller kirka; det var ikke før i 2008 at samkjønna, borgerlig ekteskap ble tillatt, og i 2016 at [[Den norske kirke]] vedtok å vie samkjønna par. Det som skjedde var at [[Anne Kristine Mortensdotter (1746–1784)\|Anne Kristine Mortensdotter]] og [[Jens Andersson (Mari Andersdotter)\|Jens Andersson]] gifta seg, og at det senere viste seg at Jens biologisk sett var kvinne, og var født som Marie Andersdatter. Jens ble fengsla, men klarte å rømme og ble derfor aldri stilt for retten, mens Anne Kristine døde før saken hadde kommet noen vei.

PaulVIF: /* Personene */

2021-02-25T14:47:44Z

Personene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 14:47
Linje 4:		Linje 4:
	==Personene==		==Personene==

	Anne Kristine Mortensdotter var født på [[Hovinsholm]] på [[Nes kommune (Hedmark)\|Nes på Hedmarken]], og ble døpt der 2. juledag 1746.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070513020470\|SAH, Nes prestekontor, L/La/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1663-1784, s. 336-337}}.</ref> Før hun kom til Strømsø i 1778 hadde hun vært i tjeneste hos fru Lützow på [[Tomb herregård]] i [[Råde kommune\|Råde]]. På Strømsø leide hun rom hos arbeidsmann Anders Nielssøn, og livnærte seg av veving. Hun døde som fattig i 1784, og ble gravlagt fra Strømsø kirke den 13. desember 1784.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219640005\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 253}}.</ref>		Anne Kristine Mortensdotter var født på [[Hovinsholm]] på [[Nes kommune (Hedmark)\|Nes på Hedmarken]], og ble døpt der 2. juledag 1746.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070513020470\|SAH, Nes prestekontor, L/La/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1663-1784, s. 336-337}}.</ref> Før hun kom til Strømsø i 1778 hadde hun vært i tjeneste hos [[Barthold Heinrich von Lützow\|fru Lützow]] på [[Tomb herregård]] i [[Råde kommune\|Råde]]. På Strømsø leide hun rom hos arbeidsmann Anders Nielssøn, og livnærte seg av veving. Hun døde som fattig i 1784, og ble gravlagt fra Strømsø kirke den 13. desember 1784.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219640005\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 253}}.</ref>

	Jens Andersson var født som Mari Andersdatter på [[Gran kommune\|Gran]] på [[Hadeland]]. Han visste ikke når han var født. Foreldrene døde da han var liten, og så hadde han levd av å tigge fram til han var rundt atten år gammel. Etter det var han tjenestedreng og dagarbeider på gårder rundt [[Oslo\|Christiania]]. I 1770-åra kom han til Drammensområdet, og bodde også en stund i [[Skoger kommune\|Skoger]]. Når han begynte å kle seg som mann er ukjent, men han gjorde det i hvert fall konsekvent fra han var rundt atten. Han ble beskrevet som av middels vekst og slank, med rødbrunt hår og et langt og [[kopper\|kopparra]] ansikt. Det virker ikke som om sporene av sykdom var til noe hinder for at jentene falt for ham, og soknepresten i Skoger sørga for å få ham tilbake til Strømsø fortest mulig, før han førte noen ut i ulykka. Han var kusk hos justisråd [[Christen Gram (1721–1788)\|Christen Gram]] i to år, og flytta så til [[Hurum kommune\|Hurum]] der han jobba på glassverket. Justisråden hadde utstyrt ham med en svært god attest. Så kom han tilbake til Strømsø, der han gifta seg med Anne Kristine i 1781. I mai 1785 rømte han fra arresten, og med unntak av en observasjon i [[Vestfold]] vet vi ikke hvor det ble av ham.		Jens Andersson var født som Mari Andersdatter på [[Gran kommune\|Gran]] på [[Hadeland]]. Han visste ikke når han var født. Foreldrene døde da han var liten, og så hadde han levd av å tigge fram til han var rundt atten år gammel. Etter det var han tjenestedreng og dagarbeider på gårder rundt [[Oslo\|Christiania]]. I 1770-åra kom han til Drammensområdet, og bodde også en stund i [[Skoger kommune\|Skoger]]. Når han begynte å kle seg som mann er ukjent, men han gjorde det i hvert fall konsekvent fra han var rundt atten. Han ble beskrevet som av middels vekst og slank, med rødbrunt hår og et langt og [[kopper\|kopparra]] ansikt. Det virker ikke som om sporene av sykdom var til noe hinder for at jentene falt for ham, og soknepresten i Skoger sørga for å få ham tilbake til Strømsø fortest mulig, før han førte noen ut i ulykka. Han var kusk hos justisråd [[Christen Gram (1721–1788)\|Christen Gram]] i to år, og flytta så til [[Hurum kommune\|Hurum]] der han jobba på glassverket. Justisråden hadde utstyrt ham med en svært god attest. Så kom han tilbake til Strømsø, der han gifta seg med Anne Kristine i 1781. I mai 1785 rømte han fra arresten, og med unntak av en observasjon i [[Vestfold]] vet vi ikke hvor det ble av ham.

