Norsk Telegrambyrå - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:39:35Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:39
Linje 32:		Linje 32:

	[[Kategori:Media]]		[[Kategori:Media]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1867]]		[[Kategori:Etableringer i 1867]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: retter

2023-10-02T12:15:49Z

retter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 12:15
Linje 16:		Linje 16:
	Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.		Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.

	Reuters-avtalen fra ~~kigens~~ dager ble supplert med en avtale med franske AFP i 1953 og tyske DPA i 1963. Samtidig fikk man konkurranse fra de amerikanske nyhetsbyråene AP og UPI, som oppretta egne organisasjoner i Norge. NTB var i stor grad en mottaker av nyheter, men i 1953 gjorde byrået seg bemerka internasjonalt som det første nyhetsbyrå som kunne melde om Stalins død. Da UPI og AP etter en tid trakk seg ut av det norske markedet fikk NTB bedre forhold. Konkurransen besto da særlig av [[Norsk Presseservice]], som særlig var kjent som gode fotoleverandører.		Reuters-avtalen fra krigens dager ble supplert med en avtale med franske AFP i 1953 og tyske DPA i 1963. Samtidig fikk man konkurranse fra de amerikanske nyhetsbyråene AP og UPI, som oppretta egne organisasjoner i Norge. NTB var i stor grad en mottaker av nyheter, men i 1953 gjorde byrået seg bemerka internasjonalt som det første nyhetsbyrå som kunne melde om Stalins død. Da UPI og AP etter en tid trakk seg ut av det norske markedet fikk NTB bedre forhold. Konkurransen besto da særlig av [[Norsk Presseservice]], som særlig var kjent som gode fotoleverandører.

	NTB flytta inn i nye lokaler i [[Pressens Hus (Oslo)\|Pressens Hus]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 3 i 1966/1967.		NTB flytta inn i nye lokaler i [[Pressens Hus (Oslo)\|Pressens Hus]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 3 i 1966/1967.

Stigrp på 5. jun. 2023 kl. 12:41

2023-06-05T12:41:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer gjennom ''Det Norske Telegram-Bureau'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}		{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer gjennom ''Det Norske Telegram-Bureau'', som NTB het ved oppstarten samme år.}}
	'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.		'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.

Stigrp på 5. jun. 2023 kl. 12:40

2023-06-05T12:40:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer gjennom ''Det Norske Telegram-~~bureau~~'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}		{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer gjennom ''Det Norske Telegram-Bureau'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}
	'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.		'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.

Stigrp på 5. jun. 2023 kl. 12:40

2023-06-05T12:40:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer ~~fra~~ ''Det ~~norske~~ Telegram-bureau'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}		{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer gjennom ''Det Norske Telegram-bureau'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}
	'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.		'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.

Stigrp: sette inn illustrasjon

2023-06-05T12:39:37Z

sette inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Norsk Telegrambyrå faksimile telegrammer 1867.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 8. desember 1867; telegrammer fra ''Det norske Telegram-bureau'' som NTB het ved oppstarten samme år.}}
	'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.		'''[[Norsk Telegrambyrå]]''' (NTB) er et nyhetsbyrå som ble grunnlagt i 1867 av danske [[Alfred Fich]] under navnet ''Det norske Telegrambureau''. Det var i utgangspunktet et underbruk av det tyske telegrambyrået Wolffs, men ble i tatt over av et norsk, aviseid aksjeselskap med navnet A/S Norsk Telegrambureau. Navnet ble senere modernisert til -byrå, men firmaat bruker for det meste bare forkortelsen NTB. Byrået er fortsatt en av de største leverandørene av nyhetsmeldinger til norsk presse.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-05T12:01:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 12:01
Linje 29:		Linje 29:
	* {{WP-lenke\|Norsk Telegrambyrå\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Norsk Telegrambyrå\|nb}}.

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Media]]		[[Kategori:Media]]
	[[kategori:Etableringer i 1867]]		[[kategori:Etableringer i 1867]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 7. apr. 2020 kl. 12:03

2020-04-07T12:03:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 12:03
Linje 11:		Linje 11:
	Nye trykkemetoder førte også til større behov for bildemateriale i pressen, og Wendelbo etablerte en egen fotoavdeling som ble en stor suksess. Etter Wendelbos plutselige død i 1937 tok [[Birger Knudsen (1891–1967)\|Birger Knudsen]] over som direktør; han hadde vært kontorsjef under Wendelbo.		Nye trykkemetoder førte også til større behov for bildemateriale i pressen, og Wendelbo etablerte en egen fotoavdeling som ble en stor suksess. Etter Wendelbos plutselige død i 1937 tok [[Birger Knudsen (1891–1967)\|Birger Knudsen]] over som direktør; han hadde vært kontorsjef under Wendelbo.

	[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de ~~Gladenapp~~]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.		[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Glasenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.

	Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.		Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.

