Normaltid - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Otto Blehr» til «Otto Blehr»

2026-06-23T07:59:24Z

Teksterstatting – «Otto Blehr» til «Otto Blehr»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 07:59
Linje 16:		Linje 16:
	{{Thumb\|Finckelsens urmakerforretning.jpg\|Fra urmakerforretningen til K.T.Finckelsen i Bergen på 1890-tallet. Lokaltiden i Bergen var 22 minutter etter Kristiania.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}Telegrafstasjonene, som ble etablert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, opererte med felles tid. Inntil 1866 ble [[København]]s tid brukt ved alle de norske telegrafstasjonene. Etter dette ble [[Kristiania]]s lokaltid brukt.		{{Thumb\|Finckelsens urmakerforretning.jpg\|Fra urmakerforretningen til K.T.Finckelsen i Bergen på 1890-tallet. Lokaltiden i Bergen var 22 minutter etter Kristiania.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}Telegrafstasjonene, som ble etablert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, opererte med felles tid. Inntil 1866 ble [[København]]s tid brukt ved alle de norske telegrafstasjonene. Etter dette ble [[Kristiania]]s lokaltid brukt.

	De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S\|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref> Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden.		De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S\|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref> Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden.

	Også i USA var lokaltidene et tema i andre halvdel av 1800-tallet. Noen har beskrevet forholdene for de reisende her som vanskeligere med mange lokaltider enn om man ikke hadde hatt noen tid i det hele tatt. Der måtte for eksempel en jernbanereisende fra Washington til San Francisco i 1870 stille sitt ur hele to hundre ganger hvis det skulle vise riktig lokaltid ved alle stoppestedene. For å forenkle dette innførte jernbaneselskapene tidssoner. Men selv etter denne forenklingen fantes det hele 80 forskjellige jernbanetider i USA. De parallelle tidene skapte ikke bare forvirring, men kunne også gå ut over sikkerheten. Reformer ble derfor foreslått fra ulike hold. I 1872 innkalte jernbaneselskapene til en konferanse om rutetabeller, og etter mye diskusjon ble de mange lokaltidene i USA i 1883 erstattet med såkalt «Standard Railway Time». Man fikk fire tidssoner, og på grensen mellom sonene «hoppet» klokketiden nøyaktig én time. Både de kommersielle interessene og de reisende var fornøyde med tidssonesystemet.<ref>Blaise, Clark 2000. Time Lord: Sir Sandford Fleming and the Creation of Standard Time. London: Weidenfeld &Nicolson.</ref>		Også i USA var lokaltidene et tema i andre halvdel av 1800-tallet. Noen har beskrevet forholdene for de reisende her som vanskeligere med mange lokaltider enn om man ikke hadde hatt noen tid i det hele tatt. Der måtte for eksempel en jernbanereisende fra Washington til San Francisco i 1870 stille sitt ur hele to hundre ganger hvis det skulle vise riktig lokaltid ved alle stoppestedene. For å forenkle dette innførte jernbaneselskapene tidssoner. Men selv etter denne forenklingen fantes det hele 80 forskjellige jernbanetider i USA. De parallelle tidene skapte ikke bare forvirring, men kunne også gå ut over sikkerheten. Reformer ble derfor foreslått fra ulike hold. I 1872 innkalte jernbaneselskapene til en konferanse om rutetabeller, og etter mye diskusjon ble de mange lokaltidene i USA i 1883 erstattet med såkalt «Standard Railway Time». Man fikk fire tidssoner, og på grensen mellom sonene «hoppet» klokketiden nøyaktig én time. Både de kommersielle interessene og de reisende var fornøyde med tidssonesystemet.<ref>Blaise, Clark 2000. Time Lord: Sir Sandford Fleming and the Creation of Standard Time. London: Weidenfeld &Nicolson.</ref>
Linje 38:		Linje 38:

