Norrøn mytologi - Sideversjonshistorikk

Simen1995 på 17. jan. 2026 kl. 19:30

2026-01-17T19:30:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2026 kl. 19:30
Linje 10:		Linje 10:
	Våre kilder til religionen er først og fremst eddadiktninga, og spesielt [[Snorre Sturlasson]]s ''[[Heimskringla]]''. Dette betyr at beskrivelsen av trossystemet er skrevet ned lenge etter at det opphørte å være en levende tro. Det er dermed knytta usikkerhet til mye, og spesielt til de deler av religionen som har elementer som ligger nær kristendommen. En skapelsemyte der de to første menneskene heter Ask og Embla, og der skapelsen skjer forbløffende likt den bibelske skapelsen av Adam og Eva, vekker mistanke om assimilering av kristene elementer i beskrivelsene. I den moderne åsatrua har det ofte vært et fokus på å identifisere og luke ut slik påvirkning fra kristendommen. Samtidig må det nevnes at alle relgioner utvikler seg over tid og påvirkes av samfunnet de er en del av. Kristendommen har endra seg mye i løpet av de siste århundrene, og spesielt stor har utviklinga vært siden 1900-tallet – kvinnelige prester, synet på homofili og holdninga til andre religioner og [[økumenikk]] for å nevne noe. Vi kan altså ikke uten videre si at alle kristne elementer i Snorres beretning er fremmedelementer som er introdusert senere, for endringer kan ha skjedd i perioden der mytologien og «Kvitekrist» eksisterte side om side.		Våre kilder til religionen er først og fremst eddadiktninga, og spesielt [[Snorre Sturlasson]]s ''[[Heimskringla]]''. Dette betyr at beskrivelsen av trossystemet er skrevet ned lenge etter at det opphørte å være en levende tro. Det er dermed knytta usikkerhet til mye, og spesielt til de deler av religionen som har elementer som ligger nær kristendommen. En skapelsemyte der de to første menneskene heter Ask og Embla, og der skapelsen skjer forbløffende likt den bibelske skapelsen av Adam og Eva, vekker mistanke om assimilering av kristene elementer i beskrivelsene. I den moderne åsatrua har det ofte vært et fokus på å identifisere og luke ut slik påvirkning fra kristendommen. Samtidig må det nevnes at alle relgioner utvikler seg over tid og påvirkes av samfunnet de er en del av. Kristendommen har endra seg mye i løpet av de siste århundrene, og spesielt stor har utviklinga vært siden 1900-tallet – kvinnelige prester, synet på homofili og holdninga til andre religioner og [[økumenikk]] for å nevne noe. Vi kan altså ikke uten videre si at alle kristne elementer i Snorres beretning er fremmedelementer som er introdusert senere, for endringer kan ha skjedd i perioden der mytologien og «Kvitekrist» eksisterte side om side.

	Trolig har trossystemet utvikla seg fra en en ren naturreligion, der man har tilbedt sola, månen, lynet, jorda, vannet, trær og planter. En naturlig utvikling fra slike religioner ser ut til å være at man utvikler personifikasjoner av de enkelte tingene. I Norge har dette trolig skjedd i bronsealderen, da man begynner å finne symboler i bergkunst og på gjenstander som tyder på at gudene hadde tatt form.		Trolig har trossystemet utvikla seg fra en ren naturreligion, der man har tilbedt sola, månen, lynet, jorda, vannet, trær og planter. En naturlig utvikling fra slike religioner ser ut til å være at man utvikler personifikasjoner av de enkelte tingene. I Norge har dette trolig skjedd i bronsealderen, da man begynner å finne symboler i bergkunst og på gjenstander som tyder på at gudene hadde tatt form.

	==Gudene==		==Gudene==

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2025-01-03T08:50:00Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 08:50
Linje 36:		Linje 36:
	Odin skulle under Ragnarok bli slukt av Fenrisulven, og så hevna av sin sønn Vidar.		Odin skulle under Ragnarok bli slukt av Fenrisulven, og så hevna av sin sønn Vidar.

