Norsk industri for blyanter og fargestifter - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-06-03T22:05:47Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 22:05
Linje 7:		Linje 7:
	Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.		Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.

	Grafitt er den viktigste ingrediensen i produksjon av blyanter. I tidlige versjoner av blyanter var det også den eneste ingrediensen i tillegg til innpakningen. Kjernen i moderne blyanter er et avansert keramisk komposittmateriale som består av av finmalt grafitt blandet med fin spesialleire og bindemidler og som blir brent i ovn i tynne staver ved høy temperatur.		Grafitt er den viktigste ingrediensen i produksjon av blyanter. I tidlige versjoner av blyanter var det også den eneste ingrediensen i tillegg til innpakningen. Kjernen i moderne blyanter er et avansert keramisk komposittmateriale som består av finmalt grafitt blandet med fin spesialleire og bindemidler og som blir brent i ovn i tynne staver ved høy temperatur.
	[[Fil:Fargo fargestifter.jpg\|miniatyr\|Bilde av Fargo fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		[[Fil:Fargo fargestifter.jpg\|miniatyr\|Bilde av Fargo fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	Det ble laget blyanter og fargeblyanter i Norge frem til 1972. I 1967 produserte [[Den Norske Blyantfabrikk]] cirka 15% av det årlige norske forbruket. De var en av Norges største blyantfabrikanter. Det norske forbruket var i denne perioden på mellom 11-14 millioner blyanter i året. Det betyr at Den Norske Blyantfabrikk årlig produserte mellom 1,6 og 2 millioner blyanter. I flere offentlig kilder har det frem til nylig vært hevdet at Norge kun hadde en eneste blyantfabrikk. Denne artikkelen dokumenterer tydelig at det har vært flere. Alle fabrikkene i listen under er verifisert enten gjennom trykte kilder der disse beskrives spesifikt som blyantfabrikker eller gjennom fysiske blyanter eller fargestifter merket med produsent eller merke. I noen tilfeller har det også vært mulig med førstehånds bekreftelser fra nær familie og venner til grunnleggeren av den enkelte fabrikk. I listen nedenfor blir det i noen tilfeller brukt fabrikkens navn og i noen tilfeller produktets navn. Det siste har vært nødvendig for å fremheve blyant- og fargestiftprodukter fra bedrifter der dette bare har vært biproduksjon. I ett tilfelle har det derfor blitt slik at Regnbue fargestifter og Artis fargestifter har fått hver sin beskrivelse som egen "fabrikk", selv om de ganske sikkert kommer fra samme sted. Alle fabrikknavnene nedenfor har en lenke til hver sin egen artikkel om den enkelte fabrikk på lokalhistoriewiki.no.		Det ble laget blyanter og fargeblyanter i Norge frem til 1972. I 1967 produserte [[Den Norske Blyantfabrikk]] cirka 15% av det årlige norske forbruket. De var en av Norges største blyantfabrikanter. Det norske forbruket var i denne perioden på mellom 11-14 millioner blyanter i året. Det betyr at Den Norske Blyantfabrikk årlig produserte mellom 1,6 og 2 millioner blyanter. I flere offentlig kilder har det frem til nylig vært hevdet at Norge kun hadde en eneste blyantfabrikk. Denne artikkelen dokumenterer tydelig at det har vært flere. Alle fabrikkene i listen under er verifisert enten gjennom trykte kilder der disse beskrives spesifikt som blyantfabrikker eller gjennom fysiske blyanter eller fargestifter merket med produsent eller merke. I noen tilfeller har det også vært mulig med førstehånds bekreftelser fra nær familie og venner til grunnleggeren av den enkelte fabrikk. I listen nedenfor blir det i noen tilfeller brukt fabrikkens navn og i noen tilfeller produktets navn. Det siste har vært nødvendig for å fremheve blyant- og fargestiftprodukter fra bedrifter der dette bare har vært biproduksjon. I ett tilfelle har det derfor blitt slik at Regnbue fargestifter og Artis fargestifter har fått hver sin beskrivelse som egen "fabrikk", selv om de ganske sikkert kommer fra samme sted. Alle fabrikknavnene nedenfor har en lenke til hver sin egen artikkel om den enkelte fabrikk på lokalhistoriewiki.no.