	== Norsk motstand ==		== Norsk motstand ==
	{{Thumb\|Otto Blehr.jpg\|Venstre-politikeren [[Otto Blehr]] (1847-1927) møtte motstand da han foreslo å innføre normaltid i Norge.}}Meridiankonferansens resolusjoner var ikke bindende. Hvert enkelt land bestemte hvorvidt disse vedtakene skulle følges. Etter inndelingen av verden i 24 soner ville man måttet dele Norge inn i tre soner, hver på én time. Allmennheten kunne lese om den nye verdensdagen i [[Dagbladet]] allerede dagen etter at konferansen var slutt. Fire måneder senere foreslo Otto Blehr en felles tidssone, en normaltid, for Norge. Han ville rydde opp i den «fuldstændige Vilkaarlighed» som rådet. Blehrs forslag tok utgangspunkt i den nye internasjonale standarden. Norsk tid skulle falle sammen med mellomeuropeisk tid og være én time foran GMT.		{{Thumb\|Otto Blehr.jpg\|Venstre-politikeren [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Blehr]] (1847-1927) møtte motstand da han foreslo å innføre normaltid i Norge.}}Meridiankonferansens resolusjoner var ikke bindende. Hvert enkelt land bestemte hvorvidt disse vedtakene skulle følges. Etter inndelingen av verden i 24 soner ville man måttet dele Norge inn i tre soner, hver på én time. Allmennheten kunne lese om den nye verdensdagen i [[Dagbladet]] allerede dagen etter at konferansen var slutt. Fire måneder senere foreslo Otto Blehr en felles tidssone, en normaltid, for Norge. Han ville rydde opp i den «fuldstændige Vilkaarlighed» som rådet. Blehrs forslag tok utgangspunkt i den nye internasjonale standarden. Norsk tid skulle falle sammen med mellomeuropeisk tid og være én time foran GMT.

	Blehr møtte stor motstand både på Stortinget og ute i distriktene da saken ble		Blehr møtte stor motstand både på Stortinget og ute i distriktene da saken ble

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-1.januar +1. januar)

2025-04-25T11:19:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-1.januar +1. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:19
Linje 81:		Linje 81:

	== Ny tid ==		== Ny tid ==
	Ifølge den nye loven var det lengdegraden 15 grader øst for Greenwich som fra 1.januar 1895 skulle være bestemmende for den norske tidssonen. Enkelte steder i Norge ble det en vesentlig forskjell mellom den lokale middelsoltiden og den nye		Ifølge den nye loven var det lengdegraden 15 grader øst for Greenwich som fra 1. januar 1895 skulle være bestemmende for den norske tidssonen. Enkelte steder i Norge ble det en vesentlig forskjell mellom den lokale middelsoltiden og den nye
	normaltiden. Lengdegraden skjærer gjennom bare et kort stykke av Norge. Den går		normaltiden. Lengdegraden skjærer gjennom bare et kort stykke av Norge. Den går
	gjennom [[Langøya]] i [[Vesterålen]] og over [[Steigen]] og [[Skjerstad]] før den litt øst for [[Bodø]]		gjennom [[Langøya]] i [[Vesterålen]] og over [[Steigen]] og [[Skjerstad]] før den litt øst for [[Bodø]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:51Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 113:		Linje 113:
	*Aasen, Kjetil: "[http://www.sprakrad.no/nb-NO/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraaknytt-22009/Den-fyrste-lova-pa-nynorsk/ Den fyrste lova på nynorsk]", i ''Språknytt'', 2009.		*Aasen, Kjetil: "[http://www.sprakrad.no/nb-NO/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraaknytt-22009/Den-fyrste-lova-pa-nynorsk/ Den fyrste lova på nynorsk]", i ''Språknytt'', 2009.
	*''[http://www.lovdata.no/all/hl-20070126-004.html Lov om målenheter, måling og normaltid]'' (2007), lovdata.no.		*''[http://www.lovdata.no/all/hl-20070126-004.html Lov om målenheter, måling og normaltid]'' (2007), lovdata.no.

			{{F2}}
			{{ikke koord}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Kronologi]]		[[Kategori:Kronologi]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	~~{{F2}}~~
	~~{{ikke koord}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:57:52Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Meridian.jpg\|Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich ble fra 1895 den gjeldende norske normaltiden.}}'''[[Normaltid]]''' brukes om felles klokketid for et definert geografisk område. Slik standardisert tid ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for å forenkle samhandling over større områder, noe lokaltidene ble påstått å være til hinder for. Det første forsøket på å samle [[Norge]] til én felles tid møtte sterk motstand fra hele landet. [[Stortinget\|Stortingsrepresentantenes]] syn på standardisert tid etter mønster fra utlandet endret seg i løpet av få år.		<onlyinclude>{{Thumb\|Meridian.jpg\|Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich ble fra 1895 den gjeldende norske normaltiden.}}'''[[Normaltid]]''' brukes om felles klokketid for et definert geografisk område. Slik standardisert tid ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for å forenkle samhandling over større områder, noe lokaltidene ble påstått å være til hinder for. Det første forsøket på å samle [[Norge]] til én felles tid møtte sterk motstand fra hele landet. [[Stortinget\|Stortingsrepresentantenes]] syn på standardisert tid etter mønster fra utlandet endret seg i løpet av få år.

