Nygård (Østre Aker) - Sideversjonshistorikk

Rool på 9. des. 2024 kl. 15:45

2024-12-09T15:45:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 15:45
Linje 42:		Linje 42:
	Etter et forlik i 1812 bygslet murmester Johan Våler stedet for biskop [[Frederik Julius Bech\|Bechs]] embedstid. Forliket omtaler Nygård konsekvent som gård, ikke husmannsplass, og med et par unntak likner avtalen mest på en vanlig leilendingskontrakt: Våler og hans etterkommere skulle betale 75 riksdaler i årlig avgift og holde hus og gjerder i lovlig stand. Avtalen skjerpet imidlertid et krav om god nok gjødsling, og biskopen skulle ha rett til sommerbeite på gården for inntil fire hester, sju kyr og seks sauer.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]; pantebok 7, [https://media.digitalarkivet.no/view/21017/546 fol 543b]</ref> Mest av alt liknet Nygård en selvstendig gård.		Etter et forlik i 1812 bygslet murmester Johan Våler stedet for biskop [[Frederik Julius Bech\|Bechs]] embedstid. Forliket omtaler Nygård konsekvent som gård, ikke husmannsplass, og med et par unntak likner avtalen mest på en vanlig leilendingskontrakt: Våler og hans etterkommere skulle betale 75 riksdaler i årlig avgift og holde hus og gjerder i lovlig stand. Avtalen skjerpet imidlertid et krav om god nok gjødsling, og biskopen skulle ha rett til sommerbeite på gården for inntil fire hester, sju kyr og seks sauer.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]; pantebok 7, [https://media.digitalarkivet.no/view/21017/546 fol 543b]</ref> Mest av alt liknet Nygård en selvstendig gård.

	Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen. Han betalte et engangsbeløp på 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), fra hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga for 4000 spd., og i 1852 overtok Carl ~~også~~ også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd.. Sannsynligvis var det fra Vålerenga Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs, og 17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]].<ref>[http://www.valerenga.org/begynnelsen.htm Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.]</ref> Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.		Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen. Han betalte et engangsbeløp på 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), fra hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga for 4000 spd., og i 1852 overtok Carl også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd. Sannsynligvis var det fra Vålerenga Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs, og 17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]].<ref>[http://www.valerenga.org/begynnelsen.htm Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.]</ref> Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.

	Overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] fikk tilslaget på Nygård og Vålerenga i 1860, og løste snart ut de øvrige eierne. Nygård beholdt han til 1875, og seinere eiere omtales under virksomhetene på gårdsområdet.		Overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] fikk tilslaget på Nygård og Vålerenga i 1860, og løste snart ut de øvrige eierne. Nygård beholdt han til 1875, og seinere eiere omtales under virksomhetene på gårdsområdet.

PaulVIF: /* Nygård Teglverk 1890-tallet til 1969 */

2024-05-16T12:38:43Z

Nygård Teglverk 1890-tallet til 1969

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 12:38
Linje 88:		Linje 88:
	''Nygård teglverk'' gårds- og bruksnummer 135/1 var et av de store teglverkene i Kristiania. Det startet i følge P.R. Sollid opp på [[1890-åra\|1890-tallet]]<ref>''Aker 1837-1937'' bd 5, Aker kommune 1947: 248.</ref> Verket tilhørte Nygård Fabrikker, seinere ''Einar Stange'' A/S. Produksjonen på slutten av 1960-tallet var på tre-fire millioner teglsten og virksomheten sysselsatte 32 mann. Verket var blant de siste teglverkene i Oslo da det brant ned i desember 1969, og det ble ikke bygget opp igjen.<ref>Teglverk i Oslo brant helt ned, ''Aftenposten'' 16.12.1969</ref>		''Nygård teglverk'' gårds- og bruksnummer 135/1 var et av de store teglverkene i Kristiania. Det startet i følge P.R. Sollid opp på [[1890-åra\|1890-tallet]]<ref>''Aker 1837-1937'' bd 5, Aker kommune 1947: 248.</ref> Verket tilhørte Nygård Fabrikker, seinere ''Einar Stange'' A/S. Produksjonen på slutten av 1960-tallet var på tre-fire millioner teglsten og virksomheten sysselsatte 32 mann. Verket var blant de siste teglverkene i Oslo da det brant ned i desember 1969, og det ble ikke bygget opp igjen.<ref>Teglverk i Oslo brant helt ned, ''Aftenposten'' 16.12.1969</ref>