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-30T12:13:58Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 46:		Linje 46:
	*Handelsregistre for Kongeriket Norge (1953). Norsk Pencil, C. Svendsen & Co		*Handelsregistre for Kongeriket Norge (1953). Norsk Pencil, C. Svendsen & Co
	*Sandefjords Blad (1954, 02. juni). Farveblyantfabrikk i Kodal		*Sandefjords Blad (1954, 02. juni). Farveblyantfabrikk i Kodal
	* Østlandets Blad (1954, 02. august). Ny industribedrift i Oppegård		* Østlandets Blad (1954, 02. august). Ny industribedrift i Oppegård. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_19540802_47_87_1}}.
	*Stortingsforhandlinger ( 1955, vol. 99, nr. 1B). Blyanter, fyllepenner og penneholdere		*Stortingsforhandlinger ( 1955, vol. 99, nr. 1B). Blyanter, fyllepenner og penneholdere
	*Kjell-Olav Masdalen (2000). Det Englidahlske Blyants- og Isenfarveværk: en beretning om et mislykket bergverksprosjekt på 1700-tallet. ''Aust-Agder-arv, 2000. ~~[https://www.~~nb.no~~/items/359a8a3ef66273c30cdacaca24977486?page=95&searchText=%22Else%20Engzelius%22]''~~		*Kjell-Olav Masdalen (2000). Det Englidahlske Blyants- og Isenfarveværk: en beretning om et mislykket bergverksprosjekt på 1700-tallet. ''Aust-Agder-arv, 2000. ''{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681353_001}}.
	*Gunnar Aker Johannesen (1992). Grafittindustri i Norge fra midten av 1700-tallet til i dag. I: ''Volund 1992.'' Norsk Teknisk Museum
			*Gunnar Aker Johannesen (1992). Grafittindustri i Norge fra midten av 1700-tallet til i dag. I: ''Volund 1992.'' Norsk Teknisk Museum. ''Volund''. Oslo. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110981987_001\|side=39}}.
	*Ane K. Engvik (2019). Jakten på Norges eldste grafittgruve. ''blogg.forskning.no''. [https://blogg.forskning.no/bergtatt/jakten-pa-norges-eldste-grafittgruve/1362387]		*Ane K. Engvik (2019). Jakten på Norges eldste grafittgruve. ''blogg.forskning.no''. [https://blogg.forskning.no/bergtatt/jakten-pa-norges-eldste-grafittgruve/1362387]
	*Aust-Agder Blad (2003, 07. mai). Lokal vandring		*Aust-Agder Blad (2003, 07. mai). Lokal vandring

Marianne Wiig: bildegalleri

2024-08-06T10:57:00Z

bildegalleri

Marianne Wiig: /* Bilder */ galleri

2024-08-06T10:54:42Z

Bilder: galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 10:54
Linje 56:		Linje 56:

	== Bilder ==		== Bilder ==
	[[Fil:Høydahl fargestifter 509.jpg\|miniatyr\|Høydahl fargestifter som også ble beskrevet som oljekritt. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.~~]][[~~Fil:1935-08-21-Norsk-Kunngjorelsestidende.png\|miniatyr~~]][[~~Fil:Regnbue merkestifter.jpg\|miniatyr\|Regnbue merkestifter som også ble beskrevet i annonser som fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		<gallery>
			Fil:Høydahl fargestifter 509.jpg\|miniatyr\|Høydahl fargestifter som også ble beskrevet som oljekritt. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.
			Fil:1935-08-21-Norsk-Kunngjorelsestidende.png\|miniatyr
			Fil:Regnbue merkestifter.jpg\|miniatyr\|Regnbue merkestifter som også ble beskrevet i annonser som fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.
			</gallery>

	[[Kategori:Skriveredskap]]		[[Kategori:Skriveredskap]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Siri Iversen: kat

2024-08-05T09:26:19Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 09:26
Linje 58:		Linje 58:
	[[Fil:Høydahl fargestifter 509.jpg\|miniatyr\|Høydahl fargestifter som også ble beskrevet som oljekritt. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]][[Fil:1935-08-21-Norsk-Kunngjorelsestidende.png\|miniatyr]][[Fil:Regnbue merkestifter.jpg\|miniatyr\|Regnbue merkestifter som også ble beskrevet i annonser som fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		[[Fil:Høydahl fargestifter 509.jpg\|miniatyr\|Høydahl fargestifter som også ble beskrevet som oljekritt. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]][[Fil:1935-08-21-Norsk-Kunngjorelsestidende.png\|miniatyr]][[Fil:Regnbue merkestifter.jpg\|miniatyr\|Regnbue merkestifter som også ble beskrevet i annonser som fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	[[Kategori:Skriveredskap]]		[[Kategori:Skriveredskap]]
			[[Kategori:Næringsliv]]

Kjartansk: Rettet skrivefeil

2024-07-28T18:42:09Z

Rettet skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2024 kl. 18:42
Linje 4:		Linje 4:
	Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene.		Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene.

	Undersøkelsene til [[Anders Kristiansen (f.1985)\|Anders Kristiansen]] og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant- og fargestiftfabrikker. Sammen har de systematisk dokumentert at det har eksistert minst 13 blyantfabrikker som har hatt grafittblyanter som hovedfokus for deres produksjon av skriveredskaper. Noen av disse har også laget fargeblyanter og/eller fargestifter. Noen av dem har drevet med skrublyanter og andre mekaniske blyanter. I tillegg har det minst ~~eksistert~~ 6 fabrikker som har laget fargestifter, merkestifter og oljekritt. Historien til noen av fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en opplevelse av at det har hastet å skrive noe om dette.		Undersøkelsene til [[Anders Kristiansen (f.1985)\|Anders Kristiansen]] og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant- og fargestiftfabrikker. Sammen har de systematisk dokumentert at det har eksistert minst 13 blyantfabrikker som har hatt grafittblyanter som hovedfokus for deres produksjon av skriveredskaper. Noen av disse har også laget fargeblyanter og/eller fargestifter. Noen av dem har drevet med skrublyanter og andre mekaniske blyanter. I tillegg har det eksistert minst 6 fabrikker som har laget fargestifter, merkestifter og oljekritt. Historien til noen av fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en opplevelse av at det har hastet å skrive noe om dette.

	Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.		Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.

