Nygård fabrikker - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:38:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:38
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Kruttverk]]		[[Kategori:Kruttverk]]
	[[Kategori:Trevarefabrikker]]		[[Kategori:Trevarefabrikker]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 06:42

2023-10-10T06:42:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 06:42
Linje 27:		Linje 27:

	{{artikkelkoord\|59.905196\|N\|10.801277\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.905196\|N\|10.801277\|Ø}}
	[[Kategori:~~Industri og handverk~~]]		[[Kategori:Kruttverk]]
			[[Kategori:Trevarefabrikker]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	~~[[Kategori:Fabrikker]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:20:02Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:20
Linje 28:		Linje 28:
	{{artikkelkoord\|59.905196\|N\|10.801277\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.905196\|N\|10.801277\|Ø}}
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Fabrikker]]		[[Kategori:Fabrikker]]
	{{bm}}		{{bm}}

Havre: lenke til Nygård

2023-04-11T12:59:00Z

lenke til Nygård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 12:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nygård fabrikker.png\|Fabrikkområdet på Nygård lå øst for tunet på gården. [[Nygaard teglverk]] på den andre siden av [[Hovedbanen]].\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]\|1955}}		{{thumb\|Nygård fabrikker.png\|Fabrikkområdet på Nygård lå øst for tunet på gården. [[Nygaard teglverk]] på den andre siden av [[Hovedbanen]].\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]\|1955}}
	'''[[Nygård fabrikker]]''' ved [[Kristiania]] var navnet på flere virksomheter ved Nygårdsfossen i [[Alnaelva]] i perioden 1850 til ca. 1915. Adressen i dag er [[Arnljot Gellines vei (Oslo)\|Arnljot Gellines vei 37–41]]. De nåværende bygningene er oppført i henholdsvis 1906 og 1947.		'''[[Nygård fabrikker]]''' ved [[Kristiania]] var navnet på flere virksomheter på gården [[Nygård (Østre Aker)\|Nygårds]] grunn ved Nygårdsfossen i [[Alnaelva]] i perioden 1850 til ca. 1915. Adressen i dag er [[Arnljot Gellines vei (Oslo)\|Arnljot Gellines vei 37–41]]. De nåværende bygningene er oppført i henholdsvis 1906 og 1947.

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad på 10. okt. 2022 kl. 07:57

2022-10-10T07:57:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2022 kl. 07:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nygård fabrikker.png\|Fabrikkområdet på Nygård lå øst for tunet på gården. [[Nygaard teglverk]] på den andre siden av [[Hovedbanen]].\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]\|1955}}		{{thumb\|Nygård fabrikker.png\|Fabrikkområdet på Nygård lå øst for tunet på gården. [[Nygaard teglverk]] på den andre siden av [[Hovedbanen]].\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]\|1955}}
	'''[[Nygård fabrikker]]''' ved [Kristiania]] var navnet på flere virksomheter ved Nygårdsfossen i [[Alnaelva]] i perioden 1850 til ca. 1915. Adressen i dag er [[Arnljot Gellines vei (Oslo)\|Arnljot Gellines vei 37–41]]. De nåværende bygningene er oppført i henholdsvis 1906 og 1947.		'''[[Nygård fabrikker]]''' ved [[Kristiania]] var navnet på flere virksomheter ved Nygårdsfossen i [[Alnaelva]] i perioden 1850 til ca. 1915. Adressen i dag er [[Arnljot Gellines vei (Oslo)\|Arnljot Gellines vei 37–41]]. De nåværende bygningene er oppført i henholdsvis 1906 og 1947.

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad på 10. okt. 2022 kl. 07:56

2022-10-10T07:56:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2022 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nygård fabrikker.png\|Fabrikkområdet på Nygård lå øst for tunet på gården. [[Nygaard teglverk]] på den andre siden av [[Hovedbanen]].\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]\|1955}}		{{thumb\|Nygård fabrikker.png\|Fabrikkområdet på Nygård lå øst for tunet på gården. [[Nygaard teglverk]] på den andre siden av [[Hovedbanen]].\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]\|1955}}
	'''[[Nygård fabrikker]]''' var navnet på flere virksomheter ved Nygårdsfossen i Alnaelva i perioden 1850 til ca. 1915. Adressen i dag er [[Arnljot Gellines vei (Oslo)\|Arnljot Gellines vei 37–41]]. De nåværende bygningene er oppført i henholdsvis 1906 og 1947.		'''[[Nygård fabrikker]]''' ved [Kristiania]] var navnet på flere virksomheter ved Nygårdsfossen i [[Alnaelva]] i perioden 1850 til ca. 1915. Adressen i dag er [[Arnljot Gellines vei (Oslo)\|Arnljot Gellines vei 37–41]]. De nåværende bygningene er oppført i henholdsvis 1906 og 1947.

	== Historie ==		== Historie ==

Oletterstad på 7. okt. 2022 kl. 09:26

2022-10-07T09:26:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 09:26
Linje 14:		Linje 14:
	Norske Destillationsverker overtok bygningene i 1931, oppførte en ny bygning i betong nord på tomta i 1946–47, og drev lakkokeri her frem til ca. 1990. I perioden 1995–2018 var bygget hovedkontor i Norge for motorsykkelklubben Bandidos.		Norske Destillationsverker overtok bygningene i 1931, oppførte en ny bygning i betong nord på tomta i 1946–47, og drev lakkokeri her frem til ca. 1990. I perioden 1995–2018 var bygget hovedkontor i Norge for motorsykkelklubben Bandidos.

	Teglsteinsbygningen fra 1906 ble vernet 1. mars 2017 etter Plan- og bygningsloven,<ref name="RA" /> og åpnet i 2021 med kafé, verksteder og kontorer.<ref>~~Nygård~~, s. 17</ref> Den kan ses fra turveien i [[Svartdalsparken]], den nedre delen av [[Alnastien]] (D10).<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/pressemeldinger/pressebilder/invitasjon_alnastien.pdf Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding]</ref>		Teglsteinsbygningen fra 1906 ble vernet 1. mars 2017 etter Plan- og bygningsloven,<ref name="RA" /> og åpnet i 2021 med kafé, verksteder og kontorer.<ref>Nordby, s. 17</ref> Den kan ses fra turveien i [[Svartdalsparken]], den nedre delen av [[Alnastien]] (D10).<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/pressemeldinger/pressebilder/invitasjon_alnastien.pdf Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding]</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Oletterstad på 7. okt. 2022 kl. 09:25

2022-10-07T09:25:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 09:25
Linje 7:		Linje 7:
	Bygningen ble senere brukt til høvleri og snekkerversted fra 1898. Den store bygningen i fire etasjer og med en stor pipe huset også en rekke andre bedrifter, blant annet en valsemølle fra 1890.<ref name="nygard13">Nordby s. 13</ref> Investeringene i bygningen fra 1898 ble gjort av Nygård fabrikker, og skulle levere trevirke, bord og listverk til den store byggevirksomheten i Kristenia fram mot [[Kristianiakrakket\|krakket sommeren 1899]].<ref name="nygard15">Nordby s. 15</ref>		Bygningen ble senere brukt til høvleri og snekkerversted fra 1898. Den store bygningen i fire etasjer og med en stor pipe huset også en rekke andre bedrifter, blant annet en valsemølle fra 1890.<ref name="nygard13">Nordby s. 13</ref> Investeringene i bygningen fra 1898 ble gjort av Nygård fabrikker, og skulle levere trevirke, bord og listverk til den store byggevirksomheten i Kristenia fram mot [[Kristianiakrakket\|krakket sommeren 1899]].<ref name="nygard15">Nordby s. 15</ref>

	Da etterspørselen ble sterkt redusert etter krakket, gikk fabrikken etter hvert over til å produsere tremel, som hovedsakelig ble eksportert og brukt til dynamitt og til produksjon av linoleum. Tremel ble produset ved at treflis ble malt til mel. Det fint malte tremelet var sterkt brannfarlig og mange slike fabrikker brant ned<ref>~~Nygård~~, s. 9</ref>, så også denne i 1905.		Da etterspørselen ble sterkt redusert etter krakket, gikk fabrikken etter hvert over til å produsere tremel, som hovedsakelig ble eksportert og brukt til dynamitt og til produksjon av linoleum. Tremel ble produset ved at treflis ble malt til mel. Det fint malte tremelet var sterkt brannfarlig og mange slike fabrikker brant ned<ref>Nordby, s. 9</ref>, så også denne i 1905.

