Norsk Spisevognselskap - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Restauranter */

2024-12-26T17:10:15Z

Restauranter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2024 kl. 17:10
Linje 47:		Linje 47:
	* 1924: [[Kornsjø stasjon\|Kornsjø]], [[Halden stasjon\|Halden]], [[Ski stasjon\|Ski]], [[Eidsvoll stasjon\|Eidsvoll]], [[Otta stasjon\|Otta]], [[Dombås stasjon\|Dombås]] og [[Åndalsnes stasjon\|Åndalsnes]].		* 1924: [[Kornsjø stasjon\|Kornsjø]], [[Halden stasjon\|Halden]], [[Ski stasjon\|Ski]], [[Eidsvoll stasjon\|Eidsvoll]], [[Otta stasjon\|Otta]], [[Dombås stasjon\|Dombås]] og [[Åndalsnes stasjon\|Åndalsnes]].
	{{thumb\|Bjorli restaurant eksterior.jpg\|[[Bjorli jernbanerestaurant]] overtatt 1. juli 1927, bombet i 1940.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}		{{thumb\|Bjorli restaurant eksterior.jpg\|[[Bjorli jernbanerestaurant]] overtatt 1. juli 1927, bombet i 1940.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}
	Etter alle overtakelsene ~~fraam~~ til 1924, ble det besluttet at tempoet i nye overtakelser skulle ned I de følgende fem årene 1925 til 1929 hadde dessuten selskapet underskudd, og overtakelse av nye restauranter gikk noe ned. Men i løpet av dissee årene ble rastaurantene ved følgende sju stasjoner overtatt: [[Kongsvinger stasjon\|Kongsvinger]], [[Trondheim S\|Trondheim]], [[Rena stasjon\|Rena]], [[Roa stasjon\|Roa]], [[Ringebu stasjon\|Ringebu]], [[Bjorli jernbanerestaurant\|Bjorli]] og [[Finse stasjon\|Finse]].		Etter alle overtakelsene fram til 1924, ble det besluttet at tempoet i nye overtakelser skulle ned I de følgende fem årene 1925 til 1929 hadde dessuten selskapet underskudd, og overtakelse av nye restauranter gikk noe ned. Men i løpet av dissee årene ble rastaurantene ved følgende sju stasjoner overtatt: [[Kongsvinger stasjon\|Kongsvinger]], [[Trondheim S\|Trondheim]], [[Rena stasjon\|Rena]], [[Roa stasjon\|Roa]], [[Ringebu stasjon\|Ringebu]], [[Bjorli jernbanerestaurant\|Bjorli]] og [[Finse stasjon\|Finse]].

	I den neste femårsperioden 1930 til 1935 overtok selskapet bare fire restauranter: [[Ål stasjon\|Ål]], [[Jaren stasjon\|Jaren]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Tønsberg stasjon\|Tønsberg]].		I den neste femårsperioden 1930 til 1935 overtok selskapet bare fire restauranter: [[Ål stasjon\|Ål]], [[Jaren stasjon\|Jaren]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Tønsberg stasjon\|Tønsberg]].

Kallrustad: korr.

2024-08-05T07:29:31Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 07:29
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Spisevogn Bergensbanen 1909.jpg\|Postkort fra de første spisevognene som ble levert.\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Arkivverket]]\|1909}}		{{thumb\|Spisevogn Bergensbanen 1909.jpg\|Postkort fra de første spisevognene som ble levert.\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Arkivverket]]\|1909}}
	Det var ikke noe serveringstilbud ombord i norske tog før ~~det~~ første spisevognene ble satt i drift 1. mai 1909. Før dette hadde de reisende medbrakt mat og drikke, da det heller ikke var noen jernbanerestauranter på stasjonene.		Det var ikke noe serveringstilbud ombord i norske tog før de første spisevognene ble satt i drift 1. mai 1909. Før dette hadde de reisende medbrakt mat og drikke, da det heller ikke var noen jernbanerestauranter på stasjonene.