	Odinkulten var svært utbredt. Som nevnt kunne han komme i skyggen av andre guder, noe som er knytta til ulike samfunnsbehov – avlingene kunne være viktigere enn krig og diktning. Det er mange teorier om stedsnavn knytta til ham i Danmark og Sverige. I Norge er det ingen slike navn i sørvest, men kanskje noen i vest. På Island finner man ingen slik navn. Odin skal ifølge beretningene ha vært stamfar til flere kongeætter, som Skjoldungene i Danmark og Ynglingene i Uppsala. [[Ladejarlene]] førte også sin slekt tilbake til ham.		Odinkulten var svært utbredt. Som nevnt kunne han komme i skyggen av andre guder, noe som er knytta til ulike samfunnsbehov – avlingene kunne være viktigere enn krig og diktning. Det er mange teorier om stedsnavn knytta til ham i Danmark og Sverige. I Norge er det ingen slike navn i sørvest, men kanskje noen i vest. På Island finner man ingen slik navn. Odin skal ifølge beretningene ha vært stamfar til flere kongeætter, som Skjoldungene i Danmark og Ynglingene i [[Uppsala]]. [[Ladejarlene]] førte også sin slekt tilbake til ham.

	Dagen onsdag har navn etter Odin. Navnet brukes som personnavn i dag, men var lenge svært sjeldent.		Dagen onsdag har navn etter Odin. Navnet brukes som personnavn i dag, men var lenge svært sjeldent.

Cnyborg: Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

2024-12-27T09:03:24Z

Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2024 kl. 09:03
Linje 36:		Linje 36:
	Odin skulle under Ragnarok bli slukt av Fenrisulven, og så hevna av sin sønn Vidar.		Odin skulle under Ragnarok bli slukt av Fenrisulven, og så hevna av sin sønn Vidar.

	Odinkulten var svært utbredt. Som nevnt kunne han komme i skyggen av andre guder, noe som er knytta til ulike samfunnsbehov – avlingene kunne være viktigere enn krig og diktning. Det er mange teorier om stedsnavn knytta til ham i Danmark og Sverige. I Norge er det ingen slike navn i sørvest, men kanskje noen i vest. På Island finner man ingen slik navn. Odin skal ifølge beretningene ha vært stamfar til flere kongeætter, som Skjoldungene i Danmark og Ynglingene i [[Uppsala]]. [[Ladejarlene]] førte også sin slekt tilbake til ham.		Odinkulten var svært utbredt. Som nevnt kunne han komme i skyggen av andre guder, noe som er knytta til ulike samfunnsbehov – avlingene kunne være viktigere enn krig og diktning. Det er mange teorier om stedsnavn knytta til ham i Danmark og Sverige. I Norge er det ingen slike navn i sørvest, men kanskje noen i vest. På Island finner man ingen slik navn. Odin skal ifølge beretningene ha vært stamfar til flere kongeætter, som Skjoldungene i Danmark og Ynglingene i Uppsala. [[Ladejarlene]] førte også sin slekt tilbake til ham.

	Dagen onsdag har navn etter Odin. Navnet brukes som personnavn i dag, men var lenge svært sjeldent.		Dagen onsdag har navn etter Odin. Navnet brukes som personnavn i dag, men var lenge svært sjeldent.

Kallrustad: lenke

2024-12-18T14:29:14Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 14:29
Linje 36:		Linje 36:
	Odin skulle under Ragnarok bli slukt av Fenrisulven, og så hevna av sin sønn Vidar.		Odin skulle under Ragnarok bli slukt av Fenrisulven, og så hevna av sin sønn Vidar.

	Odinkulten var svært utbredt. Som nevnt kunne han komme i skyggen av andre guder, noe som er knytta til ulike samfunnsbehov – avlingene kunne være viktigere enn krig og diktning. Det er mange teorier om stedsnavn knytta til ham i Danmark og Sverige. I Norge er det ingen slike navn i sørvest, men kanskje noen i vest. På Island finner man ingen slik navn. Odin skal ifølge beretningene ha vært stamfar til flere kongeætter, som Skjoldungene i Danmark og Ynglingene i Uppsala. [[Ladejarlene]] førte også sin slekt tilbake til ham.		Odinkulten var svært utbredt. Som nevnt kunne han komme i skyggen av andre guder, noe som er knytta til ulike samfunnsbehov – avlingene kunne være viktigere enn krig og diktning. Det er mange teorier om stedsnavn knytta til ham i Danmark og Sverige. I Norge er det ingen slike navn i sørvest, men kanskje noen i vest. På Island finner man ingen slik navn. Odin skal ifølge beretningene ha vært stamfar til flere kongeætter, som Skjoldungene i Danmark og Ynglingene i [[Uppsala]]. [[Ladejarlene]] førte også sin slekt tilbake til ham.