Cnyborg på 21. feb. 2020 kl. 10:01

2020-02-21T10:01:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 10:01
Linje 38:		Linje 38:

	I kirkeboka fra Strømø førte presten inn en kommentar: «NB: Dette Parr Jens Anderssen og Anne Mortensdotter blev befunden at være begge af Qvinde-Kiønnet».<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219630678\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 166}}.</ref>		I kirkeboka fra Strømø førte presten inn en kommentar: «NB: Dette Parr Jens Anderssen og Anne Mortensdotter blev befunden at være begge af Qvinde-Kiønnet».<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219630678\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 166}}.</ref>

			==Se også==

			* [https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/en-fri-mann/ En fri mann], podcast fra Nasjonalbiblioteket om denne saken, publ. 20. februar 2020.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: /* Ekteskapet */ bilde

2019-10-15T10:37:05Z

Ekteskapet: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 10:37
Linje 10:		Linje 10:
	==Ekteskapet==		==Ekteskapet==

	Paret ble trolova rundt [[sankthans]] 1781, og ektevia, eller ''copuleret'', i Strømsø kirke den 3. november samme år.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219630678\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 166}}.</ref> Ifølge det Anne Kristine senere fortalte soknepresten var det først etter at de hadde vært gift et par uker at hun skjønte at Jens hadde en hemmelighet. Mens han sov ut rusen trakk hun av ham buksene, og fant noe helt annet enn det hun forventa. Anne Kristine klarte å holde på denne hemmeligheten i to år, før hun avslørte det for sokneprest Mørch i [[Hurum prestegjeld]], der de hadde bosatt seg. Presten satte i gang en prosess, som begynte med at han meldte til biskopen om dette «Naturens afskyelige Phænomen».<ref>Stoa 2010: 30.</ref>		{{thumb\|Strømsø kirke Drammen 2015.jpg\|Strømsø kirke ser ut omtrent som den gjorde ved bryllupet i 1781.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
			Paret ble trolova rundt [[sankthans]] 1781, og ektevia, eller ''copuleret'', i Strømsø kirke den 3. november samme år.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219630678\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 166}}.</ref> Ifølge det Anne Kristine senere fortalte soknepresten var det først etter at de hadde vært gift et par uker at hun skjønte at Jens hadde en hemmelighet. Mens han sov ut rusen trakk hun av ham buksene, og fant noe helt annet enn det hun forventa. Anne Kristine klarte å holde på denne hemmeligheten i to år, før hun avslørte det for sokneprest Mørch i [[Hurum prestegjeld]], der de hadde bosatt seg. Presten satte i gang en prosess, som begynte med at han meldte til biskopen om dette «Naturens afskyelige Phænomen».<ref>Stoa 2010: 30.</ref>

	==Prosessen==		==Prosessen==

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2019-10-15T10:33:26Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 10:33
Linje 44:		Linje 44:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* [https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/et-besynderligt-givtermaal-mellem-tvende-fruentimmer Et besynderligt givtermaal mellem tvende fruentimmer], Skeivt arkiv.		* Jordåen, Runar: [https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/et-besynderligt-givtermaal-mellem-tvende-fruentimmer Et besynderligt givtermaal mellem tvende fruentimmer], Skeivt arkiv.
	* Stoa, Nils Johan: ''Kjødets lyst : fortellinger om synd og straff''. Utg. Cappelen Damm. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011101406072}}.		* Stoa, Nils Johan: ''Kjødets lyst : fortellinger om synd og straff''. Utg. Cappelen Damm. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011101406072}}.
	* {{hbr-kjelde\|pg00000000783479\|Jens Andersson}}.		* {{hbr-kjelde\|pg00000000783479\|Jens Andersson}}.

