O. Jakobsons Maskinverksted - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 31. jul. 2025 kl. 11:45

2025-07-31T11:45:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 11:45
Linje 71:		Linje 71:
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall2.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall2.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall3.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall3.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted kontor.jpg\|Fra salgskontoret i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted kontor.jpg\|Fra salgskontoret i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1.{{byline\|[[Marie Gleditsch]]/[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted maskinverkstedet 1930.png\|Fra maskinverkstedet.{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1930}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted maskinverkstedet 1930.png\|Fra maskinverkstedet.{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1930}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 8. okt. 2024 kl. 10:23

2024-10-08T10:23:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 10:23
Linje 24:		Linje 24:
	Etter Ole Jakobsons død i 1863 overtok enken Guri Eriksdatter Jakobson eierskapet og driften sammen med en formann eller verksleder som teknisk leder til eldste sønn Otto Gustav Jakobson (1849–1873) kunne overta ansvaret for driften. Han var utdannet ingeniør fra [[Chalmersska slöjdskolan\|Chalmers Tekniska Institut]] i 1869, men døde bare fire år etter. Da gikk nest eldste sønn August Herman Jakobson (1851–1885) inn i virksomheten som leder av bedriften etter fullført utdannelsene i USA. Guri Eriksdatter satt med eierskapet fram til sin død.		Etter Ole Jakobsons død i 1863 overtok enken Guri Eriksdatter Jakobson eierskapet og driften sammen med en formann eller verksleder som teknisk leder til eldste sønn Otto Gustav Jakobson (1849–1873) kunne overta ansvaret for driften. Han var utdannet ingeniør fra [[Chalmersska slöjdskolan\|Chalmers Tekniska Institut]] i 1869, men døde bare fire år etter. Da gikk nest eldste sønn August Herman Jakobson (1851–1885) inn i virksomheten som leder av bedriften etter fullført utdannelsene i USA. Guri Eriksdatter satt med eierskapet fram til sin død.

	I 1865 hadde bedriften 18 mann ansatte, med en verksmester, to hjelpearbeidere og to læregutter, mens i 1875 hadde dette økt til 35 ansatte, hvorav en bestyrer, to formenn og to kontorister. Utover på 1870-tallet var det oppgangstider, med stor byggeaktivitet, ikke minst i hovedstaden, men også alle de nye meieriene som ble etablert rundt i landet hadde behov for hva verkstedet kunne levere, som komplette dampmaskinsanlegg med kjeler, sentrifuger, kverner, m.m. Til verksteder og annen industri ble det levert transport- og transmisjonsanlegg, og til teglverkene ble det levert komplett utstyr som mursteinsmaskiner, foreltere, leirpresser, utstyr for ovner, m.m.		I 1865 hadde bedriften 18 mann ansatte, med en [[verksmester]], to hjelpearbeidere og to læregutter, mens i 1875 hadde dette økt til 35 ansatte, hvorav en bestyrer, to formenn og to kontorister. Utover på 1870-tallet var det oppgangstider, med stor byggeaktivitet, ikke minst i hovedstaden, men også alle de nye meieriene som ble etablert rundt i landet hadde behov for hva verkstedet kunne levere, som komplette dampmaskinsanlegg med kjeler, sentrifuger, kverner, m.m. Til verksteder og annen industri ble det levert transport- og transmisjonsanlegg, og til teglverkene ble det levert komplett utstyr som mursteinsmaskiner, foreltere, leirpresser, utstyr for ovner, m.m.

	I 1883 fikk bedriften Hans Majestets sølvmedalje for hakkelsmaskinen på den store [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i Christiania.		I 1883 fikk bedriften Hans Majestets sølvmedalje for hakkelsmaskinen på den store [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i Christiania.

PaulVIF på 30. mai 2024 kl. 11:18

2024-05-30T11:18:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 11:18
Linje 83:		Linje 83:

	{{Artikkelkoord\|59.92650\|N\|10.75149\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.92650\|N\|10.75149\|Ø}}
			[[Kategori:O. Jakobsons Maskinverksted\| ]]
	[[Kategori:Motorfabrikker]]		[[Kategori:Motorfabrikker]]
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:26Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 16:		Linje 16:

