Nurven Bredangen (1924–1974) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. mar. 2026 kl. 08:20

2026-03-26T08:20:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 08:20
Linje 32:		Linje 32:
	* [https://www.imdb.com/name/nm0106592/ Nurven Bredangen] på Imdb.		* [https://www.imdb.com/name/nm0106592/ Nurven Bredangen] på Imdb.
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Filmarbeidere~~]]		[[Kategori:Sminkører]]
	[[Kategori:Frisører]]		[[Kategori:Frisører]]
	[[Kategori:Fødsler i 1924]]		[[Kategori:Fødsler i 1924]]

Cnyborg på 21. mar. 2025 kl. 12:12

2025-03-21T12:12:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nurven Bredangen.jpg\|miniatyr\|Nurven Bredangen og [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv Maurstad]] på settet til ''Mysteriet Tilla'' i 1963. (Ukjent)]]		[[Fil:Nurven Bredangen.jpg\|miniatyr\|Nurven Bredangen og [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv Maurstad]] på settet til ''Mysteriet Tilla'' i 1963. (Ukjent)]]
	'''[[Nurven Bredangen]]''', ''Ingvald A. Bredangen'' (født 23. mai 1924, død 20. september 1974) var Norsk films mest benytta sminkør mellom 1955 og 1974. Han arbeida som sminkør i [[Norsk Film]] A/S i nesten 20 år. [[Arne Skouen]] kalte ham "sitt fags fremste representant i norsk filmkunst, med en så omfattende innsats at han ble en institusjon."		'''[[Nurven Bredangen (1924–1974)\|Nurven Bredangen]]''', ''Ingvald A. Bredangen'' (født 23. mai 1924, død 20. september 1974) var Norsk films mest benytta sminkør mellom 1955 og 1974. Han arbeida som sminkør i [[Norsk Film]] A/S i nesten 20 år. [[Arne Skouen]] kalte ham "sitt fags fremste representant i norsk filmkunst, med en så omfattende innsats at han ble en institusjon."

	== Barndom og utdanning ==		== Barndom og utdanning ==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Nurven Bredangen (1924—1974) til Nurven Bredangen (1924–1974)

2025-03-21T12:12:17Z

Cnyborg flyttet siden Nurven Bredangen (1924—1974) til Nurven Bredangen (1924–1974)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 12:12
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2025-03-21T11:36:10Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 11:36
Linje 10:		Linje 10:
	I film er han kreditert som ''Ingvald Bredangen'', ''Ingwall Bredangen, og fra 1959 også'' Nurven Bredangen. Når fra men når han er omtalt i avisene brukes utelukkende Nurven. Navnet kan ha begynt som et kjælenavn, men det kan også ha begynt som økenavn. Nurven betyr den minste og svakeste i et kull med dyreunger. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst,<ref>''Årbok for Hurum''. Holmsbu. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181114_001}}.</ref> og en reportasje fra 1971 fortalte at han hevet seg over det når han som voksen fikk skjellsord ropt etter seg i hjembygda.<ref>''Alle kvinners blad''. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280010_001}}.</ref>		I film er han kreditert som ''Ingvald Bredangen'', ''Ingwall Bredangen, og fra 1959 også'' Nurven Bredangen. Når fra men når han er omtalt i avisene brukes utelukkende Nurven. Navnet kan ha begynt som et kjælenavn, men det kan også ha begynt som økenavn. Nurven betyr den minste og svakeste i et kull med dyreunger. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst,<ref>''Årbok for Hurum''. Holmsbu. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181114_001}}.</ref> og en reportasje fra 1971 fortalte at han hevet seg over det når han som voksen fikk skjellsord ropt etter seg i hjembygda.<ref>''Alle kvinners blad''. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280010_001}}.</ref>
	== Film- og teatersminkør ==		== Film- og teatersminkør ==
	I 1955 etablerte han seg som film- og teatersminkør, og begynte å gjøre freelance-oppdrag for Norsk film A/S. Etterhvert fikk han fast ansettelse og tok over som hovedsminkør etter [[Vera Hall]]. Han ble værende ved Norsk Film livet ut. Ved siden av filmen arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knyttet til [[Det Norske Teatret\|Det norske teatret]].<ref>''Dagningen 1974.11.07''~~. 19741107~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''~~. 19570525~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref> Overgangen mellom svart-hvitt og fargefilm krevde også tilegnelse av ny kunnskap.		I 1955 etablerte han seg som film- og teatersminkør, og begynte å gjøre freelance-oppdrag for Norsk film A/S. Etterhvert fikk han fast ansettelse og tok over som hovedsminkør etter [[Vera Hall]]. Han ble værende ved Norsk Film livet ut. Ved siden av filmen arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knyttet til [[Det Norske Teatret\|Det norske teatret]].<ref>''Dagningen 1974.11.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref> Overgangen mellom svart-hvitt og fargefilm krevde også tilegnelse av ny kunnskap.

	Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. Tidlig i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han i 1961 gjorde årets [[miss Norge]], [[Rigmor Trengereid]], klar for den europeiske finalen.<ref>''Bergens tidende 1961.05.20''~~. 19610520~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610520_94_114_1}}.</ref> I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er [[Casper Wrede]]<nowiki/>s ''En dag i'' ''Ivan Denisovitsj' liv'' fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene".<ref>''VG 1969.11.01''~~. 19691101~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19691101_25_254_1}}.</ref> Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som [[Arne Skouen]]<nowiki/>s ''Ann Margritt'' i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."<ref>''Dagbladet 1968.03.23''~~. 19680323~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19680323_100_71_1}}.</ref>		Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. Tidlig i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han i 1961 gjorde årets [[miss Norge]], [[Rigmor Trengereid]], klar for den europeiske finalen.<ref>''Bergens tidende 1961.05.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610520_94_114_1}}.</ref> I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er [[Casper Wrede]]<nowiki/>s ''En dag i'' ''Ivan Denisovitsj' liv'' fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene".<ref>''VG 1969.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19691101_25_254_1}}.</ref> Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som [[Arne Skouen]]<nowiki/>s ''Ann Margritt'' i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."<ref>''Dagbladet 1968.03.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19680323_100_71_1}}.</ref>

	Fordi han arbeida på så mange filmer i året var det et intenst liv med mye reising. I blant fikk han likevel plass til en ekstra utfordring. I den første Sønner av Norge-filmen hadde han en minirolle som lege. I filmen ''Bobbys krig'' hadde han også ansvar for kostymene.		Fordi han arbeida på så mange filmer i året var det et intenst liv med mye reising. I blant fikk han likevel plass til en ekstra utfordring. I den første Sønner av Norge-filmen hadde han en minirolle som lege. I filmen ''Bobbys krig'' hadde han også ansvar for kostymene.

	Han døde i 1974, bare 50 år gammel, og ble begravd i Oslo. I en nekrolog i Dagbladet skrev Arne Skouen at han sjelden snakka "om seg selv. For mange var han et mysterium, en eksentrisk mann. Det var ikke mer mystisk enn at han var født til en ensomhet bare få ble innvidd i. Her kunne vennene gjøre lite for å hjelpe ham, fordi ensomheten var både venn og fiende."<ref>''Dagbladet 1974.09.30''~~. 19740930~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19740930_106_226_1}}.</ref>		Han døde i 1974, bare 50 år gammel, og ble begravd i Oslo. I en nekrolog i Dagbladet skrev Arne Skouen at han sjelden snakka "om seg selv. For mange var han et mysterium, en eksentrisk mann. Det var ikke mer mystisk enn at han var født til en ensomhet bare få ble innvidd i. Her kunne vennene gjøre lite for å hjelpe ham, fordi ensomheten var både venn og fiende."<ref>''Dagbladet 1974.09.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19740930_106_226_1}}.</ref>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* {{Hbr1-1\|pc00000002190566\|Ingvald Bredangen}}		* {{Hbr1-1\|pc00000002190566\|Ingvald Bredangen}}
	* Nekrolog i ''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1974.09.28''~~. 19740928~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19740928_142_224_1}}.		* Nekrolog i ''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1974.09.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19740928_142_224_1}}.
	* Nesten ingen norsk film uten buskerudmannen Bredangen.<ref>''Fremtiden 1961.08.25''~~. 19610825~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19610825_53_196_1}}.</ref>		* Nesten ingen norsk film uten buskerudmannen Bredangen.<ref>''Fremtiden 1961.08.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19610825_53_196_1}}.</ref>
	* Nekrolog av Arne Skouen. ''Rushprint''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012880001_027}}.		* Nekrolog av Arne Skouen. ''Rushprint''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012880001_027}}.

Cnyborg på 27. feb. 2025 kl. 12:45

2025-02-27T12:45:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 12:45
Linje 31:		Linje 31:

	* [https://www.imdb.com/name/nm0106592/ Nurven Bredangen] på Imdb.		* [https://www.imdb.com/name/nm0106592/ Nurven Bredangen] på Imdb.
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Filmarbeidere]]		[[Kategori:Filmarbeidere]]
	[[Kategori:Frisører]]		[[Kategori:Frisører]]
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Hurum]]		[[Kategori:Hurum]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Bredangen, Nurven}}

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden Nurven Bredangen til Nurven Bredangen (1924—1974): Nurven Bredangen (1924—1974)

2025-01-14T10:14:29Z

Marthe Glad flyttet siden Nurven Bredangen til Nurven Bredangen (1924—1974): Nurven Bredangen (1924—1974)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 10:14

Marthe Glad: flikk

2025-01-07T11:47:59Z

flikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nurven Bredangen.jpg\|miniatyr\|Nurven Bredangen og [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv Maurstad]] på settet til ''Mysteriet Tilla'' i 1963. (Ukjent)]]		[[Fil:Nurven Bredangen.jpg\|miniatyr\|Nurven Bredangen og [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv Maurstad]] på settet til ''Mysteriet Tilla'' i 1963. (Ukjent)]]
	'''[[Nurven Bredangen]]''', ''Ingvald A. Bredangen'' (født 23. mai 1924, død 20. september 1974) var Norsk films mest benytta sminkør mellom 1955 og 1974. Han arbeida som sminkør i [[Norsk Film]] A/S i nesten 20 år. [[Arne Skouen]] kalte ham "sitt fags fremste representant i norsk filmkunst, med en så omfattende innsats at han ble en institusjon."		'''[[Nurven Bredangen]]''', ''Ingvald A. Bredangen'' (født 23. mai 1924, død 20. september 1974) var Norsk films mest benytta sminkør mellom 1955 og 1974. Han arbeida som sminkør i [[Norsk Film]] A/S i nesten 20 år. [[Arne Skouen]] kalte ham "sitt fags fremste representant i norsk filmkunst, med en så omfattende innsats at han ble en institusjon."