Kjartansk: Flyttet bilder

2024-07-24T14:34:05Z

Flyttet bilder

Kjartansk: Rettet feil

2024-07-23T21:47:28Z

Rettet feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2024 kl. 21:47
Linje 10:		Linje 10:
	Grafitt er den viktigste ingrediensen i produksjon av blyanter. I tidlige versjoner av blyanter var det også den eneste ingrediensen i tillegg til innpakningen. Kjernen i moderne blyanter er et avansert keramisk komposittmateriale som består av av finmalt grafitt blandet med fin spesialleire og bindemidler og som blir brent i ovn i tynne staver ved høy temperatur.		Grafitt er den viktigste ingrediensen i produksjon av blyanter. I tidlige versjoner av blyanter var det også den eneste ingrediensen i tillegg til innpakningen. Kjernen i moderne blyanter er et avansert keramisk komposittmateriale som består av av finmalt grafitt blandet med fin spesialleire og bindemidler og som blir brent i ovn i tynne staver ved høy temperatur.
	[[Fil:Fargo fargestifter.jpg\|miniatyr\|Bilde av Fargo fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		[[Fil:Fargo fargestifter.jpg\|miniatyr\|Bilde av Fargo fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	Det ble laget blyanter og fargeblyanter i Norge frem til 1972. I 1967 produserte [[Den Norske Blyantfabrikk]] cirka 15% av det årlige norske forbruket. De var en av Norges største blyantfabrikanter. Det norske forbruket var i denne perioden på mellom 11-14 millioner blyanter i året. Det betyr at Den Norske Blyantfabrikk årlig produserte mellom 1,6 og 2 millioner blyanter. I flere offentlig kilder har det frem til nylig vært hevdet at Norge kun hadde en eneste blyantfabrikk. Denne artikkelen dokumenterer tydelig at det har vært flere. Alle fabrikkene i listen under er verifisert enten gjennom trykte kilder der disse beskrives spesifikt som blyantfabrikker eller gjennom fysiske blyanter eller fargestifter merket med produsent eller merke. I noen tilfeller har det også vært mulig med førstehånds bekreftelser fra nær familie og venner til grunnleggeren av den enkelte fabrikk. I listen nedenfor blir det i noen tilfeller brukt fabrikkens navn og i noen tilfeller produktets navn. Det siste har vært nødvendig for å fremheve blyant- og fargestiftprodukter fra bedrifter der dette bare har vært biproduksjon. I ett tilfelle har det derfor blitt slik at Regnbue fargestifter og Artis fargestifter har fått hver sin beskrivelse som egen "fabrikk", selv om de ganske sikkert kommer fra samme sted. ~~Målet er at alle fabrikkene skal få~~ hver sin egen artikkel på lokalhistoriewiki.no. ~~Leseren vil finne lenke der dette allerede er på plass.~~		Det ble laget blyanter og fargeblyanter i Norge frem til 1972. I 1967 produserte [[Den Norske Blyantfabrikk]] cirka 15% av det årlige norske forbruket. De var en av Norges største blyantfabrikanter. Det norske forbruket var i denne perioden på mellom 11-14 millioner blyanter i året. Det betyr at Den Norske Blyantfabrikk årlig produserte mellom 1,6 og 2 millioner blyanter. I flere offentlig kilder har det frem til nylig vært hevdet at Norge kun hadde en eneste blyantfabrikk. Denne artikkelen dokumenterer tydelig at det har vært flere. Alle fabrikkene i listen under er verifisert enten gjennom trykte kilder der disse beskrives spesifikt som blyantfabrikker eller gjennom fysiske blyanter eller fargestifter merket med produsent eller merke. I noen tilfeller har det også vært mulig med førstehånds bekreftelser fra nær familie og venner til grunnleggeren av den enkelte fabrikk. I listen nedenfor blir det i noen tilfeller brukt fabrikkens navn og i noen tilfeller produktets navn. Det siste har vært nødvendig for å fremheve blyant- og fargestiftprodukter fra bedrifter der dette bare har vært biproduksjon. I ett tilfelle har det derfor blitt slik at Regnbue fargestifter og Artis fargestifter har fått hver sin beskrivelse som egen "fabrikk", selv om de ganske sikkert kommer fra samme sted. Alle fabrikknavnene nedenfor har en lenke til hver sin egen artikkel om den enkelte fabrikk på lokalhistoriewiki.no.

	== Fabrikker som produserte blyanter, fargeblyanter og fargestifter i Norge ==		== Fabrikker som produserte blyanter, fargeblyanter og fargestifter i Norge ==

Kjartansk: Lagt til informasjon om antall bedrifter

2024-07-23T21:44:33Z

Lagt til informasjon om antall bedrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2024 kl. 21:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''Norsk industri for blyanter og fargestifter''' bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På [[Høydahl fargestifter]] står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. [[Regnbue farvestifter]] heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget [[Fargo fargestifter\|Fargo merkestifter]] til akkurat dette formålet.		'''Norsk industri for blyanter og fargestifter''' bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På [[Høydahl fargestifter]] står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. [[Regnbue farvestifter]] heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget [[Fargo fargestifter\|Fargo merkestifter]] til akkurat dette formålet.
	[[Fil:Oslo Blyantfabrikk eske og blyanter.jpeg\|miniatyr\|Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		[[Fil:Oslo Blyantfabrikk eske og blyanter.jpeg\|miniatyr\|Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene. Undersøkelsene til [[Anders Kristiansen (f.1985)\|Anders Kristiansen]] og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant og fargestiftfabrikker. Sammen har de systematisk dokumentert at det har eksistert minst 13 blyantfabrikker og minst 6 fabrikker som har laget fargestifter. Historien til noen av fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en ~~følelse~~ av at det har hastet å skrive noe om dette.		Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene.