	Dagen onsdag har navn etter Odin. Navnet brukes som personnavn i dag, men var lenge svært sjeldent.		Dagen onsdag har navn etter Odin. Navnet brukes som personnavn i dag, men var lenge svært sjeldent.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:37:31Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:37
Linje 224:		Linje 224:

	[[Kategori:Religion og livssyn]]		[[Kategori:Religion og livssyn]]
	[[~~kategori~~:Norrøn tid]]		[[Kategori:Norrøn tid]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «har har» til «har»

2023-08-21T07:11:39Z

Teksterstatting – «har har» til «har»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 07:11
Linje 10:		Linje 10:
	Våre kilder til religionen er først og fremst eddadiktninga, og spesielt [[Snorre Sturlasson]]s ''[[Heimskringla]]''. Dette betyr at beskrivelsen av trossystemet er skrevet ned lenge etter at det opphørte å være en levende tro. Det er dermed knytta usikkerhet til mye, og spesielt til de deler av religionen som har elementer som ligger nær kristendommen. En skapelsemyte der de to første menneskene heter Ask og Embla, og der skapelsen skjer forbløffende likt den bibelske skapelsen av Adam og Eva, vekker mistanke om assimilering av kristene elementer i beskrivelsene. I den moderne åsatrua har det ofte vært et fokus på å identifisere og luke ut slik påvirkning fra kristendommen. Samtidig må det nevnes at alle relgioner utvikler seg over tid og påvirkes av samfunnet de er en del av. Kristendommen har endra seg mye i løpet av de siste århundrene, og spesielt stor har utviklinga vært siden 1900-tallet – kvinnelige prester, synet på homofili og holdninga til andre religioner og [[økumenikk]] for å nevne noe. Vi kan altså ikke uten videre si at alle kristne elementer i Snorres beretning er fremmedelementer som er introdusert senere, for endringer kan ha skjedd i perioden der mytologien og «Kvitekrist» eksisterte side om side.		Våre kilder til religionen er først og fremst eddadiktninga, og spesielt [[Snorre Sturlasson]]s ''[[Heimskringla]]''. Dette betyr at beskrivelsen av trossystemet er skrevet ned lenge etter at det opphørte å være en levende tro. Det er dermed knytta usikkerhet til mye, og spesielt til de deler av religionen som har elementer som ligger nær kristendommen. En skapelsemyte der de to første menneskene heter Ask og Embla, og der skapelsen skjer forbløffende likt den bibelske skapelsen av Adam og Eva, vekker mistanke om assimilering av kristene elementer i beskrivelsene. I den moderne åsatrua har det ofte vært et fokus på å identifisere og luke ut slik påvirkning fra kristendommen. Samtidig må det nevnes at alle relgioner utvikler seg over tid og påvirkes av samfunnet de er en del av. Kristendommen har endra seg mye i løpet av de siste århundrene, og spesielt stor har utviklinga vært siden 1900-tallet – kvinnelige prester, synet på homofili og holdninga til andre religioner og [[økumenikk]] for å nevne noe. Vi kan altså ikke uten videre si at alle kristne elementer i Snorres beretning er fremmedelementer som er introdusert senere, for endringer kan ha skjedd i perioden der mytologien og «Kvitekrist» eksisterte side om side.