	I film er han kreditert som ''Ingvald Bredangen'', ''Ingwall Bredangen, og fra 1959 også'' Nurven Bredangen. Når fra men når han er omtalt i avisene brukes utelukkende Nurven. Navnet kan ha begynt som et kjælenavn, men det kan også ha begynt som økenavn. Nurven betyr den minste og svakeste i et kull med dyreunger. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst.<ref>''Årbok for Hurum''. Holmsbu. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181114_001}}.</ref>

	== Barndom og utdanning ==		== Barndom og utdanning ==
	Nurven Bredangen ble født i Drammen i 1924, og flytta til [[Hurum kommune\|Hurum]] som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos [[Sætre Frisørsalong]] på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Når han som voksen ble intervjua var det lite fokus på barndommen, men i et intervju fortalte han at han som 15-åring plutselig befant seg i Oslo og måtte finne seg et fag, en forklaring som antyder at han forlot hjembygda raskere enn planlagt. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo, og tok også utdannelse i skjønnhetspleie ved [[Oslo Fag- og Forskole]].<ref>''Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke''. Utg. Erhvervsforlaget. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548507}}.</ref>		Nurven Bredangen ble født i Drammen i 1924, og flytta til [[Hurum kommune\|Hurum]] som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos [[Sætre Frisørsalong]] på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Når han som voksen ble intervjua var det lite fokus på barndommen, men i et intervju fortalte han at han som 15-åring plutselig befant seg i Oslo og måtte finne seg et fag, en forklaring som antyder at han forlot hjembygda raskere enn planlagt. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo, og tok også utdannelse i skjønnhetspleie ved [[Oslo Fag- og Forskole]].<ref>''Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke''. Utg. Erhvervsforlaget. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548507}}.</ref>

	Etter krigen reiste han utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her arbeida han som motefrisør, men tok samtidig videre utdanning. Han gikk to år i parykkmarkerlære, og studerte historiske frisyrer i København. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett, og dette ga mersmak. Han studerte teater og filmsminke under ''Åke Stenberg'' i Stockholm. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og når han ville studere videre måtte han utenlands. Han fikk stipend i 1955<ref>Noen steder står det 1955, andre 1956.</ref> for å fordype seg i filmsminke ved Bavariainstituttet ved Bavaria Film i Munchen.<ref>''Rushprint''. Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022010480004_010}</ref>		Etter krigen reiste han utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her arbeida han som motefrisør, men tok samtidig videre utdanning. Han gikk to år i parykkmarkerlære, og studerte historiske frisyrer i København. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett, og dette ga mersmak. Han studerte teater og filmsminke under ''Åke Stenberg'' i Stockholm. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og når han ville studere videre måtte han utenlands. Han fikk stipend i 1955<ref>Noen steder står det 1955, andre 1956.</ref> for å fordype seg i filmsminke ved Bavariainstituttet ved Bavaria Film i Munchen.<ref>''Rushprint''. Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022010480004_010}</ref>

	== ~~Norsk~~ film A/S ==		== "Nurven" ==
	I 1955 begynte ~~han~~ å ~~arbeide~~ for Norsk film A/S~~, hvor~~ han tok over etter [[Vera Hall]]. ~~Her~~ ble ~~han~~ værende livet ut~~, først som freelance-sminkør, deretter i fast ansettelse~~. Ved siden av filmen arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knyttet til [[Det Norske Teatret\|Det norske teatret]].<ref>''Dagningen 1974.11.07''. 19741107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''. 19570525. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref> Overgangen mellom svart-hvitt og fargefilm krevde også tilegnelse av ny kunnskap.		I film er han kreditert som ''Ingvald Bredangen'', ''Ingwall Bredangen, og fra 1959 også'' Nurven Bredangen. Når fra men når han er omtalt i avisene brukes utelukkende Nurven. Navnet kan ha begynt som et kjælenavn, men det kan også ha begynt som økenavn. Nurven betyr den minste og svakeste i et kull med dyreunger. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst,<ref>''Årbok for Hurum''. Holmsbu. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181114_001}}.</ref> og en reportasje fra 1971 fortalte at han hevet seg over det når han som voksen fikk skjellsord ropt etter seg i hjembygda.<ref>''Alle kvinners blad''. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280010_001}}.</ref>
			== Film- og teatersminkør ==
			I 1955 etablerte han seg som film- og teatersminkør, og begynte å gjøre freelance-oppdrag for Norsk film A/S. Etterhvert fikk han fast ansettelse og tok over som hovedsminkør etter [[Vera Hall]]. Han ble værende ved Norsk Film livet ut. Ved siden av filmen arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knyttet til [[Det Norske Teatret\|Det norske teatret]].<ref>''Dagningen 1974.11.07''. 19741107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''. 19570525. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref> Overgangen mellom svart-hvitt og fargefilm krevde også tilegnelse av ny kunnskap.

	Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. Tidlig i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han i 1961 gjorde årets [[miss Norge]], [[Rigmor Trengereid]], klar for den europeiske finalen.<ref>''Bergens tidende 1961.05.20''. 19610520. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610520_94_114_1}}.</ref> I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er [[Casper Wrede]]<nowiki/>s ''En dag i'' ''Ivan Denisovitsj' liv'' fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene".<ref>''VG 1969.11.01''. 19691101. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19691101_25_254_1}}.</ref> Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som [[Arne Skouen]]<nowiki/>s ''Ann Margritt'' i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."<ref>''Dagbladet 1968.03.23''. 19680323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19680323_100_71_1}}.</ref>		Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. Tidlig i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han i 1961 gjorde årets [[miss Norge]], [[Rigmor Trengereid]], klar for den europeiske finalen.<ref>''Bergens tidende 1961.05.20''. 19610520. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610520_94_114_1}}.</ref> I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er [[Casper Wrede]]<nowiki/>s ''En dag i'' ''Ivan Denisovitsj' liv'' fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene".<ref>''VG 1969.11.01''. 19691101. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19691101_25_254_1}}.</ref> Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som [[Arne Skouen]]<nowiki/>s ''Ann Margritt'' i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."<ref>''Dagbladet 1968.03.23''. 19680323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19680323_100_71_1}}.</ref>

Marthe Glad: la til liten merknad

2025-01-07T11:28:30Z

la til liten merknad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 11:28
Linje 7:		Linje 7:
	Nurven Bredangen ble født i Drammen i 1924, og flytta til [[Hurum kommune\|Hurum]] som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos [[Sætre Frisørsalong]] på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Når han som voksen ble intervjua var det lite fokus på barndommen, men i et intervju fortalte han at han som 15-åring plutselig befant seg i Oslo og måtte finne seg et fag, en forklaring som antyder at han forlot hjembygda raskere enn planlagt. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo, og tok også utdannelse i skjønnhetspleie ved [[Oslo Fag- og Forskole]].<ref>''Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke''. Utg. Erhvervsforlaget. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548507}}.</ref>		Nurven Bredangen ble født i Drammen i 1924, og flytta til [[Hurum kommune\|Hurum]] som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos [[Sætre Frisørsalong]] på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Når han som voksen ble intervjua var det lite fokus på barndommen, men i et intervju fortalte han at han som 15-åring plutselig befant seg i Oslo og måtte finne seg et fag, en forklaring som antyder at han forlot hjembygda raskere enn planlagt. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo, og tok også utdannelse i skjønnhetspleie ved [[Oslo Fag- og Forskole]].<ref>''Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke''. Utg. Erhvervsforlaget. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548507}}.</ref>

	Etter krigen reiste han utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her arbeida han som motefrisør, men tok samtidig videre utdanning. Han gikk to år i parykkmarkerlære, og studerte historiske frisyrer i København. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett, og dette ga mersmak. Han studerte teater og filmsminke under ''Åke Stenberg'' i Stockholm. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og når han ville studere videre måtte han utenlands. Han fikk stipend i 1956 for å fordype seg i filmsminke ved Bavariainstituttet ved Bavaria Film i Munchen.<ref>''Rushprint''~~<nowiki>~~. Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022010480004_010}~~</nowiki>~~</ref>		Etter krigen reiste han utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her arbeida han som motefrisør, men tok samtidig videre utdanning. Han gikk to år i parykkmarkerlære, og studerte historiske frisyrer i København. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett, og dette ga mersmak. Han studerte teater og filmsminke under ''Åke Stenberg'' i Stockholm. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og når han ville studere videre måtte han utenlands. Han fikk stipend i 1955<ref>Noen steder står det 1955, andre 1956.</ref> for å fordype seg i filmsminke ved Bavariainstituttet ved Bavaria Film i Munchen.<ref>''Rushprint''. Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022010480004_010}</ref>

	== Norsk film A/S ==		== Norsk film A/S ==

Marthe Glad: la til litt og fiksa litt

2025-01-07T09:26:01Z

la til litt og fiksa litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 09:26
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nurven Bredangen]]''', ''Ingvald A. Bredangen'' (født 23. mai 1924, død 20. september 1974) var Norsk films mest benytta sminkør mellom 1955 og 1974. Han arbeida som sminkør i [[Norsk Film]] A/S i nesten 20 år. [[Arne Skouen]] kalte ham "sitt fags fremste representant i norsk filmkunst, med en så omfattende innsats at han ble en institusjon."		'''[[Nurven Bredangen]]''', ''Ingvald A. Bredangen'' (født 23. mai 1924, død 20. september 1974) var Norsk films mest benytta sminkør mellom 1955 og 1974. Han arbeida som sminkør i [[Norsk Film]] A/S i nesten 20 år. [[Arne Skouen]] kalte ham "sitt fags fremste representant i norsk filmkunst, med en så omfattende innsats at han ble en institusjon."

	I film er han ~~helst~~ kreditert som Ingvald Bredangen ~~eller~~ Ingwall Bredangen, men når han er omtalt i avisene brukes som ~~regel Nurven~~. Nurven betyr den minste i et kull med dyreunger~~, og kan ha begynt som et økenavn~~. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst.<ref>''Årbok for Hurum''. Holmsbu. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181114_001}}.</ref>		I film er han kreditert som ''Ingvald Bredangen'', ''Ingwall Bredangen, og fra 1959 også'' Nurven Bredangen. Når fra men når han er omtalt i avisene brukes utelukkende Nurven. Navnet kan ha begynt som et kjælenavn, men det kan også ha begynt som økenavn. Nurven betyr den minste og svakeste i et kull med dyreunger. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst.<ref>''Årbok for Hurum''. Holmsbu. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181114_001}}.</ref>

