Oda Krohg - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Kunstutdanning og nytt ekteskap (1883-1889) */

2025-08-28T12:32:51Z

Kunstutdanning og nytt ekteskap (1883-1889)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2025 kl. 12:32
Linje 21:		Linje 21:
	Ganske snart innleda hun også et forhold med sin åtte år eldre malelærer. I 1885 ble deres første barn, [[Nana Krohg]], født og raskt satt bort til familiemedlemmer i Brussel. Odas far reagerte svært negativt forholdet hennes med Christian Krogh, og ville at hun skulle bryte med ham. Dette skjedde ikke. Ifølge Bokken Lasson førte dette til et brudd mellom datter og far. Fram til dette hadde de to hatt et nært forhold, noe de aldri igjen skulle ha.		Ganske snart innleda hun også et forhold med sin åtte år eldre malelærer. I 1885 ble deres første barn, [[Nana Krohg]], født og raskt satt bort til familiemedlemmer i Brussel. Odas far reagerte svært negativt forholdet hennes med Christian Krogh, og ville at hun skulle bryte med ham. Dette skjedde ikke. Ifølge Bokken Lasson førte dette til et brudd mellom datter og far. Fram til dette hadde de to hatt et nært forhold, noe de aldri igjen skulle ha.

	I 1886 deburterte hun som kunstner ved [[Høstutstillingen]]. Debutbildene var ~~"Ved~~ Christianiafjorden (Japansk lykt)~~" ''~~og ~~"''Gutten min''"~~.''<ref>Katalog over høstutstillingen 1886. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017031028006}}</ref>		I 1886 deburterte hun som kunstner ved [[Høstutstillingen]]. Debutbildene var «Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)» og «Gutten min».''<ref>Katalog over høstutstillingen 1886. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017031028006}}</ref>

	I 1887-88 hadde hun et kortvarig, men mye omtalt, forhold med [[Hans Jæger]]. Forholdet er beskrevet i trilogien ''Syk Kjærlihet'', og skapte skandale i samtida.		I 1887-88 hadde hun et kortvarig, men mye omtalt, forhold med [[Hans Jæger]]. Forholdet er beskrevet i trilogien ''Syk Kjærlihet'', og skapte skandale i samtida.

Stigrp: /* Kunstutdanning og nytt ekteskap (1883-1889) */ litt pirk bare

2024-11-11T19:52:29Z

Kunstutdanning og nytt ekteskap (1883-1889): litt pirk bare

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 19:52
Linje 17:		Linje 17:
	== Kunstutdanning og nytt ekteskap (1883-1889) ==		== Kunstutdanning og nytt ekteskap (1883-1889) ==
	[[Fil:Oda krohg japansk lykt 1886.jpg\|miniatyr\|<nowiki>''Ottilia Engelhardt''</nowiki> debuterte med maleriet "Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)" ved Høstutstillingen i 1886. ]]		[[Fil:Oda krohg japansk lykt 1886.jpg\|miniatyr\|<nowiki>''Ottilia Engelhardt''</nowiki> debuterte med maleriet "Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)" ved Høstutstillingen i 1886. ]]
	Etter bruddet med Jørgen Engelhardt, flytta hun for seg selv i [[Sporveisgata (Oslo)\|Sporveisgata]] i ~~Oslo~~ , og begynte i 1884 som elev ved [[Christian Krogh (maler)\|Christian Krogh]]<nowiki/>s private malerskole for damer, mens familien og farens tjenestefolk bidro med barnepass.<ref>Denne er omtalt flere steder, men det er usikkert om dette er et navn som er blitt standard i sekundærlitteraturen, eller om det var det den ble kalt i samtida.</ref>		Etter bruddet med Jørgen Engelhardt, flytta hun for seg selv i [[Sporveisgata (Oslo)\|Sporveisgata]] i Kristiania, og begynte i 1884 som elev ved [[Christian Krogh (maler)\|Christian Krogh]]<nowiki/>s private malerskole for damer, mens familien og farens tjenestefolk bidro med barnepass.<ref>Denne er omtalt flere steder, men det er usikkert om dette er et navn som er blitt standard i sekundærlitteraturen, eller om det var det den ble kalt i samtida.</ref>