Cnyborg: /* Personene */

2019-10-15T10:31:18Z

Personene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 10:31
Linje 6:		Linje 6:
	Anne Kristine Mortensdotter var født på [[Hovinsholm]] på [[Nes kommune (Hedmark)\|Nes på Hedmarken]], og ble døpt der 2. juledag 1746.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070513020470\|SAH, Nes prestekontor, L/La/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1663-1784, s. 336-337}}.</ref> Før hun kom til Strømsø i 1778 hadde hun vært i tjeneste hos fru Lützow på [[Tomb herregård]] i [[Råde kommune\|Råde]]. På Strømsø leide hun rom hos arbeidsmann Anders Nielssøn, og livnærte seg av veving. Hun døde som fattig i 1784, og ble gravlagt fra Strømsø kirke den 13. desember 1784.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219640005\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 253}}.</ref>		Anne Kristine Mortensdotter var født på [[Hovinsholm]] på [[Nes kommune (Hedmark)\|Nes på Hedmarken]], og ble døpt der 2. juledag 1746.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20070513020470\|SAH, Nes prestekontor, L/La/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1663-1784, s. 336-337}}.</ref> Før hun kom til Strømsø i 1778 hadde hun vært i tjeneste hos fru Lützow på [[Tomb herregård]] i [[Råde kommune\|Råde]]. På Strømsø leide hun rom hos arbeidsmann Anders Nielssøn, og livnærte seg av veving. Hun døde som fattig i 1784, og ble gravlagt fra Strømsø kirke den 13. desember 1784.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219640005\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 253}}.</ref>

	Jens Andersson var født som Mari Andersdatter på [[Gran kommune\|Gran]] på [[Hadeland]]. Han visste ikke når han var født. Foreldrene døde da han var liten, og så hadde han levd av å tigge ~~frm~~ til han var rundt atten år gammel. Etter det var han tjenestedreng og dagarbeider på gårder rundt [[Oslo\|Christiania]]. I 1770-åra kom han til Drammensområdet, og bodde også en stund i [[Skoger kommune\|Skoger]]. Når han begynte å kle seg som mann er ukjent, men han gjorde det i hvert fall konsekvent fra han var rundt atten. Han ble beskrevet som av middels vekst og slank, med rødbrunt hår og et langt og [[kopper\|kopparra]] ansikt. Det virker ikke som om sporene av sykdom var til noe hinder for at jentene falt for ham, og soknepresten i Skoger sørga for å få ham tilbake til Strømsø fortest mulig, før han førte noen ut i ulykka. Han var kusk hos justisråd [[Christen Gram (1721–1788)\|Christen Gram]] i to år, og flytta så til [[Hurum kommune\|Hurum]] der han jobba på glassverket. Justisråden hadde utstyrt ham med en svært god attest. Så kom han tilbake til Strømsø, der han gifta seg med Anne Kristine i 1781. I mai 1785 rømte han fra arresten, og med unntak av en observasjon i [[Vestfold]] vet vi ikke hvor det ble av ham.		Jens Andersson var født som Mari Andersdatter på [[Gran kommune\|Gran]] på [[Hadeland]]. Han visste ikke når han var født. Foreldrene døde da han var liten, og så hadde han levd av å tigge fram til han var rundt atten år gammel. Etter det var han tjenestedreng og dagarbeider på gårder rundt [[Oslo\|Christiania]]. I 1770-åra kom han til Drammensområdet, og bodde også en stund i [[Skoger kommune\|Skoger]]. Når han begynte å kle seg som mann er ukjent, men han gjorde det i hvert fall konsekvent fra han var rundt atten. Han ble beskrevet som av middels vekst og slank, med rødbrunt hår og et langt og [[kopper\|kopparra]] ansikt. Det virker ikke som om sporene av sykdom var til noe hinder for at jentene falt for ham, og soknepresten i Skoger sørga for å få ham tilbake til Strømsø fortest mulig, før han førte noen ut i ulykka. Han var kusk hos justisråd [[Christen Gram (1721–1788)\|Christen Gram]] i to år, og flytta så til [[Hurum kommune\|Hurum]] der han jobba på glassverket. Justisråden hadde utstyrt ham med en svært god attest. Så kom han tilbake til Strømsø, der han gifta seg med Anne Kristine i 1781. I mai 1785 rømte han fra arresten, og med unntak av en observasjon i [[Vestfold]] vet vi ikke hvor det ble av ham.