	~~Aksel Severin~~ Ramberg (~~1870-1938~~) fra Glemmen i Østfold var formann og seinere bestyrer på teglverket i en årrekke mellom 1896 og 1924.<ref>Nekrolog i Aftenposten 18.5.1938 s. 9.</ref> Han bodde med kone og ni barn i St. Halvards gate 52 på Vålerenga,<ref>{{folketelling\|lf01036392295843\|St. Halvardsgade 52 Leilighet nr 1 av 3\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> der langblokken Strømsveien 10 senere ble reist, så Jordal skole.		[[Axel Ramberg (1870–1938)\|Axel Ramberg]] (1870–1938) fra Glemmen i Østfold var formann og seinere bestyrer på teglverket i en årrekke mellom 1896 og 1924.<ref>Nekrolog i Aftenposten 18.5.1938 s. 9.</ref> Han bodde med kone og ni barn i St. Halvards gate 52 på Vålerenga,<ref>{{folketelling\|lf01036392295843\|St. Halvardsgade 52 Leilighet nr 1 av 3\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> der langblokken Strømsveien 10 senere ble reist, så Jordal skole.

	Sesongarbeiderne på Nygård Teglverk var angivelig for det meste skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.<ref>Engaas, Lars Ole, [http://www.teglverk.no/aktuelt/248-det-var-engang-pa-nygaard-teglverk "Det var engang på Nygaard teglverk"] fra ukeavisen ''Du'', 1970/71, gjengitt på Teglverk.no besøkt 5. november 2014.</ref> Teglverket hadde kjedegravemaskin og kabelbane. Det lå skinner for kjedegravemaskin og tog i skråningen opp for Alna og helt opp til Bryn. Det ble produsert murstein og drensrør, og etter hvert "Sterk & Lett"-stein. <ref>[http://www.teglverk.no/teglverk/411-nygaard-teglverk-oslo Nygaard teglverk] på Teglverk.no besøkt 21. mai 2014.</ref>		Sesongarbeiderne på Nygård Teglverk var angivelig for det meste skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.<ref>Engaas, Lars Ole, [http://www.teglverk.no/aktuelt/248-det-var-engang-pa-nygaard-teglverk "Det var engang på Nygaard teglverk"] fra ukeavisen ''Du'', 1970/71, gjengitt på Teglverk.no besøkt 5. november 2014.</ref> Teglverket hadde kjedegravemaskin og kabelbane. Det lå skinner for kjedegravemaskin og tog i skråningen opp for Alna og helt opp til Bryn. Det ble produsert murstein og drensrør, og etter hvert "Sterk & Lett"-stein. <ref>[http://www.teglverk.no/teglverk/411-nygaard-teglverk-oslo Nygaard teglverk] på Teglverk.no besøkt 21. mai 2014.</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:26Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 90:		Linje 90:
	Aksel Severin Ramberg (1870-1938) fra Glemmen i Østfold var formann og seinere bestyrer på teglverket i en årrekke mellom 1896 og 1924.<ref>Nekrolog i Aftenposten 18.5.1938 s. 9.</ref> Han bodde med kone og ni barn i St. Halvards gate 52 på Vålerenga,<ref>{{folketelling\|lf01036392295843\|St. Halvardsgade 52 Leilighet nr 1 av 3\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> der langblokken Strømsveien 10 senere ble reist, så Jordal skole.		Aksel Severin Ramberg (1870-1938) fra Glemmen i Østfold var formann og seinere bestyrer på teglverket i en årrekke mellom 1896 og 1924.<ref>Nekrolog i Aftenposten 18.5.1938 s. 9.</ref> Han bodde med kone og ni barn i St. Halvards gate 52 på Vålerenga,<ref>{{folketelling\|lf01036392295843\|St. Halvardsgade 52 Leilighet nr 1 av 3\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> der langblokken Strømsveien 10 senere ble reist, så Jordal skole.

