Norsk etnologisk gransking - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:36:13Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:36
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]		[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
	[[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Museer]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Arkivinstitusjoner]]		[[Kategori:Arkivinstitusjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1946]]		[[Kategori:Etableringer i 1946]]

Larsma på 12. jul. 2022 kl. 06:52

2022-07-12T06:52:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2022 kl. 06:52
Linje 25:		Linje 25:

	== Arkivserier ved Norsk etnologisk gransking ==		== Arkivserier ved Norsk etnologisk gransking ==
	~~''Et utvalg''~~

	* [[NEG Spørrelister]]		* [[NEG Spørrelister]]
	* [[NEG Særemne]]		* [[NEG Særemne]]
Linje 39:		Linje 37:
	* [[Misjon og indremisjon]]		* [[Misjon og indremisjon]]
	* [[Operasjon dagbok]]		* [[Operasjon dagbok]]
			* [[Seterdrift på 1930-tallet]]
	* [[Stedportrett]]		* [[Stedportrett]]
			* [[Vannforsyning]]
	==Se også==		==Se også==

Larsma på 12. jul. 2022 kl. 06:46

2022-07-12T06:46:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2022 kl. 06:46
Linje 32:		Linje 32:
	* [[NEG Arkivalia]]		* [[NEG Arkivalia]]
	* [[NEG Historie og korrespondansearkiv]]		* [[NEG Historie og korrespondansearkiv]]
	* [[Norsk Mat]]
	* [[En dag i Norge\|Dagbokprosjektet En dag i Norge]]		* [[En dag i Norge\|Dagbokprosjektet En dag i Norge]]
	* [[Operasjon dagbok]]		* [[Fritid- og hytteprosjektet]]
	* [[Fritid- og hytteprosjektet]]
	* [[Kirkelig skikk]]		* [[Kirkelig skikk]]
	* [[Kulturminner på reise]]		* [[Kulturminner på reise]]
			* [[Norsk Mat]]
			* [[Misjon og indremisjon]]
			* [[Operasjon dagbok]]
			* [[Stedportrett]]
	==Se også==		==Se også==

Larsma på 11. jul. 2022 kl. 13:25

2022-07-11T13:25:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 13:25
Linje 37:		Linje 37:
	* [[Fritid- og hytteprosjektet]]		* [[Fritid- og hytteprosjektet]]
	* [[Kirkelig skikk]]		* [[Kirkelig skikk]]
			* [[Kulturminner på reise]]
	==Se også==		==Se også==

Larsma på 11. jul. 2022 kl. 13:04

2022-07-11T13:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 13:04
Linje 4:		Linje 4:
	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|NEG Høybærar.jpg\|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet.\|Norsk etnologisk gransking.}}		{{thumb\|NEG Høybærar.jpg\|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet.\|Norsk etnologisk gransking.}}
	<onlyinclude>Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister\|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne\|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia\|NEG Varia]].		<onlyinclude>Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister\|spørrelister]] og (kortere eller svært spesifikke) [[NEG Særemne\|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia\|NEG Varia]].

	I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om [[Leksikon:Ard\|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]].</onlyinclude>		I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om [[Leksikon:Ard\|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]].</onlyinclude>

Cnyborg på 20. jun. 2022 kl. 11:40

2022-06-20T11:40:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 11:40
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Forskningsinstitusjoner]]		[[Kategori:Forskningsinstitusjoner]]
	[[Kategori:Norge]]		[[Kategori:Norge]]
	{{nn}}		{{bm}}

Marianne Wiig: bildetekst

2022-06-20T08:55:09Z

bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|NEG logo liten.jpg~~\|miniatyr~~\|Logo for Norsk etnologisk gransking.}}		<onlyinclude>{{thumb\|NEG logo liten.jpg\|Logo for Norsk etnologisk gransking.}}
	'''[[Norsk etnologisk gransking]]''' (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.</onlyinclude>		'''[[Norsk etnologisk gransking]]''' (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
	~~[[Fil:~~NEG Høybærar.jpg~~\|alt=\|miniatyr~~\|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet~~<ref>Foto:~~ Norsk etnologisk gransking~~</ref>]]~~		{{thumb\|NEG Høybærar.jpg\|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet.\|Norsk etnologisk gransking.}}
	<onlyinclude>Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister\|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne\|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia\|NEG Varia]].		<onlyinclude>Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister\|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne\|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia\|NEG Varia]].

Linje 52:		Linje 52:
	* Grønstad, Line (2013): Norsk Etnologisk Gransking. I Anne Eriksen og Bjarne Rogan: ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. ''Oslo, Novus forlag		* Grønstad, Line (2013): Norsk Etnologisk Gransking. I Anne Eriksen og Bjarne Rogan: ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. ''Oslo, Novus forlag
	* Moestue, Anne m.fl. (1996): ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk granskings 50-års jubileum, 1996''. Oslo. ISBN 82-91161-12-7		* Moestue, Anne m.fl. (1996): ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk granskings 50-års jubileum, 1996''. Oslo. ISBN 82-91161-12-7
	*

