OL i Oslo 1952 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. feb. 2026 kl. 15:59

2026-02-10T15:59:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 15:59
Linje 47:		Linje 47:

	=== Aking ===		=== Aking ===
	Noen arena for bobsleigh fantes ikke i Oslo, men bakker var det nok av. [[Bobsleighbane OL 1952\|Den olympiske akebakken]] ble lagt i et område som var populært for aking, med start på [[Frognerseteren\|Frognersetervollen]] og mål på [[Midtstuen (~~Oslo~~)\|Midtstuen]]. [[Heftyebakken]] lå rett ved siden av, og ble brukt som opptrekksbakke for sledene. Her ble det ikke bygd noe permanent anlegg; det ble i stedet bygget vegger med is slik det var gjort i Sveits tidligere. Vinteren 1951 ble det prøvd ut, og det fungerte godt.		Noen arena for bobsleigh fantes ikke i Oslo, men bakker var det nok av. [[Bobsleighbane OL 1952\|Den olympiske akebakken]] ble lagt i et område som var populært for aking, med start på [[Frognerseteren\|Frognersetervollen]] og mål på [[Midtstuen (strøk)\|Midtstuen]]. [[Heftyebakken]] lå rett ved siden av, og ble brukt som opptrekksbakke for sledene. Her ble det ikke bygd noe permanent anlegg; det ble i stedet bygget vegger med is slik det var gjort i Sveits tidligere. Vinteren 1951 ble det prøvd ut, og det fungerte godt.

	De som drev med bobkjøring ønska naturlig nok at det skulle komme et permanent anlegg, men kostnadene ville blitt for høye. Det kosta faktisk hele 1,3 millioner kroner (2018:21 mill.) å bygge det nødvendige, selv uten permanent anlegg. Det var en tid usikkert hvordan det ville gå da vinteren 1952 lenge var svært mild, men kulda kom i rett tid.		De som drev med bobkjøring ønska naturlig nok at det skulle komme et permanent anlegg, men kostnadene ville blitt for høye. Det kosta faktisk hele 1,3 millioner kroner (2018:21 mill.) å bygge det nødvendige, selv uten permanent anlegg. Det var en tid usikkert hvordan det ville gå da vinteren 1952 lenge var svært mild, men kulda kom i rett tid.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:26:20Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:26
Linje 3:		Linje 3:

	==Tildeling av lekene==		==Tildeling av lekene==
	{{thumb\|Olympiafilmen 1952 filmannonse.jpg\|Annonse for ''Olympiafilmen'', som oppsummerte lekene (regi [[Tancred Ibsen]].)\|Faksimile fra Arbeiderbladet 3.november 1952.}}		{{thumb\|Olympiafilmen 1952 filmannonse.jpg\|Annonse for ''Olympiafilmen'', som oppsummerte lekene (regi [[Tancred Ibsen]].)\|Faksimile fra Arbeiderbladet 3. november 1952.}}
	I 1918 ble det diskutert om Norge skulle sende søknad om å arrangere vinterleker i 1924. Dette var de første vinterlekene som ble planlagt. Det ble aldri noe av søknaden, mest fordi [[Norges Skiforbund]] mente at de sammen med sine svenske og finske søsterorganisasjoner var de fremste forvalterne av skiidrettens verdier. De ville ha seg frabedt at apparatet bak de olympiske leker trengte seg inn på deres enemerker. Vinterleker ble det uansett, i Chamonix i [[Frankrike]].		I 1918 ble det diskutert om Norge skulle sende søknad om å arrangere vinterleker i 1924. Dette var de første vinterlekene som ble planlagt. Det ble aldri noe av søknaden, mest fordi [[Norges Skiforbund]] mente at de sammen med sine svenske og finske søsterorganisasjoner var de fremste forvalterne av skiidrettens verdier. De ville ha seg frabedt at apparatet bak de olympiske leker trengte seg inn på deres enemerker. Vinterleker ble det uansett, i Chamonix i [[Frankrike]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Martin Stokken» til «Martin Stokken»

2025-02-27T13:08:46Z

Teksterstatting – «Martin Stokken» til «Martin Stokken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 13:08
Linje 187:		Linje 187:
	\|[[Magnar Estenstad]]<br/>		\|[[Magnar Estenstad]]<br/>
	[[Mikal Kirkholt]]<br/>		[[Mikal Kirkholt]]<br/>
	[[Martin Stokken]]<br/>		[[Martin Stokken (1923–1984)\|Martin Stokken]]<br/>
	[[Hallgeir Brenden]]		[[Hallgeir Brenden]]
	\|Langrenn		\|Langrenn

PaulVIF: /* Ishockey og kunstløp */

2024-05-27T14:25:42Z

Ishockey og kunstløp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 14:25
Linje 61:		Linje 61:
	Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.		Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.

