Norges rikes kansler - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Kanslere */

2024-03-21T09:32:17Z

Kanslere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 09:32
Linje 44:		Linje 44:
	*[[Henrik Vinaldsson]], slutten av 1300–tallet		*[[Henrik Vinaldsson]], slutten av 1300–tallet
	*[[Arne Sigurdsson (kansler)\|Arne Sigurdsson]], 1389−1402		*[[Arne Sigurdsson (kansler)\|Arne Sigurdsson]], 1389−1402
	*[[~~Jacob Knutsson~~]], 1407−1420		*[[Jakob Knutson]], 1407−1420
	*[[Jens Jakobssøn Blik]], 1420–1439		*[[Jens Jakobssøn Blik]], 1420–1439
	*[[Andres Laurensson Mus]] 1439−?		*[[Andres Laurensson Mus]] 1439−?
Linje 59:		Linje 59:

	*[[Peder Huitfeldt\|Peder Ottesen Huitfeldt]], 1547–1565		*[[Peder Huitfeldt\|Peder Ottesen Huitfeldt]], 1547–1565
	*[[Oluf ~~Kalips\|Olav Pedersen~~ Kalips]], 1565–1567		*[[Oluf Kalips]], 1565–1567
	*[[Johan Venstermand]], 1567–1572		*[[Johan Venstermand]], 1567–1572
	*''Ubesatt'', 1572–1592.		*''Ubesatt'', 1572–1592.
Linje 70:		Linje 70:
	*[[Ove Bjelke]], 1660–1674		*[[Ove Bjelke]], 1660–1674
	*[[Johan Frederik von Marschalck]], 1674–1679		*[[Johan Frederik von Marschalck]], 1674–1679


	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg: /* Kanslere */

2024-03-21T09:31:06Z

Kanslere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 09:31
Linje 45:		Linje 45:
	*[[Arne Sigurdsson (kansler)\|Arne Sigurdsson]], 1389−1402		*[[Arne Sigurdsson (kansler)\|Arne Sigurdsson]], 1389−1402
	*[[Jacob Knutsson]], 1407−1420		*[[Jacob Knutsson]], 1407−1420
	*[[Jens ~~Jakobsson~~]] ~~(Jon~~, ~~Johannes)~~ 1420–1439		*[[Jens Jakobssøn Blik]], 1420–1439
	*[[Andres Laurensson Mus]] 1439−?		*[[Andres Laurensson Mus]] 1439−?
	*Sigurd Bjørnsson 1441		*Sigurd Bjørnsson 1441

Cnyborg: /* Før 1537 */

2024-03-21T09:30:03Z

Før 1537

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Norges rikes kansler]]''' var en embetstittel som ble brukt fra 1400-tallet fram til 1679. Kansleren var den embetsmannen som sto nærmest kongen, og under interregna – perioden fra en monarks død til den neste monarken kom på tronen – fungerte han nærmest som en visekonge. Etter at [[riksrådet]] ble avskaffa i 1536, ble kansleren den eneste embetsmannen med hele Norge som virkeområde. Kanslerembetet ble kraftig svekka da [[Stattholder\|stattholderembet]] ble oppretta i 1572, men fortsatte å ha en del oppgaver. Kanslerembetet ble avskaffa i 1679, etter at det hadde hatt svært liten betydning de siste tjue åra.		'''[[Norges rikes kansler]]''' var en embetstittel som ble brukt fra 1400-tallet fram til 1679. Kansleren var den embetsmannen som sto nærmest kongen, og under interregna – perioden fra en monarks død til den neste monarken kom på tronen – fungerte han nærmest som en visekonge. Etter at [[riksrådet]] ble avskaffa i 1536, ble kansleren den eneste embetsmannen med hele Norge som virkeområde. Kanslerembetet ble kraftig svekka da [[Stattholder\|stattholderembet]] ble oppretta i 1572, men fortsatte å ha en del oppgaver. Kanslerembetet ble avskaffa i 1679, etter at det hadde hatt svært liten betydning de siste tjue åra.