	Sesongarbeiderne på Nygård Teglverk var angivelig for det meste skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.<ref>Engaas, Lars Ole, [http://www.teglverk.no/aktuelt/248-det-var-engang-pa-nygaard-teglverk "Det var engang på Nygaard teglverk"] fra ukeavisen ''Du'', 1970/71, gjengitt på Teglverk.no besøkt 5. november 2014.</ref> Teglverket hadde kjedegravemaskin og kabelbane. Det lå skinner for kjedegravemaskin og tog i skråningen opp for Alna og helt opp til Bryn. Det ble produsert murstein og drensrør, og ~~etterhvert~~ "Sterk & Lett"-stein. <ref>[http://www.teglverk.no/teglverk/411-nygaard-teglverk-oslo Nygaard teglverk] på Teglverk.no besøkt 21. mai 2014.</ref>		Sesongarbeiderne på Nygård Teglverk var angivelig for det meste skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.<ref>Engaas, Lars Ole, [http://www.teglverk.no/aktuelt/248-det-var-engang-pa-nygaard-teglverk "Det var engang på Nygaard teglverk"] fra ukeavisen ''Du'', 1970/71, gjengitt på Teglverk.no besøkt 5. november 2014.</ref> Teglverket hadde kjedegravemaskin og kabelbane. Det lå skinner for kjedegravemaskin og tog i skråningen opp for Alna og helt opp til Bryn. Det ble produsert murstein og drensrør, og etter hvert "Sterk & Lett"-stein. <ref>[http://www.teglverk.no/teglverk/411-nygaard-teglverk-oslo Nygaard teglverk] på Teglverk.no besøkt 21. mai 2014.</ref>

	== Loelvens Hesteskosømfabrik fra 1883 ==		== Loelvens Hesteskosømfabrik fra 1883 ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:19:59Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:19
Linje 103:		Linje 103:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01058216005682\|Nygaard\|1801\|Aker prestegjeld}}.		*{{Folketelling\|bf01058216005682\|Nygaard\|1801\|Aker prestegjeld}}.
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01038012005193\|Nygaards Mølle\|1865\|Østre Aker prestegjeld}}.		*{{Folketelling\|bf01038012005193\|Nygaards Mølle\|1865\|Østre Aker prestegjeld}}.
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01037028000464\|Nygaardsnes\|1900\|Aker herred}}.		*{{Folketelling\|bf01037028000464\|Nygaardsnes\|1900\|Aker herred}}.
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_primreg=kilde&idx_fylke=2&idx_sted=all&idx_textsearch=&idx_update=Utf%C3%B8r&js=j Panteregister Aker Herredsskriveri fol 6203ff og 6210ff med utvalgte pantebøker.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_primreg=kilde&idx_fylke=2&idx_sted=all&idx_textsearch=&idx_update=Utf%C3%B8r&js=j Panteregister Aker Herredsskriveri fol 6203ff og 6210ff med utvalgte pantebøker.]
	*Panteregister Aker herredsskriveri 1892-1950 I 11, [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21259&uid=ny&idx_side=-299 Nygaard 135/1 fol 6203a]		*Panteregister Aker herredsskriveri 1892-1950 I 11, [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21259&uid=ny&idx_side=-299 Nygaard 135/1 fol 6203a]

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 08:55

2023-11-30T08:55:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:55
Linje 77:		Linje 77:
	{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}		{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}
	[[Fil:Nygårdsbrua.png\|miniatyr\|Våningshuset i tømmer som er omtalt i tilknytning til kruttfabrikken i branntakstene fra 1850 var antakelig dette som ble liggende nord for jernbanen. Her avbildet i 1868. I bakgrunnen ser vi eksersisplassen Etterstad.]]		[[Fil:Nygårdsbrua.png\|miniatyr\|Våningshuset i tømmer som er omtalt i tilknytning til kruttfabrikken i branntakstene fra 1850 var antakelig dette som ble liggende nord for jernbanen. Her avbildet i 1868. I bakgrunnen ser vi eksersisplassen Etterstad.]]
	Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. Den 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst, og vi får et overblikk over anlegget som da bestod av sju bygninger: Langs elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt vannhjul på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 alen videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.		Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. Den 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst, og vi får et overblikk over anlegget som da bestod av sju bygninger: Langs elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt [[vannhjul]] på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 alen videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.