	Driften av spisevognene var i privat regi, ved restauratør [[Carl Ludvig Christiansen (1868–1935)\|Carl Ludvig Christiansen]] (1868–1935) fra [[Oslo\|Kristiania]]. Han drev på dette tidspunktet jernbanerestauranten i Drammen da han i 1907 ble bedt om å overta driften for de spisevognene NSB hadde planlagt å sette inn på [[Bergensbanen]]. Han drev dette for NSB i ti år fram til NSB ville ha dette i egen regi. Christiansen ble da ansatt som Spisevognselskapets første administrerende direktør.		Driften av spisevognene var i privat regi, ved restauratør [[Carl Ludvig Christiansen (1868–1935)\|Carl Ludvig Christiansen]] (1868–1935) fra [[Oslo\|Kristiania]]. Han drev på dette tidspunktet jernbanerestauranten i Drammen da han i 1907 ble bedt om å overta driften for de spisevognene NSB hadde planlagt å sette inn på [[Bergensbanen]]. Han drev dette for NSB i ti år fram til NSB ville ha dette i egen regi. Christiansen ble da ansatt som Spisevognselskapets første administrerende direktør.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2024-08-04T12:16:28Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2024 kl. 12:16
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Spisevogn Bergensbanen 1909.jpg\|Postkort fra de første spisevognene som ble levert.\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Arkivverket]]\|1909}}		{{thumb\|Spisevogn Bergensbanen 1909.jpg\|Postkort fra de første spisevognene som ble levert.\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Arkivverket]]\|1909}}
	Det var ikke noe serveringstilbud ombord i norske tog før det første spisevognene ble satt i drift 1. mai 1909. Før dette hadde de ~~reseiende~~ medbrakt mat og drikke, da det heller ikke var noen jernbanerestauranter på stasjonene.		Det var ikke noe serveringstilbud ombord i norske tog før det første spisevognene ble satt i drift 1. mai 1909. Før dette hadde de reisende medbrakt mat og drikke, da det heller ikke var noen jernbanerestauranter på stasjonene.

	Driften av spisevognene var i privat regi, ved restauratør [[Carl Ludvig Christiansen (1868–1935)\|Carl Ludvig Christiansen]] (1868–1935) fra [[Oslo\|Kristiania]]. Han drev på dette tidspunktet jernbanerestauranten i Drammen da han i 1907 ble bedt om å overta driften for de spisevognene NSB hadde planlagt å sette inn på [[Bergensbanen]]. Han drev dette for NSB i ti år fram til NSB ville ha dette i egen regi. Christiansen ble da ansatt som Spisevognselskapets første administrerende direktør.		Driften av spisevognene var i privat regi, ved restauratør [[Carl Ludvig Christiansen (1868–1935)\|Carl Ludvig Christiansen]] (1868–1935) fra [[Oslo\|Kristiania]]. Han drev på dette tidspunktet jernbanerestauranten i Drammen da han i 1907 ble bedt om å overta driften for de spisevognene NSB hadde planlagt å sette inn på [[Bergensbanen]]. Han drev dette for NSB i ti år fram til NSB ville ha dette i egen regi. Christiansen ble da ansatt som Spisevognselskapets første administrerende direktør.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2024-08-04T12:11:29Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2024 kl. 12:11
Linje 6:		Linje 6:
	Det var ikke noe serveringstilbud ombord i norske tog før det første spisevognene ble satt i drift 1. mai 1909. Før dette hadde de reseiende medbrakt mat og drikke, da det heller ikke var noen jernbanerestauranter på stasjonene.		Det var ikke noe serveringstilbud ombord i norske tog før det første spisevognene ble satt i drift 1. mai 1909. Før dette hadde de reseiende medbrakt mat og drikke, da det heller ikke var noen jernbanerestauranter på stasjonene.

	Driften av spisevognene var i privat regi, ved restauratør [[Carl Ludvig Christiansen (1868–1935)\|Carl Ludvig Christiansen]] (1868–1935) fra [[Oslo\|Kristiania]]. Han drev på dette tidspunktet jernbanerestauranten i Drammen da han ble bedt om å overta driften for de spisevognene NSB hadde planlagt å sette inn på [[Bergensbanen]]. Han drev dette for NSB i ti år fram til NSB ville ha dette i egen regi. Christiansen ble da ansatt som Spisevognselskapets første administrerende direktør.		Driften av spisevognene var i privat regi, ved restauratør [[Carl Ludvig Christiansen (1868–1935)\|Carl Ludvig Christiansen]] (1868–1935) fra [[Oslo\|Kristiania]]. Han drev på dette tidspunktet jernbanerestauranten i Drammen da han i 1907 ble bedt om å overta driften for de spisevognene NSB hadde planlagt å sette inn på [[Bergensbanen]]. Han drev dette for NSB i ti år fram til NSB ville ha dette i egen regi. Christiansen ble da ansatt som Spisevognselskapets første administrerende direktør.