	[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i et bebygget område nordvest for [[Jordal idrettsplass]]. Bebyggelsen i «[[Kroken (Hølandsgata)\|Kroken]]» som dette området ble kalt, ble revet. Arenaen åpnet 12. desember 1951 og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvestering i forbindelse med lekene. Publikumsmessig var anlegget populært under lekene, og billettinntektene på anlegget var på 700 000 kroner. Arrangementene viste seg viktig for interessen og rekrutteringen til ishockeysporten. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.		[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i et bebygget område nordvest for [[Jordal idrettsplass]]. Bebyggelsen i «[[Kroken (Hølandsgata)\|Kroken]]» som dette området ble kalt, ble revet våren 1950. Arenaen åpnet 12. desember 1951 og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvestering i forbindelse med lekene. Publikumsmessig var anlegget populært under lekene, og billettinntektene på anlegget var på 700 000 kroner. Arrangementene viste seg viktig for interessen og rekrutteringen til ishockeysporten. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.

	I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].		I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].

PaulVIF: /* Ishockey og kunstløp */

2024-05-27T14:25:08Z

Ishockey og kunstløp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 14:25
Linje 61:		Linje 61:
	Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.		Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.

	[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i et bebygget område nordvest for [[Jordal ~~idrettsbane~~]]. Bebyggelsen i «[[Kroken (Hølandsgata)\|Kroken]]» som dette området ble kalt, ble revet~~,og arenaet~~ åpnet 12. desember 1951 og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvestering i forbindelse med lekene. Publikumsmessig var anlegget populært under lekene, og billettinntektene på anlegget var på 700 000 kroner. Arrangementene viste seg viktig for interessen og rekrutteringen til ishockeysporten. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.		[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i et bebygget område nordvest for [[Jordal idrettsplass]]. Bebyggelsen i «[[Kroken (Hølandsgata)\|Kroken]]» som dette området ble kalt, ble revet. Arenaen åpnet 12. desember 1951 og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvestering i forbindelse med lekene. Publikumsmessig var anlegget populært under lekene, og billettinntektene på anlegget var på 700 000 kroner. Arrangementene viste seg viktig for interessen og rekrutteringen til ishockeysporten. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.

	I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].		I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].

PaulVIF: /* Ishockey og kunstløp */

2024-05-27T14:22:38Z

Ishockey og kunstløp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 14:22
Linje 61:		Linje 61:
	Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.		Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.

	[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i ~~området~~ for ~~leireuttaket til~~ [[Jordal ~~Teglverk~~]] og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største ~~enkeltinvesterina~~ i forbindelse med lekene. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.		[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i et bebygget område nordvest for [[Jordal idrettsbane]]. Bebyggelsen i «[[Kroken (Hølandsgata)\|Kroken]]» som dette området ble kalt, ble revet,og arenaet åpnet 12. desember 1951 og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvestering i forbindelse med lekene. Publikumsmessig var anlegget populært under lekene, og billettinntektene på anlegget var på 700 000 kroner. Arrangementene viste seg viktig for interessen og rekrutteringen til ishockeysporten. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.

	I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].		I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].

PaulVIF: /* Ishockey og kunstløp */

2024-05-18T11:29:59Z

Ishockey og kunstløp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2024 kl. 11:29
Linje 61:		Linje 61:
	Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.		Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.

	[[Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i området for leireuttaket til [[Jordal Teglverk]] og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvesterina i forbindelse med lekene. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.		[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i området for leireuttaket til [[Jordal Teglverk]] og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvesterina i forbindelse med lekene. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.

	I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].		I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].

PaulVIF på 18. mai 2024 kl. 11:29

2024-05-18T11:29:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2024 kl. 11:29
Linje 13:		Linje 13:
	Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollbakken\|Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere, tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo.		Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollbakken\|Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere, tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo.