	Dagens fabrikkbygninger ble gjenoppbygget i 1906 på de gamle fundamentene og arkitekt for disse var [[Karl Høie]]. På grunn av brannfaren ble gulvene støpt i betong, noe som var sjeldent på denne tiden.<ref name="nygard12">Nordby, s. 12</ref> I 1918 ble det innredet bolig i sagflishuset, arkitekt for denne ombyggingen var [[Carl A. Aaman]].<ref name=RA>{{kulturminne\|225971}}</ref> Tremelproduksjonen foregikk mange steder rundt i landet, hvor det var god tilgang på treflis, vannkraft og gode utskipsningshavner. Særlig det siste manglet Nygård fabrikker, og virksomheten ble lagt ned ca. 1915.		Dagens fabrikkbygninger ble gjenoppbygget i 1906 på de gamle fundamentene og arkitekt for disse var [[Karl Høie]]. På grunn av brannfaren ble gulvene støpt i betong, noe som var sjeldent på denne tiden.<ref name="nygard12">Nordby, s. 12</ref> I 1918 ble det innredet bolig i sagflishuset, arkitekt for denne ombyggingen var [[Carl A. Aaman]].<ref name=RA>{{kulturminne\|225971}}</ref> Tremelproduksjonen foregikk mange steder rundt i landet, hvor det var god tilgang på treflis, vannkraft og gode utskipsningshavner. Særlig det siste manglet Nygård fabrikker, og virksomheten ble lagt ned ca. 1915.

Oletterstad på 7. okt. 2022 kl. 09:24

2022-10-07T09:24:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 09:24
Linje 5:		Linje 5:
	Det første industriforetaket her, Nygaards kruttfabrikk, ble startet av Tollef Olsen og O. Hoxmark og var i full drift fra 20. juli 1850.<ref>Morgenbladet, 29. juli 1850.</ref> Bare en uke senere, den 27. juli, eksploderte fabrikken. Hele kruttproduksjonen var lagret i bygningen, og eksplosjonen kunne kjennes helt ned til byen.<ref>Correspondenten, 31. juli 1850; Morgenbladet 29. juli 1850.</ref> Bygningen ble tilintetgjort og ti mann omkom, hvorav to aldri ble funnet.<ref>Adressetidende for Brevig, Stathelle, Langesund, 31. juli 1850.</ref> Fabrikkdriften ble gjenopptatt samme år, og fortsatte til ca. 1853 da den ble ekspropriert av jernbanen, delvis på grunn av tomta og delvis på grunn av eksplosjonsfaren.<ref>Fjeld, Odd T. "Den glemte kruttfabrikk i Østre Aker". St. Hallvard nr. 3–4/2010, s. 62–73.</ref>		Det første industriforetaket her, Nygaards kruttfabrikk, ble startet av Tollef Olsen og O. Hoxmark og var i full drift fra 20. juli 1850.<ref>Morgenbladet, 29. juli 1850.</ref> Bare en uke senere, den 27. juli, eksploderte fabrikken. Hele kruttproduksjonen var lagret i bygningen, og eksplosjonen kunne kjennes helt ned til byen.<ref>Correspondenten, 31. juli 1850; Morgenbladet 29. juli 1850.</ref> Bygningen ble tilintetgjort og ti mann omkom, hvorav to aldri ble funnet.<ref>Adressetidende for Brevig, Stathelle, Langesund, 31. juli 1850.</ref> Fabrikkdriften ble gjenopptatt samme år, og fortsatte til ca. 1853 da den ble ekspropriert av jernbanen, delvis på grunn av tomta og delvis på grunn av eksplosjonsfaren.<ref>Fjeld, Odd T. "Den glemte kruttfabrikk i Østre Aker". St. Hallvard nr. 3–4/2010, s. 62–73.</ref>