			Undersøkelsene til [[Anders Kristiansen (f.1985)\|Anders Kristiansen]] og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant- og fargestiftfabrikker. Sammen har de systematisk dokumentert at det har eksistert minst 13 blyantfabrikker som har hatt grafittblyanter som hovedfokus for deres produksjon av skriveredskaper. Noen av disse har også laget fargeblyanter og/eller fargestifter. Noen av dem har drevet med skrublyanter og andre mekaniske blyanter. I tillegg har det minst eksistert 6 fabrikker som har laget fargestifter, merkestifter og oljekritt. Historien til noen av fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en opplevelse av at det har hastet å skrive noe om dette.

	Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.		Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.

Kjartansk: Lagt til antallet blyantfabrikker

2024-07-23T21:38:40Z

Lagt til antallet blyantfabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2024 kl. 21:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''Norsk industri for blyanter og fargestifter''' bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På [[Høydahl fargestifter]] står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. [[Regnbue farvestifter]] heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget [[Fargo fargestifter\|Fargo merkestifter]] til akkurat dette formålet.		'''Norsk industri for blyanter og fargestifter''' bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På [[Høydahl fargestifter]] står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. [[Regnbue farvestifter]] heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget [[Fargo fargestifter\|Fargo merkestifter]] til akkurat dette formålet.
	[[Fil:Oslo Blyantfabrikk eske og blyanter.jpeg\|miniatyr\|Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		[[Fil:Oslo Blyantfabrikk eske og blyanter.jpeg\|miniatyr\|Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene. Undersøkelsene til [[Anders Kristiansen (f.1985)\|Anders Kristiansen]] og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant og fargestiftfabrikker. Historien til noen fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en følelse av at det har hastet å skrive noe om dette.		Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene. Undersøkelsene til [[Anders Kristiansen (f.1985)\|Anders Kristiansen]] og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant og fargestiftfabrikker. Sammen har de systematisk dokumentert at det har eksistert minst 13 blyantfabrikker og minst 6 fabrikker som har laget fargestifter. Historien til noen av fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en følelse av at det har hastet å skrive noe om dette.

	Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.		Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2024 kl. 21:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''Norsk industri for blyanter og fargestifter''' bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På [[Høydahl fargestifter]] står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. [[Regnbue farvestifter]] heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget [[Fargo fargestifter\|Fargo merkestifter]] til akkurat dette formålet.		'''Norsk industri for blyanter og fargestifter''' bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På [[Høydahl fargestifter]] står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. [[Regnbue farvestifter]] heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget [[Fargo fargestifter\|Fargo merkestifter]] til akkurat dette formålet.
	[[Fil:Oslo Blyantfabrikk eske og blyanter.jpeg\|miniatyr\|Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		[[Fil:Oslo Blyantfabrikk eske og blyanter.jpeg\|miniatyr\|Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene. Undersøkelsene til [[Anders Kristiansen (f.1985)\|Anders Kristiansen]] og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant og fargestiftfabrikker. Sammen har de systematisk dokumentert at det har eksistert minst 13 blyantfabrikker og minst 6 fabrikker som har laget fargestifter. Historien til noen av fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en ~~følelse~~ av at det har hastet å skrive noe om dette.		Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene.

			Undersøkelsene til [[Anders Kristiansen (f.1985)\|Anders Kristiansen]] og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant- og fargestiftfabrikker. Sammen har de systematisk dokumentert at det har eksistert minst 13 blyantfabrikker som har hatt grafittblyanter som hovedfokus for deres produksjon av skriveredskaper. Noen av disse har også laget fargeblyanter og/eller fargestifter. Noen av dem har drevet med skrublyanter og andre mekaniske blyanter. I tillegg har det minst eksistert 6 fabrikker som har laget fargestifter, merkestifter og oljekritt. Historien til noen av fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en opplevelse av at det har hastet å skrive noe om dette.

	Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.		Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2024 kl. 21:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''Norsk industri for blyanter og fargestifter''' bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På [[Høydahl fargestifter]] står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. [[Regnbue farvestifter]] heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget [[Fargo fargestifter\|Fargo merkestifter]] til akkurat dette formålet.		'''Norsk industri for blyanter og fargestifter''' bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På [[Høydahl fargestifter]] står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. [[Regnbue farvestifter]] heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget [[Fargo fargestifter\|Fargo merkestifter]] til akkurat dette formålet.
	[[Fil:Oslo Blyantfabrikk eske og blyanter.jpeg\|miniatyr\|Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		[[Fil:Oslo Blyantfabrikk eske og blyanter.jpeg\|miniatyr\|Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene. Undersøkelsene til [[Anders Kristiansen (f.1985)\|Anders Kristiansen]] og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant og fargestiftfabrikker. Historien til noen fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en følelse av at det har hastet å skrive noe om dette.		Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene. Undersøkelsene til [[Anders Kristiansen (f.1985)\|Anders Kristiansen]] og Kjartan Skogly Kversøy er en viktig årsak til at denne kunnskapen har blitt samlet og dermed at denne artikkelen kunne skrives. Deres undersøkelser har vist at det i Norge har eksistert en rekke blyant og fargestiftfabrikker. Sammen har de systematisk dokumentert at det har eksistert minst 13 blyantfabrikker og minst 6 fabrikker som har laget fargestifter. Historien til noen av fabrikkene som produserte blyanter og fargestifter har blitt reddet med minst mulig margin. I noen tilfeller finnes det bare en eneste linje i et handelsregister, en annonse for et produkt, en obskur artikkel om en pensjonisttur til en glemt fabrikk eller noen som har tatt vare på en siste rest av emballasje. Det har vært en følelse av at det har hastet å skrive noe om dette.

	Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.		Den første bedriften i Norge som produserte råvarer til blyantproduksjon var [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]]. Det var også Norges første grafittgruve. Gruven ble startet i 1768 av Gustav Petri Engzelius. Den var også en av de første bergverksbedriftene i Norge med kvinnelig leder. Hun het [[Else Engzelius (1745-1799)\|Else Engzelius]]. Det finnes fortsatt spor etter bedriften i Agder fylke i Blyantverksveien, 4985 Vegårshei. Som du vil se i kildene har denne bedriften vært kjent som blyantprodusent, men den har ikke vært sett i sammenheng med andre bedrifter med samme type produksjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Diplomat den Norske Blyantfabrikk.jpeg~~\|miniatyr~~\|Eske med blyanter fra Den Norske Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		{{thumb\|Diplomat den Norske Blyantfabrikk.jpeg\|Eske med blyanter fra Den Norske Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.}}'''[[Norsk industri for blyanter og fargestifter]]''' bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På [[Høydahl fargestifter]] står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. [[Regnbue farvestifter]] heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget [[Fargo fargestifter\|Fargo merkestifter]] til akkurat dette formålet.
	'''Norsk industri for blyanter og fargestifter''' bestod av små og litt større fabrikker. De produserte ferdige treblyanter, skrublyanter, fargeblyanter, fargestifter og ulike råvarer til blyantproduksjon. På dette feltet er det en del blanding av begreper og derfor starter artikkelen med noen avklaringer. Fargeblyanter kalles noen ganger for fargestifter. Fargestifter kalles gjerne også for farvestifter, merkestifter og oljekritt. Disse begrepene blir ofte brukt om hverandre. Noen ganger skjer dette i beskrivelsene fra samme bedrift. På [[Høydahl fargestifter]] står det for eksempel fargestifter på lokket og oljekritt på siden av samme eske. [[Regnbue farvestifter]] heter farvestifter i annonsene og merkestifter på esken de ble solgt i. I noen grad peker også disse ulike begrepene på spesielle og bestemte bruksområder. Det ble for eksempel produsert egne merkestifter for merking av trelast. Bedriften Åsheim og Midtgård i Bergen laget [[Fargo fargestifter\|Fargo merkestifter]] til akkurat dette formålet.
	[[Fil:Oslo Blyantfabrikk eske og blyanter.jpeg\|miniatyr\|Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		[[Fil:Oslo Blyantfabrikk eske og blyanter.jpeg\|miniatyr\|Bilde av blyanter om emballasje fra Oslo Blyantfabrikk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene.		Det var mange små fabrikker i Norge på 1900-tallet som produserte blyanter og fargestifter, men de fleste er glemt. Det fantes til og med en bedrift som laget blyanter og råvarer til blyanter helt tilbake på 1700-tallet. Mange av de små fabrikkene befant seg hjemme hos enkeltpersoner. Det er ikke uvanlig at norske bedrifter som driver kortere eller lengre tid forsvinner i glemselen så snart de legges ned. Norsk bedriftshistorie er overraskende flyktig. Den er derfor helt nødvendig å dokumentere mens det finnes spor etter bedriftene.
Linje 12:		Linje 11:
	Det ble laget blyanter og fargeblyanter i Norge frem til 1972. I 1967 produserte [[Den Norske Blyantfabrikk]] cirka 15% av det årlige norske forbruket. De var en av Norges største blyantfabrikanter. Det norske forbruket var i denne perioden på mellom 11-14 millioner blyanter i året. Det betyr at Den Norske Blyantfabrikk årlig produserte mellom 1,6 og 2 millioner blyanter. I flere offentlig kilder har det frem til nylig vært hevdet at Norge kun hadde en eneste blyantfabrikk. Denne artikkelen dokumenterer tydelig at det har vært flere. Alle fabrikkene i listen under er verifisert enten gjennom trykte kilder der disse beskrives spesifikt som blyantfabrikker eller gjennom fysiske blyanter eller fargestifter merket med produsent eller merke. I noen tilfeller har det også vært mulig med førstehånds bekreftelser fra nær familie og venner til grunnleggeren av den enkelte fabrikk. I listen nedenfor blir det i noen tilfeller brukt fabrikkens navn og i noen tilfeller produktets navn. Det siste har vært nødvendig for å fremheve blyant- og fargestiftprodukter fra bedrifter der dette bare har vært biproduksjon. I ett tilfelle har det derfor blitt slik at Regnbue fargestifter og Artis fargestifter har fått hver sin beskrivelse som egen "fabrikk", selv om de ganske sikkert kommer fra samme sted. Alle fabrikknavnene nedenfor har en lenke til hver sin egen artikkel om den enkelte fabrikk på lokalhistoriewiki.no.		Det ble laget blyanter og fargeblyanter i Norge frem til 1972. I 1967 produserte [[Den Norske Blyantfabrikk]] cirka 15% av det årlige norske forbruket. De var en av Norges største blyantfabrikanter. Det norske forbruket var i denne perioden på mellom 11-14 millioner blyanter i året. Det betyr at Den Norske Blyantfabrikk årlig produserte mellom 1,6 og 2 millioner blyanter. I flere offentlig kilder har det frem til nylig vært hevdet at Norge kun hadde en eneste blyantfabrikk. Denne artikkelen dokumenterer tydelig at det har vært flere. Alle fabrikkene i listen under er verifisert enten gjennom trykte kilder der disse beskrives spesifikt som blyantfabrikker eller gjennom fysiske blyanter eller fargestifter merket med produsent eller merke. I noen tilfeller har det også vært mulig med førstehånds bekreftelser fra nær familie og venner til grunnleggeren av den enkelte fabrikk. I listen nedenfor blir det i noen tilfeller brukt fabrikkens navn og i noen tilfeller produktets navn. Det siste har vært nødvendig for å fremheve blyant- og fargestiftprodukter fra bedrifter der dette bare har vært biproduksjon. I ett tilfelle har det derfor blitt slik at Regnbue fargestifter og Artis fargestifter har fått hver sin beskrivelse som egen "fabrikk", selv om de ganske sikkert kommer fra samme sted. Alle fabrikknavnene nedenfor har en lenke til hver sin egen artikkel om den enkelte fabrikk på lokalhistoriewiki.no.