	Trolig ~~har~~ har trossystemet utvikla seg fra en en ren naturreligion, der man har tilbedt sola, månen, lynet, jorda, vannet, trær og planter. En naturlig utvikling fra slike religioner ser ut til å være at man utvikler personifikasjoner av de enkelte tingene. I Norge har dette trolig skjedd i bronsealderen, da man begynner å finne symboler i bergkunst og på gjenstander som tyder på at gudene hadde tatt form.		Trolig har trossystemet utvikla seg fra en en ren naturreligion, der man har tilbedt sola, månen, lynet, jorda, vannet, trær og planter. En naturlig utvikling fra slike religioner ser ut til å være at man utvikler personifikasjoner av de enkelte tingene. I Norge har dette trolig skjedd i bronsealderen, da man begynner å finne symboler i bergkunst og på gjenstander som tyder på at gudene hadde tatt form.

	==Gudene==		==Gudene==

Stigrp: /* Æsene */ setter inn stein med Loke

2022-12-23T23:02:56Z

Æsene: setter inn stein med Loke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 23:02
Linje 19:		Linje 19:

	===Æsene===		===Æsene===
			{{thumb\|Loke stein Cumbria.jpg\|Æsen Loke, bundet og bastet, framstilt på en stein fra anglo-saksisk tid som oppbevares i sognekirken i byen Kirkby Stephen i Cumbria i nord-England.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	Æsene var hovedguddommene. En mannlig guddom ble kalt en ås, mens en kvinnelig guddom var en åsynje - med flertallsformen æser som samlenavn. De sto over andre vesener som jotner, dverger og alver (se nedafor), og de styrte over menneskenes verden. Æsene bodde i Åsgård. De var udødelige, men skulle gå under i Ragnarok.		Æsene var hovedguddommene. En mannlig guddom ble kalt en ås, mens en kvinnelig guddom var en åsynje - med flertallsformen æser som samlenavn. De sto over andre vesener som jotner, dverger og alver (se nedafor), og de styrte over menneskenes verden. Æsene bodde i Åsgård. De var udødelige, men skulle gå under i Ragnarok.

HHKhhk på 14. jan. 2021 kl. 07:45

2021-01-14T07:45:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2021 kl. 07:45
Linje 26:		Linje 26:
	====Odin====		====Odin====

	Odin var hovedguden i trossystemet, selv om han til tider kunne komme i skyggen av andre. Han var sønn av Bor og jotunkvinna Bestla, og bror til Vile og Ve. Han var gift med Frigg, og hadde med henne sønnene Balder, Hod og Hermod. Med Jord hadde han sønnen Tor, med ~~Ring~~ hadde han ~~Vidar~~ og med Grid hadde han Vidar. Han hadde også sønnene Ty, Heimdall og Brage. Han var kjent som Allfader, Valfader ('de falnes far') og Håve ('den høye'). Han bodde i Valaskjalv, og hadde høysetet Lidskjalv og gildehallen Valhall. Dyrene som fulgte ham var ulvene Gere og Freke, ravenene Hugin og Munin og den åttefotede hesten Sleipne. Han bar spydet Gungne. Han hadde også gullringen Draupne, som det dryppa åtte like ringer av hver natt. Av næring tok han til seg bare vin. Odin hadde all verdens visdom, noe han fikk ved å drikke av Mimesbrønnen. For å få lov til dette pantsatte han det ene øyet sitt til jotnen Mime. Avbildninger av Odin er gjerne lette å kjenne igjen på at det er tydelig at et øye mangler. Han ble også omtalt som Den enøyde.		Odin var hovedguden i trossystemet, selv om han til tider kunne komme i skyggen av andre. Han var sønn av Bor og jotunkvinna Bestla, og bror til Vile og Ve. Han var gift med Frigg, og hadde med henne sønnene Balder, Hod og Hermod. Med Jord hadde han sønnen Tor, med Rind hadde han Vali og med Grid hadde han Vidar. Han hadde også sønnene Ty, Heimdall og Brage. Han var kjent som Allfader, Valfader ('de falnes far') og Håve ('den høye'). Han bodde i Valaskjalv, og hadde høysetet Lidskjalv og gildehallen Valhall. Dyrene som fulgte ham var ulvene Gere og Freke, ravenene Hugin og Munin og den åttefotede hesten Sleipne. Han bar spydet Gungne. Han hadde også gullringen Draupne, som det dryppa åtte like ringer av hver natt. Av næring tok han til seg bare vin. Odin hadde all verdens visdom, noe han fikk ved å drikke av Mimesbrønnen. For å få lov til dette pantsatte han det ene øyet sitt til jotnen Mime. Avbildninger av Odin er gjerne lette å kjenne igjen på at det er tydelig at et øye mangler. Han ble også omtalt som Den enøyde.

