Nydalens Fabrikker - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Åsen bygdebok 4

2024-10-18T09:19:26Z

Robot: Erstatter mal: Åsen bygdebok 4

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:19
Linje 115:		Linje 115:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600001}}.		* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600001}}.
	* {{~~Åsen bygdebok 4~~}}		* Hellem, Knut og Vudduaune, Arne Sigmund: ''[[Bygdebok for Åsen]]: Gårds- og slektshistorie: bind 4'', Åsen bygdeboknemnd, Åsen 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010082403076}}
	* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110704095}}.		* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110704095}}.

PaulVIF: /* Oppkjøp */

2024-08-09T07:29:28Z

Oppkjøp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 07:29
Linje 51:		Linje 51:

	==Oppkjøp==		==Oppkjøp==
	[[Aalgaards Uldvarefabrik]] kjøpte Nydalens Fabrikker høsten i 1915, og anlegget ble da '''Aalgaards Uldvarefabrikkers Filial Nydalen'''. Året etter gikk Aalgaards Uldvarefabrik, [[Hjula Væveri]], [[Grorud ~~Textilfabriker~~]] og [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] med datterselskaper sammen i konsernet [[De Forenede Uldvarefabrikker]] (DFU). Fra den tid var fabrikken i Nydalen '''DFU avd. Åsen'''.		[[Aalgaards Uldvarefabrik]] kjøpte Nydalens Fabrikker høsten i 1915, og anlegget ble da '''Aalgaards Uldvarefabrikkers Filial Nydalen'''. Året etter gikk Aalgaards Uldvarefabrik, [[Hjula Væveri]], [[Grorud Textilfabrik]] og [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] med datterselskaper sammen i konsernet [[De Forenede Uldvarefabrikker]] (DFU). Fra den tid var fabrikken i Nydalen '''DFU avd. Åsen'''.

	==Ansatte og organisering==		==Ansatte og organisering==

PaulVIF: /* Gjenoppbygging */

2024-08-08T10:07:54Z

Gjenoppbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2024 kl. 10:07
Linje 44:		Linje 44:
	==Gjenoppbygging==		==Gjenoppbygging==
	[[Fil:Aamh-001-1375.jpg\|miniatyr\|342x342pk\|DFU avd. Åsen på 1930-40-tallet. Fotograf: Ukjent. Kilde: [[Åsen Museum og Historielag]] (foto-ID 001-1375).]]		[[Fil:Aamh-001-1375.jpg\|miniatyr\|342x342pk\|DFU avd. Åsen på 1930-40-tallet. Fotograf: Ukjent. Kilde: [[Åsen Museum og Historielag]] (foto-ID 001-1375).]]
	Nydalens Fabrikker ble gjenreist i mur. Grunnmurene var ferdige i 1912, og i 1913 ble fabrikkbygningene reist. Selve fabrikken ble en ruvende murbygning i tre etasjer (delvis fire) og kjeller, med ei grunnflate på 57 x 17,5 m. I første etasje ble det appretur og veveri, i andre etasje karderi og spinneri, i tredje spoleri, renneri og lager. Kontorene ble lagt til den smalere loftsetasjen, som fra begynnelsen av gikk i hele byggets lengde. I kjelleren ble det blanderi og strikkegarnlager. I ei sidefløy var det kraftstasjon, fargeri og kjelhus. Nordøst for anlegget ble det bygd en toetasjes verkstedbygning med ~~shoddyfabrikk~~.<ref>Erichsen 1947:137-138.</ref>		Nydalens Fabrikker ble gjenreist i mur. Grunnmurene var ferdige i 1912, og i 1913 ble fabrikkbygningene reist. Selve fabrikken ble en ruvende murbygning i tre etasjer (delvis fire) og kjeller, med ei grunnflate på 57 x 17,5 m. I første etasje ble det appretur og veveri, i andre etasje karderi og spinneri, i tredje spoleri, renneri og lager. Kontorene ble lagt til den smalere loftsetasjen, som fra begynnelsen av gikk i hele byggets lengde. I kjelleren ble det blanderi og strikkegarnlager. I ei sidefløy var det kraftstasjon, fargeri og kjelhus. Nordøst for anlegget ble det bygd en toetasjes verkstedbygning med [[shoddy]]fabrikk.<ref>Erichsen 1947:137-138.</ref>