	== Fabrikker som produserte blyanter, fargeblyanter og fargestifter i Norge ==		==Fabrikker som produserte blyanter, fargeblyanter og fargestifter i Norge==

	# [[Den Norske Blyantfabrikk]] i Oslo		#[[Den Norske Blyantfabrikk]] i Oslo
	# [[Oslo Blyantfabrikk]] i Oslo		#[[Oslo Blyantfabrikk]] i Oslo
	# [[Norrøna Blyantfabrikk]] i Oslo		#[[Norrøna Blyantfabrikk]] i Oslo
	# [[Norsk Pencil]] som først lå i Olso og flyttet så til Drøbak og siden til Tistedal i Halden		#[[Norsk Pencil]] som først lå i Olso og flyttet så til Drøbak og siden til Tistedal i Halden
	# [[Kodal fargeblyantfabrikk]] Tegno fargeblyanter.		#[[Kodal fargeblyantfabrikk]] Tegno fargeblyanter.
	# [[Pensa Blyantfabrikk]] i Oppegård		#[[Pensa Blyantfabrikk]] i Oppegård
	# [[Regnbue farvestifter\|Regnbue fargestifter]] fra Arve Emilsens teknisk kjemiske fabrikk i Fredrikstad.		#[[Regnbue farvestifter\|Regnbue fargestifter]] fra Arve Emilsens teknisk kjemiske fabrikk i Fredrikstad.
	# [[Artis fargestifter]] fra Arve Emilsen Teknisk kjemiske fabrikk i Fredrikstad		#[[Artis fargestifter]] fra Arve Emilsen Teknisk kjemiske fabrikk i Fredrikstad
	# [[Kema fabrikker]] fargestifter og oljekritt i Fredrikstad.		#[[Kema fabrikker]] fargestifter og oljekritt i Fredrikstad.
	# [[Høydahl fargestifter]] ble produsert i Fredrikstad.		#[[Høydahl fargestifter]] ble produsert i Fredrikstad.
	# [[Fargo fargestifter]] og merkestifter fra Åsheim og Midtgård i Bergen.		#[[Fargo fargestifter]] og merkestifter fra Åsheim og Midtgård i Bergen.
	# [[Hero fargestifter]]. Merket med "Norsk Fabrikat" fra Nordstrand		#[[Hero fargestifter]]. Merket med "Norsk Fabrikat" fra Nordstrand
	# [[Blyantfabrikken Forbes]] i Oslo		#[[Blyantfabrikken Forbes]] i Oslo
	# [[Pyro Kjemiske Fabrikk tegneblyanter\|Pyro Kjemiske Fabrikk]] tegneblyanter i Oslo.		#[[Pyro Kjemiske Fabrikk tegneblyanter\|Pyro Kjemiske Fabrikk]] tegneblyanter i Oslo.
	# [[Penza skrublyanter]] i Sandvika og så på Ljan		#[[Penza skrublyanter]] i Sandvika og så på Ljan
	# [[Pencil Supply]] på Blommenholm		#[[Pencil Supply]] på Blommenholm
	# [[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]] fra Vegårshei		#[[Englidahlske Blyants- og Isenfarve-Værk]] fra Vegårshei
	# [[Kjell Honne mekaniske blyanter]] i Oslo		#[[Kjell Honne mekaniske blyanter]] i Oslo
	# [[Norway Penholder]] i Innfjorden		#[[Norway Penholder]] i Innfjorden