	Christensen forberedte seg godt til oppgaven og var blant annet på studiereise til England og Tyskland for å se hvordan de drev spisevognvirksomheten. To spisevogner var bestilt hos [[Skabo Jernbanevognfabrik]], men Skabo ville ikke starte produksjonen for [[Stortinget]] hadde bevilget beløpet, og dette ville forsinke leveringen. Christensen bestilte da vognene for egen regning, og vognene ble levert til avtalt tid.		Christensen forberedte seg godt til oppgaven og var blant annet på studiereise til England og Tyskland i 1907 for å se hvordan de drev spisevognvirksomheten. To spisevogner var bestilt hos [[Skabo Jernbanevognfabrik]], men Skabo ville ikke starte produksjonen for [[Stortinget]] hadde bevilget beløpet, og dette ville forsinke leveringen. Christensen bestilte da vognene for egen regning, og vognene ble levert til avtalt tid.
	{{thumb\|Spisevogn Skabo 1911.jpg\|Spisevogn fra Skabo, levert i 1911.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}		{{thumb\|Spisevogn Skabo 1911.jpg\|Spisevogn fra Skabo, levert i 1911.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}
	Bevilgningen fra Stortinget var imidlertid ikke helt sikker, da [[Avholdsrørsla\|avholdsfolket]] stemte imot å ha rullende restauranter med alkoholservering rundt i landet til skade for edruligheten, men Stortingets flertall sikret spisevogndriften. 27. november 1909 var de satt i drift.		Bevilgningen fra Stortinget var imidlertid ikke helt sikker, da [[Avholdsrørsla\|avholdsfolket]] stemte imot å ha rullende restauranter med alkoholservering rundt i landet til skade for edruligheten, men Stortingets flertall sikret spisevogndriften. 27. november 1909 var de satt i drift.

PaulVIF: /* Hotelldrift */

2024-08-04T09:11:00Z

Hotelldrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2024 kl. 09:11
Linje 83:		Linje 83:
	Hotellet var finansiert, bygget og eid av [[Oslo kommune]], som var vertskap for mesterskapet. Kommunen realiserte med dette planene helt fra 1930-årene om et «folkehotell».		Hotellet var finansiert, bygget og eid av [[Oslo kommune]], som var vertskap for mesterskapet. Kommunen realiserte med dette planene helt fra 1930-årene om et «folkehotell».
	<gallery mode="packed">		<gallery mode="packed">
	Fil:Oppdal turisthotell.jpg\|[[Oppdal turisthotell]].{{byline\|Visit Oppdal}}		Fil:Oppdal turisthotell.jpg\|[[Oppdal turisthotell]], jernbaneplattformen til venstre.{{byline\|Visit Oppdal}}
	Fil:Gamle Bjørnfjell.jpg\|[[Gamle Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfell turiststasjon]].{{byline\|[[Museum Nord]]\|1912-1936}}		Fil:Gamle Bjørnfjell.jpg\|[[Gamle Bjørnfjell stasjon\|Bjørnfell turiststasjon]].{{byline\|[[Museum Nord]]\|1912-1936}}
	Fil:Hotell Viking. Oslo - no-nb digifoto 20150225 00089 NB MIT FNR 11026.jpg\|[[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] som nytt.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1951}}		Fil:Hotell Viking. Oslo - no-nb digifoto 20150225 00089 NB MIT FNR 11026.jpg\|[[Hotell Viking (Oslo)\|Hotell Viking]] som nytt.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1951}}

