Normalplan for byfolkeskolen 1939 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding

2023-01-12T09:37:16Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 09:37
Linje 7:		Linje 7:

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Etableringer i 1939]]		[[Kategori:Etableringer i 1939]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 2. feb. 2022 kl. 07:56

2022-02-02T07:56:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2022 kl. 07:56
Linje 4:		Linje 4:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	~~{{Trenger kilder}}~~
	*''Normalplan for byfolkeskolen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021501022}}.		*''Normalplan for byfolkeskolen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021501022}}.

Vidariv: /* Kilder og litteratur */ lenke

2020-09-22T08:13:29Z

Kilder og litteratur: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 08:13
Linje 5:		Linje 5:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
			*''Normalplan for byfolkeskolen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021501022}}.

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2020-09-21T07:05:14Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 07:05
Linje 4:		Linje 4:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			{{Trenger kilder}}
	*??

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]

Kallrustad: litt formatering, kilde?

2020-09-18T13:09:58Z

litt formatering, kilde?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 13:09
Linje 1:		Linje 1:
	Normalplan for byfolkeskolen fra 1939 hadde et tydelig mål om at skolen skulle oppleves som et andre hjem for barnet. De skulle få oppleve tydelige og gode rammer for best mulig utbytte av skolehverdagen. Normalplanen understreker også viktigheten av en undervisning som er tilpasset den enkelte elev. Undervisningen skulle også fokusere mye på lokalsamfunnet og da også fremme lokaltilhørighet. Dette finner vi eksempel på under minstekravbeskrivelsen der kunnskapsutbytte om husdyr, livet i hjemmet, arbeidslivet på hjemstedet og enkelte trekk av hjemstedets historie står sentralt. Skolehverdagen skulle også bære et større preg av å være påvirket av barnet sine interesser, for å kunne fremme en mer aktiv deltagelse. Tegning og bruk av ulike illustrasjoner skulle være viktige visuelle hjelpemiddel, der både gruppearbeid og individuelt arbeid skulle bli brukt som arbeidsmetoder.		'''[[Normalplan for byfolkeskolen 1939\|Normalplan for byfolkeskolen fra 1939]]''' hadde et tydelig mål om at skolen skulle oppleves som et andre hjem for barnet. De skulle få oppleve tydelige og gode rammer for best mulig utbytte av skolehverdagen. Normalplanen understreker også viktigheten av en undervisning som er tilpasset den enkelte elev. Undervisningen skulle også fokusere mye på lokalsamfunnet og da også fremme lokaltilhørighet. Dette finner vi eksempel på under minstekravbeskrivelsen der kunnskapsutbytte om husdyr, livet i hjemmet, arbeidslivet på hjemstedet og enkelte trekk av hjemstedets historie står sentralt. Skolehverdagen skulle også bære et større preg av å være påvirket av barnet sine interesser, for å kunne fremme en mer aktiv deltagelse. Tegning og bruk av ulike illustrasjoner skulle være viktige visuelle hjelpemiddel, der både gruppearbeid og individuelt arbeid skulle bli brukt som arbeidsmetoder.

	Normalplanen har ikke lagt særlig til grunn for et rent fokus på utvikling av demokratisk opplæring og deltagelse, selv med trusselen fra totalitære regimer sin fremmarsj, der Tyskland stikker frem som et åpenbart eksempel. Demokratisk skolering var da ikke dette et eksplisitt mål for normalplanen, men der det kunne tenkes å bli stimulert gjennom høy grad av elevaktivitet og deltagelse.		Normalplanen har ikke lagt særlig til grunn for et rent fokus på utvikling av demokratisk opplæring og deltagelse, selv med trusselen fra totalitære regimer sin fremmarsj, der [[Tyskland]] stikker frem som et åpenbart eksempel. Demokratisk skolering var da ikke dette et eksplisitt mål for normalplanen, men der det kunne tenkes å bli stimulert gjennom høy grad av elevaktivitet og deltagelse.

			== Kilder og litteratur ==

			*??