	== Kilder ==		==Kilder==

	* Anders Kristiansen (2024). De fem norske blyantfabrikkene som IKKE var drevet av to brødre fra Senja. ''Pennenermektigere'' [blogg]''. [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-de-fem-norske-blyantfabrikkene-som-ikke-var-drevet-av-to-brodre-fra-senja/]''		*Anders Kristiansen (2024). De fem norske blyantfabrikkene som IKKE var drevet av to brødre fra Senja. ''Pennenermektigere'' [blogg]''. [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-de-fem-norske-blyantfabrikkene-som-ikke-var-drevet-av-to-brodre-fra-senja/]''
	* Anders Kristiansen (2022). De to brødrene som startet hver sin blyantfabrikk. ''Pennenermektigere'' [blogg]''.'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-de-to-brodrene-som-startet-hver-sin-blyantfabrikk/]		*Anders Kristiansen (2022). De to brødrene som startet hver sin blyantfabrikk. ''Pennenermektigere'' [blogg]''.'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-de-to-brodrene-som-startet-hver-sin-blyantfabrikk/]
	* Norges handels-kalender (1952). Arve Emilsen Teknisk kjemisk fabrikk Artis og Regnbue fargestifter		*Norges handels-kalender (1952). Arve Emilsen Teknisk kjemisk fabrikk Artis og Regnbue fargestifter
	* Norges Handels-kalender (1952). Pyro Kjemiske Fabrikk (tegneblyanter), postboks 4649 i Oslo		*Norges Handels-kalender (1952). Pyro Kjemiske Fabrikk (tegneblyanter), postboks 4649 i Oslo
	* Norges Handels-kalender (1952). "Forbes" Blyantfabrikken, Nygaten 6 i Oslo		*Norges Handels-kalender (1952). "Forbes" Blyantfabrikken, Nygaten 6 i Oslo
	* Norges Handels-kalender (1952). Pencil Supply A/S Sandvika Penza		*Norges Handels-kalender (1952). Pencil Supply A/S Sandvika Penza
	* Norsk Kunngjørelsestidende (1935, 21. august). Norrøna Blyantfabrikk A/S		*Norsk Kunngjørelsestidende (1935, 21. august). Norrøna Blyantfabrikk A/S
	* Handelsregistre for Kongeriket Norge (1949). Norsk Pencil		*Handelsregistre for Kongeriket Norge (1949). Norsk Pencil
	* Halden Arbeiderblad (1950, 11. august). Blyantfabrikk til Tistedal		*Halden Arbeiderblad (1950, 11. august). Blyantfabrikk til Tistedal
	* Handelsregistre for Kongeriket Norge (1953). Norsk Pencil, C. Svendsen & Co		*Handelsregistre for Kongeriket Norge (1953). Norsk Pencil, C. Svendsen & Co
	* Sandefjords Blad (1954, 02. juni). Farveblyantfabrikk i Kodal		*Sandefjords Blad (1954, 02. juni). Farveblyantfabrikk i Kodal
	* Østlandets Blad (1954, 02. august). Ny industribedrift i Oppegård		* Østlandets Blad (1954, 02. august). Ny industribedrift i Oppegård
	* Stortingsforhandlinger ( 1955, vol. 99, nr. 1B). Blyanter, fyllepenner og penneholdere		*Stortingsforhandlinger ( 1955, vol. 99, nr. 1B). Blyanter, fyllepenner og penneholdere
	* Kjell-Olav Masdalen (2000). Det Englidahlske Blyants- og Isenfarveværk: en beretning om et mislykket bergverksprosjekt på 1700-tallet. ''Aust-Agder-arv, 2000. [https://www.nb.no/items/359a8a3ef66273c30cdacaca24977486?page=95&searchText=%22Else%20Engzelius%22]''		*Kjell-Olav Masdalen (2000). Det Englidahlske Blyants- og Isenfarveværk: en beretning om et mislykket bergverksprosjekt på 1700-tallet. ''Aust-Agder-arv, 2000. [https://www.nb.no/items/359a8a3ef66273c30cdacaca24977486?page=95&searchText=%22Else%20Engzelius%22]''
	* Gunnar Aker Johannesen (1992). Grafittindustri i Norge fra midten av 1700-tallet til i dag. I: ''Volund 1992.'' Norsk Teknisk Museum		*Gunnar Aker Johannesen (1992). Grafittindustri i Norge fra midten av 1700-tallet til i dag. I: ''Volund 1992.'' Norsk Teknisk Museum
	* Ane K. Engvik (2019). Jakten på Norges eldste grafittgruve. ''blogg.forskning.no''. [https://blogg.forskning.no/bergtatt/jakten-pa-norges-eldste-grafittgruve/1362387]		*Ane K. Engvik (2019). Jakten på Norges eldste grafittgruve. ''blogg.forskning.no''. [https://blogg.forskning.no/bergtatt/jakten-pa-norges-eldste-grafittgruve/1362387]
	* Aust-Agder Blad (2003, 07. mai). Lokal vandring		*Aust-Agder Blad (2003, 07. mai). Lokal vandring
	* Samtaler med Nils E. Øy - lokalhistoriker fra Fredrikstad		*Samtaler med Nils E. Øy - lokalhistoriker fra Fredrikstad

	== Bilder ==		== Bilder==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Høydahl fargestifter 509.jpg\|miniatyr\|Høydahl fargestifter som også ble beskrevet som oljekritt. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.		Fil:Høydahl fargestifter 509.jpg\|miniatyr\|Høydahl fargestifter som også ble beskrevet som oljekritt. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.
Linje 64:		Linje 63:
	[[Kategori:Skriveredskap]]		[[Kategori:Skriveredskap]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2024 kl. 14:34
Linje 16:		Linje 16:
	# [[Den Norske Blyantfabrikk]] i Oslo		# [[Den Norske Blyantfabrikk]] i Oslo
	# [[Oslo Blyantfabrikk]] i Oslo		# [[Oslo Blyantfabrikk]] i Oslo
	# ~~[[Fil:1935-08-21-Norsk-Kunngjorelsestidende.png\|miniatyr]]~~[[Norrøna Blyantfabrikk]] i Oslo		# [[Norrøna Blyantfabrikk]] i Oslo
	# [[Norsk Pencil]] som først lå i Olso og flyttet så til Drøbak og siden til Tistedal i Halden		# [[Norsk Pencil]] som først lå i Olso og flyttet så til Drøbak og siden til Tistedal i Halden
	# [[Kodal fargeblyantfabrikk]] Tegno fargeblyanter.		# [[Kodal fargeblyantfabrikk]] Tegno fargeblyanter.
Linje 38:		Linje 38:
	* Anders Kristiansen (2024). De fem norske blyantfabrikkene som IKKE var drevet av to brødre fra Senja. ''Pennenermektigere'' [blogg]''. [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-de-fem-norske-blyantfabrikkene-som-ikke-var-drevet-av-to-brodre-fra-senja/]''		* Anders Kristiansen (2024). De fem norske blyantfabrikkene som IKKE var drevet av to brødre fra Senja. ''Pennenermektigere'' [blogg]''. [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-de-fem-norske-blyantfabrikkene-som-ikke-var-drevet-av-to-brodre-fra-senja/]''
	* Anders Kristiansen (2022). De to brødrene som startet hver sin blyantfabrikk. ''Pennenermektigere'' [blogg]''.'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-de-to-brodrene-som-startet-hver-sin-blyantfabrikk/]		* Anders Kristiansen (2022). De to brødrene som startet hver sin blyantfabrikk. ''Pennenermektigere'' [blogg]''.'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-de-to-brodrene-som-startet-hver-sin-blyantfabrikk/]
	* ~~[[Fil:Høydahl fargestifter 509.jpg\|miniatyr\|Høydahl fargestifter som også ble beskrevet som oljekritt. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]~~Norges handels-kalender (1952). Arve Emilsen Teknisk kjemisk fabrikk Artis og Regnbue fargestifter		* Norges handels-kalender (1952). Arve Emilsen Teknisk kjemisk fabrikk Artis og Regnbue fargestifter
	* Norges Handels-kalender (1952). Pyro Kjemiske Fabrikk (tegneblyanter), postboks 4649 i Oslo		* Norges Handels-kalender (1952). Pyro Kjemiske Fabrikk (tegneblyanter), postboks 4649 i Oslo
	* Norges Handels-kalender (1952). "Forbes" Blyantfabrikken, Nygaten 6 i Oslo		* Norges Handels-kalender (1952). "Forbes" Blyantfabrikken, Nygaten 6 i Oslo
Linje 49:		Linje 49:
	* Østlandets Blad (1954, 02. august). Ny industribedrift i Oppegård		* Østlandets Blad (1954, 02. august). Ny industribedrift i Oppegård
	* Stortingsforhandlinger ( 1955, vol. 99, nr. 1B). Blyanter, fyllepenner og penneholdere		* Stortingsforhandlinger ( 1955, vol. 99, nr. 1B). Blyanter, fyllepenner og penneholdere
	* ~~[[Fil:Regnbue merkestifter.jpg\|miniatyr\|Regnbue merkestifter som også ble beskrevet i annonser som fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]~~Kjell-Olav Masdalen (2000). Det Englidahlske Blyants- og Isenfarveværk: en beretning om et mislykket bergverksprosjekt på 1700-tallet. ''Aust-Agder-arv, 2000. [https://www.nb.no/items/359a8a3ef66273c30cdacaca24977486?page=95&searchText=%22Else%20Engzelius%22]''		* Kjell-Olav Masdalen (2000). Det Englidahlske Blyants- og Isenfarveværk: en beretning om et mislykket bergverksprosjekt på 1700-tallet. ''Aust-Agder-arv, 2000. [https://www.nb.no/items/359a8a3ef66273c30cdacaca24977486?page=95&searchText=%22Else%20Engzelius%22]''
	* Gunnar Aker Johannesen (1992). Grafittindustri i Norge fra midten av 1700-tallet til i dag. I: ''Volund 1992.'' Norsk Teknisk Museum		* Gunnar Aker Johannesen (1992). Grafittindustri i Norge fra midten av 1700-tallet til i dag. I: ''Volund 1992.'' Norsk Teknisk Museum
	* Ane K. Engvik (2019). Jakten på Norges eldste grafittgruve. ''blogg.forskning.no''. [https://blogg.forskning.no/bergtatt/jakten-pa-norges-eldste-grafittgruve/1362387]		* Ane K. Engvik (2019). Jakten på Norges eldste grafittgruve. ''blogg.forskning.no''. [https://blogg.forskning.no/bergtatt/jakten-pa-norges-eldste-grafittgruve/1362387]
	* Aust-Agder Blad (2003, 07. mai). Lokal vandring		* Aust-Agder Blad (2003, 07. mai). Lokal vandring
	* Samtaler med Nils E. Øy - lokalhistoriker fra Fredrikstad		* Samtaler med Nils E. Øy - lokalhistoriker fra Fredrikstad

			== Bilder ==
			[[Fil:Høydahl fargestifter 509.jpg\|miniatyr\|Høydahl fargestifter som også ble beskrevet som oljekritt. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]][[Fil:1935-08-21-Norsk-Kunngjorelsestidende.png\|miniatyr]][[Fil:Regnbue merkestifter.jpg\|miniatyr\|Regnbue merkestifter som også ble beskrevet i annonser som fargestifter. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	[[Kategori:Skriveredskap]]		[[Kategori:Skriveredskap]]