	Det var den lokale mureren Ole Øien på Hammerøya som stod for muringa av fabrikkpipa. I et intervju fra 1969 så han som 100-åring tilbake på dette arbeidet. Han fortalte at pipa skulle være 20 meter høy, og like mange kuldegrader var det i de dagene arbeidet ble utført.<ref>Trønder-Avisa 19.04.1969, s. 14.</ref>		Det var den lokale mureren Ole Øien på Hammerøya som stod for muringa av fabrikkpipa. I et intervju fra 1969 så han som 100-åring tilbake på dette arbeidet. Han fortalte at pipa skulle være 20 meter høy, og like mange kuldegrader var det i de dagene arbeidet ble utført.<ref>Trønder-Avisa 19.04.1969, s. 14.</ref>

PaulVIF på 8. aug. 2024 kl. 10:06

2024-08-08T10:06:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2024 kl. 10:06
Linje 120:		Linje 120:
	[[Kategori:Åsen (Levanger)]]		[[Kategori:Åsen (Levanger)]]
	[[Kategori:Ullvarefabrikker]]		[[Kategori:Ullvarefabrikker]]
			[[Kategori:Shoddyfabrikker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1885]]		[[Kategori:Etableringer i 1885]]
	[[Kategori:Levanger kommune]]		[[Kategori:Levanger kommune]]

Kallrustad: korr.

2023-08-02T13:23:24Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 13:23
Linje 12:		Linje 12:
	På 1890-tallet var lønna for fabrikkpiker husrom, kost og 100 kroner i året. Voksne menn som hadde kost og losji fikk fire kroner uka i kontantlønn.<ref>Erichsen 1947:124.</ref> Mange av arbeiderne hadde full kost i fabrikkens felleshusholdning. [[Einar Leschly Hansen Drejer Sundt\|Einar Sundt]] skriver i en reiseskildring i ''[[Farmand]]'' i 1893: <blockquote>Naar jeg nu tilføier, at Fabrikerne har eget Landhandleri, og jeg forefandt en Ordning af Arbeidsforholdene, som jeg ikke mindes at have hørt om ved nogen anden Fabrik, nemlig at saagodtsom alle Fabrikens Folk har fuld Kost og Logis hos eierne, vil man maatte indrømme, at baade Herr Martin Haabeth og hans Frue har nok at tage vare paa. - Fabrikerne gaar med 10 timers Arbeidstid fra Kl. 7 Morgen til Kl. 6 Aften og folkene faar «tre kraftige Maaltider.<ref>Gjengitt i Erichsen 1947:127.</ref></blockquote>		På 1890-tallet var lønna for fabrikkpiker husrom, kost og 100 kroner i året. Voksne menn som hadde kost og losji fikk fire kroner uka i kontantlønn.<ref>Erichsen 1947:124.</ref> Mange av arbeiderne hadde full kost i fabrikkens felleshusholdning. [[Einar Leschly Hansen Drejer Sundt\|Einar Sundt]] skriver i en reiseskildring i ''[[Farmand]]'' i 1893: <blockquote>Naar jeg nu tilføier, at Fabrikerne har eget Landhandleri, og jeg forefandt en Ordning af Arbeidsforholdene, som jeg ikke mindes at have hørt om ved nogen anden Fabrik, nemlig at saagodtsom alle Fabrikens Folk har fuld Kost og Logis hos eierne, vil man maatte indrømme, at baade Herr Martin Haabeth og hans Frue har nok at tage vare paa. - Fabrikerne gaar med 10 timers Arbeidstid fra Kl. 7 Morgen til Kl. 6 Aften og folkene faar «tre kraftige Maaltider.<ref>Gjengitt i Erichsen 1947:127.</ref></blockquote>