	==~~Før 1537~~==		==Det tidlige kanslerembetet==
	Det er usikkert nøyaktig når kanslerembetet ble oppretta, men de første instruksjonene finner vi i [[Hirdskrå\|Hirdskråen]] fra [[Magnus Lagabøte\|Magnus Lagabøtes]] regjeringstid (1263–1280). Kansleren fikk der rang og [[veitsle]] som [[lendmann]]. Han skulle oppbevare kongens segl, utstede kongebrev, føre tilsyn med [[Krongods\|krongodset]] og fungere som sendemann for kongen. I 1314 ble det bestemt at [[Prost\|prosten]] ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken i Oslo]] skulle være kansler. Dermed ble den kongelige kapellgeistligheten knytta sammen med den verdslige administrasjonen. Trolig var tanken av kansleren skulle utøve betydelig myndighet, men dette ble svekka da kongsrådet ble omorganisert til et riksråd etter dansk modell. Riksrådsformennen (drottsete) ble da svært sentral i administrasjonen av riket.		Det er usikkert nøyaktig når kanslerembetet ble oppretta, men de første instruksjonene finner vi i [[Hirdskrå\|Hirdskråen]] fra [[Magnus Lagabøte\|Magnus Lagabøtes]] regjeringstid (1263–1280). Kansleren fikk der rang og [[veitsle]] som [[lendmann]]. Han skulle oppbevare kongens segl, utstede kongebrev, føre tilsyn med [[Krongods\|krongodset]] og fungere som sendemann for kongen. I 1314 ble det bestemt at [[Prost\|prosten]] ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken i Oslo]] skulle være kansler. Dermed ble den kongelige kapellgeistligheten knytta sammen med den verdslige administrasjonen. Trolig var tanken av kansleren skulle utøve betydelig myndighet, men dette ble svekka da kongsrådet ble omorganisert til et riksråd etter dansk modell. Riksrådsformennen (drottsete) ble da svært sentral i administrasjonen av riket.

Cnyborg: /* Forhistorie */

2024-03-21T09:29:49Z

Forhistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Norges rikes kansler]]''' var en embetstittel som ble brukt fra 1400-tallet fram til 1679. Kansleren var den embetsmannen som sto nærmest kongen, og under interregna – perioden fra en monarks død til den neste monarken kom på tronen – fungerte han nærmest som en visekonge. Etter at [[riksrådet]] ble avskaffa i 1536, ble kansleren den eneste embetsmannen med hele Norge som virkeområde. Kanslerembetet ble kraftig svekka da [[Stattholder\|stattholderembet]] ble oppretta i 1572, men fortsatte å ha en del oppgaver. Kanslerembetet ble avskaffa i 1679, etter at det hadde hatt svært liten betydning de siste tjue åra.		'''[[Norges rikes kansler]]''' var en embetstittel som ble brukt fra 1400-tallet fram til 1679. Kansleren var den embetsmannen som sto nærmest kongen, og under interregna – perioden fra en monarks død til den neste monarken kom på tronen – fungerte han nærmest som en visekonge. Etter at [[riksrådet]] ble avskaffa i 1536, ble kansleren den eneste embetsmannen med hele Norge som virkeområde. Kanslerembetet ble kraftig svekka da [[Stattholder\|stattholderembet]] ble oppretta i 1572, men fortsatte å ha en del oppgaver. Kanslerembetet ble avskaffa i 1679, etter at det hadde hatt svært liten betydning de siste tjue åra.

	==~~Forhistorie~~==		==Før 1537==
	Det er usikkert nøyaktig når kanslerembetet ble oppretta, men de første instruksjonene finner vi i [[Hirdskrå\|Hirdskråen]] fra [[Magnus Lagabøte\|Magnus Lagabøtes]] regjeringstid (1263–1280). Kansleren fikk der rang og [[veitsle]] som [[lendmann]]. Han skulle oppbevare kongens segl, utstede kongebrev, føre tilsyn med [[Krongods\|krongodset]] og fungere som sendemann for kongen. I 1314 ble det bestemt at [[Prost\|prosten]] ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken i Oslo]] skulle være kansler. Dermed ble den kongelige kapellgeistligheten knytta sammen med den verdslige administrasjonen. Trolig var tanken av kansleren skulle utøve betydelig myndighet, men dette ble svekka da kongsrådet ble omorganisert til et riksråd etter dansk modell. Riksrådsformennen (drottsete) ble da svært sentral i administrasjonen av riket.		Det er usikkert nøyaktig når kanslerembetet ble oppretta, men de første instruksjonene finner vi i [[Hirdskrå\|Hirdskråen]] fra [[Magnus Lagabøte\|Magnus Lagabøtes]] regjeringstid (1263–1280). Kansleren fikk der rang og [[veitsle]] som [[lendmann]]. Han skulle oppbevare kongens segl, utstede kongebrev, føre tilsyn med [[Krongods\|krongodset]] og fungere som sendemann for kongen. I 1314 ble det bestemt at [[Prost\|prosten]] ved [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken i Oslo]] skulle være kansler. Dermed ble den kongelige kapellgeistligheten knytta sammen med den verdslige administrasjonen. Trolig var tanken av kansleren skulle utøve betydelig myndighet, men dette ble svekka da kongsrådet ble omorganisert til et riksråd etter dansk modell. Riksrådsformennen (drottsete) ble da svært sentral i administrasjonen av riket.