PaulVIF på 4. aug. 2024 kl. 09:03

2024-08-04T09:03:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2024 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norsk Spisevognselskap lysskilt.jpg\|Lysskilt for Norsk Spisevognselskap med selskapets logo nederst som har hengt på [[Hamar stasjon]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|ca 1970}}		{{thumb\|Norsk Spisevognselskap lysskilt.jpg\|Lysskilt for Norsk Spisevognselskap med selskapets logo nederst som har hengt på [[Hamar stasjon]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|ca 1970}}
	~~{{thumb\|Norsk Spisevognselskap fløtemugge.jpg\|Dekketøyet til NSS ble levert av [[Porsgrunds Porselænsfabrik]], her fløtemugge produsert i 1957.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|2012}}~~
	'''[[Norsk Spisevognselskap\|A/S Norsk Spisevognselskap]]''', forkortet '''NSS''', ble etablert i [[1919]] som et datterselskap av [[Norges Statsbaner]] (NSB) som ønsket å utvikle og utvide tilbudet til flere linjer gjennom en sentralisert drift og kontroll. Opprinnelig drev NSS servering i spisevognene, senere ble driften utvidet til serveringstilbud på jernbanestasjonene, og også hotelldrift. Selskapet ble fusjonert med [[Narvesen]] i 1975, og fra 2010 er dette en del av [[Umoe Restaurant Group]].		'''[[Norsk Spisevognselskap\|A/S Norsk Spisevognselskap]]''', forkortet '''NSS''', ble etablert i [[1919]] som et datterselskap av [[Norges Statsbaner]] (NSB) som ønsket å utvikle og utvide tilbudet til flere linjer gjennom en sentralisert drift og kontroll. Opprinnelig drev NSS servering i spisevognene, senere ble driften utvidet til serveringstilbud på jernbanestasjonene, og også hotelldrift. Selskapet ble fusjonert med [[Narvesen]] i 1975, og fra 2010 er dette en del av [[Umoe Restaurant Group]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Det var ikke noe serveringstilbud ombord i norske tog før det første spisevognene ble satt i drift 1. mai 1909. Før dette hadde de ~~resiende~~ medbrakt mat og drikke, da det heller ikke var noen jernbanerestauranter på stasjonene.		{{thumb\|Spisevogn Bergensbanen 1909.jpg\|Postkort fra de første spisevognene som ble levert.\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]/[[Arkivverket]]\|1909}}
			Det var ikke noe serveringstilbud ombord i norske tog før det første spisevognene ble satt i drift 1. mai 1909. Før dette hadde de reseiende medbrakt mat og drikke, da det heller ikke var noen jernbanerestauranter på stasjonene.

	Driften av spisevognene var i privat regi, ved restauratør [[Carl Ludvig Christiansen (1868–1935)\|Carl Ludvig Christiansen]] (1868–1935) fra [[Oslo\|Kristiania]]. Han drev på dette tidspunktet jernbanerestauranten i Drammen da han ble bedt om å overta driften for de spisevognene NSB hadde planlagt å sette inn på [[Bergensbanen]]. Han drev dette for NSB i ti år fram til NSB ville ha dette i egen regi. Christiansen ble da ansatt som Spisevognselskapets første administrerende direktør.		Driften av spisevognene var i privat regi, ved restauratør [[Carl Ludvig Christiansen (1868–1935)\|Carl Ludvig Christiansen]] (1868–1935) fra [[Oslo\|Kristiania]]. Han drev på dette tidspunktet jernbanerestauranten i Drammen da han ble bedt om å overta driften for de spisevognene NSB hadde planlagt å sette inn på [[Bergensbanen]]. Han drev dette for NSB i ti år fram til NSB ville ha dette i egen regi. Christiansen ble da ansatt som Spisevognselskapets første administrerende direktør.
Linje 21:		Linje 21:
	== Spisevogner ==		== Spisevogner ==
	{{thumb\|Norsk Spisevognselskap interiør spisevogn.jpg\|Fra en av spisevognene.\|[[Arkivverket]]\|ant. rundt 1970}}		{{thumb\|Norsk Spisevognselskap interiør spisevogn.jpg\|Fra en av spisevognene.\|[[Arkivverket]]\|ant. rundt 1970}}
	Fra 1. juni 1919 ~~overtil~~ Spisevognselskapet de spisevognene som hadde blitt driftet av Christensen privat. Foruten at jernbanerestaurantene ble overtatt flere og flere steder utover på 1920-tallet, ble det også flere linjer med spisevogntilbud ombord på togene:		{{thumb\|Norsk Spisevognselskap fløtemugge.jpg\|Dekketøyet til NSS ble levert av [[Porsgrunds Porselænsfabrik]], her fløtemugge produsert i 1957.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|2012}}
			Fra 1. juni 1919 overtok Spisevognselskapet de spisevognene som hadde blitt driftet av Christensen privat. Foruten at jernbanerestaurantene ble overtatt flere og flere steder utover på 1920-tallet, ble det også flere linjer med spisevogntilbud ombord på togene:
	* [[Dovrebanen]] fikk spisevogntilbud fra 25. juni 1921		* [[Dovrebanen]] fikk spisevogntilbud fra 25. juni 1921
	* [[Valdresbanen]] fikk spisevogntilbud fra 1. juli 1925		* [[Valdresbanen]] fikk spisevogntilbud fra 1. juli 1925