	==Ekteskapet==		==Ekteskapet==

Cnyborg: /* Prosessen */

2019-10-15T08:46:22Z

Prosessen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 08:46
Linje 26:		Linje 26:
	Et problem under prosessen var å finne ut hvem Jens Andersson faktisk var. Da han gifta seg oppga han Gran som fødested. Men under forhøret påsto han å være født på [[Skogstad (gård i Ringerike)\|Skogstad]] i [[Norderhov kommune\|Norderhov]]. Noe annet navn enn Jens Andersson ville han ikke vedkjenne seg. [[Hans Strøm]] skrev om saken, og mente at det rette navnet var Marie Olsdatter, og at han var fra Gran. Soknepresten der ble bedt om å lete gjennom kirkebøkene. Han fant ingen Jens Andersson som kunne passe. Men det han visste var at det var et rykte på bygda om ei Marie Nilsdatter som rømte fra bygda i mannsklær noen år tidligere, og som hadde vært gårdsdreng i hovedstaden og kusk i Drammen.		Et problem under prosessen var å finne ut hvem Jens Andersson faktisk var. Da han gifta seg oppga han Gran som fødested. Men under forhøret påsto han å være født på [[Skogstad (gård i Ringerike)\|Skogstad]] i [[Norderhov kommune\|Norderhov]]. Noe annet navn enn Jens Andersson ville han ikke vedkjenne seg. [[Hans Strøm]] skrev om saken, og mente at det rette navnet var Marie Olsdatter, og at han var fra Gran. Soknepresten der ble bedt om å lete gjennom kirkebøkene. Han fant ingen Jens Andersson som kunne passe. Men det han visste var at det var et rykte på bygda om ei Marie Nilsdatter som rømte fra bygda i mannsklær noen år tidligere, og som hadde vært gårdsdreng i hovedstaden og kusk i Drammen.

	Det ble også ~~unserdøkt~~ om Jens kunne være fra Norderhov. Prost Schnitler ble den som løste saken, for han fant ut at foreldrene Anders Jensen og Anne Jensdatter hadde flytta fra Gran til Norderhov. Anders døde der i 1756, og enka flytta tilbake til Gran med sønnene Jens og Jon og døtrene Sigri og Mari. Det var nå mulig å finne ut mer, og det viste seg at Mari siden hun var ung hadde foretrukket hardt «mannsarbeid». Hun hadde en bror som het Jens Andersson, og da han døde tok Mari rett og slett hans navn.		Det ble også undersøkt om Jens kunne være fra Norderhov. Prost Schnitler ble den som løste saken, for han fant ut at foreldrene Anders Jensen og Anne Jensdatter hadde flytta fra Gran til Norderhov. Anders døde der i 1756, og enka flytta tilbake til Gran med sønnene Jens og Jon og døtrene Sigri og Mari. Det var nå mulig å finne ut mer, og det viste seg at Mari siden hun var ung hadde foretrukket hardt «mannsarbeid». Hun hadde en bror som het Jens Andersson, og da han døde tok Mari rett og slett hans navn.

	Den juridiske prosessen videre var komplisert. For begges del var det snakk om «Omgængelse imod Naturen». Etter lovens bokstav skulle slikt straffes med «Baal og Brand». Det var det blitt slutt på, og dødsstraff for slikt ville høyst sannsynlig ikke bli gjennomført med andre metoder; i stedet ville de bli benåding til straffarbeid. Det var en uklarhet i lovverket: Dekka loven egentlig lesbisk samkvem, eller var det bare sex mellom menn som var straffbart. Dette skulle bli et tema i andre saker senere; i denne saken ble det aldri noen rettsavgjørelse.		Den juridiske prosessen videre var komplisert. For begges del var det snakk om «Omgængelse imod Naturen». Etter lovens bokstav skulle slikt straffes med «Baal og Brand». Det var det blitt slutt på, og dødsstraff for slikt ville høyst sannsynlig ikke bli gjennomført med andre metoder; i stedet ville de bli benåding til straffarbeid. Det var en uklarhet i lovverket: Dekka loven egentlig lesbisk samkvem, eller var det bare sex mellom menn som var straffbart. Dette skulle bli et tema i andre saker senere; i denne saken ble det aldri noen rettsavgjørelse.