	De største inversteringene på anleggssiden var i første rekke det nybyggede [[Jordal Amfi]] som var den største enkeltinvesteringen, ellers ble [[Bislett stadion\|Bislett]] og [[Holmenkollbakken]] rustet opp og det ble bygget nye veier.		De største inversteringene på anleggssiden var i første rekke det nybyggede [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] som var den største enkeltinvesteringen, ellers ble [[Bislett stadion\|Bislett]] og [[Holmenkollbakken]] rustet opp og det ble bygget nye veier.

	Litt avhengig av hvordan man regner gevinsten av gjenbruk etc, kostet lekene netto 10,8 millioner kroner (2018: 175 mill), med en totalramme på 15 millioner kroner (2018: 243 mill.). Inntektene beløp seg til drøyt 4,1 millioner kroner, derav 3,6 millioner kroner i billettinntekter. Til sammenligning kostet [[OL på Lillehammer 1994\|lekene på Lillehammer i 1994]] netto 7,9 milliarder kroner (2018: 13 mrd), med en totalramme på 11 milliarder kroner (2018: 18 mrd).		Litt avhengig av hvordan man regner gevinsten av gjenbruk etc, kostet lekene netto 10,8 millioner kroner (2018: 175 mill), med en totalramme på 15 millioner kroner (2018: 243 mill.). Inntektene beløp seg til drøyt 4,1 millioner kroner, derav 3,6 millioner kroner i billettinntekter. Til sammenligning kostet [[OL på Lillehammer 1994\|lekene på Lillehammer i 1994]] netto 7,9 milliarder kroner (2018: 13 mrd), med en totalramme på 11 milliarder kroner (2018: 18 mrd).
Linje 58:		Linje 58:

	=== Ishockey og kunstløp ===		=== Ishockey og kunstløp ===
	{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|Jordal Amfi i 1952. Arenaen fikk tak først i 1972.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}		{{thumb\|Jordal Amfi 1952 flyfoto.jpg\|[[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] i 1952. Arenaen fikk tak først i 1972.\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}
	Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.		Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.

PaulVIF: /* Ishockey og kunstløp */

2024-05-17T10:10:03Z

Ishockey og kunstløp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2024 kl. 10:10
Linje 61:		Linje 61:
	Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.		Oslo haddde ikke noe egna anlegg for ishockey og kunstløp. I tidligere vinterleker hadde det noen ganger vært kunstisbaner, og andre ganger ikke. Det ble ikke stilt noe krav fra IOC om kunstisbane. Oslo kommune hadde lenge hatt et ønske om en kunstisarena, og behovet ble understreka under VM i hurtigløp på Bislett i 1949, da isen ikke var god nok.

	[[Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i ~~et tidligere teglverk,~~ og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvesterina i forbindelse med lekene. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.		[[Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner. Anlegget ble plassert i området for leireuttaket til [[Jordal Teglverk]] og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvesterina i forbindelse med lekene. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre internasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.

	I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].		I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga idrettsplass]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:51Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 235:		Linje 235:

	* {{WP-lenke\|Vinter-OL 1952\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Vinter-OL 1952\|nb}}.
	* Andersen, P. Chr.: ''De olympiske vinterleker : Oslo 1952''. Utg. Dreyer. Oslo. 1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012021008028}}		* Andersen, P. Chr.: ''De olympiske vinterleker : Oslo 1952''. Utg. Dreyer. Oslo. 1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012021008028}}
	* [https://ol.museum.no/Om-Olympiske-leker/OL-symboler/Den-olympiske-ild Den olympiske ild], Norges olympiske museum.		* [https://ol.museum.no/Om-Olympiske-leker/OL-symboler/Den-olympiske-ild Den olympiske ild], Norges olympiske museum.
	*[https://ol.museum.no/Om-Olympiske-leker/Vinterleker/Oslo-1952/Et-norsk-OL-eventyr Et norsk OL-eventyr], og OL i Oslo hos Norges Olympiske museum.		*[https://ol.museum.no/Om-Olympiske-leker/Vinterleker/Oslo-1952/Et-norsk-OL-eventyr Et norsk OL-eventyr], og OL i Oslo hos Norges Olympiske museum.