			[[Kategori:Lover]]
			[[Kategori:Utdanning]]
			[[Kategori:Etableringer i 1939]]
			{{bm}}

Kunnskapsportalen på 18. sep. 2020 kl. 08:36

2020-09-18T08:36:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	Normalplan for byfolkeskolen fra 1939 hadde et tydelig mål om at skolen skulle oppleves som et andre hjem for barnet. De skulle få oppleve tydelige og gode rammer for best mulig utbytte av skolehverdagen. Normalplanen understreker også viktigheten av en undervisning som er tilpasset den enkelte elev. Undervisningen skulle også fokusere mye på lokalsamfunnet og da også fremme lokaltilhørighet. Dette finner vi eksempel på under minstekravbeskrivelsen der kunnskapsutbytte om husdyr, livet i hjemmet, arbeidslivet på hjemstedet og enkelte trekk av hjemstedets historie står sentralt. Skolehverdagen skulle også bære et større preg av å være påvirket av barnet sine interesser ~~og da~~ kunne ~~skape~~ en mer aktiv deltagelse. Tegning og bruk av ulike illustrasjoner skulle være viktige visuelle hjelpemiddel, der både gruppearbeid og individuelt arbeid skulle bli brukt som arbeidsmetoder.		Normalplan for byfolkeskolen fra 1939 hadde et tydelig mål om at skolen skulle oppleves som et andre hjem for barnet. De skulle få oppleve tydelige og gode rammer for best mulig utbytte av skolehverdagen. Normalplanen understreker også viktigheten av en undervisning som er tilpasset den enkelte elev. Undervisningen skulle også fokusere mye på lokalsamfunnet og da også fremme lokaltilhørighet. Dette finner vi eksempel på under minstekravbeskrivelsen der kunnskapsutbytte om husdyr, livet i hjemmet, arbeidslivet på hjemstedet og enkelte trekk av hjemstedets historie står sentralt. Skolehverdagen skulle også bære et større preg av å være påvirket av barnet sine interesser, for å kunne fremme en mer aktiv deltagelse. Tegning og bruk av ulike illustrasjoner skulle være viktige visuelle hjelpemiddel, der både gruppearbeid og individuelt arbeid skulle bli brukt som arbeidsmetoder.

	Normalplanen har ikke lagt særlig til grunn for et rent fokus på utvikling av demokratisk opplæring og deltagelse, selv med trusselen fra totalitære regimer sin fremmarsj, der Tyskland stikker frem som et åpenbart eksempel. Demokratisk skolering var da ikke dette et eksplisitt mål for normalplanen, men der det kunne tenkes å bli stimulert gjennom høy grad av elevaktivitet og deltagelse.		Normalplanen har ikke lagt særlig til grunn for et rent fokus på utvikling av demokratisk opplæring og deltagelse, selv med trusselen fra totalitære regimer sin fremmarsj, der Tyskland stikker frem som et åpenbart eksempel. Demokratisk skolering var da ikke dette et eksplisitt mål for normalplanen, men der det kunne tenkes å bli stimulert gjennom høy grad av elevaktivitet og deltagelse.

Kunnskapsportalen: Ny side: Normalplan for byfolkeskolen fra 1939 hadde et tydelig mål om at skolen skulle oppleves som et andre hjem for barnet. De skulle få oppleve tydelige og gode rammer for best mulig utbytt…

2020-09-18T08:34:14Z

Ny side: Normalplan for byfolkeskolen fra 1939 hadde et tydelig mål om at skolen skulle oppleves som et andre hjem for barnet. De skulle få oppleve tydelige og gode rammer for best mulig utbytt…

Ny side

Normalplan for byfolkeskolen fra 1939 hadde et tydelig mål om at skolen skulle oppleves som et andre hjem for barnet. De skulle få oppleve tydelige og gode rammer for best mulig utbytte av skolehverdagen. Normalplanen understreker også viktigheten av en undervisning som er tilpasset den enkelte elev. Undervisningen skulle også fokusere mye på lokalsamfunnet og da også fremme lokaltilhørighet. Dette finner vi eksempel på under minstekravbeskrivelsen der kunnskapsutbytte om husdyr, livet i hjemmet, arbeidslivet på hjemstedet og enkelte trekk av hjemstedets historie står sentralt. Skolehverdagen skulle også bære et større preg av å være påvirket av barnet sine interesser og da kunne skape en mer aktiv deltagelse. Tegning og bruk av ulike illustrasjoner skulle være viktige visuelle hjelpemiddel, der både gruppearbeid og individuelt arbeid skulle bli brukt som arbeidsmetoder.

Normalplanen har ikke lagt særlig til grunn for et rent fokus på utvikling av demokratisk opplæring og deltagelse, selv med trusselen fra totalitære regimer sin fremmarsj, der Tyskland stikker frem som et åpenbart eksempel. Demokratisk skolering var da ikke dette et eksplisitt mål for normalplanen, men der det kunne tenkes å bli stimulert gjennom høy grad av elevaktivitet og deltagelse.