Cnyborg på 15. okt. 2019 kl. 08:46

2019-10-15T08:46:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 08:46
Linje 30:		Linje 30:
	Den juridiske prosessen videre var komplisert. For begges del var det snakk om «Omgængelse imod Naturen». Etter lovens bokstav skulle slikt straffes med «Baal og Brand». Det var det blitt slutt på, og dødsstraff for slikt ville høyst sannsynlig ikke bli gjennomført med andre metoder; i stedet ville de bli benåding til straffarbeid. Det var en uklarhet i lovverket: Dekka loven egentlig lesbisk samkvem, eller var det bare sex mellom menn som var straffbart. Dette skulle bli et tema i andre saker senere; i denne saken ble det aldri noen rettsavgjørelse.		Den juridiske prosessen videre var komplisert. For begges del var det snakk om «Omgængelse imod Naturen». Etter lovens bokstav skulle slikt straffes med «Baal og Brand». Det var det blitt slutt på, og dødsstraff for slikt ville høyst sannsynlig ikke bli gjennomført med andre metoder; i stedet ville de bli benåding til straffarbeid. Det var en uklarhet i lovverket: Dekka loven egentlig lesbisk samkvem, eller var det bare sex mellom menn som var straffbart. Dette skulle bli et tema i andre saker senere; i denne saken ble det aldri noen rettsavgjørelse.

	For Anne Kristines del ble saken avslutta da hun døde i desember 1784. Hun bodde da hos Anders Nilssøn på Strømsø, etter å ha flytta tilbake fra Hurum samme høst. Det skal ha blitt sagt at hun døde som følge av en abort etter at matrosen hadde gjort henne gravid, men det finnes det ikke sikkert belegg for, og det kan dreie seg om et rykte satt ut for å gjøre saken enda mer pikant. Hun døde i ytterste fattigdom, og etterlot seg bare gjeld. Presten skrev en lengre tekst om henne i kirkeboka, der store deler av hennes livsløp dekkes.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219640005\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 253</ref> En konsekvens av dette er at i transkribering av kirkeboka er Jens Andersson ført opp som hennes ektemann.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000783478\|Anne Mortensdotter\|Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1752-1791}}</ref>		For Anne Kristines del ble saken avslutta da hun døde i desember 1784. Hun bodde da hos Anders Nilssøn på Strømsø, etter å ha flytta tilbake fra Hurum samme høst. Det skal ha blitt sagt at hun døde som følge av en abort etter at matrosen hadde gjort henne gravid, men det finnes det ikke sikkert belegg for, og det kan dreie seg om et rykte satt ut for å gjøre saken enda mer pikant. Hun døde i ytterste fattigdom, og etterlot seg bare gjeld. Presten skrev en lengre tekst om henne i kirkeboka, der store deler av hennes livsløp dekkes.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219640005\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 253}}.</ref> En konsekvens av dette er at i transkribering av kirkeboka er Jens Andersson ført opp som hennes ektemann.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000783478\|Anne Mortensdotter\|Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1752-1791}}</ref>

	Hans Strøm forteller at da Jens fikk vite om dødsfallet tok han det tungt og gråt. Han skrev til amtmannen og ba om nåde, og nå skrev han under som «Arræstantinden Maren Andersdatter»<ref>Stoa 2010: 38.</ref> Det så ut til at all motstandskraft ved brutt ned. Men det viste seg noen måneder senere at det såvisst var både motstands- og handlekraft igjen hos Jens. Natta mellom 2. og 3. mai 1785 klarte han å rømme fra arresten på Strømsø, etter å ha blitt overført fra det langt sikrere arrestlokalet på [[Bragernes]].		Hans Strøm forteller at da Jens fikk vite om dødsfallet tok han det tungt og gråt. Han skrev til amtmannen og ba om nåde, og nå skrev han under som «Arræstantinden Maren Andersdatter»<ref>Stoa 2010: 38.</ref> Det så ut til at all motstandskraft ved brutt ned. Men det viste seg noen måneder senere at det såvisst var både motstands- og handlekraft igjen hos Jens. Natta mellom 2. og 3. mai 1785 klarte han å rømme fra arresten på Strømsø, etter å ha blitt overført fra det langt sikrere arrestlokalet på [[Bragernes]].

