Norsk Hydro - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-30T15:12:32Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 15:12
Linje 35:		Linje 35:
	Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet og mer enn 100 ble skadd. Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951.		Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet og mer enn 100 ble skadd. Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951.

	Bombingen av Herøya og [[Bombinga av Vemork 16. november 1943\|tilsvarende bombing på Rjukan]] fire måneder senere, gjorde det ~~tydlig~~ for Norsk Hydro at den pragmatiske samarbeidslinjen ledelsen av selskapet hadde lagt seg på overfor [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] fikk alvorlige og destruktive konsekvenser, ved at de hadde undergravd sin egen og Hydros «moralske integritet».		Bombingen av Herøya og [[Bombinga av Vemork 16. november 1943\|tilsvarende bombing på Rjukan]] fire måneder senere, gjorde det tydelig for Norsk Hydro at den pragmatiske samarbeidslinjen ledelsen av selskapet hadde lagt seg på overfor [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] fikk alvorlige og destruktive konsekvenser, ved at de hadde undergravd sin egen og Hydros «moralske integritet».

	== Etter andre verdenskrig ==		== Etter andre verdenskrig ==
Linje 66:		Linje 66:

	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths="200" heights="200">
	Fil:No-nb digibok 2013111808064 0921 1.jpg\|[[Notodden Salpeterfabriker]] på [[Notodden]], etablert i 1905. {{byline\|Norske næringsliv : Telemark, 1949}}		Fil:No-nb digibok 2013111808064 0921 1.jpg\|[[Notodden Salpeterfabriker]] på [[Notodden]], etablert i 1905. {{byline\|Norske næringsliv : Telemark, 1949}}
	Fil:Rjukan salpeterfabrikker No-nb digibok 2013111808064 0920 1.jpg\|[[Rjukan Salpeterfabriker]] med [[Såheim kraftverk]] (t.v.), etablert i 1907.{{byline\|Norske næringsliv : Telemark, 1949}}		Fil:Rjukan salpeterfabrikker No-nb digibok 2013111808064 0920 1.jpg\|[[Rjukan Salpeterfabriker]] med [[Såheim kraftverk]] (t.v.), etablert i 1907.{{byline\|Norske næringsliv : Telemark, 1949}}

Rool på 16. okt. 2024 kl. 17:35

2024-10-16T17:35:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 17:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vemork kraftstasjon Rjukan 1985.JPG\|Norsk Hydros [[Vemork kraftverk\|kraftverk på Vemork]] i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder [[Norsk Industriarbeidermuseum]] til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår nå inne i fjellet. Hydrogenfabrikken fra 1934, også kjent for produksjon av tungtvann, lå rett ''foran'' kraftstasjonen, men ble revet i 1977.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (1985)}}		{{thumb\|Vemork kraftstasjon Rjukan 1985.JPG\|Norsk Hydros [[Vemork kraftverk\|kraftverk på Vemork]] på Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder [[Norsk Industriarbeidermuseum]] til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår nå inne i fjellet. Hydrogenfabrikken fra 1934, også kjent for produksjon av tungtvann, lå rett ''foran'' kraftstasjonen, men ble revet i 1977.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (1985)}}

	'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med [[Statoil]] i 2007.		'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med [[Statoil]] i 2007.
Linje 11:		Linje 11:
	Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942.		Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942.

	Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på [[Notodden]] i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på Rjukan, med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene [[Svelgfoss kraftverk\|Svelgfoss]] ved [[Notodden]] og [[Såheim kraftverk\|Såheim]] og [[Vemork kraftverk\|Vemork]] ved [[Rjukan]] ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i [[1911]] og var i sin tid verdens største i sitt slag.		Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på [[Notodden]] i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på [[Rjukan]], med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene [[Svelgfoss kraftverk\|Svelgfoss]] ved [[Notodden]] og [[Såheim kraftverk\|Såheim]] og [[Vemork kraftverk\|Vemork]] ved Rjukan ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i [[1911]] og var i sin tid verdens største i sitt slag.