Cnyborg: Ny side: '''Norges rikes kansler''' var en embetstittel som ble brukt fra 1400-tallet fram til 1679. Kansleren var den embetsmannen som sto nærmest kongen, og under interregna – perioden fra en monarks død til den neste monarken kom på tronen – fungerte han nærmest som en visekonge. Etter at riksrådet ble avskaffa i 1536, ble kansleren den eneste embetsmannen med hele Norge som virkeområde. Kanslerembetet ble kraftig svekka da stattholderembet ble oppretta…

2024-03-21T09:29:16Z

Ny side: '''Norges rikes kansler''' var en embetstittel som ble brukt fra 1400-tallet fram til 1679. Kansleren var den embetsmannen som sto nærmest kongen, og under interregna – perioden fra en monarks død til den neste monarken kom på tronen – fungerte han nærmest som en visekonge. Etter at riksrådet ble avskaffa i 1536, ble kansleren den eneste embetsmannen med hele Norge som virkeområde. Kanslerembetet ble kraftig svekka da stattholderembet ble oppretta…

Ny side

'''[[Norges rikes kansler]]''' var en embetstittel som ble brukt fra 1400-tallet fram til 1679. Kansleren var den embetsmannen som sto nærmest kongen, og under interregna – perioden fra en monarks død til den neste monarken kom på tronen – fungerte han nærmest som en visekonge. Etter at [[riksrådet]] ble avskaffa i 1536, ble kansleren den eneste embetsmannen med hele Norge som virkeområde. Kanslerembetet ble kraftig svekka da [[Stattholder|stattholderembet]] ble oppretta i 1572, men fortsatte å ha en del oppgaver. Kanslerembetet ble avskaffa i 1679, etter at det hadde hatt svært liten betydning de siste tjue åra.

==Forhistorie==
Det er usikkert nøyaktig når kanslerembetet ble oppretta, men de første instruksjonene finner vi i [[Hirdskrå|Hirdskråen]] fra [[Magnus Lagabøte|Magnus Lagabøtes]] regjeringstid (1263–1280). Kansleren fikk der rang og [[veitsle]] som [[lendmann]]. Han skulle oppbevare kongens segl, utstede kongebrev, føre tilsyn med [[Krongods|krongodset]] og fungere som sendemann for kongen. I 1314 ble det bestemt at [[Prost|prosten]] ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken i Oslo]] skulle være kansler. Dermed ble den kongelige kapellgeistligheten knytta sammen med den verdslige administrasjonen. Trolig var tanken av kansleren skulle utøve betydelig myndighet, men dette ble svekka da kongsrådet ble omorganisert til et riksråd etter dansk modell. Riksrådsformennen (drottsete) ble da svært sentral i administrasjonen av riket.

Kanslerembetet ble ytterligere svekka etter opprettelsen av [[Kalmarunionen]] i 1397, fordi man fikk en sterkere sentraladministrasjon i Danmark.

==Rikets kansler før 1537==
I 1398 ble det norske riksseglet bragt til Danmark. Men allikevel ble kanslerembetet beholdt, og det er på denne tida man begynner å bruke tittelen Norges rikes kansler, selv om dette ikke var en klart definert tittel ennå. Han fikk beholde et eldre rikssegl fra 1392, og dette ble brukt til inn på 1500-tallet. Det var særlig i bruk når kansleren signerte [[landstvist- og gridsbrev]] i forbindelse med drapssaker. Det ble særlig innen rettspleie at kansleren utøvde sin myndighet.

Under interregna ble kanslerens rolle viktigere, om enn i samråd med riksrådet. Det gjaldt blant annet etter av [[Christoffer av Bayern]] døde i 1448 og etter at [[Christian I]] døde i 1481.

Kanslerembetet forble knytta til prosten i Mariakirken, med et par unntak under [[Erik av Pommern|Erik av Pommerns]] tid.

==Etter 1537==
I 1537 ble Norges rikes kansler en fast embetstittel. [[Morten Krabbe]] satt da som kansler – den siste i det selvstendige Norge – og han fikk beholde embetet til sin død i 1542.

Det ser ut til at [[Christian III]] var i tvil om hva han skulle gjøre videre, men i 1547 utnevnte han en ny kansler. Det ble gjort en del endringer, og embetets innhold varierte en del over tid. Han fikk beholde domsseglet, og fortsatte å ha rettspleien som viktigste virkefelt. Til tider blir kansleren faktisk omtalt som [[justitiarius]]. I perioder kunne kansleren ha større myndighet enn tidligere, og kunne bli pålagt andre oppgaver, også utenom rettspleien. Det at riksrådet forsvant etter at Norge ble et lydrike, førte med seg at kansleren igjen ble den øverste kongelige embetsmann i Norge. Men dette endra seg i 1572, da stattholderembetet ble oppretta.

I 1591 ble den norske adelens privilegier styrka, og kansleren utvikla seg til en leder for adelen. I privilegiene ble det slått fast at kansleren skulle være født eller bosatt i Norge, at han skulle velges med den norske adelens samtykke og at han skulle føre tilsyn med at adelen privilegier ble overholdt. Det ser ikke ut til at dette fungerte helt knirkefritt; spesielt ser det ut til å ha vært uklart hvordan adelen skulle gi sitt samtykke til valget. Ved et tilfelle ba de om å få utnevne tre kandidater, og at kongen skulle velge en av disse. Men i realiteten ser det ut til at kongen valgte fritt gjennom hele perioden.

Som følge av [[reformasjonen]] forsvant prosteembetet ved Mariakirken. Men det forble vanlig at kansleren ble forlent med nettopp [[Mariakirkens prosti]], og hadde sine inntekter fra prostigodset. Dette skjedde i 1646 med [[Jens Bjelke]]. Han var kansler i en lang periode, helt fra 1614 til sin død i 1659.

Bjelkes dødsfall sammenfaller i tid med prosessen fram mot innføring av [[enevelde]] i 1660. Det ble utnevnt ny kansler etter Bjelke – sønnen [[Ove Bjelke (1611–1674)|Ove Bjelke]] – men embetet ble svært raskt svekka. I 1679 ble det oppheva.

==Kanslere==
I denne oversikten er alle kanslere tatt med, også de som satt i embetet før det formelt ble hetende Norges rikes kansler.

*[[Askatin]], 1266–?
*[[Torer Håkonsson]], til 1276
*[[Bjarne Lodinsson]], 1280–1299?
*[[Bård Bartholomoeus Serksson]], 1299?–1305?
*[[Åke kansler]] ca. 1299–1314
*[[Ivar Olavsson]], 1314–1319
*''Ubesatt'', 1321−1327.

*[[Pål Bårdsson]] 1327−1333
*''Ubesatt'', 1333–1345.

*[[Arne Aslaksson]], 1344?–1350
*[[Peter Eiriksson]], 1351?−1370
*[[Pål Eriksson]]
*[[Henrik Henriksson]], 1382−1388
*[[Henrik Vinaldsson]], slutten av 1300–tallet
*[[Arne Sigurdsson (kansler)|Arne Sigurdsson]], 1389−1402
*[[Jacob Knutsson]], 1407−1420
*[[Jens Jakobsson]] (Jon, Johannes) 1420–1439
*[[Andres Laurensson Mus]] 1439−?
*Sigurd Bjørnsson 1441
*[[Gunnar Tjostulvsson Holk]] 1439/1442?–1448/1453
*[[Ivar Vikingsson]], 1448/1453–1485
*[[Bo Hermansson Fleming]], 1485–1491
*[[Erik Valkendorf]], 1505–1510
*[[Mattis Andresson Hvørf]], 1520–1521
*Hans Olsson, 1514–1523
*[[Mattis Andresson Hvørf]], 1524−1532
*[[Morten Krabbe]] (Nilsson), 1532/1533–1542
*''Ubesatt'', 1542-1547.

*[[Peder Huitfeldt|Peder Ottesen Huitfeldt]], 1547–1565
*[[Oluf Kalips|Olav Pedersen Kalips]], 1565–1567
*[[Johan Venstermand]], 1567–1572
*''Ubesatt'', 1572–1592.

*[[Hans Pedersen Litle|Hans Pederssøn Litle]] (Basse), 1592–1602
*''Ubesatt'', 1602–1604.

*[[Anders Lauritsson Green]], 1604–1614
*[[Jens Bjelke]], 1614–1659
*[[Ove Bjelke]], 1660–1674
*[[Johan Frederik von Marschalck]], 1674–1679

==Kilder og litteratur==

*[[Leksikon:Norges rikes kansler|Norges rikes kansler]] i ''Norsk historisk leksikon''.
*{{WP-lenke|Norges rikes kansler|nb}}.
{{Bm}}
[[Kategori:Embeter]]
[[Kategori:Opphør i 1679]]