	== ~~Liv~~ og ~~virke~~ ==		== Barndom og utdanning ==
	Nurven Bredangen ble født i Drammen i 1924, og flytta til [[Hurum kommune\|Hurum]] som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos [[Sætre Frisørsalong]] på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo,<ref>''Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke''. Utg. Erhvervsforlaget. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548507}}.</ref> til han etter krigen reiste utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her var han først og fremst motefrisør, men arbeida også med å lære seg historiske frisyrer. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett. Dette inspirerte ham til å studere videre. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og for å lære faget måtte han utenlands. Han reiste til Bavariainstituttene i Munchen og lærte å legge sminke for film og fjernsyn.		Nurven Bredangen ble født i Drammen i 1924, og flytta til [[Hurum kommune\|Hurum]] som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos [[Sætre Frisørsalong]] på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Når han som voksen ble intervjua var det lite fokus på barndommen, men i et intervju fortalte han at han som 15-åring plutselig befant seg i Oslo og måtte finne seg et fag, en forklaring som antyder at han forlot hjembygda raskere enn planlagt. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo, og tok også utdannelse i skjønnhetspleie ved [[Oslo Fag- og Forskole]].<ref>''Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke''. Utg. Erhvervsforlaget. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548507}}.</ref>

	~~I 1955 begynte~~ han ~~å arbeide for Norsk film A/S~~, ~~hvor han fortsatte resten av livet~~. ~~Samtidig arbeidet han også ved teatrene~~, og var i ~~sine senere år fast knytet til Det Norske Teatret~~.~~"<ref>~~''~~Dagningen 1974.11.07~~''. ~~19741107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet~~ var han ~~opptatt av å holde seg faglig oppdatert~~. ~~Blant annet~~ fikk ~~han~~ i ~~1957 stipend~~ for å ~~studere filmsminkning~~ ved ~~et filmaterlier~~ i ~~England~~.<ref>''~~VG 1957.05.25~~''. ~~19570525~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1~~}}.</ref>		Etter krigen reiste han utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her arbeida han som motefrisør, men tok samtidig videre utdanning. Han gikk to år i parykkmarkerlære, og studerte historiske frisyrer i København. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett, og dette ga mersmak. Han studerte teater og filmsminke under ''Åke Stenberg'' i Stockholm. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og når han ville studere videre måtte han utenlands. Han fikk stipend i 1956 for å fordype seg i filmsminke ved Bavariainstituttet ved Bavaria Film i Munchen.<ref>''Rushprint''<nowiki>. Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022010480004_010}</nowiki></ref>

	Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. ~~Blant tidlig~~ i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han ~~ble huka inn for å gjøre~~ [[miss Norge]] ~~1961~~, [[Rigmor Trengereid]], klar for den europeiske finalen.<ref>''Bergens tidende 1961.05.20''. 19610520. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610520_94_114_1}}.</ref> I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er [[Casper Wrede]]<nowiki/>s ''En dag i'' ''Ivan Denisovitsj' liv'' fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene".<ref>''VG 1969.11.01''. 19691101. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19691101_25_254_1}}.</ref> Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som [[Arne Skouen]]<nowiki/>s ''Ann Margritt'' i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."<ref>''Dagbladet 1968.03.23''. 19680323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19680323_100_71_1}}.</ref>		== Norsk film A/S ==
			I 1955 begynte han å arbeide for Norsk film A/S, hvor han tok over etter [[Vera Hall]]. Her ble han værende livet ut, først som freelance-sminkør, deretter i fast ansettelse. Ved siden av filmen arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knyttet til [[Det Norske Teatret\|Det norske teatret]].<ref>''Dagningen 1974.11.07''. 19741107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''. 19570525. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref> Overgangen mellom svart-hvitt og fargefilm krevde også tilegnelse av ny kunnskap.

			Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. Tidlig i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han i 1961 gjorde årets [[miss Norge]], [[Rigmor Trengereid]], klar for den europeiske finalen.<ref>''Bergens tidende 1961.05.20''. 19610520. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610520_94_114_1}}.</ref> I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er [[Casper Wrede]]<nowiki/>s ''En dag i'' ''Ivan Denisovitsj' liv'' fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene".<ref>''VG 1969.11.01''. 19691101. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19691101_25_254_1}}.</ref> Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som [[Arne Skouen]]<nowiki/>s ''Ann Margritt'' i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."<ref>''Dagbladet 1968.03.23''. 19680323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19680323_100_71_1}}.</ref>

	Fordi han arbeida på så mange filmer i året var det et intenst liv med mye reising. I blant fikk han likevel plass til en ekstra utfordring. I den første Sønner av Norge-filmen hadde han en minirolle som lege. I filmen ''Bobbys krig'' hadde han også ansvar for kostymene.		Fordi han arbeida på så mange filmer i året var det et intenst liv med mye reising. I blant fikk han likevel plass til en ekstra utfordring. I den første Sønner av Norge-filmen hadde han en minirolle som lege. I filmen ''Bobbys krig'' hadde han også ansvar for kostymene.

Stigrp: /* Liv og virke */ typo

2025-01-06T16:21:23Z

Liv og virke: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 16:21
Linje 5:		Linje 5:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Nurven ~~Bredanger~~ ble født i Drammen i 1924, og flytta til [[Hurum kommune\|Hurum]] som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos [[Sætre Frisørsalong]] på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo,<ref>''Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke''. Utg. Erhvervsforlaget. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548507}}.</ref> til han etter krigen reiste utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her var han først og fremst motefrisør, men arbeida også med å lære seg historiske frisyrer. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett. Dette inspirerte ham til å studere videre. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og for å lære faget måtte han utenlands. Han reiste til Bavariainstituttene i Munchen og lærte å legge sminke for film og fjernsyn.		Nurven Bredangen ble født i Drammen i 1924, og flytta til [[Hurum kommune\|Hurum]] som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos [[Sætre Frisørsalong]] på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo,<ref>''Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke''. Utg. Erhvervsforlaget. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548507}}.</ref> til han etter krigen reiste utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her var han først og fremst motefrisør, men arbeida også med å lære seg historiske frisyrer. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett. Dette inspirerte ham til å studere videre. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og for å lære faget måtte han utenlands. Han reiste til Bavariainstituttene i Munchen og lærte å legge sminke for film og fjernsyn.