	Ganske snart innleda hun også et forhold med sin åtte år eldre malelærer. I 1885 ble deres første barn, [[Nana Krohg]], født og raskt satt bort til familiemedlemmer i ~~Brüssel~~. Odas far reagerte svært negativt forholdet hennes med Christian Krogh, og ville at hun skulle bryte med ham. Dette skjedde ikke. Ifølge Bokken Lasson førte dette til et brudd mellom datter og far. Fram til dette hadde de to hatt et nært forhold, noe de aldri igjen skulle ha.		Ganske snart innleda hun også et forhold med sin åtte år eldre malelærer. I 1885 ble deres første barn, [[Nana Krohg]], født og raskt satt bort til familiemedlemmer i Brussel. Odas far reagerte svært negativt forholdet hennes med Christian Krogh, og ville at hun skulle bryte med ham. Dette skjedde ikke. Ifølge Bokken Lasson førte dette til et brudd mellom datter og far. Fram til dette hadde de to hatt et nært forhold, noe de aldri igjen skulle ha.

	I 1886 deburterte hun som kunstner ved [[Høstutstillingen]]. Debutbildene var "Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)" ''og "''Gutten min''".''<ref>Katalog over høstutstillingen 1886. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017031028006}}</ref>		I 1886 deburterte hun som kunstner ved [[Høstutstillingen]]. Debutbildene var "Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)" ''og "''Gutten min''".''<ref>Katalog over høstutstillingen 1886. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017031028006}}</ref>
Linje 25:		Linje 25:
	I 1887-88 hadde hun et kortvarig, men mye omtalt, forhold med [[Hans Jæger]]. Forholdet er beskrevet i trilogien ''Syk Kjærlihet'', og skapte skandale i samtida.		I 1887-88 hadde hun et kortvarig, men mye omtalt, forhold med [[Hans Jæger]]. Forholdet er beskrevet i trilogien ''Syk Kjærlihet'', og skapte skandale i samtida.

	Skilsmissen fra Jørgen Engelhardt ble fyllbyrda i 1888. 4. oktober samme år gifta hun seg med [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]. Da de gifta seg sto striden rundt Christian Krogs [[Albertinestriden\|Albertine]] på for fullt, og for å komme seg bort fra ~~Oslo~~ flytta ekteparet til København i 1889.		Skilsmissen fra Jørgen Engelhardt ble fyllbyrda i 1888. 4. oktober samme år gifta hun seg med [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]. Da de gifta seg sto striden rundt Christian Krogs [[Albertinestriden\|Albertine]] på for fullt, og for å komme seg bort fra Kristiania flytta ekteparet til København i 1889.

	Det andre barnet deres, [[Per Lasson Krohg]], ble født året etter at de gifta seg.		Det andre barnet deres, [[Per Lasson Krohg]], ble født året etter at de gifta seg.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:08Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 4:		Linje 4:
	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
	{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Barndomshjemmet [[Soenerløkken\|Lassonløkken]] på tiden famillien bodde der.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Barndomshjemmet [[Soenerløkken\|Lassonløkken]] på tiden famillien bodde der.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)\|Christian Otto Carl Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne\|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>		<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)\|Christian Otto Carl Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne\|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>

	Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), [[Per Carl Lasson (1859–1883)\|Peder Carl (Per)]], Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson\|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, det tidligere hovedhuset på [[Soenerløkken]], som faren hadde kjøpt i 1869. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson\|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjenestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson\|Emilie Nicoline]] boende hos seg.		Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), [[Per Carl Lasson (1859–1883)\|Peder Carl (Per)]], Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson\|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, det tidligere hovedhuset på [[Soenerløkken]], som faren hadde kjøpt i 1869. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson\|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjenestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson\|Emilie Nicoline]] boende hos seg.
Linje 11:		Linje 11:
	I 1881 ble familien ramma av sjukdom. Mora døde i 1881, og omtrent samtidig fikk eldstebroren, Per, kreft.		I 1881 ble familien ramma av sjukdom. Mora døde i 1881, og omtrent samtidig fikk eldstebroren, Per, kreft.