	==== Eget verksted ====		==== Eget verksted ====
	Jakobson løste borgerskap i Christiania 2. mai 1854 og kunne da samme år kjøpe en eiendom i [[Torggata (Oslo)\|Torvgaten]] 11 av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]], hvor han utviklet et moderne verksted med smie, maskinavdeling, monteringsplass, modelsnekkerverksted og metallstøperi, men ikke jernstøperi. Her ble det produsert særlig landbruksmaskiner som hakkelsmaskiner, treskeverk, henstevandringsmaskiner, kornrensemaskiner og turnipsrensemaskiner, ~~etterhvert~~ også og klesruller. Han tok ut pantent på flere av disse konstruksjonene. I andre etasje hadde Jakobson sin private leilighet hvor han bodde med sin ektefelle Guri Eriksdatter Jakobson (1818–1885) og barn.		Jakobson løste borgerskap i Christiania 2. mai 1854 og kunne da samme år kjøpe en eiendom i [[Torggata (Oslo)\|Torvgaten]] 11 av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]], hvor han utviklet et moderne verksted med smie, maskinavdeling, monteringsplass, modelsnekkerverksted og metallstøperi, men ikke jernstøperi. Her ble det produsert særlig landbruksmaskiner som hakkelsmaskiner, treskeverk, henstevandringsmaskiner, kornrensemaskiner og turnipsrensemaskiner, etter hvert også og klesruller. Han tok ut pantent på flere av disse konstruksjonene. I andre etasje hadde Jakobson sin private leilighet hvor han bodde med sin ektefelle Guri Eriksdatter Jakobson (1818–1885) og barn.

	Han titulerte seg selv som «mekanius». I 1862 sendte Ole Jakobson egne landbruksmaskiner til verdensutstillingen i London, og fikk gullmedalje i klasse IX for sin norske harv.		Han titulerte seg selv som «mekanius». I 1862 sendte Ole Jakobson egne landbruksmaskiner til verdensutstillingen i London, og fikk gullmedalje i klasse IX for sin norske harv.

Kallrustad: lett redigering av ingressen

2024-03-05T11:38:58Z

lett redigering av ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|O. Jakobsons Maskinverksted.jpg\|Fra verkstedsområdet ved [[Schultzehaugen]]. I bakgrunnen skimtes [[Graahs spinneri]] (midt på bildet) og [[Sagene skole]].\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		{{thumb\|O. Jakobsons Maskinverksted.jpg\|Fra verkstedsområdet ved [[Schultzehaugen]]. I bakgrunnen skimtes [[Graahs spinneri]] (midt på bildet) og [[Sagene skole]].\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	'''[[O. Jakobsons Maskinverksted]]''' opprinnelig '''O. Jakobsons Maskinværksted''' ble ~~startet~~ av husmannsgutten Ole Jakobson (1818–1863) fra [[Nes på Hedmarken]] i 1845 da han startet et eget verksted ~~og bedriften~~ er ~~slik~~ et av landets eldste mekaniske verksteder.		'''[[O. Jakobsons Maskinverksted]]''', opprinnelig '''O. Jakobsons Maskinværksted''', ble grunnlagt av husmannsgutten Ole Jakobson (1818–1863) fra [[Nes på Hedmarken]] i 1845 da han startet et eget verksted. Dette er et av landets eldste mekaniske verksteder.

	Bedriften eksisterer fortsatt under navnet JAKO A/S med salg, service, rådgivning og reservedeler av vaskeriutstyr.		Bedriften eksisterer fortsatt under navnet JAKO A/S med salg, service, rådgivning og reservedeler av vaskeriutstyr.

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 06:49

2023-10-10T06:49:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 06:49
Linje 83:		Linje 83:

	{{Artikkelkoord\|59.92650\|N\|10.75149\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.92650\|N\|10.75149\|Ø}}
	~~[[Kategori:Industri og handverk]]~~
	[[Kategori:Motorfabrikker]]		[[Kategori:Motorfabrikker]]
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]

PaulVIF: /* Nye eiere 1894 */

2023-03-14T07:32:42Z

Nye eiere 1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 07:32
Linje 42:		Linje 42:
	Interessentskapet som utgjorde bedriftens nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.		Interessentskapet som utgjorde bedriftens nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.

	De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] som også inkuderte bygninger etter teglverket [[Mellomverket]] og ~~anlegget~~ var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005.		De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] som også inkuderte bygninger etter teglverket [[Mellomverket]] og var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005, med verkstedsbygningen hvor dagens nr. 2-3-4 ligger.

	Det nyoppførte verkstedet fikk et stort og tidsmessig støperi, smie, kjeleverksted, snekkerverksted og en maskinhall med plass til over hundre arbeidere. I disse lokalene ble virksomheten videreført i mer rasjonelle former.		Det nyoppførte verkstedet fikk et stort og tidsmessig støperi, smie, kjeleverksted, snekkerverksted og en maskinhall med plass til over hundre arbeidere. I disse lokalene ble virksomheten videreført i mer rasjonelle former.

PaulVIF: /* Nye eiere 1894 */ korr

2023-03-13T14:05:02Z

Nye eiere 1894: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 14:05
Linje 40:		Linje 40:
	=== Nye eiere 1894 ===		=== Nye eiere 1894 ===
	{{thumb\|Ludvig Albert Gjersøe.png\|Ludvig Albert Gjersøe drev bedriften i hele 35 år, fra 1909 til sin død i 1944.\|etter et bilde av Thyge Matthiasen}}		{{thumb\|Ludvig Albert Gjersøe.png\|Ludvig Albert Gjersøe drev bedriften i hele 35 år, fra 1909 til sin død i 1944.\|etter et bilde av Thyge Matthiasen}}
	Interessentskapet som utgjorde ~~bedreftens~~ nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.		Interessentskapet som utgjorde bedriftens nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.