	I 1955 begynte han å arbeide for Norsk film A/S, hvor han fortsatte resten av livet. Samtidig arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knytet til Det Norske Teatret."<ref>''Dagningen 1974.11.07''. 19741107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''. 19570525. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref>		I 1955 begynte han å arbeide for Norsk film A/S, hvor han fortsatte resten av livet. Samtidig arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knytet til Det Norske Teatret."<ref>''Dagningen 1974.11.07''. 19741107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''. 19570525. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 11:36
Linje 10:		Linje 10:
	I film er han kreditert som ''Ingvald Bredangen'', ''Ingwall Bredangen, og fra 1959 også'' Nurven Bredangen. Når fra men når han er omtalt i avisene brukes utelukkende Nurven. Navnet kan ha begynt som et kjælenavn, men det kan også ha begynt som økenavn. Nurven betyr den minste og svakeste i et kull med dyreunger. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst,<ref>''Årbok for Hurum''. Holmsbu. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181114_001}}.</ref> og en reportasje fra 1971 fortalte at han hevet seg over det når han som voksen fikk skjellsord ropt etter seg i hjembygda.<ref>''Alle kvinners blad''. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280010_001}}.</ref>		I film er han kreditert som ''Ingvald Bredangen'', ''Ingwall Bredangen, og fra 1959 også'' Nurven Bredangen. Når fra men når han er omtalt i avisene brukes utelukkende Nurven. Navnet kan ha begynt som et kjælenavn, men det kan også ha begynt som økenavn. Nurven betyr den minste og svakeste i et kull med dyreunger. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst,<ref>''Årbok for Hurum''. Holmsbu. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181114_001}}.</ref> og en reportasje fra 1971 fortalte at han hevet seg over det når han som voksen fikk skjellsord ropt etter seg i hjembygda.<ref>''Alle kvinners blad''. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280010_001}}.</ref>
	== Film- og teatersminkør ==		== Film- og teatersminkør ==
	I 1955 etablerte han seg som film- og teatersminkør, og begynte å gjøre freelance-oppdrag for Norsk film A/S. Etterhvert fikk han fast ansettelse og tok over som hovedsminkør etter [[Vera Hall]]. Han ble værende ved Norsk Film livet ut. Ved siden av filmen arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knyttet til [[Det Norske Teatret\|Det norske teatret]].<ref>''Dagningen 1974.11.07''~~. 19741107~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''~~. 19570525~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref> Overgangen mellom svart-hvitt og fargefilm krevde også tilegnelse av ny kunnskap.		I 1955 etablerte han seg som film- og teatersminkør, og begynte å gjøre freelance-oppdrag for Norsk film A/S. Etterhvert fikk han fast ansettelse og tok over som hovedsminkør etter [[Vera Hall]]. Han ble værende ved Norsk Film livet ut. Ved siden av filmen arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knyttet til [[Det Norske Teatret\|Det norske teatret]].<ref>''Dagningen 1974.11.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref> Overgangen mellom svart-hvitt og fargefilm krevde også tilegnelse av ny kunnskap.

	Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. Tidlig i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han i 1961 gjorde årets [[miss Norge]], [[Rigmor Trengereid]], klar for den europeiske finalen.<ref>''Bergens tidende 1961.05.20''~~. 19610520~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610520_94_114_1}}.</ref> I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er [[Casper Wrede]]<nowiki/>s ''En dag i'' ''Ivan Denisovitsj' liv'' fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene".<ref>''VG 1969.11.01''~~. 19691101~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19691101_25_254_1}}.</ref> Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som [[Arne Skouen]]<nowiki/>s ''Ann Margritt'' i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."<ref>''Dagbladet 1968.03.23''~~. 19680323~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19680323_100_71_1}}.</ref>		Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. Tidlig i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han i 1961 gjorde årets [[miss Norge]], [[Rigmor Trengereid]], klar for den europeiske finalen.<ref>''Bergens tidende 1961.05.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610520_94_114_1}}.</ref> I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er [[Casper Wrede]]<nowiki/>s ''En dag i'' ''Ivan Denisovitsj' liv'' fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene".<ref>''VG 1969.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19691101_25_254_1}}.</ref> Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som [[Arne Skouen]]<nowiki/>s ''Ann Margritt'' i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."<ref>''Dagbladet 1968.03.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19680323_100_71_1}}.</ref>

	Fordi han arbeida på så mange filmer i året var det et intenst liv med mye reising. I blant fikk han likevel plass til en ekstra utfordring. I den første Sønner av Norge-filmen hadde han en minirolle som lege. I filmen ''Bobbys krig'' hadde han også ansvar for kostymene.		Fordi han arbeida på så mange filmer i året var det et intenst liv med mye reising. I blant fikk han likevel plass til en ekstra utfordring. I den første Sønner av Norge-filmen hadde han en minirolle som lege. I filmen ''Bobbys krig'' hadde han også ansvar for kostymene.