	Bygningen ble senere brukt til høvleri og snekkerversted fra 1898. Den store bygningen i fire etasjer og med en stor pipe huset også en rekke andre bedrifter, blant annet en valsemølle fra 1890.<ref name="nygard13">~~Nygård~~ s. 13</ref> Investeringene i bygningen fra 1898 ble gjort av Nygård fabrikker, og skulle levere trevirke, bord og listverk til den store byggevirksomheten i Kristenia fram mot [[Kristianiakrakket\|krakket sommeren 1899]].<ref name="nygard15">~~Nygård~~ s. 15</ref>		Bygningen ble senere brukt til høvleri og snekkerversted fra 1898. Den store bygningen i fire etasjer og med en stor pipe huset også en rekke andre bedrifter, blant annet en valsemølle fra 1890.<ref name="nygard13">Nordby s. 13</ref> Investeringene i bygningen fra 1898 ble gjort av Nygård fabrikker, og skulle levere trevirke, bord og listverk til den store byggevirksomheten i Kristenia fram mot [[Kristianiakrakket\|krakket sommeren 1899]].<ref name="nygard15">Nordby s. 15</ref>

	Da etterspørselen ble sterkt redusert etter krakket, gikk fabrikken etter hvert over til å produsere tremel, som hovedsakelig ble eksportert og brukt til dynamitt og til produksjon av linoleum. Tremel ble produset ved at treflis ble malt til mel. Det fint malte tremelet var sterkt brannfarlig og mange slike fabrikker brant ned<ref>Nygård, s. 9</ref>, så også denne i 1905.		Da etterspørselen ble sterkt redusert etter krakket, gikk fabrikken etter hvert over til å produsere tremel, som hovedsakelig ble eksportert og brukt til dynamitt og til produksjon av linoleum. Tremel ble produset ved at treflis ble malt til mel. Det fint malte tremelet var sterkt brannfarlig og mange slike fabrikker brant ned<ref>Nygård, s. 9</ref>, så også denne i 1905.

	Dagens fabrikkbygninger ble gjenoppbygget i 1906 på de gamle fundamentene og arkitekt for disse var [[Karl Høie]]. På grunn av brannfaren ble gulvene støpt i betong, noe som var sjeldent på denne tiden.<ref name="nygard12">~~Nygård~~, s. 12</ref> I 1918 ble det innredet bolig i sagflishuset, arkitekt for denne ombyggingen var [[Carl A. Aaman]].<ref name=RA>{{kulturminne\|225971}}</ref> Tremelproduksjonen foregikk mange steder rundt i landet, hvor det var god tilgang på treflis, vannkraft og gode utskipsningshavner. Særlig det siste manglet Nygård fabrikker, og virksomheten ble lagt ned ca. 1915.		Dagens fabrikkbygninger ble gjenoppbygget i 1906 på de gamle fundamentene og arkitekt for disse var [[Karl Høie]]. På grunn av brannfaren ble gulvene støpt i betong, noe som var sjeldent på denne tiden.<ref name="nygard12">Nordby, s. 12</ref> I 1918 ble det innredet bolig i sagflishuset, arkitekt for denne ombyggingen var [[Carl A. Aaman]].<ref name=RA>{{kulturminne\|225971}}</ref> Tremelproduksjonen foregikk mange steder rundt i landet, hvor det var god tilgang på treflis, vannkraft og gode utskipsningshavner. Særlig det siste manglet Nygård fabrikker, og virksomheten ble lagt ned ca. 1915.

	== Bygningen ==		== Bygningen ==

Oletterstad: Forfatternavnet er rettet.

2022-10-07T09:15:05Z

Forfatternavnet er rettet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 09:15
Linje 21:		Linje 21:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*{{Oslo byleksikon 2010}}		*{{Oslo byleksikon 2010}}
	* Ole Peter ~~Nygård~~: «Træmøllen ved Nygårdsfossen», [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] nr 4/2021, ss. 4-17		* Ole Peter Nordby: «Træmøllen ved Nygårdsfossen», [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] nr 4/2021, ss. 4-17
	*[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/brosjyrer/alnastien_brosjyre.pdf Friluftetatens brosjyre om Alnastien]		*[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/brosjyrer/alnastien_brosjyre.pdf Friluftetatens brosjyre om Alnastien]
	*[http://www.janovebrenden.no/gallery3/index.php/Oslobilder/Ny-turvei-i-Svartdalen-Bryn Jan Ove Brendens billedblogg]		*[http://www.janovebrenden.no/gallery3/index.php/Oslobilder/Ny-turvei-i-Svartdalen-Bryn Jan Ove Brendens billedblogg]