	De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] som også inkuderte bygninger etter teglverket [[Mellomverket]] og anlegget var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005.		De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] som også inkuderte bygninger etter teglverket [[Mellomverket]] og anlegget var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005.

PaulVIF: /* Nye eiere 1894 */

2023-03-13T14:04:24Z

Nye eiere 1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 14:04
Linje 42:		Linje 42:
	Interessentskapet som utgjorde bedreftens nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.		Interessentskapet som utgjorde bedreftens nye eierskap besto av [[Hans H. Røssum (1849–1910))\|Hans H. Røssum]], J.B. Lexow og [[Olaus Olsen Brevig (1854–\|Olaus O. Brevig]]. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.

	De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] og anlegget var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005.		De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved [[Schultzehaugen]], dagens [[Hauchs gate]]/[[Darres gate]] som også inkuderte bygninger etter teglverket [[Mellomverket]] og anlegget var der hvor nedre del av boligområdet [[Waldemars hage]] ble oppført i 2005.

	Det nyoppførte verkstedet fikk et stort og tidsmessig støperi, smie, kjeleverksted, snekkerverksted og en maskinhall med plass til over hundre arbeidere. I disse lokalene ble virksomheten videreført i mer rasjonelle former.		Det nyoppførte verkstedet fikk et stort og tidsmessig støperi, smie, kjeleverksted, snekkerverksted og en maskinhall med plass til over hundre arbeidere. I disse lokalene ble virksomheten videreført i mer rasjonelle former.

PaulVIF: /* Nye eiere 1894 */

2023-03-13T13:46:40Z

Nye eiere 1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 13:46
Linje 50:		Linje 50:
	Også denne bedriften ble hardt rammet av nedgangstidene som følge av [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 og ble i 1901 overtatt av Industribanken. Da denne gikk konkurs, ble bedriften satt under administrasjon av [[Norges Bank]]. Brevig fortatte som disponent, med Alfred H. Weibe som ingeniør og konstruktør.		Også denne bedriften ble hardt rammet av nedgangstidene som følge av [[Kristianiakrakket]] sommeren 1899 og ble i 1901 overtatt av Industribanken. Da denne gikk konkurs, ble bedriften satt under administrasjon av [[Norges Bank]]. Brevig fortatte som disponent, med Alfred H. Weibe som ingeniør og konstruktør.

	1. januar 1909 gikk verkstedet over til et aksjeselskap med Brevig og ingeniør [[Ludvig Albert Gjersøe (1882–1944)\|Ludvig Albert Gjersøe]] (1882–1944) som hovedaksjonærer. Disse drev virksomheten i fellesskap, til Brevig trakk seg ut i 1916. Gjersøe beholdt aksjemajoriteten etter at det kom inn nye aksjonærer etter Brevig, og fortsatte som administrerende direktør. Etter en del endringer i aksjeporteføljene overtok Gjersøe i 1923 alle aksjene og ledet bedriften helt fram til han døde 22. august 1944, tilsammen i 35 år.		1. januar 1909 gikk verkstedet over til et aksjeselskap med Brevig og ingeniør [[Ludvig Albert Gjersøe (1882–1944)\|Ludvig Albert Gjersøe]] (1882–1944) som hovedaksjonærer. Disse drev virksomheten i fellesskap, til Brevig trakk seg ut i 1916. Den første tiden var en krevende tid, med lavkonjunktur og nedslitt produksjonsutstyr da det ikke var brukt noe på nyanskaffelser da bedriften var under administrasjon av bankene. Gjersøe beholdt aksjemajoriteten etter at det kom inn nye aksjonærer etter Brevig, og fortsatte som administrerende direktør. Etter en del endringer i aksjeporteføljene overtok Gjersøe i 1923 alle aksjene og ledet bedriften helt fram til han døde 22. august 1944, tilsammen i 35 år.

	=== Produkter ===		=== Produkter ===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 11:45
Linje 71:		Linje 71:
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall2.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall2.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall3.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted verkstedshall3.jpg\|Verkstedshall.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted kontor.jpg\|Fra salgskontoret i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted kontor.jpg\|Fra salgskontoret i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] 1.{{byline\|[[Marie Gleditsch]]/[[Oslo Museum]]\|1900–1905}}
	Fil:O. Jakobsons Maskinverksted maskinverkstedet 1930.png\|Fra maskinverkstedet.{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1930}}		Fil:O. Jakobsons Maskinverksted maskinverkstedet 1930.png\|Fra maskinverkstedet.{{byline\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1930}}
	</gallery>		</gallery>