	Han døde i 1974, bare 50 år gammel, og ble begravd i Oslo. I en nekrolog i Dagbladet skrev Arne Skouen at han sjelden snakka "om seg selv. For mange var han et mysterium, en eksentrisk mann. Det var ikke mer mystisk enn at han var født til en ensomhet bare få ble innvidd i. Her kunne vennene gjøre lite for å hjelpe ham, fordi ensomheten var både venn og fiende."<ref>''Dagbladet 1974.09.30''~~. 19740930~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19740930_106_226_1}}.</ref>		Han døde i 1974, bare 50 år gammel, og ble begravd i Oslo. I en nekrolog i Dagbladet skrev Arne Skouen at han sjelden snakka "om seg selv. For mange var han et mysterium, en eksentrisk mann. Det var ikke mer mystisk enn at han var født til en ensomhet bare få ble innvidd i. Her kunne vennene gjøre lite for å hjelpe ham, fordi ensomheten var både venn og fiende."<ref>''Dagbladet 1974.09.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19740930_106_226_1}}.</ref>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* {{Hbr1-1\|pc00000002190566\|Ingvald Bredangen}}		* {{Hbr1-1\|pc00000002190566\|Ingvald Bredangen}}
	* Nekrolog i ''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1974.09.28''~~. 19740928~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19740928_142_224_1}}.		* Nekrolog i ''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1974.09.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19740928_142_224_1}}.
	* Nesten ingen norsk film uten buskerudmannen Bredangen.<ref>''Fremtiden 1961.08.25''~~. 19610825~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19610825_53_196_1}}.</ref>		* Nesten ingen norsk film uten buskerudmannen Bredangen.<ref>''Fremtiden 1961.08.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19610825_53_196_1}}.</ref>
	* Nekrolog av Arne Skouen. ''Rushprint''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012880001_027}}.		* Nekrolog av Arne Skouen. ''Rushprint''. Oslo. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012880001_027}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nurven Bredangen.jpg\|miniatyr\|Nurven Bredangen og [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv Maurstad]] på settet til ''Mysteriet Tilla'' i 1963. (Ukjent)]]		[[Fil:Nurven Bredangen.jpg\|miniatyr\|Nurven Bredangen og [[Toralv Maurstad (1926–2022)\|Toralv Maurstad]] på settet til ''Mysteriet Tilla'' i 1963. (Ukjent)]]
	'''[[Nurven Bredangen]]''', ''Ingvald A. Bredangen'' (født 23. mai 1924, død 20. september 1974) var Norsk films mest benytta sminkør mellom 1955 og 1974. Han arbeida som sminkør i [[Norsk Film]] A/S i nesten 20 år. [[Arne Skouen]] kalte ham "sitt fags fremste representant i norsk filmkunst, med en så omfattende innsats at han ble en institusjon."		'''[[Nurven Bredangen]]''', ''Ingvald A. Bredangen'' (født 23. mai 1924, død 20. september 1974) var Norsk films mest benytta sminkør mellom 1955 og 1974. Han arbeida som sminkør i [[Norsk Film]] A/S i nesten 20 år. [[Arne Skouen]] kalte ham "sitt fags fremste representant i norsk filmkunst, med en så omfattende innsats at han ble en institusjon."

	I film er han kreditert som ''Ingvald Bredangen'', ''Ingwall Bredangen, og fra 1959 også'' Nurven Bredangen. Når fra men når han er omtalt i avisene brukes utelukkende Nurven. Navnet kan ha begynt som et kjælenavn, men det kan også ha begynt som økenavn. Nurven betyr den minste og svakeste i et kull med dyreunger. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst.<ref>''Årbok for Hurum''. Holmsbu. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181114_001}}.</ref>

	== Barndom og utdanning ==		== Barndom og utdanning ==
	Nurven Bredangen ble født i Drammen i 1924, og flytta til [[Hurum kommune\|Hurum]] som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos [[Sætre Frisørsalong]] på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Når han som voksen ble intervjua var det lite fokus på barndommen, men i et intervju fortalte han at han som 15-åring plutselig befant seg i Oslo og måtte finne seg et fag, en forklaring som antyder at han forlot hjembygda raskere enn planlagt. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo, og tok også utdannelse i skjønnhetspleie ved [[Oslo Fag- og Forskole]].<ref>''Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke''. Utg. Erhvervsforlaget. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548507}}.</ref>		Nurven Bredangen ble født i Drammen i 1924, og flytta til [[Hurum kommune\|Hurum]] som 6-7-åring. I 1939, da han var 15, begynte i frisørlære hos [[Sætre Frisørsalong]] på [[Sætre (Hurum)\|Sætre]]. Når han som voksen ble intervjua var det lite fokus på barndommen, men i et intervju fortalte han at han som 15-åring plutselig befant seg i Oslo og måtte finne seg et fag, en forklaring som antyder at han forlot hjembygda raskere enn planlagt. Senere arbeida han i ulike frisørsalonger i Oslo, og tok også utdannelse i skjønnhetspleie ved [[Oslo Fag- og Forskole]].<ref>''Norges frisør- og skjønnhetspleieyrke''. Utg. Erhvervsforlaget. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021032548507}}.</ref>