	I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar [[1895]]. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt.</onlyinclude>		I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar [[1895]]. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt.</onlyinclude>
Linje 14:		Linje 14:

	== Nye kommunikasjoner ==		== Nye kommunikasjoner ==
	{{~~thumb høyre~~\|Finckelsens urmakerforretning.jpg\|Fra urmakerforretningen til K.T.Finckelsen i Bergen på 1890-tallet. Lokaltiden i Bergen var 22 minutter etter Kristiania.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}Telegrafstasjonene, som ble etablert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, opererte med felles tid. Inntil 1866 ble [[København]]s tid brukt ved alle de norske telegrafstasjonene. Etter dette ble [[Kristiania]]s lokaltid brukt.		{{Thumb\|Finckelsens urmakerforretning.jpg\|Fra urmakerforretningen til K.T.Finckelsen i Bergen på 1890-tallet. Lokaltiden i Bergen var 22 minutter etter Kristiania.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}Telegrafstasjonene, som ble etablert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, opererte med felles tid. Inntil 1866 ble [[København]]s tid brukt ved alle de norske telegrafstasjonene. Etter dette ble [[Kristiania]]s lokaltid brukt.

	De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S\|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref> Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden.		De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S\|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref> Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden.
Linje 21:		Linje 21:

	== Internasjonalt spørsmål ==		== Internasjonalt spørsmål ==
	{{~~thumb høyre~~\|Hovedmeridianen (nullmeridianen) Greenwich London.jpg\|Hovedmeridianen (eller nullmeridianen) går gjennom observatoriet i Greenwich i London. Her markering på veggen på observatoriet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2010)}}		{{Thumb\|Hovedmeridianen (nullmeridianen) Greenwich London.jpg\|Hovedmeridianen (eller nullmeridianen) går gjennom observatoriet i Greenwich i London. Her markering på veggen på observatoriet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2010)}}
	Det var initiativtakeren til Standard Railway Time, den kanadiske jernbanedirektøren		Det var initiativtakeren til Standard Railway Time, den kanadiske jernbanedirektøren
	sir Sandford Fleming, med bakgrunn som gradmåler som løftet de amerikanske		sir Sandford Fleming, med bakgrunn som gradmåler som løftet de amerikanske
Linje 38:		Linje 38:

	== Norsk motstand ==		== Norsk motstand ==
	{{~~thumb høyre~~\|Otto Blehr.jpg\|Venstre-politikeren [[Otto Blehr]] (1847-1927) møtte motstand da han foreslo å innføre normaltid i Norge.}}Meridiankonferansens resolusjoner var ikke bindende. Hvert enkelt land bestemte hvorvidt disse vedtakene skulle følges. Etter inndelingen av verden i 24 soner ville man måttet dele Norge inn i tre soner, hver på én time. Allmennheten kunne lese om den nye verdensdagen i [[Dagbladet]] allerede dagen etter at konferansen var slutt. Fire måneder senere foreslo Otto Blehr en felles tidssone, en normaltid, for Norge. Han ville rydde opp i den «fuldstændige Vilkaarlighed» som rådet. Blehrs forslag tok utgangspunkt i den nye internasjonale standarden. Norsk tid skulle falle sammen med mellomeuropeisk tid og være én time foran GMT.		{{Thumb\|Otto Blehr.jpg\|Venstre-politikeren [[Otto Blehr]] (1847-1927) møtte motstand da han foreslo å innføre normaltid i Norge.}}Meridiankonferansens resolusjoner var ikke bindende. Hvert enkelt land bestemte hvorvidt disse vedtakene skulle følges. Etter inndelingen av verden i 24 soner ville man måttet dele Norge inn i tre soner, hver på én time. Allmennheten kunne lese om den nye verdensdagen i [[Dagbladet]] allerede dagen etter at konferansen var slutt. Fire måneder senere foreslo Otto Blehr en felles tidssone, en normaltid, for Norge. Han ville rydde opp i den «fuldstændige Vilkaarlighed» som rådet. Blehrs forslag tok utgangspunkt i den nye internasjonale standarden. Norsk tid skulle falle sammen med mellomeuropeisk tid og være én time foran GMT.

	Blehr møtte stor motstand både på Stortinget og ute i distriktene da saken ble		Blehr møtte stor motstand både på Stortinget og ute i distriktene da saken ble
Linje 60:		Linje 60:

	== Nytt forslag ==		== Nytt forslag ==
	{{~~thumb høyre~~\|Taugevand 1908.jpg\|Bergensbanen ved [[Taugevatn]], nær Finse. Da banen i 1894 ble vedtatt videreført fra Voss til Taugevatn, var en togforbindelse mellom Øst- og Vestlandet nærmere en realitet. Dette var et av argumentene for å innføre felles tid i Norge.\|[[Anders Beer Wilse]] (1908)}}Seks år senere, i 1894, kom forslaget om normaltid opp på ny. Da var det ikke mye igjen av motstanden fra forrige runde. Initiativet til loven kom denne gangen fra astronomiprofessor Hans Geelmuyden. Han hadde selv vært skeptisk til i 1887, men mye hadde endret seg siden den gang. Han fremhevet spesielt «den utpræget internationale Karakter, som Sagen i de sidste Aar mer og mer har faaet».<ref>Ot.prp. nr. 20 1894, s. 2.</ref> Norge var nå det eneste landet på vår lengdegrad som ikke fulgte mellomeuropeisk tid.		{{Thumb\|Taugevand 1908.jpg\|Bergensbanen ved [[Taugevatn]], nær Finse. Da banen i 1894 ble vedtatt videreført fra Voss til Taugevatn, var en togforbindelse mellom Øst- og Vestlandet nærmere en realitet. Dette var et av argumentene for å innføre felles tid i Norge.\|[[Anders Beer Wilse]] (1908)}}Seks år senere, i 1894, kom forslaget om normaltid opp på ny. Da var det ikke mye igjen av motstanden fra forrige runde. Initiativet til loven kom denne gangen fra astronomiprofessor Hans Geelmuyden. Han hadde selv vært skeptisk til i 1887, men mye hadde endret seg siden den gang. Han fremhevet spesielt «den utpræget internationale Karakter, som Sagen i de sidste Aar mer og mer har faaet».<ref>Ot.prp. nr. 20 1894, s. 2.</ref> Norge var nå det eneste landet på vår lengdegrad som ikke fulgte mellomeuropeisk tid.

	Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt		Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt
Linje 75:		Linje 75:

	== Landsmålslov ==		== Landsmålslov ==
	{{~~thumb høyre~~\|Lovtekst 1894.jpg\|«Log um sams normaltid» gjorde felles klokketid gjeldende. Loven var den første som var skrevet på nynorsk.}}Komitéinnstillingen var skrevet på nynorsk, noe som ble gjenstand for en voldsom debatt under behandlingen på Stortinget. Saksordfører var målmannen [[Marius Hægstad]], fra 1899 professor i landsmål, og han oversatte loven som ble hetende «Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig». Dette kunne legitimeres med «[[Jamstellingsvedtaket]]» fra 1885 som gjorde nynorsk til likestilt offisielt språk. Flertallet stemte til slutt for at også lovteksten skulle skrives på nynorsk. Loven om normaltid ble den første loven skrevet på nynorsk og ble derfor omtalt som «Landsmaalsloven». I Morgenbladet kunne man lese at et «mindre velvalgt Emne for en Lov affattet paa Landsmaalet eller et Bygdesprog, end det halvt internationale Spørgsmaal om den samme Normaltid for Norge som flere andre Lande, kan man vel vanskelig tænke sig».<ref>Morgenbladet 22/5 1894, nr. 267.</ref>		{{Thumb\|Lovtekst 1894.jpg\|«Log um sams normaltid» gjorde felles klokketid gjeldende. Loven var den første som var skrevet på nynorsk.}}Komitéinnstillingen var skrevet på nynorsk, noe som ble gjenstand for en voldsom debatt under behandlingen på Stortinget. Saksordfører var målmannen [[Marius Hægstad]], fra 1899 professor i landsmål, og han oversatte loven som ble hetende «Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig». Dette kunne legitimeres med «[[Jamstellingsvedtaket]]» fra 1885 som gjorde nynorsk til likestilt offisielt språk. Flertallet stemte til slutt for at også lovteksten skulle skrives på nynorsk. Loven om normaltid ble den første loven skrevet på nynorsk og ble derfor omtalt som «Landsmaalsloven». I Morgenbladet kunne man lese at et «mindre velvalgt Emne for en Lov affattet paa Landsmaalet eller et Bygdesprog, end det halvt internationale Spørgsmaal om den samme Normaltid for Norge som flere andre Lande, kan man vel vanskelig tænke sig».<ref>Morgenbladet 22/5 1894, nr. 267.</ref>

	Etter at denne målstriden hadde lagt seg, ble loven vedtatt av et enstemmig Storting		Etter at denne målstriden hadde lagt seg, ble loven vedtatt av et enstemmig Storting

Wikarth: /* Lokale tider */ soltid i Noreg på 1950-talet

2023-02-19T12:03:19Z

Lokale tider: soltid i Noreg på 1950-talet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2023 kl. 12:03
Linje 10:		Linje 10:

	Navn som Midmorgenvatnet, Daursmålstind, Middagsnibba eller Nonstind vitner om at naturformasjonene har tjent som tidsmarkører. Ordet non kommer fra det latinske «nona» og betyr niende time. Non var et måltid som var vanlig å innta i tre-firetiden på ettermiddagen. Når solen stod over Nonshaugen, var det tid for non. Kunstige merker som bygninger, varder, siktestokker eller hakk i vinduskarmen kunne også være tidsmålere og ble brukt i kombinasjon med ur som da ble justert. Fordelen med solen som tidsmarkør var at den føyde seg etter døgnets ulike lengde gjennom året. Man kunne regulere arbeidstiden etter dagslyset bedre enn om man fulgte forhåndsbestemte klokkeslett, noe som var viktig før kunstig belysning var en selvfølge. Likevel var det bare ved klarvær at dette kunne være et noenlunde presist målesystem. Norge stod i en særstilling på grunn av den lange mørketiden nord for polarsirkelen og fordi de bratte fjellene skygget for solen mange steder store deler av året. Landets offisielle almanakk inneholdt opplysninger om hvordan man også i den mørke årstiden kunne måle lokaltiden etter månen og stjernene. I almanakken kunne man få opplyst tidsdifferansen mellom ulike steder.		Navn som Midmorgenvatnet, Daursmålstind, Middagsnibba eller Nonstind vitner om at naturformasjonene har tjent som tidsmarkører. Ordet non kommer fra det latinske «nona» og betyr niende time. Non var et måltid som var vanlig å innta i tre-firetiden på ettermiddagen. Når solen stod over Nonshaugen, var det tid for non. Kunstige merker som bygninger, varder, siktestokker eller hakk i vinduskarmen kunne også være tidsmålere og ble brukt i kombinasjon med ur som da ble justert. Fordelen med solen som tidsmarkør var at den føyde seg etter døgnets ulike lengde gjennom året. Man kunne regulere arbeidstiden etter dagslyset bedre enn om man fulgte forhåndsbestemte klokkeslett, noe som var viktig før kunstig belysning var en selvfølge. Likevel var det bare ved klarvær at dette kunne være et noenlunde presist målesystem. Norge stod i en særstilling på grunn av den lange mørketiden nord for polarsirkelen og fordi de bratte fjellene skygget for solen mange steder store deler av året. Landets offisielle almanakk inneholdt opplysninger om hvordan man også i den mørke årstiden kunne måle lokaltiden etter månen og stjernene. I almanakken kunne man få opplyst tidsdifferansen mellom ulike steder.