	På dette tidspunktet var fortsatt ingen av døtrene gifte. Oda ble den første til å gifte seg, den 18. juni 1881. Ektemannen var den åtte år eldre grosserer [[Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921)\|Jørgen Marianus Flood Engelhart]] (1852–1921), sønn av kaptein [[Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart (1816–1876)\|Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart]] og [[Inger Jørgine Simonine Marie Flood]]. Ekteskapet førte til to barn, men var ellers ikke lykkelig. Trolig var ekteskapet et borgerlig fornuftsekteskap, en kontrakt om forsørgelse og en medhørende samfunnsposisjon, og da Engelhardt gikk konkurs i 1882 reagerte både Oda og faren hennes svært negativt på det. Oda selv reagerte særlig på at hun var holdt utafor familiens økonomiske anliggender. Faren støtta henne da hun ville flytte fra ektemannen, men ikke da hun ville ta ut skilsmisse.<ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 403-404. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>		På dette tidspunktet var fortsatt ingen av døtrene gifte. Oda ble den første til å gifte seg, den 18. juni 1881. Ektemannen var den åtte år eldre grosserer [[Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921)\|Jørgen Marianus Flood Engelhart]] (1852–1921), sønn av kaptein [[Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart (1816–1876)\|Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart]] og [[Inger Jørgine Simonine Marie Flood]]. Ekteskapet førte til to barn, men var ellers ikke lykkelig. Trolig var ekteskapet et borgerlig fornuftsekteskap, en kontrakt om forsørgelse og en medhørende samfunnsposisjon, og da Engelhardt gikk konkurs i 1882 reagerte både Oda og faren hennes svært negativt på det. Oda selv reagerte særlig på at hun var holdt utafor familiens økonomiske anliggender. Faren støtta henne da hun ville flytte fra ektemannen, men ikke da hun ville ta ut skilsmisse.<ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 403-404. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>

	De flytta fra hverandre i 1883, etter bare to års samliv. Ekteskapet ble oppløst i 1888. Samme år døde eldstebroren hennes.		De flytta fra hverandre i 1883, etter bare to års samliv. Ekteskapet ble oppløst i 1888. Samme år døde eldstebroren hennes.
Linje 21:		Linje 21:
	Ganske snart innleda hun også et forhold med sin åtte år eldre malelærer. I 1885 ble deres første barn, [[Nana Krohg]], født og raskt satt bort til familiemedlemmer i Brüssel. Odas far reagerte svært negativt forholdet hennes med Christian Krogh, og ville at hun skulle bryte med ham. Dette skjedde ikke. Ifølge Bokken Lasson førte dette til et brudd mellom datter og far. Fram til dette hadde de to hatt et nært forhold, noe de aldri igjen skulle ha.		Ganske snart innleda hun også et forhold med sin åtte år eldre malelærer. I 1885 ble deres første barn, [[Nana Krohg]], født og raskt satt bort til familiemedlemmer i Brüssel. Odas far reagerte svært negativt forholdet hennes med Christian Krogh, og ville at hun skulle bryte med ham. Dette skjedde ikke. Ifølge Bokken Lasson førte dette til et brudd mellom datter og far. Fram til dette hadde de to hatt et nært forhold, noe de aldri igjen skulle ha.

	I 1886 deburterte hun som kunstner ved [[Høstutstillingen]]. Debutbildene var "Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)" ''og "''Gutten min''".''<ref>Katalog over høstutstillingen 1886. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2017031028006}}</ref>		I 1886 deburterte hun som kunstner ved [[Høstutstillingen]]. Debutbildene var "Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)" ''og "''Gutten min''".''<ref>Katalog over høstutstillingen 1886. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017031028006}}</ref>

	I 1887-88 hadde hun et kortvarig, men mye omtalt, forhold med [[Hans Jæger]]. Forholdet er beskrevet i trilogien ''Syk Kjærlihet'', og skapte skandale i samtida.		I 1887-88 hadde hun et kortvarig, men mye omtalt, forhold med [[Hans Jæger]]. Forholdet er beskrevet i trilogien ''Syk Kjærlihet'', og skapte skandale i samtida.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T12:10:02Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 12:10
Linje 66:		Linje 66:

	{{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}}		{{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:37:08Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:37
Linje 67:		Linje 67:
	{{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}}		{{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}}
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[~~kategori~~:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1860]]		[[Kategori:Fødsler i 1860]]

Siri Iversen: /* Barndom og oppvekst */ korr

2023-06-02T10:40:25Z

Barndom og oppvekst: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 10:40
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)\|Christian Otto Carl Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne\|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>		<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)\|Christian Otto Carl Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne\|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>

	Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), [[Per Carl Lasson (1859–1883)\|Peder Carl (Per)]], Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson\|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, det tidligere hovedhuset på [[Soenerløkken]], som faren hadde kjøpt i 1869. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson\|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to ~~tjestejenter~~ og dattera [[Emilie Nicoline Lasson\|Emilie Nicoline]] boende hos seg.		Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), [[Per Carl Lasson (1859–1883)\|Peder Carl (Per)]], Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson\|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, det tidligere hovedhuset på [[Soenerløkken]], som faren hadde kjøpt i 1869. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson\|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjenestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson\|Emilie Nicoline]] boende hos seg.