	I 1934 ble det etablert en hydrogenfabrikk på Rjukan, som hadde tungtvann som biprodukt.		I 1934 ble det etablert en hydrogenfabrikk på Rjukan, som hadde tungtvann som biprodukt.

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:54:25Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:54
Linje 83:		Linje 83:
	*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan].		*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan].
	*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK].		*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK].

			== Referanser ==
			<references />

	[[Kategori:Norsk Hydro\| ]]		[[Kategori:Norsk Hydro\| ]]
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:41Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 80:		Linje 80:
	{{thumb\|Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg\|Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til ''Yara'' ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på [[Vækerø]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg\|Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til ''Yara'' ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på [[Vækerø]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	*[http://snl.no/Norsk_Hydro_ASA Store Norske leksikon om Norsk Hydro ].		*[http://snl.no/Norsk_Hydro_ASA Store Norske leksikon om Norsk Hydro ].
	*Andersen/Yttri: ''Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år''. Universitetsforlaget, Oslo, 1997. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008071500062}}		*Andersen/Yttri: ''Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år''. Universitetsforlaget, Oslo, 1997. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071500062}}
	*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan].		*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan].
	*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK].		*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:59:29Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:59
Linje 6:		Linje 6:

	== Etableringen ==		== Etableringen ==
	{{~~thumb høyre~~\|Gateskilt Eyde Birkeland Oslo.jpg\|Norsk Hydro ble etablert i [[1905]] som følge av [[Sam Eyde]]s og [[Kristian Birkeland]]s metode for fremstilling av nitrogengjødsel. Bildet viser et gateskilt på Furuset i Oslo, hvor veiene deres møtes.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\|Gateskilt Eyde Birkeland Oslo.jpg\|Norsk Hydro ble etablert i [[1905]] som følge av [[Sam Eyde]]s og [[Kristian Birkeland]]s metode for fremstilling av nitrogengjødsel. Bildet viser et gateskilt på Furuset i Oslo, hvor veiene deres møtes.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen [[Sam Eyde]] og professoren og oppfinneren [[Kristian Birkeland]].		Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen [[Sam Eyde]] og professoren og oppfinneren [[Kristian Birkeland]].

Kallrustad: lenke

2024-01-19T14:34:52Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vemork kraftstasjon Rjukan 1985.JPG\|Norsk Hydros [[Vemork kraftverk\|kraftverk på Vemork]] i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder [[Norsk Industriarbeidermuseum]] til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår nå inne i fjellet. Hydrogenfabrikken fra 1934, også kjent for produksjon av tungtvann, lå rett ''foran'' kraftstasjonen, men ble revet i 1977.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (1985)}}		{{thumb\|Vemork kraftstasjon Rjukan 1985.JPG\|Norsk Hydros [[Vemork kraftverk\|kraftverk på Vemork]] i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder [[Norsk Industriarbeidermuseum]] til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår nå inne i fjellet. Hydrogenfabrikken fra 1934, også kjent for produksjon av tungtvann, lå rett ''foran'' kraftstasjonen, men ble revet i 1977.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (1985)}}

	'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med Statoil i 2007.		'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med [[Statoil]] i 2007.

	Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium.		Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium.

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 11:07

2023-10-10T11:07:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:07
Linje 83:		Linje 83:
	*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan].		*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan].
	*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK].		*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK].
			[[Kategori:Norsk Hydro\| ]]
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:Telemarksarkivet]]		[[Kategori:Telemarksarkivet]]
Linje 92:		Linje 92:
	[[Kategori:Årdal kommune]]		[[Kategori:Årdal kommune]]
	[[Kategori:Sunndal kommune]]		[[Kategori:Sunndal kommune]]
	~~[[Kategori:Industri]]~~
	[[Kategori:Kjemisk industri]]		[[Kategori:Kjemisk industri]]
	[[Kategori:Elektrisitet]]		[[Kategori:Elektrisitet]]