			Etter 1895 blei lokaltida kalt "soltid" og enkelte brukte framleis den i kvardagen. Lærar Ivar Skotte fortel<ref>http://skuvla.info/skolehist/skotte-n.htm Artikkel i boka Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji 2005. Ivar Skotte: Erfaringar som norsk lærar i Sameland - inntrykk frå skulen i Polmak på 1950-talet</ref> frå Polmak i Tana tidleg på 1950-talet: ''Samane gjekk ikkje etter klokka. Vi hadde to klokkeslett å halda oss til – soltid og normaltid. I Aust-Finnmark kjem dagen meir enn ein time før enn i dei sentrale strok av landet. Difor var det naturleg at dagleglivet fungerte etter soltida. På plakatar stod som regel både soltid og normaltid oppførde. Skulen følgte soltida. Da fekk vi ein relativt lang ettermiddag. Denne fritida hugsar eg elevane nytta godt.''

	== Nye kommunikasjoner ==		== Nye kommunikasjoner ==

Kallrustad: /* Nytt forslag */

2019-08-08T06:58:18Z

Nytt forslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2019 kl. 06:58
Linje 58:		Linje 58:

	== Nytt forslag ==		== Nytt forslag ==
	{{thumb høyre\|Taugevand 1908.jpg\|Bergensbanen ved Taugevatn, nær Finse. Da banen i 1894 ble vedtatt videreført fra Voss til Taugevatn, var en togforbindelse mellom Øst- og Vestlandet nærmere en realitet. Dette var et av argumentene for å innføre felles tid i Norge.\|[[Anders Beer Wilse]] (1908)}}Seks år senere, i 1894, kom forslaget om normaltid opp på ny. Da var det ikke mye igjen av motstanden fra forrige runde. Initiativet til loven kom denne gangen fra astronomiprofessor Hans Geelmuyden. Han hadde selv vært skeptisk til i 1887, men mye hadde endret seg siden den gang. Han fremhevet spesielt «den utpræget internationale Karakter, som Sagen i de sidste Aar mer og mer har faaet».<ref>Ot.prp. nr. 20 1894, s. 2.</ref> Norge var nå det eneste landet på vår lengdegrad som ikke fulgte mellomeuropeisk tid.		{{thumb høyre\|Taugevand 1908.jpg\|Bergensbanen ved [[Taugevatn]], nær Finse. Da banen i 1894 ble vedtatt videreført fra Voss til Taugevatn, var en togforbindelse mellom Øst- og Vestlandet nærmere en realitet. Dette var et av argumentene for å innføre felles tid i Norge.\|[[Anders Beer Wilse]] (1908)}}Seks år senere, i 1894, kom forslaget om normaltid opp på ny. Da var det ikke mye igjen av motstanden fra forrige runde. Initiativet til loven kom denne gangen fra astronomiprofessor Hans Geelmuyden. Han hadde selv vært skeptisk til i 1887, men mye hadde endret seg siden den gang. Han fremhevet spesielt «den utpræget internationale Karakter, som Sagen i de sidste Aar mer og mer har faaet».<ref>Ot.prp. nr. 20 1894, s. 2.</ref> Norge var nå det eneste landet på vår lengdegrad som ikke fulgte mellomeuropeisk tid.

	Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt		Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt

Kallrustad: Lenker

2019-08-08T06:56:00Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2019 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Meridian.jpg\|Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich ble fra 1895 den gjeldende norske normaltiden.}}'''[[Normaltid]]''' brukes om felles klokketid for et definert geografisk område. Slik standardisert tid ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for å forenkle samhandling over større områder, noe lokaltidene ble påstått å være til hinder for. Det første forsøket på å samle [[Norge]] til én felles tid møtte sterk motstand fra hele landet. Stortingsrepresentantenes syn på standardisert tid etter mønster fra utlandet endret seg i løpet av få år.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Meridian.jpg\|Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich ble fra 1895 den gjeldende norske normaltiden.}}'''[[Normaltid]]''' brukes om felles klokketid for et definert geografisk område. Slik standardisert tid ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for å forenkle samhandling over større områder, noe lokaltidene ble påstått å være til hinder for. Det første forsøket på å samle [[Norge]] til én felles tid møtte sterk motstand fra hele landet. [[Stortinget\|Stortingsrepresentantenes]] syn på standardisert tid etter mønster fra utlandet endret seg i løpet av få år.