PaulVIF: /* Restauranter */

2024-08-04T08:45:20Z

Restauranter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2024 kl. 08:45
Linje 37:		Linje 37:

	== Restauranter ==		== Restauranter ==
	~~{{thumb\|Bjorli restaurant eksterior.jpg\|[[Bjorli jernbanerestaurant]] overtatt 1. juli 1927, bombet i 1940.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}~~
	Også jernbanerestaurantene ble opprinnelig driftet av private aktører. Det var en målsetting for Spisevognselskapet å over tid overta minst halvparten av disse, og stå for åpningen av alle nye. Det var også en målsetting som ble nådd. Jernbanerestaurantene sto for den største omsetningen og subsidierte til en viss grad spisevognvirksomheten som i hovedsak gikk med tap, til dels betydelig tap.		Også jernbanerestaurantene ble opprinnelig driftet av private aktører. Det var en målsetting for Spisevognselskapet å over tid overta minst halvparten av disse, og stå for åpningen av alle nye. Det var også en målsetting som ble nådd. Jernbanerestaurantene sto for den største omsetningen og subsidierte til en viss grad spisevognvirksomheten som i hovedsak gikk med tap, til dels betydelig tap.

Linje 46:		Linje 45:
	* 1923: [[Lillehammer stasjon\|Lillehammer]], [[Hønefoss stasjon\|Hønefoss]] og [[Jessheim stasjon\|Jessheim]]		* 1923: [[Lillehammer stasjon\|Lillehammer]], [[Hønefoss stasjon\|Hønefoss]] og [[Jessheim stasjon\|Jessheim]]
	* 1924: [[Kornsjø stasjon\|Kornsjø]], [[Halden stasjon\|Halden]], [[Ski stasjon\|Ski]], [[Eidsvoll stasjon\|Eidsvoll]], [[Otta stasjon\|Otta]], [[Dombås stasjon\|Dombås]] og [[Åndalsnes stasjon\|Åndalsnes]].		* 1924: [[Kornsjø stasjon\|Kornsjø]], [[Halden stasjon\|Halden]], [[Ski stasjon\|Ski]], [[Eidsvoll stasjon\|Eidsvoll]], [[Otta stasjon\|Otta]], [[Dombås stasjon\|Dombås]] og [[Åndalsnes stasjon\|Åndalsnes]].
			{{thumb\|Bjorli restaurant eksterior.jpg\|[[Bjorli jernbanerestaurant]] overtatt 1. juli 1927, bombet i 1940.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}
	Etter alle overtakelsene fraam til 1924, ble det besluttet at tempoet i nye overtakelser skulle ned I de følgende fem årene 1925 til 1929 hadde dessuten selskapet underskudd, og overtakelse av nye restauranter gikk noe ned. Men i løpet av dissee årene ble rastaurantene ved følgende sju stasjoner overtatt: [[Kongsvinger stasjon\|Kongsvinger]], [[Trondheim S\|Trondheim]], [[Rena stasjon\|Rena]], [[Roa stasjon\|Roa]], [[Ringebu stasjon\|Ringebu]], [[Bjorli jernbanerestaurant\|Bjorli]] og [[Finse stasjon\|Finse]].		Etter alle overtakelsene fraam til 1924, ble det besluttet at tempoet i nye overtakelser skulle ned I de følgende fem årene 1925 til 1929 hadde dessuten selskapet underskudd, og overtakelse av nye restauranter gikk noe ned. Men i løpet av dissee årene ble rastaurantene ved følgende sju stasjoner overtatt: [[Kongsvinger stasjon\|Kongsvinger]], [[Trondheim S\|Trondheim]], [[Rena stasjon\|Rena]], [[Roa stasjon\|Roa]], [[Ringebu stasjon\|Ringebu]], [[Bjorli jernbanerestaurant\|Bjorli]] og [[Finse stasjon\|Finse]].