	På grunn av felleshusholdningen kjøpte bedriften de nærliggende gårdene Hopla (1888) og Hellem (1890). Kort tid senere bygde Haabeth bygde et stort fjøs i Hopla, og gårdene ble drevet under ett i flere år. I 1893 ~~var~~ var det en besetning på 60–70 melkekyr og 50–60 gris.<ref>Erichsen 1947:127.</ref> I en sidebygning på gårdstunet i Hopla ble det etablert eget meieri.<gallery>		På grunn av felleshusholdningen kjøpte bedriften de nærliggende gårdene Hopla (1888) og Hellem (1890). Kort tid senere bygde Haabeth bygde et stort fjøs i Hopla, og gårdene ble drevet under ett i flere år. I 1893 var det en besetning på 60–70 melkekyr og 50–60 gris.<ref>Erichsen 1947:127.</ref> I en sidebygning på gårdstunet i Hopla ble det etablert eget meieri.<gallery>
	Fil:Nydalens fabrikker, arbeidere (1890-åra) (ÅMH 001-0128).jpg\|Arbeidsstokken foran fabrikkbygningen ca. 1890-91. Fotograf: Ukjent.		Fil:Nydalens fabrikker, arbeidere (1890-åra) (ÅMH 001-0128).jpg\|Arbeidsstokken foran fabrikkbygningen ca. 1890-91. Fotograf: Ukjent.
	Fil:Nydalens fabrikker (1890-tallet) (ÅMH 001-0395).jpg\|Det eldste spinneriet til høyre, arbeiderboliger til venstre. Foto ca. 1896. Fotograf: Ukjent.		Fil:Nydalens fabrikker (1890-tallet) (ÅMH 001-0395).jpg\|Det eldste spinneriet til høyre, arbeiderboliger til venstre. Foto ca. 1896. Fotograf: Ukjent.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T12:33:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:33
Linje 120:		Linje 120:
	[[Kategori:Åsen (Levanger)]]		[[Kategori:Åsen (Levanger)]]
	[[Kategori:Ullvarefabrikker]]		[[Kategori:Ullvarefabrikker]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1885]]		[[Kategori:Etableringer i 1885]]
	[[Kategori:Levanger kommune]]		[[Kategori:Levanger kommune]]

Marianne Wiig: malfiks

2022-12-29T09:42:30Z

malfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 09:42
Linje 89:		Linje 89:
	\| 1917–1922 \|\| Ola Ravndal		\| 1917–1922 \|\| Ola Ravndal
	\|-		\|-
	\| 1922–1928 \|\| Alf Bonde <ref>{{~~Hbr1~~-1\|pf01036615041027\|Alf N. Bonde}}</ref>		\| 1922–1928 \|\| Alf Bonde <ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036615041027\|Alf N. Bonde}}</ref>
	\|-		\|-
	\| 1928–1931 \|\| Hjalmar Olson		\| 1928–1931 \|\| Hjalmar Olson
Linje 95:		Linje 95:
	\| 1932–1935 \|\| Olav W. Nilssen		\| 1932–1935 \|\| Olav W. Nilssen
	\|-		\|-
	\| 1935–1965 \|\| Kristoffer Aasland <ref>{{~~Hbr1~~-1\|pf01036615050492\|Kristoffer A. Aasland}}</ref>		\| 1935–1965 \|\| Kristoffer Aasland <ref>{{Hbr-kjelde\|pf01036615050492\|Kristoffer A. Aasland}}</ref>
	\|}		\|}
	<gallery>		<gallery>

Hans P. Hosar: /* Kilder og litteratur */ Lenke til Nettbiblioteket

2022-05-24T07:59:06Z

Kilder og litteratur: Lenke til Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 07:59
Linje 116:		Linje 116:
	* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600001}}.		* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600001}}.
	* {{Åsen bygdebok 4}}		* {{Åsen bygdebok 4}}
	* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000.		* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008110704095}}.

	[[Kategori:Åsen (Levanger)]]		[[Kategori:Åsen (Levanger)]]

Hans P. Hosar: /* Kilder og litteratur */ Lenke til Nettbiblioteket

2022-05-24T07:57:32Z

Kilder og litteratur: Lenke til Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 07:57
Linje 114:		Linje 114:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947.		* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600001}}.
	* {{Åsen bygdebok 4}}		* {{Åsen bygdebok 4}}
	* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000.		* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000.

Arkivdyret: /* Kilder og litteratur */

2022-01-22T16:24:42Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2022 kl. 16:24
Linje 115:		Linje 115:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947.		* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947.
	* ~~Vudduaune, Arne Sigmund: ''Bygdebok for~~ Åsen ~~bind~~ 4~~''. Åsen, 1997.~~		* {{Åsen bygdebok 4}}
	* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000.		* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000.