Norsk Film - Sideversjonshistorikk

Simen1995 på 22. jan. 2026 kl. 00:28

2026-01-22T00:28:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 00:28
Linje 17:		Linje 17:
	* [https://snl.no/Norsk_Film_AS Norsk Film AS] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Norsk_Film_AS Norsk Film AS] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Norsk Film\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Norsk Film\|nb}}.
	[[Kategori:~~Film og fjernsyn~~]]		[[Kategori:Filmproduksjonsselskaper]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1932]]		[[Kategori:Etableringer i 1932]]
	[[Kategori:Opphør i 2001]]		[[Kategori:Opphør i 2001]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp på 4. sep. 2025 kl. 19:39

2025-09-04T19:39:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2025 kl. 19:39
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.		'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.

	Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på [[Jar (Bærum)\|Jar]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. Senere ble [[Filmparken]] etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' (1937) (den aller første filmen ~~lagt~~ på Jar var Ibsens ''Du har lovet mig en kone'' i 1935, men den var produsert av KF).		Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på [[Jar (Bærum)\|Jar]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. Senere ble [[Filmparken]] etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' (1937) (den aller første filmen på Jar var Ibsens ''Du har lovet mig en kone'' i 1935, men den var produsert av KF).

	Under [[andre verdenskrig]] ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene som fikk navnet [[Filmavisen]]. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og det fortsatte å produsere ''Filmavisen'' i 1945. Dette fortsatte Norsk Film med til Filmavisen ble nedlagt i 1963. I etterkrigstida kom det også en rekke innbringende filmer. Blant annet kan nevnes [[Arne Skouen]]s ''Gategutter'' fra 1949 og [[Astrid Henning-Jensen]]s ''Kranes konditori'' fra 1951.		Under [[andre verdenskrig]] ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene som fikk navnet [[Filmavisen]]. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og det fortsatte å produsere ''Filmavisen'' i 1945. Dette fortsatte Norsk Film med til Filmavisen ble nedlagt i 1963. I etterkrigstida kom det også en rekke innbringende filmer. Blant annet kan nevnes [[Arne Skouen]]s ''Gategutter'' fra 1949 og [[Astrid Henning-Jensen]]s ''Kranes konditori'' fra 1951.

Stigrp på 4. sep. 2025 kl. 19:36

2025-09-04T19:36:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2025 kl. 19:36
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.		'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.

	Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på [[Jar (Bærum)\|Jar]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. Senere ble [[Filmparken]] etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' (1937).		Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på [[Jar (Bærum)\|Jar]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. Senere ble [[Filmparken]] etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' (1937) (den aller første filmen lagt på Jar var Ibsens ''Du har lovet mig en kone'' i 1935, men den var produsert av KF).

	Under [[andre verdenskrig]] ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene som fikk navnet [[Filmavisen]]. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og det fortsatte å produsere ''Filmavisen'' i 1945. Dette fortsatte Norsk Film med til Filmavisen ble nedlagt i 1963. I etterkrigstida kom det også en rekke innbringende filmer. Blant annet kan nevnes [[Arne Skouen]]s ''Gategutter'' fra 1949 og [[Astrid Henning-Jensen]]s ''Kranes konditori'' fra 1951.		Under [[andre verdenskrig]] ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene som fikk navnet [[Filmavisen]]. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og det fortsatte å produsere ''Filmavisen'' i 1945. Dette fortsatte Norsk Film med til Filmavisen ble nedlagt i 1963. I etterkrigstida kom det også en rekke innbringende filmer. Blant annet kan nevnes [[Arne Skouen]]s ''Gategutter'' fra 1949 og [[Astrid Henning-Jensen]]s ''Kranes konditori'' fra 1951.

Stigrp: overlenking

2025-09-04T19:21:52Z

overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2025 kl. 19:21
Linje 5:		Linje 5:
	Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på [[Jar (Bærum)\|Jar]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. Senere ble [[Filmparken]] etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' (1937).		Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på [[Jar (Bærum)\|Jar]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. Senere ble [[Filmparken]] etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' (1937).

	Under [[andre verdenskrig]] ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene som fikk navnet [[Filmavisen]]. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og det fortsatte å produsere ''[[Filmavisen]]'' i 1945. Dette fortsatte Norsk Film med til Filmavisen ble nedlagt i 1963. I etterkrigstida kom det også en rekke innbringende filmer. Blant annet kan nevnes [[Arne Skouen]]s ''Gategutter'' fra 1949 og [[Astrid Henning-Jensen]]s ''Kranes konditori'' fra 1951.		Under [[andre verdenskrig]] ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene som fikk navnet [[Filmavisen]]. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og det fortsatte å produsere ''Filmavisen'' i 1945. Dette fortsatte Norsk Film med til Filmavisen ble nedlagt i 1963. I etterkrigstida kom det også en rekke innbringende filmer. Blant annet kan nevnes [[Arne Skouen]]s ''Gategutter'' fra 1949 og [[Astrid Henning-Jensen]]s ''Kranes konditori'' fra 1951.