	I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar [[1895]]. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt.</onlyinclude>		I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar [[1895]]. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt.</onlyinclude>
Linje 12:		Linje 12:

	== Nye kommunikasjoner ==		== Nye kommunikasjoner ==
	{{thumb høyre\|Finckelsens urmakerforretning.jpg\|Fra urmakerforretningen til K.T.Finckelsen i Bergen på 1890-tallet. Lokaltiden i Bergen var 22 minutter etter Kristiania.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}Telegrafstasjonene, som ble etablert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, opererte med felles tid. Inntil 1866 ble ~~Københavns~~ tid brukt ved alle de norske telegrafstasjonene. Etter dette ble [[Kristiania]]s lokaltid brukt.		{{thumb høyre\|Finckelsens urmakerforretning.jpg\|Fra urmakerforretningen til K.T.Finckelsen i Bergen på 1890-tallet. Lokaltiden i Bergen var 22 minutter etter Kristiania.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}Telegrafstasjonene, som ble etablert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, opererte med felles tid. Inntil 1866 ble [[København]]s tid brukt ved alle de norske telegrafstasjonene. Etter dette ble [[Kristiania]]s lokaltid brukt.

	De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S\|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref> Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden.		De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S\|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref> Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden.

Cnyborg: /* Lokale tider */

2017-06-27T13:29:18Z

Lokale tider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2017 kl. 13:29
Linje 5:		Linje 5:

	== Lokale tider ==		== Lokale tider ==

			{{thumb\|Plakat lokaltider.jpg\|Plakat med lokaltider i norske og europeiske byer.\|Finn Larsen / Norsk Teknisk Museum}}
	Jorden roterer 15 lengdegrader østover i løpet av en time. Fra det vestligste punktet ytterst i [[Sognefjorden]] til [[Vardø]], Norges østligste punkt, er det en tidsforskjell på 1 time og 47 minutter. Før 1895 ble stedets lokale tid bestemt til klokken tolv når solen stod høyest på himmelen, eller når en tidsmarkør fanget opp skyggen av solen på bestemte tider av dagen.		Jorden roterer 15 lengdegrader østover i løpet av en time. Fra det vestligste punktet ytterst i [[Sognefjorden]] til [[Vardø]], Norges østligste punkt, er det en tidsforskjell på 1 time og 47 minutter. Før 1895 ble stedets lokale tid bestemt til klokken tolv når solen stod høyest på himmelen, eller når en tidsmarkør fanget opp skyggen av solen på bestemte tider av dagen.

Marianne Wiig: /* Nytt forslag */ korr.

2017-05-26T18:32:43Z

Nytt forslag: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2017 kl. 18:32
Linje 57:		Linje 57:

	== Nytt forslag ==		== Nytt forslag ==
	{{thumb høyre\|Taugevand 1908.jpg\|Bergensbanen ved Taugevatn, nær Finse. Da banen i 1894 ble vedtatt videreført fra Voss til Taugevatn, var en togforbindelse mellom Øst- og Vestlandet nærmere en realitet. Dette var et av argumentene for å innføre felles tid i Norge.\|[[Anders Beer Wilse]] (1908)}}Seks år senere, i 1894, kom forslaget om normaltid opp på ny. Da var det ikke mye igjen av motstanden fra forrige runde. Initiativet til loven kom denne gangen fra		{{thumb høyre\|Taugevand 1908.jpg\|Bergensbanen ved Taugevatn, nær Finse. Da banen i 1894 ble vedtatt videreført fra Voss til Taugevatn, var en togforbindelse mellom Øst- og Vestlandet nærmere en realitet. Dette var et av argumentene for å innføre felles tid i Norge.\|[[Anders Beer Wilse]] (1908)}}Seks år senere, i 1894, kom forslaget om normaltid opp på ny. Da var det ikke mye igjen av motstanden fra forrige runde. Initiativet til loven kom denne gangen fra astronomiprofessor Hans Geelmuyden. Han hadde selv vært skeptisk til i 1887, men mye hadde endret seg siden den gang. Han fremhevet spesielt «den utpræget internationale Karakter, som Sagen i de sidste Aar mer og mer har faaet».<ref>Ot.prp. nr. 20 1894, s. 2.</ref> Norge var nå det eneste landet på vår lengdegrad som ikke fulgte mellomeuropeisk tid.
	astronomiprofessor Hans Geelmuyden. Han hadde selv vært skeptisk til ~~normaltid~~
	i 1887, men mye hadde endret seg siden den gang. Han fremhevet spesielt «den
	utpræget internationale Karakter, som Sagen i de sidste Aar mer og mer har faaet».<ref>Ot.prp. nr. 20 1894, s. 2.</ref>
	Norge var nå det eneste landet på vår lengdegrad som ikke fulgte mellomeuropeisk
	tid.

	Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt		Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt

Aslak Kittelsen: /* Ny tid */

2016-12-01T10:15:21Z

Ny tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2016 kl. 10:15
Linje 86:		Linje 86:
	normaltiden. Lengdegraden skjærer gjennom bare et kort stykke av Norge. Den går		normaltiden. Lengdegraden skjærer gjennom bare et kort stykke av Norge. Den går
	gjennom [[Langøya]] i [[Vesterålen]] og over [[Steigen]] og [[Skjerstad]] før den litt øst for [[Bodø]]		gjennom [[Langøya]] i [[Vesterålen]] og over [[Steigen]] og [[Skjerstad]] før den litt øst for [[Bodø]]
	fortsetter inn i Sverige og derfra gjennom Tyskland, Østerrike og Italia. Vest for den gjeldende lengdegraden skulle man stille klokken frem for å få normaltid. Dette ville da gjelde de fleste av landets innbyggere. Øst for denne lengdegraden skulle man stille klokken tilbake til midnatt i det øyeblikk klokken var elleve i Greenwich 31. desember 1894. I Kristiania stilte man klokkene frem 17 minutter og i Bergen 39 minutter. Man kunne bruke samme urverk som tidligere, og benevningene ville være de samme. Man slapp kompliserte omregningstabeller på lengre reiser. Eneste offentlige utgift var trolig trykking av nye jernbaneruter.		fortsetter inn i [[Sverige]] og derfra gjennom [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[Italia]]. Vest for den gjeldende lengdegraden skulle man stille klokken frem for å få normaltid. Dette ville da gjelde de fleste av landets innbyggere. Øst for denne lengdegraden skulle man stille klokken tilbake til midnatt i det øyeblikk klokken var elleve i Greenwich 31. desember 1894. I Kristiania stilte man klokkene frem 17 minutter og i Bergen 39 minutter. Man kunne bruke samme urverk som tidligere, og benevningene ville være de samme. Man slapp kompliserte omregningstabeller på lengre reiser. Eneste offentlige utgift var trolig trykking av nye jernbaneruter.

	Noen har hevdet at loven fikk liten betydning fordi den mistet sin funksjon i samme øyeblikk som klokkene ble stilt til den nye tiden. Loven indikerer imidlertid en viktig endring. I hestevognens tidsalder spilte det liten rolle at alle småsteder hadde ulik tid, men for jernbanen var det problematisk. At det internasjonale tidssonesystemet ble tatt opp av flere land, var den viktigste årsaken til at normaltid ble vedtatt i Norge. Felles for de fleste landene som innførte normaltid i andre halvdel av 1800-tallet, var at jernbanebyggingen ledet til endringen. Det var imidlertid den elektriske telegrafen som muliggjorde tidssignaler og dermed la grunnlaget for å kunne bruke felles tid over større avstander. Sannsynligvis la også telegrafen et betydelig mentalt fundament som følge av at den muliggjorde et større fellesskap og en følelse av samtidighet over større områder.		Noen har hevdet at loven fikk liten betydning fordi den mistet sin funksjon i samme øyeblikk som klokkene ble stilt til den nye tiden. Loven indikerer imidlertid en viktig endring. I hestevognens tidsalder spilte det liten rolle at alle småsteder hadde ulik tid, men for jernbanen var det problematisk. At det internasjonale tidssonesystemet ble tatt opp av flere land, var den viktigste årsaken til at normaltid ble vedtatt i Norge. Felles for de fleste landene som innførte normaltid i andre halvdel av 1800-tallet, var at jernbanebyggingen ledet til endringen. Det var imidlertid den elektriske telegrafen som muliggjorde tidssignaler og dermed la grunnlaget for å kunne bruke felles tid over større avstander. Sannsynligvis la også telegrafen et betydelig mentalt fundament som følge av at den muliggjorde et større fellesskap og en følelse av samtidighet over større områder.