Cnyborg på 15. okt. 2019 kl. 08:45

2019-10-15T08:45:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 08:45
Linje 30:		Linje 30:
	Den juridiske prosessen videre var komplisert. For begges del var det snakk om «Omgængelse imod Naturen». Etter lovens bokstav skulle slikt straffes med «Baal og Brand». Det var det blitt slutt på, og dødsstraff for slikt ville høyst sannsynlig ikke bli gjennomført med andre metoder; i stedet ville de bli benåding til straffarbeid. Det var en uklarhet i lovverket: Dekka loven egentlig lesbisk samkvem, eller var det bare sex mellom menn som var straffbart. Dette skulle bli et tema i andre saker senere; i denne saken ble det aldri noen rettsavgjørelse.		Den juridiske prosessen videre var komplisert. For begges del var det snakk om «Omgængelse imod Naturen». Etter lovens bokstav skulle slikt straffes med «Baal og Brand». Det var det blitt slutt på, og dødsstraff for slikt ville høyst sannsynlig ikke bli gjennomført med andre metoder; i stedet ville de bli benåding til straffarbeid. Det var en uklarhet i lovverket: Dekka loven egentlig lesbisk samkvem, eller var det bare sex mellom menn som var straffbart. Dette skulle bli et tema i andre saker senere; i denne saken ble det aldri noen rettsavgjørelse.

	For Anne Kristines del ble saken avslutta da hun døde i desember 1784. Hun bodde da hos Anders Nilssøn på Strømsø, etter å ha flytta tilbake fra Hurum samme høst. Det skal ha blitt sagt at hun døde som følge av en abort etter at matrosen hadde gjort henne gravid, men det finnes det ikke sikkert belegg for, og det kan dreie seg om et rykte satt ut for å gjøre saken enda mer pikant. Hun døde i ytterste fattigdom, og etterlot seg bare gjeld. Presten skrev en lengre tekst om henne i kirkeboka, der store deler av hennes livsløp dekkes.<ref~~><nowiki~~>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219640005\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 253~~</nowiki>~~</ref> En konsekvens av dette er at i transkribering av kirkeboka er Jens Andersson ført opp som hennes ektemann.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000783478\|Anne Mortensdotter\|Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1752-1791}}</ref>		For Anne Kristines del ble saken avslutta da hun døde i desember 1784. Hun bodde da hos Anders Nilssøn på Strømsø, etter å ha flytta tilbake fra Hurum samme høst. Det skal ha blitt sagt at hun døde som følge av en abort etter at matrosen hadde gjort henne gravid, men det finnes det ikke sikkert belegg for, og det kan dreie seg om et rykte satt ut for å gjøre saken enda mer pikant. Hun døde i ytterste fattigdom, og etterlot seg bare gjeld. Presten skrev en lengre tekst om henne i kirkeboka, der store deler av hennes livsløp dekkes.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061219640005\|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 253</ref> En konsekvens av dette er at i transkribering av kirkeboka er Jens Andersson ført opp som hennes ektemann.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000783478\|Anne Mortensdotter\|Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1752-1791}}</ref>

	Hans Strøm forteller at da Jens fikk vite om dødsfallet tok han det tungt og gråt. Han skrev til amtmannen og ba om nåde, og nå skrev han under som «Arræstantinden Maren Andersdatter»<ref>Stoa 2010: 38.</ref> Det så ut til at all motstandskraft ved brutt ned. Men det viste seg noen måneder senere at det såvisst var både motstands- og handlekraft igjen hos Jens. Natta mellom 2. og 3. mai 1785 klarte han å rømme fra arresten på Strømsø, etter å ha blitt overført fra det langt sikrere arrestlokalet på [[Bragernes]].		Hans Strøm forteller at da Jens fikk vite om dødsfallet tok han det tungt og gråt. Han skrev til amtmannen og ba om nåde, og nå skrev han under som «Arræstantinden Maren Andersdatter»<ref>Stoa 2010: 38.</ref> Det så ut til at all motstandskraft ved brutt ned. Men det viste seg noen måneder senere at det såvisst var både motstands- og handlekraft igjen hos Jens. Natta mellom 2. og 3. mai 1785 klarte han å rømme fra arresten på Strømsø, etter å ha blitt overført fra det langt sikrere arrestlokalet på [[Bragernes]].