	I 1964 var det et internt opprør i firmaet, da ei gruppe kjent som «de 44» mente at selskapet hadde blitt for kommersielt. De vant fram med sine krav, og fikk mer innflytelse. På denne tida begynte det å bli vanskelig økonomisk, og i 1974 gikk staten inn og tok over aksjemajoriteten og sletta selskapet gjeld. Etter dette var drøyt tre fjerdedeler av aksjene eid av staten.		I 1964 var det et internt opprør i firmaet, da ei gruppe kjent som «de 44» mente at selskapet hadde blitt for kommersielt. De vant fram med sine krav, og fikk mer innflytelse. På denne tida begynte det å bli vanskelig økonomisk, og i 1974 gikk staten inn og tok over aksjemajoriteten og sletta selskapet gjeld. Etter dette var drøyt tre fjerdedeler av aksjene eid av staten.

Stigrp på 4. sep. 2025 kl. 19:21

2025-09-04T19:21:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2025 kl. 19:21
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.		'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.

	Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på [[Jar (Bærum)\|Jar]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. ~~Seenere~~ ble [[Filmparken]] etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' (1937).		Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på [[Jar (Bærum)\|Jar]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. Senere ble [[Filmparken]] etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' (1937).

	Under [[andre verdenskrig]] ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene som fikk navnet [[Filmavisen]]. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og det fortsatte å produsere ''[[Filmavisen]]'' i 1945. Dette fortsatte Norsk Film med til Filmavisen ble nedlagt i 1963. I etterkrigstida kom det også en rekke innbringende filmer. Blant annet kan nevnes [[Arne Skouen]]s ''Gategutter'' fra 1949 og [[Astrid Henning-Jensen]]s ''Kranes konditori'' fra 1951.		Under [[andre verdenskrig]] ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene som fikk navnet [[Filmavisen]]. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og det fortsatte å produsere ''[[Filmavisen]]'' i 1945. Dette fortsatte Norsk Film med til Filmavisen ble nedlagt i 1963. I etterkrigstida kom det også en rekke innbringende filmer. Blant annet kan nevnes [[Arne Skouen]]s ''Gategutter'' fra 1949 og [[Astrid Henning-Jensen]]s ''Kranes konditori'' fra 1951.

Stigrp: bilde

2024-08-15T12:26:01Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2024 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman, den første film produsert av Norsk Film på Jar.}}		{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman, den første film produsert av Norsk Film på Jar.}}
			{{thumb\|Filmparken Jar 2016.jpg\|Filmparken holder i dag til i Norsk Films gamle lokaler på Jar i Bærum.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.		'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:39:17Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:39
Linje 16:		Linje 16:
	* [https://snl.no/Norsk_Film_AS Norsk Film AS] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Norsk_Film_AS Norsk Film AS] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Norsk Film\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Norsk Film\|nb}}.
	[[~~kategori~~:Film og fjernsyn]]		[[Kategori:Film og fjernsyn]]
	[[~~kategori~~:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1932]]		[[Kategori:Etableringer i 1932]]
	[[Kategori:Opphør i 2001]]		[[Kategori:Opphør i 2001]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-06-08T11:41:03Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 11:41
Linje 16:		Linje 16:
	* [https://snl.no/Norsk_Film_AS Norsk Film AS] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Norsk_Film_AS Norsk Film AS] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Norsk Film\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Norsk Film\|nb}}.

	~~[[kategori:Næringsliv]]~~
	[[kategori:Film og fjernsyn]]		[[kategori:Film og fjernsyn]]
	[[kategori:Bærum kommune]]		[[kategori:Bærum kommune]]

Stigrp på 9. jul. 2021 kl. 22:54

2021-07-09T22:54:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2021 kl. 22:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman, den første ~~selvstendige~~ film produsert av Norsk Film på Jar.}}		{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman, den første film produsert av Norsk Film på Jar.}}
	'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.		'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.

Stigrp på 9. jul. 2021 kl. 22:52

2021-07-09T22:52:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2021 kl. 22:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: ~~annonsen~~ for filmen To levende og en død av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman, den første selvstendige film produsert av Norsk Film på Jar.}}		{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman, den første selvstendige film produsert av Norsk Film på Jar.}}
	'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.		'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2024 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman, den første film produsert av Norsk Film på Jar.}}		{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman, den første film produsert av Norsk Film på Jar.}}
			{{thumb\|Filmparken Jar 2016.jpg\|Filmparken holder i dag til i Norsk Films gamle lokaler på Jar i Bærum.\|Stig Rune Pedersen (2016)}}
	'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.		'''[[Norsk Film\|Norsk Film A/S]]''' var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, noe som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.