PaulVIF: /* Spisevogner */

2024-08-04T08:44:00Z

Spisevogner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2024 kl. 08:44
Linje 20:		Linje 20:

	== Spisevogner ==		== Spisevogner ==
			{{thumb\|Norsk Spisevognselskap interiør spisevogn.jpg\|Fra en av spisevognene.\|[[Arkivverket]]\|ant. rundt 1970}}
	Fra 1. juni 1919 overtil Spisevognselskapet de spisevognene som hadde blitt driftet av Christensen privat. Foruten at jernbanerestaurantene ble overtatt flere og flere steder utover på 1920-tallet, ble det også flere linjer med spisevogntilbud ombord på togene:		Fra 1. juni 1919 overtil Spisevognselskapet de spisevognene som hadde blitt driftet av Christensen privat. Foruten at jernbanerestaurantene ble overtatt flere og flere steder utover på 1920-tallet, ble det også flere linjer med spisevogntilbud ombord på togene:
	* [[Dovrebanen]] fikk spisevogntilbud fra 25. juni 1921		* [[Dovrebanen]] fikk spisevogntilbud fra 25. juni 1921

PaulVIF på 4. aug. 2024 kl. 08:32

2024-08-04T08:32:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2024 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norsk Spisevognselskap lysskilt.jpg\|Lysskilt for Norsk Spisevognselskap med selskapets logo nederst som har hengt på [[Hamar stasjon]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|ca 1970}}		{{thumb\|Norsk Spisevognselskap lysskilt.jpg\|Lysskilt for Norsk Spisevognselskap med selskapets logo nederst som har hengt på [[Hamar stasjon]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|ca 1970}}
			{{thumb\|Norsk Spisevognselskap fløtemugge.jpg\|Dekketøyet til NSS ble levert av [[Porsgrunds Porselænsfabrik]], her fløtemugge produsert i 1957.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|2012}}
	'''[[Norsk Spisevognselskap\|A/S Norsk Spisevognselskap]]''', forkortet '''NSS''', ble etablert i [[1919]] som et datterselskap av [[Norges Statsbaner]] (NSB) som ønsket å utvikle og utvide tilbudet til flere linjer gjennom en sentralisert drift og kontroll. Opprinnelig drev NSS servering i spisevognene, senere ble driften utvidet til serveringstilbud på jernbanestasjonene, og også hotelldrift. Selskapet ble fusjonert med [[Narvesen]] i 1975, og fra 2010 er dette en del av [[Umoe Restaurant Group]].		'''[[Norsk Spisevognselskap\|A/S Norsk Spisevognselskap]]''', forkortet '''NSS''', ble etablert i [[1919]] som et datterselskap av [[Norges Statsbaner]] (NSB) som ønsket å utvikle og utvide tilbudet til flere linjer gjennom en sentralisert drift og kontroll. Opprinnelig drev NSS servering i spisevognene, senere ble driften utvidet til serveringstilbud på jernbanestasjonene, og også hotelldrift. Selskapet ble fusjonert med [[Narvesen]] i 1975, og fra 2010 er dette en del av [[Umoe Restaurant Group]].

Linje 16:		Linje 17:
	Selskapets konstituerende generalforsamling ble avholdt 21. desember 1918 under ledelse av direktør [[Waldemar Stoud Platou]]. med på møtet var også direktørene Olaf Rustad, Arne Carlsen og Paul Hoff, samt NSBs generaldirektør [[Christian Emil Stoud Platou]] og NSBs overbestyrer Gottfred Furuholmen.		Selskapets konstituerende generalforsamling ble avholdt 21. desember 1918 under ledelse av direktør [[Waldemar Stoud Platou]]. med på møtet var også direktørene Olaf Rustad, Arne Carlsen og Paul Hoff, samt NSBs generaldirektør [[Christian Emil Stoud Platou]] og NSBs overbestyrer Gottfred Furuholmen.

	1919 skulle bli ~~selskapets~~ første driftsår, og dette var preget av overtakelse av de eksisterende spisevognene og den store jernbanerestauranten på [[Østbanestasjonen]].		1919 skulle bli NSS første driftsår, og dette var preget av overtakelse av de eksisterende spisevognene og den store jernbanerestauranten på [[Østbanestasjonen]].