	Etter krigen reiste han utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her arbeida han som motefrisør, men tok samtidig videre utdanning. Han gikk to år i parykkmarkerlære, og studerte historiske frisyrer i København. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett, og dette ga mersmak. Han studerte teater og filmsminke under ''Åke Stenberg'' i Stockholm. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og når han ville studere videre måtte han utenlands. Han fikk stipend i 1955<ref>Noen steder står det 1955, andre 1956.</ref> for å fordype seg i filmsminke ved Bavariainstituttet ved Bavaria Film i Munchen.<ref>''Rushprint''. Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022010480004_010}</ref>		Etter krigen reiste han utenlands. Han tilbrakte noen år i Stockholm og København. Her arbeida han som motefrisør, men tok samtidig videre utdanning. Han gikk to år i parykkmarkerlære, og studerte historiske frisyrer i København. Det var i Stockholm han først fikk prøve seg på et filmsett, og dette ga mersmak. Han studerte teater og filmsminke under ''Åke Stenberg'' i Stockholm. Sminke og styling var ikke noe stort fag på denne tida, og når han ville studere videre måtte han utenlands. Han fikk stipend i 1955<ref>Noen steder står det 1955, andre 1956.</ref> for å fordype seg i filmsminke ved Bavariainstituttet ved Bavaria Film i Munchen.<ref>''Rushprint''. Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022010480004_010}</ref>

	== ~~Norsk~~ film A/S ==		== "Nurven" ==
	I 1955 begynte ~~han~~ å ~~arbeide~~ for Norsk film A/S~~, hvor~~ han tok over etter [[Vera Hall]]. ~~Her~~ ble ~~han~~ værende livet ut~~, først som freelance-sminkør, deretter i fast ansettelse~~. Ved siden av filmen arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knyttet til [[Det Norske Teatret\|Det norske teatret]].<ref>''Dagningen 1974.11.07''. 19741107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''. 19570525. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref> Overgangen mellom svart-hvitt og fargefilm krevde også tilegnelse av ny kunnskap.		I film er han kreditert som ''Ingvald Bredangen'', ''Ingwall Bredangen, og fra 1959 også'' Nurven Bredangen. Når fra men når han er omtalt i avisene brukes utelukkende Nurven. Navnet kan ha begynt som et kjælenavn, men det kan også ha begynt som økenavn. Nurven betyr den minste og svakeste i et kull med dyreunger. Et skolebilde fra Hurum i 1932 viser ham som liten av vekst,<ref>''Årbok for Hurum''. Holmsbu. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060181114_001}}.</ref> og en reportasje fra 1971 fortalte at han hevet seg over det når han som voksen fikk skjellsord ropt etter seg i hjembygda.<ref>''Alle kvinners blad''. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023112280010_001}}.</ref>
			== Film- og teatersminkør ==
			I 1955 etablerte han seg som film- og teatersminkør, og begynte å gjøre freelance-oppdrag for Norsk film A/S. Etterhvert fikk han fast ansettelse og tok over som hovedsminkør etter [[Vera Hall]]. Han ble værende ved Norsk Film livet ut. Ved siden av filmen arbeidet han også ved teatrene, og var i sine senere år fast knyttet til [[Det Norske Teatret\|Det norske teatret]].<ref>''Dagningen 1974.11.07''. 19741107. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19741107_51_258_1}}.</ref> Ved siden av arbeidet var han opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Blant annet fikk han i 1957 stipend for å studere filmsminkning ved et filmaterlier i England.<ref>''VG 1957.05.25''. 19570525. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19570525_1_119_1}}.</ref> Overgangen mellom svart-hvitt og fargefilm krevde også tilegnelse av ny kunnskap.

	Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. Tidlig i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han i 1961 gjorde årets [[miss Norge]], [[Rigmor Trengereid]], klar for den europeiske finalen.<ref>''Bergens tidende 1961.05.20''. 19610520. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610520_94_114_1}}.</ref> I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er [[Casper Wrede]]<nowiki/>s ''En dag i'' ''Ivan Denisovitsj' liv'' fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene".<ref>''VG 1969.11.01''. 19691101. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19691101_25_254_1}}.</ref> Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som [[Arne Skouen]]<nowiki/>s ''Ann Margritt'' i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."<ref>''Dagbladet 1968.03.23''. 19680323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19680323_100_71_1}}.</ref>		Han beherska hele spekteret i sminkørfaget. Tidlig i karrieren gjorde han typiske stylistoppdrag, som da han i 1961 gjorde årets [[miss Norge]], [[Rigmor Trengereid]], klar for den europeiske finalen.<ref>''Bergens tidende 1961.05.20''. 19610520. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19610520_94_114_1}}.</ref> I avisene er han forholdsvis ofte nevnt i forbindelse med filminnspillinger, men når han vies ekstra plass er det fordi innspillingene har krevd noe ekstra av ham. Et eksempel er [[Casper Wrede]]<nowiki/>s ''En dag i'' ''Ivan Denisovitsj' liv'' fra 1970, hvor innspillingen gikk over tre måneder og likevel skulle forestille en eneste dag. "Nettopp det gjør oppgaven spennende. Disse karene må jo se klin maken ut hele tiden, de fleste skal være halvklippet og skjggete, og ingen av dem må bli tykkere eller tynnere i løpet av disse tremånedene".<ref>''VG 1969.11.01''. 19691101. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19691101_25_254_1}}.</ref> Andre ganger var det i forbindelse med filmer som krevde særlige spesialeffekter at han ble trukket fram - som [[Arne Skouen]]<nowiki/>s ''Ann Margritt'' i 1969, hvor "Sminkøren Nurven Bredangen... har en hard jobb her oppe, der han skal påføre skuespillere og statister et preg av skjegget utsultethet, sotet innbitthet, forfrossent hat og gysende tannråte."<ref>''Dagbladet 1968.03.23''. 19680323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19680323_100_71_1}}.</ref>