	~~[[Kategori:Norsk Hydro\| ]]~~
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Personer tilknyttet Norsk Hydro */

2023-08-06T13:07:10Z

Personer tilknyttet Norsk Hydro

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 13:07
Linje 58:		Linje 58:
	*[[Harald Bjerke (1860–1926)\|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.		*[[Harald Bjerke (1860–1926)\|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.
	*[[Kristian Geelmuyden (1875–1969)\|Kristian Geelmuyden]] (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen 1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937.		*[[Kristian Geelmuyden (1875–1969)\|Kristian Geelmuyden]] (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen 1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937.
	*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930.		*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930, tidl. professor i teknisk uorganisk kjemi ved [[Norges tekniske høgskole\|NTH]] fra 1912.
	*[[Alexander Holst (1897-1979)\|Alexander Holst]] (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden.		*[[Alexander Holst (1897-1979)\|Alexander Holst]] (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden.
	*[[Sigurd Kloumann (1879-1953)\|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan.		*[[Sigurd Kloumann (1879-1953)\|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan.

PaulVIF: /* Personer tilknyttet Norsk Hydro */

2023-08-06T12:38:16Z

Personer tilknyttet Norsk Hydro

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 12:38
Linje 47:		Linje 47:

	== Personer tilknyttet Norsk Hydro ==		== Personer tilknyttet Norsk Hydro ==
	{{thumb\|Sam Eyde foto 1908.jpg\|[[Sam Eyde]] var Norsk Hydros første generaldirektør.\|[[Ludwik Szacinski]]/[[Oslo Museum]]\|1908}}		{{thumb\|Sam Eyde foto 1908.jpg\|[[Sam Eyde]] var Norsk Hydros første generaldirektør.\|[[Ludwik Szacinski]]/[[Oslo Museum]]\|1908}}
			{{thumb\|Harald Bjerke.jpg\|[[Harald Bjerke (1860–1926)\|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.\|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]\|1918}}
	Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro:		Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro:

PaulVIF: /* Personer tilknyttet Norsk Hydro */

2023-08-06T12:31:38Z

Personer tilknyttet Norsk Hydro

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 12:31
Linje 54:		Linje 54:
	*[[Kristian Birkeland]] (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907.		*[[Kristian Birkeland]] (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907.
	*[[Bjarne Gotfred Eriksen]] (1886-1976)<ref>Bjarne G. Eriksen http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0139.html</ref>, høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant [[Rolf Rynning Eriksen]].		*[[Bjarne Gotfred Eriksen]] (1886-1976)<ref>Bjarne G. Eriksen http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0139.html</ref>, høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant [[Rolf Rynning Eriksen]].
	*[[Sam Eyde]] (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-~~1919~~.		*[[Sam Eyde]] (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1918.
	*[[Harald Bjerke (1860–1926)\|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro ~~1919–1926~~.		*[[Harald Bjerke (1860–1926)\|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.
	*[[Kristian Geelmuyden (1875–1969)\|Kristian Geelmuyden]] (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen 1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937.		*[[Kristian Geelmuyden (1875–1969)\|Kristian Geelmuyden]] (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen 1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937.
	*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930.		*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 13:07
Linje 58:		Linje 58:
	*[[Harald Bjerke (1860–1926)\|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.		*[[Harald Bjerke (1860–1926)\|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.
	*[[Kristian Geelmuyden (1875–1969)\|Kristian Geelmuyden]] (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen 1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937.		*[[Kristian Geelmuyden (1875–1969)\|Kristian Geelmuyden]] (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen 1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937.
	*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930.		*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930, tidl. professor i teknisk uorganisk kjemi ved [[Norges tekniske høgskole\|NTH]] fra 1912.
	*[[Alexander Holst (1897-1979)\|Alexander Holst]] (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden.		*[[Alexander Holst (1897-1979)\|Alexander Holst]] (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden.
	*[[Sigurd Kloumann (1879-1953)\|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan.		*[[Sigurd Kloumann (1879-1953)\|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan.