Norsk rødt fe - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 22. jun. 2023 kl. 10:45

2023-06-22T10:45:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 10:45
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Norsk rødt fe]]''' (NRF) er den vanligste kvegrasen i Norge, og står for det meste av både melke- og kjøttproduksjon. Den ble etablert i 1935 ved å krysse flere gamle, norske raser – særlig [[hedmarksfe]] – med svensk röd och vit boskap (SRB) og finsk ayrshire (FAY). I 2019 var hele 92 % av kyrne i kukontrollen NRF-kyr. Ei NRF-ku produserer rundt 8000 liter melk i året, og omkring 66 000 unge okser leveres til slakt. Selv om andre raser kan produsere langt mer kjøtt per individ, er størsteparten av det norske storfekjøttet fra NRF-okser.		'''[[Norsk rødt fe]]''' (NRF) er den vanligste kvegrasen i Norge, og står for det meste av både melke- og kjøttproduksjon. Den ble etablert i 1935 ved å krysse flere gamle, norske raser – særlig [[hedmarksfe]] – med svensk röd och vit boskap (SRB) og finsk ayrshire (FAY). I 2019 var hele 92 % av kyrne i kukontrollen NRF-kyr. Ei NRF-ku produserer rundt 8000 liter melk i året, og omkring 66 000 unge okser leveres til slakt. Selv om andre raser kan produsere langt mer kjøtt per individ, er størsteparten av det norske storfekjøttet fra NRF-okser.

	NRF ble raskt en populær kvegrase i Norge. Mens mange raser er avla fram for å gi optimal melke- eller kjøttproduksjon, er NRF god på begge deler. Men i tillegg er rasen avla fram med tanke på helse og fruktbarhet, og den er derfor svært bærekraftig. Da den ble etablert var dyrene i all hovedsak røde (rødbrune), men det ble tidlig bestemt at man ikke skulle la farge være avgjørende. For mange var dette en kontroversiell beslutning, for farge inngår normalt i kvegrasedefinisjoner. Som følge av bestemmelsen er NRF i ferd med å bli naturlig kollete, normalt røde eller svarte med hvite flekker. Mange har horn, men de fleste avhornes..		NRF ble raskt en populær kvegrase i Norge. Mens mange raser er avla fram for å gi optimal melke- eller kjøttproduksjon, er NRF god på begge deler. Men i tillegg er rasen avla fram med tanke på helse og fruktbarhet, og den er derfor svært bærekraftig. Da den ble etablert var dyrene i all hovedsak røde (rødbrune), men det ble tidlig bestemt at man ikke skulle la farge være avgjørende. For mange var dette en kontroversiell beslutning, for farge inngår normalt i kvegrasedefinisjoner. Som følge av bestemmelsen er NRF i ferd med å bli naturlig kollete, normalt røde eller svarte med hvite flekker. Mange har horn, men de fleste avhornes.

	Det er avlsorganisasjonen [[Geno]], som eies kollektivt av storfebøndene i Norge, som opprettholder rasen. Avlen stambokføres i et nasjonalt register, og hvert individ har et helsekort. NRF-sæd blir eksportert til et tjuetalls andre land. På [[Øyer kommune\|Øyer]] er det en teststasjon for ungokser, og det er sminstasjon på [[Store Ree (Stange)\|Store Ree]] i [[Stange kommune\|Stange]]. Fortsatt brukes enkelte avlsokser fra andre raser for å sørge for å holde genetiske sykdommer vekk fra NRF.		Det er avlsorganisasjonen [[Geno]], som eies kollektivt av storfebøndene i Norge, som opprettholder rasen. Avlen stambokføres i et nasjonalt register, og hvert individ har et helsekort. NRF-sæd blir eksportert til et tjuetalls andre land. På [[Øyer kommune\|Øyer]] er det en teststasjon for ungokser, og det er sminstasjon på [[Store Ree (Stange)\|Store Ree]] i [[Stange kommune\|Stange]]. Fortsatt brukes enkelte avlsokser fra andre raser for å sørge for å holde genetiske sykdommer vekk fra NRF.