	Ved siden av å være en visdomsgud var han også en krigergud. Han sendte ut sine valkyrier for å velge ut de som falt i slag som skulle få komme til Valhall. Her fikk de delta på et gjestebud som aldri tok slutt.		Ved siden av å være en visdomsgud var han også en krigergud. Han sendte ut sine valkyrier for å velge ut de som falt i slag som skulle få komme til Valhall. Her fikk de delta på et gjestebud som aldri tok slutt.

Aslak Kittelsen: Tilbakestilte endring av HHKhhk (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

2020-12-31T10:24:57Z

Tilbakestilte endring av HHKhhk (samtale · blokker) til siste versjon av Olve Utne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2020 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	'''[[Norrøn mytologi]]''' er et vanlig navn på den førkristne religionen i Norge, som gradvis ble erstatta av [[kristendom]]men i løpet av 900- og 1000-tallet. Det finnes også en moderne utgave av denne religionen, med etablerte trossamfunn. I denne artikkelen vil fokuset være på det opprinnelige trossystemet slik vi kjenner det fra ulike kilder, mens dagens religion omtales under [[~~Åsatru~~]]. I dag finner vi navn fra mytologien brukt som vei- og eiendomsnavn en rekke steder i landet. Det er også mange personnavn som er henta fra mytologien som er vanlige den dag i dag; noen av dem har vært i bruk hele tida, mens andre har blitt trukket fram igjen i nyere tid.		'''[[Norrøn mytologi]]''' er et vanlig navn på den førkristne religionen i Norge, som gradvis ble erstatta av [[kristendom]]men i løpet av 900- og 1000-tallet. Det finnes også en moderne utgave av denne religionen, med etablerte trossamfunn. I denne artikkelen vil fokuset være på det opprinnelige trossystemet slik vi kjenner det fra ulike kilder, mens dagens religion omtales under [[åsatru]]. I dag finner vi navn fra mytologien brukt som vei- og eiendomsnavn en rekke steder i landet. Det er også mange personnavn som er henta fra mytologien som er vanlige den dag i dag; noen av dem har vært i bruk hele tida, mens andre har blitt trukket fram igjen i nyere tid.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

HHKhhk på 29. des. 2020 kl. 19:19

2020-12-29T19:19:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 19:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	'''[[Norrøn mytologi]]''' er et vanlig navn på den førkristne religionen i Norge, som gradvis ble erstatta av [[kristendom]]men i løpet av 900- og 1000-tallet. Det finnes også en moderne utgave av denne religionen, med etablerte trossamfunn. I denne artikkelen vil fokuset være på det opprinnelige trossystemet slik vi kjenner det fra ulike kilder, mens dagens religion omtales under [[~~åsatru~~]]. I dag finner vi navn fra mytologien brukt som vei- og eiendomsnavn en rekke steder i landet. Det er også mange personnavn som er henta fra mytologien som er vanlige den dag i dag; noen av dem har vært i bruk hele tida, mens andre har blitt trukket fram igjen i nyere tid.		'''[[Norrøn mytologi]]''' er et vanlig navn på den førkristne religionen i Norge, som gradvis ble erstatta av [[kristendom]]men i løpet av 900- og 1000-tallet. Det finnes også en moderne utgave av denne religionen, med etablerte trossamfunn. I denne artikkelen vil fokuset være på det opprinnelige trossystemet slik vi kjenner det fra ulike kilder, mens dagens religion omtales under [[Åsatru]]. I dag finner vi navn fra mytologien brukt som vei- og eiendomsnavn en rekke steder i landet. Det er også mange personnavn som er henta fra mytologien som er vanlige den dag i dag; noen av dem har vært i bruk hele tida, mens andre har blitt trukket fram igjen i nyere tid.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==