	[[Kategori:Norsk etnologisk gransking\| ]]		[[Kategori:Norsk etnologisk gransking\| ]]
Linje 62:		Linje 61:
	[[Kategori:Kulturhistorie]]		[[Kategori:Kulturhistorie]]
	[[Kategori:Forskningsinstitusjoner]]		[[Kategori:Forskningsinstitusjoner]]
	~~<references />~~
	[[Kategori:Norge]]		[[Kategori:Norge]]
			{{nn}}

Cnyborg på 20. jun. 2022 kl. 08:22

2022-06-20T08:22:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Fil:~~NEG logo liten.jpg\|miniatyr\|Logo for Norsk etnologisk gransking~~\|alt=]]~~		<onlyinclude>{{thumb\|NEG logo liten.jpg\|miniatyr\|Logo for Norsk etnologisk gransking.}}
	'''[[Norsk etnologisk gransking]]''' (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.</onlyinclude>		'''[[Norsk etnologisk gransking]]''' (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.</onlyinclude>

Cnyborg på 20. jun. 2022 kl. 08:22

2022-06-20T08:22:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:NEG logo liten.jpg\|miniatyr\|Logo for Norsk etnologisk gransking\|alt=]]		<onlyinclude>[[Fil:NEG logo liten.jpg\|miniatyr\|Logo for Norsk etnologisk gransking\|alt=]]
	[[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.</onlyinclude>		'''[[Norsk etnologisk gransking]]''' (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==

Cnyborg på 17. jun. 2022 kl. 06:32

2022-06-17T06:32:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2022 kl. 06:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:NEG logo liten.jpg\|miniatyr\|Logo for Norsk etnologisk gransking\|alt=]]		<onlyinclude>[[Fil:NEG logo liten.jpg\|miniatyr\|Logo for Norsk etnologisk gransking\|alt=]]
	[[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.		[[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
	[[Fil:NEG Høybærar.jpg\|alt=\|miniatyr\|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet<ref>Foto: Norsk etnologisk gransking</ref>]]		[[Fil:NEG Høybærar.jpg\|alt=\|miniatyr\|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet<ref>Foto: Norsk etnologisk gransking</ref>]]
	Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister\|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne\|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia\|NEG Varia]].		<onlyinclude>Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister\|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne\|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia\|NEG Varia]].

	I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om [[Leksikon:Ard\|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]].		I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om [[Leksikon:Ard\|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]].</onlyinclude>

	Etter hvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtiden, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011\|22. juli]]. Dette metodeskiftet, frå folkeminne som utgangspunkt til personlege minne, tok NEG fyrst i bruk i 1964 ved innsamling av spørjelista [[NEG 106 Foreninger og organisasjoner]]. Der heiter det "Denne lista er annerledes enn de listene vi hittil har sendt ut. Den gjelder nemlig et område hvor medarbeideren bare kan svare for seg selv". Med det ynskjer NEG å vite om medarbeidarne sine personlege knytnader til foreiningar og organisasjonar.		Etter hvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtiden, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011\|22. juli]]. Dette metodeskiftet, frå folkeminne som utgangspunkt til personlege minne, tok NEG fyrst i bruk i 1964 ved innsamling av spørjelista [[NEG 106 Foreninger og organisasjoner]]. Der heiter det "Denne lista er annerledes enn de listene vi hittil har sendt ut. Den gjelder nemlig et område hvor medarbeideren bare kan svare for seg selv". Med det ynskjer NEG å vite om medarbeidarne sine personlege knytnader til foreiningar og organisasjonar.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2022 kl. 06:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:NEG logo liten.jpg\|miniatyr\|Logo for Norsk etnologisk gransking\|alt=]]		<onlyinclude>[[Fil:NEG logo liten.jpg\|miniatyr\|Logo for Norsk etnologisk gransking\|alt=]]
	[[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.		[[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
	[[Fil:NEG Høybærar.jpg\|alt=\|miniatyr\|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet<ref>Foto: Norsk etnologisk gransking</ref>]]		[[Fil:NEG Høybærar.jpg\|alt=\|miniatyr\|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet<ref>Foto: Norsk etnologisk gransking</ref>]]
	Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister\|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne\|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia\|NEG Varia]].		<onlyinclude>Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister\|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne\|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia\|NEG Varia]].

	I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om [[Leksikon:Ard\|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]].		I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om [[Leksikon:Ard\|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]].</onlyinclude>

	Etter hvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtiden, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011\|22. juli]]. Dette metodeskiftet, frå folkeminne som utgangspunkt til personlege minne, tok NEG fyrst i bruk i 1964 ved innsamling av spørjelista [[NEG 106 Foreninger og organisasjoner]]. Der heiter det "Denne lista er annerledes enn de listene vi hittil har sendt ut. Den gjelder nemlig et område hvor medarbeideren bare kan svare for seg selv". Med det ynskjer NEG å vite om medarbeidarne sine personlege knytnader til foreiningar og organisasjonar.		Etter hvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtiden, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011\|22. juli]]. Dette metodeskiftet, frå folkeminne som utgangspunkt til personlege minne, tok NEG fyrst i bruk i 1964 ved innsamling av spørjelista [[NEG 106 Foreninger og organisasjoner]]. Der heiter det "Denne lista er annerledes enn de listene vi hittil har sendt ut. Den gjelder nemlig et område hvor medarbeideren bare kan svare for seg selv". Med det ynskjer NEG å vite om medarbeidarne sine personlege knytnader til foreiningar og organisasjonar.