Cnyborg på 19. jun. 2023 kl. 11:42

2023-06-19T11:42:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|6763 NRF-kyr paa sommarbeite.jpg\|NRK-kyr på sommerbeite.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Norsk rødt fe]]''' (NRF) er den vanligste kvegrasen i Norge, og står for det meste av både melke- og kjøttproduksjon. Den ble etablert i 1935 ved å krysse flere gamle, norske raser – særlig [[hedmarksfe]] – med svensk röd och vit boskap (SRB) og finsk ayrshire (FAY). I 2019 var hele 92 % av kyrne i kukontrollen NRF-kyr. Ei NRF-ku produserer rundt 8000 liter melk i året, og omkring 66 000 unge okser leveres til slakt. Selv om andre raser kan produsere langt mer kjøtt per individ, er størsteparten av det norske storfekjøttet fra NRF-okser.		'''[[Norsk rødt fe]]''' (NRF) er den vanligste kvegrasen i Norge, og står for det meste av både melke- og kjøttproduksjon. Den ble etablert i 1935 ved å krysse flere gamle, norske raser – særlig [[hedmarksfe]] – med svensk röd och vit boskap (SRB) og finsk ayrshire (FAY). I 2019 var hele 92 % av kyrne i kukontrollen NRF-kyr. Ei NRF-ku produserer rundt 8000 liter melk i året, og omkring 66 000 unge okser leveres til slakt. Selv om andre raser kan produsere langt mer kjøtt per individ, er størsteparten av det norske storfekjøttet fra NRF-okser.

Cnyborg: Ny side: '''Norsk rødt fe''' (NRF) er den vanligste kvegrasen i Norge, og står for det meste av både melke- og kjøttproduksjon. Den ble etablert i 1935 ved å krysse flere gamle, norske r…

2023-06-19T11:41:45Z

Ny side: '''Norsk rødt fe''' (NRF) er den vanligste kvegrasen i Norge, og står for det meste av både melke- og kjøttproduksjon. Den ble etablert i 1935 ved å krysse flere gamle, norske r…

Ny side

'''[[Norsk rødt fe]]''' (NRF) er den vanligste kvegrasen i Norge, og står for det meste av både melke- og kjøttproduksjon. Den ble etablert i 1935 ved å krysse flere gamle, norske raser – særlig [[hedmarksfe]] – med svensk röd och vit boskap (SRB) og finsk ayrshire (FAY). I 2019 var hele 92 % av kyrne i kukontrollen NRF-kyr. Ei NRF-ku produserer rundt 8000 liter melk i året, og omkring 66 000 unge okser leveres til slakt. Selv om andre raser kan produsere langt mer kjøtt per individ, er størsteparten av det norske storfekjøttet fra NRF-okser.

NRF ble raskt en populær kvegrase i Norge. Mens mange raser er avla fram for å gi optimal melke- eller kjøttproduksjon, er NRF god på begge deler. Men i tillegg er rasen avla fram med tanke på helse og fruktbarhet, og den er derfor svært bærekraftig. Da den ble etablert var dyrene i all hovedsak røde (rødbrune), men det ble tidlig bestemt at man ikke skulle la farge være avgjørende. For mange var dette en kontroversiell beslutning, for farge inngår normalt i kvegrasedefinisjoner. Som følge av bestemmelsen er NRF i ferd med å bli naturlig kollete, normalt røde eller svarte med hvite flekker. Mange har horn, men de fleste avhornes..

Det er avlsorganisasjonen [[Geno]], som eies kollektivt av storfebøndene i Norge, som opprettholder rasen. Avlen stambokføres i et nasjonalt register, og hvert individ har et helsekort. NRF-sæd blir eksportert til et tjuetalls andre land. På [[Øyer kommune|Øyer]] er det en teststasjon for ungokser, og det er sminstasjon på [[Store Ree (Stange)|Store Ree]] i [[Stange kommune|Stange]]. Fortsatt brukes enkelte avlsokser fra andre raser for å sørge for å holde genetiske sykdommer vekk fra NRF.

== Litteratur og kilder ==

* Bækkedal, Helge. ''NRF og norsk feavl''. Utg. Landbruksforl. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110906069}}.
* {{WP-lenke|Norsk rødt fe|nb}}.
* [https://snl.no/norsk_r%C3%B8dt_fe Norsk rødt fe] i ''Store norske leksikon''.

{{Bm}}
[[Kategori:Storfe]]