Feeghen: Korrigert adressen under krigen. NTB flyttet inn i nytt bygg St. Olavs plass 3, ny korrekt adresse finnes i Adressebok for Oslo 1941.

2018-10-28T09:20:18Z

Korrigert adressen under krigen. NTB flyttet inn i nytt bygg St. Olavs plass 3, ny korrekt adresse finnes i Adressebok for Oslo 1941.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2018 kl. 09:20
Linje 11:		Linje 11:
	Nye trykkemetoder førte også til større behov for bildemateriale i pressen, og Wendelbo etablerte en egen fotoavdeling som ble en stor suksess. Etter Wendelbos plutselige død i 1937 tok [[Birger Knudsen (1891–1967)\|Birger Knudsen]] over som direktør; han hadde vært kontorsjef under Wendelbo.		Nye trykkemetoder førte også til større behov for bildemateriale i pressen, og Wendelbo etablerte en egen fotoavdeling som ble en stor suksess. Etter Wendelbos plutselige død i 1937 tok [[Birger Knudsen (1891–1967)\|Birger Knudsen]] over som direktør; han hadde vært kontorsjef under Wendelbo.

	[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Gladenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 5, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.		[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Gladenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.

	Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.		Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.

Cnyborg på 23. aug. 2018 kl. 12:34

2018-08-23T12:34:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 12:34
Linje 13:		Linje 13:
	[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Gladenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 5, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.		[[Andre verdenskrig]] førte til vanskelige arbeidsforhold for pressen. Birger Knudsen og [[Sigvard Andreas Friid (1885–1970)\|Sigvard Andreas Friid]] ble med regjeringa om bord på [[HMS «Devonshire»]]. I løpet av 1941 etablerte de en provisorisk nyhetstjeneste i [[London]], i et nokså tett samarbeid med [[London-regjeringa]]. De plasserte også [[Jens Schive (1900–1962)\|Jens Schive]] i [[Stockholm]]. Hjemme i Norge ble NTB overtatt av okkupasonsmakta. [[Paul de Gladenapp]] ble satt inn som leder, og NTB ble en ren propagandakanal for tyskerne. Det ble flytta til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 5, der det ble brukt i arbeidet for å ensrette og [[nazifisering\|nazifisere]] norsk presse. På folkemunne fikk NTB betydninga «Not To Believe» – ikke til å tro på.

	Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.		Da krigen var over kunne ledelsen ta over lokalene, og linjene til Berlin ble bytta ut med ei linje til Reuters i London. Det var imidlertid ikke alle ansatte som fikk være med videre. Flere av de som hadde blitt i Oslo ble tiltalt under [[landssvikoppgjøret]], og i tillegg førte Norsk Presseforbund en egen prosess, kalt «æresrettssaker», mot de som hadde gått tyskernes ærend. Fordi NTB hadde stått så sentralt i forsøket på å ensrette pressa, og fordi folk hadde mista helt tiltroen til byrået, arbeida NTB i motbakke helt til inn i 1960-åra.

	Reuters-avtalen fra kigens dager ble supplert med en avtale med franske AFP i 1953 og tyske DPA i 1963. Samtidig fikk man konkurranse fra de amerikanske nyhetsbyråene AP og UPI, som oppretta egne organisasjoner i Norge. NTB var i stor grad en mottaker av nyheter, men i 1953 gjorde byrået seg bemerka internasjonalt som det første nyhetsbyrå som kunne melde om Stalins død. Da UPI og AP etter en tid trakk seg ut av det norske markedet fikk NTB bedre forhold. Konkurransen besto da særlig av [[Norsk Presseservice]], som særlig var kjent som gode fotoleverandører.		Reuters-avtalen fra kigens dager ble supplert med en avtale med franske AFP i 1953 og tyske DPA i 1963. Samtidig fikk man konkurranse fra de amerikanske nyhetsbyråene AP og UPI, som oppretta egne organisasjoner i Norge. NTB var i stor grad en mottaker av nyheter, men i 1953 gjorde byrået seg bemerka internasjonalt som det første nyhetsbyrå som kunne melde om Stalins død. Da UPI og AP etter en tid trakk seg ut av det norske markedet fikk NTB bedre forhold. Konkurransen besto da særlig av [[Norsk Presseservice]], som særlig var kjent som gode fotoleverandører.

			NTB flytta inn i nye lokaler i [[Pressens Hus (Oslo)\|Pressens Hus]] i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 3 i 1966/1967.

	I 1980-åra ble det vanskeligere tider igjen, med frislipp av etermedier og mer markedsstyrte aviser. Det ble noen økonomiske snuoperasjoner, men NTB klarte også å ekspandere. Det ble i 1986 flytting til større lokaler i nybygde [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] 1.		I 1980-åra ble det vanskeligere tider igjen, med frislipp av etermedier og mer markedsstyrte aviser. Det ble noen økonomiske snuoperasjoner, men NTB klarte også å ekspandere. Det ble i 1986 flytting til større lokaler i nybygde [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] 1.