	Allerede 27. juli 1850 sprang en av bygningene i lufta, tønne- og siktehuset var forsvunnet. Kokhuset var betydelig ramponert på sidene og taket. Pakkhuset var såpass ødelagt at det for størstedelen måtte tas ned. Raffineriet var betydelig ramponert, våningshuset var noe skadet og til og med tørkehuset på den andre sida av dammen hadde fått seg en trøkk. I løpet av høsten ble husene bygd opp igjen og fikk selskap av et lite møllehus reist rett ved kokhuset.		Allerede 27. juli 1850 sprang en av bygningene i lufta, tønne- og siktehuset var forsvunnet. Kokhuset var betydelig ramponert på sidene og taket. Pakkhuset var såpass ødelagt at det for størstedelen måtte tas ned. Raffineriet var betydelig ramponert, våningshuset var noe skadet og til og med tørkehuset på den andre sida av dammen hadde fått seg en trøkk. I løpet av høsten ble husene bygd opp igjen og fikk selskap av et lite møllehus reist rett ved kokhuset.

Havre: /* Nygård Kruttfabrikk (1850) */ bilde som viser bebyggelse

2023-04-11T13:26:07Z

Nygård Kruttfabrikk (1850): bilde som viser bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 13:26
Linje 76:		Linje 76:
	== Nygård Kruttfabrikk (1850) ==		== Nygård Kruttfabrikk (1850) ==
	{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}		{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}
			[[Fil:Nygårdsbrua.png\|miniatyr\|Våningshuset i tømmer som er omtalt i tilknytning til kruttfabrikken i branntakstene fra 1850 var antakelig dette som ble liggende nord for jernbanen. Her avbildet i 1868. I bakgrunnen ser vi eksersisplassen Etterstad.]]
	Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. Den 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst, og vi får et overblikk over anlegget som da bestod av sju bygninger: Langs elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt vannhjul på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 alen videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.		Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. Den 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst, og vi får et overblikk over anlegget som da bestod av sju bygninger: Langs elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt vannhjul på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 alen videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.

Havre: Lagt inn data fra herredsundersøkelsen 1863

2023-03-28T07:23:12Z

Lagt inn data fra herredsundersøkelsen 1863

Vis endringer

Havre: /* Fra husmannsplass til gård */ lenke

2023-03-27T21:18:46Z

Fra husmannsplass til gård: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 21:18
Linje 40:		Linje 40:
	I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård.		I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård.

	Etter et forlik i 1812 bygslet murmester Johan Våler stedet for biskop Bechs embedstid. Forliket omtaler Nygård konsekvent som gård, ikke husmannsplass, og med et par unntak likner avtalen mest på en vanlig leilendingskontrakt: Våler skulle betale 75 riksdaler i årlig avgift og holde hus og gjerder i lovlig stand. Avtalen skjerpet imidlertid et krav om god nok gjødsling, og biskopen skulle ha rett til sommerbeite på gården for inntil fire hester, sju kyr og seks sauer.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]; pantebok 7, [https://media.digitalarkivet.no/view/21017/546 fol 543b]</ref> Mest av alt liknet Nygård en selvstendig gård.		Etter et forlik i 1812 bygslet murmester Johan Våler stedet for biskop [[Frederik Julius Bech\|Bechs]] embedstid. Forliket omtaler Nygård konsekvent som gård, ikke husmannsplass, og med et par unntak likner avtalen mest på en vanlig leilendingskontrakt: Våler skulle betale 75 riksdaler i årlig avgift og holde hus og gjerder i lovlig stand. Avtalen skjerpet imidlertid et krav om god nok gjødsling, og biskopen skulle ha rett til sommerbeite på gården for inntil fire hester, sju kyr og seks sauer.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]; pantebok 7, [https://media.digitalarkivet.no/view/21017/546 fol 543b]</ref> Mest av alt liknet Nygård en selvstendig gård.

	Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen. Han betalte et engangsbeløp på 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), fra hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga for 4000 spd., og i 1852 overtok Carl også også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd.. Sannsynligvis var det fra Vålerenga Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs, og 17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]].<ref>[http://www.valerenga.org/begynnelsen.htm Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.]</ref> Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.		Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen. Han betalte et engangsbeløp på 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), fra hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga for 4000 spd., og i 1852 overtok Carl også også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd.. Sannsynligvis var det fra Vålerenga Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs, og 17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]].<ref>[http://www.valerenga.org/begynnelsen.htm Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.]</ref> Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.

Havre: tillegg

2023-03-27T21:13:45Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 21:13
Linje 36:		Linje 36:

	== Fra husmannsplass til gård ==		== Fra husmannsplass til gård ==
	Husmannsfamiliene på Nygård fram til ~~den~~ ble skylddelt i 1846 er bare i liten grad kjent for oss~~, og fra den~~ ble solgt til husa ble fradelt og solgt ~~gikk det bare et drøyt tiår. Deretter finner vi folk bosatt~~ flere steder på det tidligere gardsområdet.		Husmannsfamiliene på Nygård fram til stedet ble skylddelt i 1846 er bare i liten grad kjent for oss. Fra eiendommen ble solgt gikk det kort tid til husa ble fradelt og solgt, og boliger sprang opp flere steder på det tidligere gardsområdet.

	I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård. Senere het det at murermester Johan Vaaler hadde retten til bruken av plassen i biskop Bechs embedstid etter et kommisjonsforlik i 1812.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]</ref>		I 1801 var Ivar Olsen og Marte Johannesdatter plassfamilien på Nygård.

	~~Det var Carl Steensgaard som~~ i ~~1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen~~. ~~Han betalte~~ et ~~engangsbeløp~~ på ~~2015 spd. og~~ en årlig avgift ~~til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856),~~ i ~~hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847)~~. ~~Anne Teppen har skrevet~~ om ~~familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga 4000 spd.~~, og i 1852 overtok Carl også også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd.. Sannsynligvis var der herfra Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for ~~en mann som gikk konkurs~~, og ~~17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]]~~.<ref>[http://www.~~valerenga~~.~~org~~/~~begynnelsen~~.~~htm Teppen~~, ~~Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag~~.]</ref> ~~Teppens antydning~~ av ~~konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser~~.		Etter et forlik i 1812 bygslet murmester Johan Våler stedet for biskop Bechs embedstid. Forliket omtaler Nygård konsekvent som gård, ikke husmannsplass, og med et par unntak likner avtalen mest på en vanlig leilendingskontrakt: Våler skulle betale 75 riksdaler i årlig avgift og holde hus og gjerder i lovlig stand. Avtalen skjerpet imidlertid et krav om god nok gjødsling, og biskopen skulle ha rett til sommerbeite på gården for inntil fire hester, sju kyr og seks sauer.<ref>Aker Sorenskriveri [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21089&uid=ny&idx_side=-285 Panteregister II 3 1824-43, fol. 273.]; pantebok 7, [https://media.digitalarkivet.no/view/21017/546 fol 543b]</ref> Mest av alt liknet Nygård en selvstendig gård.

	Overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] fikk tilslaget på Nygård og Vålerenga i 1860, og løste snart ut de øvrige eierne.		Det var Carl Steensgaard som i 1846 sikret seg skjøte på den tidligere husmannsplassen. Han betalte et engangsbeløp på 2015 spd. og en årlig avgift til Staten ved biskopen på 120 spd. Carl var sønn av [[Christen Schmidt\|bispeenka]] på enkesetet [[Vålerengen hovedgård\|Vålerenga]], Ingeborg Catharina Birkenbush (1778-1856), fra hennes andre ekteskap med Lars Steensgaard (1776-1847). Anne Teppen har skrevet om familien for Vålerenga historielag. Carls foreldre hadde i 1827 kjøpt Vålerenga for 4000 spd., og i 1852 overtok Carl også også den garden fra mora og sine gjenlevende søsken for 9133 spd.. Sannsynligvis var det fra Vålerenga Carl drev sine eiendommer. Teppen refererte at Steensgaard gikk over ende etter at han hadde kausjonert for en mann som gikk konkurs, og 17. september 1860 gikk Carl Steensgaards eiendommer Vålerenga og Nygård på offentlig auksjon. Carl fikk etter konkursen stilling som stasjonsmester på [[Blaker stasjon]].<ref>[http://www.valerenga.org/begynnelsen.htm Teppen, Anne, «Det begynte en gang for mer enn 200 år siden!», Vålerenga historielag.]</ref> Teppens antydning av konkursens årsak tyder på at Steensgaard var dypt involvert i hovedstadens kredittmarked i tillegg til sine andre næringsinteresser.

			Overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] fikk tilslaget på Nygård og Vålerenga i 1860, og løste snart ut de øvrige eierne. Nygård beholdt han til 1875, og seinere eiere omtales under virksomhetene på gårdsområdet.

	== Nygårdsløkka ==		== Nygårdsløkka ==

Havre: /* Nygård Kruttfabrikk (1850) */

2023-03-27T15:37:16Z

Nygård Kruttfabrikk (1850)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 15:37
Linje 68:		Linje 68:
	== Nygård Kruttfabrikk (1850) ==		== Nygård Kruttfabrikk (1850) ==
	{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}		{{Utdypende artikkel\|Nygård fabrikker}}
	Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst~~. Da~~ bestod ~~det~~ av sju bygninger~~, langs~~ elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt vannhjul på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 ~~meter~~ videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.		Nygård Kruttfabrikk ble etablert av Tollef Olsen og O. Hoxmark etter at de overtok Nygård mølle i 1849. Den 4. juli 1850 var stedet klart for branntakst, og vi får et overblikk over anlegget som da bestod av sju bygninger: Langs elva var et kokhus og et tønne- og siktehus med hvert sitt vannhjul på henholdsvis 7 og 6 alen i diameter. 40 alen nord for kokhuset stod et pakkhus, og derfra var det 51 alen øst til tønne- og siktehuset. Et raffineri lå 55 alen videre østover, fulgt 55 alen øst av nok et bindingsverkshus. 80 alen videre sørøst, over på den andre siden av dammen, lå tørkehuset for seg sjølv, vel i nærheten av det som nå er Fagerlia 27-31. Våningshuset i tømmer lå 53 alen nordvest for bindingsverkshuset. Det het at andre hus fantes ikke på flere hundre alens avstand, og vi får tro at de nærmeste var husa på Nygård.

	Allerede 27. juli 1850 sprang en av bygningene i lufta, tønne- og siktehuset var forsvunnet. Kokhuset var betydelig ramponert på sidene og taket. Pakkhuset var såpass ødelagt at det for størstedelen måtte tas ned. Raffineriet var betydelig ramponert, våningshuset var noe skadet og til og med tørkehuset på den andre sida av dammen hadde fått seg en trøkk. I løpet av høsten ble husene bygd opp igjen og fikk selskap av et lite møllehus reist rett ved kokhuset.		Allerede 27. juli 1850 sprang en av bygningene i lufta, tønne- og siktehuset var forsvunnet. Kokhuset var betydelig ramponert på sidene og taket. Pakkhuset var såpass ødelagt at det for størstedelen måtte tas ned. Raffineriet var betydelig ramponert, våningshuset var noe skadet og til og med tørkehuset på den andre sida av dammen hadde fått seg en trøkk. I løpet av høsten ble husene bygd opp igjen og fikk selskap av et lite møllehus reist rett ved kokhuset.