	== Sjukdom, død og første ekteskap (1881-1883) ==		== Sjukdom, død og første ekteskap (1881-1883) ==

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:13:02Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:13
Linje 39:		Linje 39:
	== Tilbake i Kristiania (1911-1935) ==		== Tilbake i Kristiania (1911-1935) ==
	{{thumb\|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg\|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.\|Stig Rune Pedersen\|2013}}		{{thumb\|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg\|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.\|Stig Rune Pedersen\|2013}}
	I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen ~~med~~ med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania Kunstforening]] i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen kunstmuseum]], [[Oslo bymuseum]], [[Oslo kommunes kunstsamlinger]], [[Sørlandets kunstmuseum]], [[Rogaland kunstmuseum]] og Nationalmuseum i [[Stockholm]].		I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania Kunstforening]] i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen kunstmuseum]], [[Oslo bymuseum]], [[Oslo kommunes kunstsamlinger]], [[Sørlandets kunstmuseum]], [[Rogaland kunstmuseum]] og Nationalmuseum i [[Stockholm]].

	Hun forsøkte seg også som forfatter, men bare en av hennes tekster er bevart: ''Maaneskin. Et fragment''.		Hun forsøkte seg også som forfatter, men bare en av hennes tekster er bevart: ''Maaneskin. Et fragment''.

PaulVIF: /* Barndom og oppvekst */

2021-11-22T08:39:37Z

Barndom og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 08:39
Linje 4:		Linje 4:
	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
	{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Barndomshjemmet [[Soenerløkken\|Lassonløkken]] på tiden famillien bodde der.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Barndomshjemmet [[Soenerløkken\|Lassonløkken]] på tiden famillien bodde der.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto ~~Carl Christian~~ Lasson (~~1830-1893~~)\|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne\|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>		<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Christian Carl Otto Lasson (1830–1893)\|Christian Otto Carl Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne\|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>

	Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), [[Per Carl Lasson (1859–1883)\|Peder Carl (Per)]], Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson\|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, det tidligere hovedhuset på [[Soenerløkken]], som faren hadde kjøpt i 1869. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson\|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson\|Emilie Nicoline]] boende hos seg.		Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), [[Per Carl Lasson (1859–1883)\|Peder Carl (Per)]], Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson\|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, det tidligere hovedhuset på [[Soenerløkken]], som faren hadde kjøpt i 1869. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson\|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson\|Emilie Nicoline]] boende hos seg.

PaulVIF på 17. nov. 2021 kl. 15:13

2021-11-17T15:13:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2021 kl. 15:13
Linje 3:		Linje 3:

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
			{{thumb\|Lassonløkken1870.jpg\|Barndomshjemmet [[Soenerløkken\|Lassonløkken]] på tiden famillien bodde der.\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Christian Lasson (1830-1893)\|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne\|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>		<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Christian Lasson (1830-1893)\|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne\|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>

PaulVIF på 17. nov. 2021 kl. 11:30

2021-11-17T11:30:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2021 kl. 11:30
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Christian Lasson (1830-1893)\|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne\|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>		<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Christian Lasson (1830-1893)\|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne\|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>

	Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), Peder Carl (Per), Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson\|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson\|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson\|Emilie Nicoline]] boende hos seg.		Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), [[Per Carl Lasson (1859–1883)\|Peder Carl (Per)]], Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson\|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus i [[Grønnegata (Oslo)\|Grønnegata]] 19, det tidligere hovedhuset på [[Soenerløkken]], som faren hadde kjøpt i 1869. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson\|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson\|Emilie Nicoline]] boende hos seg.

	== Sjukdom, død og første ekteskap (1881-1883) ==		== Sjukdom, død og første ekteskap (1881-1883) ==