	== Spisevogner ==		== Spisevogner ==

PaulVIF på 4. aug. 2024 kl. 07:21

2024-08-04T07:21:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2024 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norsk Spisevognselskap lysskilt.jpg\|Lysskilt for Norsk Spisevognselskap som har hengt på [[Hamar stasjon]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|ca 1970}}		{{thumb\|Norsk Spisevognselskap lysskilt.jpg\|Lysskilt for Norsk Spisevognselskap med selskapets logo nederst som har hengt på [[Hamar stasjon]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|ca 1970}}
	'''[[Norsk Spisevognselskap\|A/S Norsk Spisevognselskap]]''', forkortet '''NSS''', ble etablert i [[1919]] som et datterselskap av [[Norges Statsbaner]] (NSB) som ønsket å utvikle og utvide tilbudet til flere linjer gjennom en sentralisert drift og kontroll. Opprinnelig drev NSS servering i spisevognene, senere ble driften utvidet til serveringstilbud på jernbanestasjonene, og også hotelldrift. Selskapet ble fusjonert med [[Narvesen]] i 1975, og fra 2010 er dette en del av [[Umoe Restaurant Group]].		'''[[Norsk Spisevognselskap\|A/S Norsk Spisevognselskap]]''', forkortet '''NSS''', ble etablert i [[1919]] som et datterselskap av [[Norges Statsbaner]] (NSB) som ønsket å utvikle og utvide tilbudet til flere linjer gjennom en sentralisert drift og kontroll. Opprinnelig drev NSS servering i spisevognene, senere ble driften utvidet til serveringstilbud på jernbanestasjonene, og også hotelldrift. Selskapet ble fusjonert med [[Narvesen]] i 1975, og fra 2010 er dette en del av [[Umoe Restaurant Group]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2024 kl. 17:10
Linje 47:		Linje 47:
	* 1924: [[Kornsjø stasjon\|Kornsjø]], [[Halden stasjon\|Halden]], [[Ski stasjon\|Ski]], [[Eidsvoll stasjon\|Eidsvoll]], [[Otta stasjon\|Otta]], [[Dombås stasjon\|Dombås]] og [[Åndalsnes stasjon\|Åndalsnes]].		* 1924: [[Kornsjø stasjon\|Kornsjø]], [[Halden stasjon\|Halden]], [[Ski stasjon\|Ski]], [[Eidsvoll stasjon\|Eidsvoll]], [[Otta stasjon\|Otta]], [[Dombås stasjon\|Dombås]] og [[Åndalsnes stasjon\|Åndalsnes]].
	{{thumb\|Bjorli restaurant eksterior.jpg\|[[Bjorli jernbanerestaurant]] overtatt 1. juli 1927, bombet i 1940.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}		{{thumb\|Bjorli restaurant eksterior.jpg\|[[Bjorli jernbanerestaurant]] overtatt 1. juli 1927, bombet i 1940.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}
	Etter alle overtakelsene ~~fraam~~ til 1924, ble det besluttet at tempoet i nye overtakelser skulle ned I de følgende fem årene 1925 til 1929 hadde dessuten selskapet underskudd, og overtakelse av nye restauranter gikk noe ned. Men i løpet av dissee årene ble rastaurantene ved følgende sju stasjoner overtatt: [[Kongsvinger stasjon\|Kongsvinger]], [[Trondheim S\|Trondheim]], [[Rena stasjon\|Rena]], [[Roa stasjon\|Roa]], [[Ringebu stasjon\|Ringebu]], [[Bjorli jernbanerestaurant\|Bjorli]] og [[Finse stasjon\|Finse]].		Etter alle overtakelsene fram til 1924, ble det besluttet at tempoet i nye overtakelser skulle ned I de følgende fem årene 1925 til 1929 hadde dessuten selskapet underskudd, og overtakelse av nye restauranter gikk noe ned. Men i løpet av dissee årene ble rastaurantene ved følgende sju stasjoner overtatt: [[Kongsvinger stasjon\|Kongsvinger]], [[Trondheim S\|Trondheim]], [[Rena stasjon\|Rena]], [[Roa stasjon\|Roa]], [[Ringebu stasjon\|Ringebu]], [[Bjorli jernbanerestaurant\|Bjorli]] og [[Finse stasjon\|Finse]].

	I den neste femårsperioden 1930 til 1935 overtok selskapet bare fire restauranter: [[Ål stasjon\|Ål]], [[Jaren stasjon\|Jaren]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Tønsberg stasjon\|Tønsberg]].		I den neste femårsperioden 1930 til 1935 overtok selskapet bare fire restauranter: [[Ål stasjon\|Ål]], [[Jaren stasjon\|Jaren]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Tønsberg stasjon\|Tønsberg]].