Odals Værk - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Galleri */

2026-06-05T08:16:39Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2026 kl. 08:16
Linje 75:		Linje 75:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2011022205227 0328 1.jpg\|John Collett Bredesen (1808-1880) eide Odals Værk fra 1844.}}~~
	Bilder fra bind 1 av ''Norske storgårder'' av Axel Coldevin, utgitt 1950.		Bilder fra bind 1 av ''Norske storgårder'' av Axel Coldevin, utgitt 1950.

			=== Eksteriør ===
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2011022205227 0321 1.jpg		Fil:No-nb digibok 2011022205227 0321 1.jpg
Linje 82:		Linje 83:
	Fil:No-nb digibok 2011022205227 0323 1.jpg		Fil:No-nb digibok 2011022205227 0323 1.jpg
	Fil:No-nb digibok 2011022205227 0324 1.jpg		Fil:No-nb digibok 2011022205227 0324 1.jpg
			</gallery>

			=== Interiør ===
			<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2011022205227 0325 1.jpg		Fil:No-nb digibok 2011022205227 0325 1.jpg
	Fil:No-nb digibok 2011022205227 0326 1.jpg		Fil:No-nb digibok 2011022205227 0326 1.jpg
Linje 87:		Linje 92:
	Fil:No-nb digibok 2011022205227 0332 1.jpg		Fil:No-nb digibok 2011022205227 0332 1.jpg
	Fil:No-nb digibok 2011022205227 0333 1.jpg		Fil:No-nb digibok 2011022205227 0333 1.jpg
			</gallery>

			=== Eiere ===
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0327 2.jpg\|Iver Neumann og kona Inger Marie f. Hersleb.
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0327 1.jpg\|[[Andreas Grüning]] eide Odals Værk fra 1823.
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0328 1.jpg\|John Collett Bredesen (1808-1880) eide Odals Værk fra 1844.
	</gallery>		</gallery>

Aslak Kittelsen: /* Galleri */

2026-06-05T08:07:54Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2026 kl. 08:07
Linje 75:		Linje 75:

	== Galleri ==		== Galleri ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205227 0328 1.jpg\|John Collett Bredesen (1808-1880) eide Odals Værk fra 1844.}}
	Bilder fra bind 1 av ''Norske storgårder'' av Axel Coldevin, utgitt 1950.		Bilder fra bind 1 av ''Norske storgårder'' av Axel Coldevin, utgitt 1950.
	<gallery>		<gallery>

Aslak Kittelsen på 5. jun. 2026 kl. 08:04

2026-06-05T08:04:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2026 kl. 08:04
Linje 21:		Linje 21:
	}}		}}
	{{Thumb\|Odals Verk i Sør-Odal.jpg\|Tunet med dammen og deler av hagen på Odals Værk.\|Oskar Aanmoen.}}		{{Thumb\|Odals Verk i Sør-Odal.jpg\|Tunet med dammen og deler av hagen på Odals Værk.\|Oskar Aanmoen.}}
	~~{{Thumb\|Odals verk sidefløy 1.jpeg\|En av de to sidebygningene på tunet.\|Oskar Aanmoen.}}~~		'''[[Odals Værk]]''' er en storgård og en tidligere jernverkseiendom og industribedrift i [[Sør-Odal kommune]] i Innlandet fylke.
	~~{{Thumb\|Odals verk 2.jpeg\|Steinhuset.\|Oskar Aanmoen.}}~~
	~~{{Thumb\|Odals verks hage og lysthus.jpeg\|Deler av hagen med det kinesiske lysthuset.\|Oskar Aanmoen.}}~~
	[[Odals Værk]] er en storgård og en tidligere jernverkseiendom og industribedrift i [[Sør-Odal kommune]] i Innlandet fylke.

	Verket ble etablert i 1657 som et jernverk og var i drift i ulike former fram til midten av 1800-tallet.		Verket ble etablert i 1657 som et jernverk og var i drift i ulike former fram til midten av 1800-tallet.
Linje 31:		Linje 28:

	==Historie==		==Historie==
			{{Thumb\|Odals verk sidefløy 1.jpeg\|En av de to sidebygningene på tunet.\|Oskar Aanmoen.}}

	===Eldre historie ===		===Eldre historie ===
	På 1690-tallet oppdaget svensken Lars Robsahm jernmalm på Valstad gård, der Odals Værk senere ble anlagt. I 1706 søkte Klas Johansen Stenkuhl om muting på vegne av en interessentgruppe, og i 1708 kjøpte han gården og startet oppbyggingen av jernverket. Verket ble drevet med stangjernshamre og utnyttet fossekraft fra et demmet vassdrag, inkludert Vallsjøen, Gjøralsjøen og den kunstige Fløyta.		På 1690-tallet oppdaget svensken Lars Robsahm jernmalm på Valstad gård, der Odals Værk senere ble anlagt. I 1706 søkte Klas Johansen Stenkuhl om muting på vegne av en interessentgruppe, og i 1708 kjøpte han gården og startet oppbyggingen av jernverket. Verket ble drevet med stangjernshamre og utnyttet fossekraft fra et demmet vassdrag, inkludert Vallsjøen, Gjøralsjøen og den kunstige Fløyta.
Linje 45:		Linje 44:

	===Ny eier===		===Ny eier===
			{{Thumb\|Odals verk 2.jpeg\|Steinhuset.\|Oskar Aanmoen.}}
	I 1739 fikk Odals Værk ny giv, støttet av gunstige konjunkturer, statlige privilegier og nye malmfunn. Verket fikk særrettigheter innenfor et område på fire mils radius – «sirkumferensen» – der bønder kunne pålegges å levere trekull og frakte varer. Jernverket hadde førsterett til skog, fosser og tømmer i dette området og ble fritatt for toll og skatt. Arbeiderne var også unntatt verneplikt. Bøndenes kullplikt førte imidlertid til langvarige konflikter.		I 1739 fikk Odals Værk ny giv, støttet av gunstige konjunkturer, statlige privilegier og nye malmfunn. Verket fikk særrettigheter innenfor et område på fire mils radius – «sirkumferensen» – der bønder kunne pålegges å levere trekull og frakte varer. Jernverket hadde førsterett til skog, fosser og tømmer i dette området og ble fritatt for toll og skatt. Arbeiderne var også unntatt verneplikt. Bøndenes kullplikt førte imidlertid til langvarige konflikter.

Linje 54:		Linje 54:

	===Et samfunn vokser frem ===		===Et samfunn vokser frem ===
			{{Thumb\|Odals verks hage og lysthus.jpeg\|Deler av hagen med det kinesiske lysthuset.\|Oskar Aanmoen.}}
	Odals Værk utviklet seg til et selvstendig verkssamfunn med egen økonomi, forsyning, rettspleie, skole og fattigvesen. Verkseieren hadde myndighet til å ilegge bøter for forseelser som slagsmål og drukkenskap. I 1782 betalte 111 arbeidere fattigskatt, som gikk til gamle og arbeidsudyktige ved verket. Det fantes også eget skolehus og lærer.		Odals Værk utviklet seg til et selvstendig verkssamfunn med egen økonomi, forsyning, rettspleie, skole og fattigvesen. Verkseieren hadde myndighet til å ilegge bøter for forseelser som slagsmål og drukkenskap. I 1782 betalte 111 arbeidere fattigskatt, som gikk til gamle og arbeidsudyktige ved verket. Det fantes også eget skolehus og lærer.

Linje 72:		Linje 73:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Odals Værk Arbeiderlag]]		*[[Odals Værk Arbeiderlag]]

			== Galleri ==
			Bilder fra bind 1 av ''Norske storgårder'' av Axel Coldevin, utgitt 1950.
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0321 1.jpg
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0322 1.jpg
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0323 1.jpg
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0324 1.jpg
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0325 1.jpg
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0326 1.jpg
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0329 1.jpg
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0332 1.jpg
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0333 1.jpg
			</gallery>

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[https://odalsverk.no/ Odals ~~Værk sin~~ hjemmeside]		*[https://odalsverk.no/ Odals Værks hjemmeside]
	*[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&bm-municipality=&cp=1&bounds=69.56522590149099,-12.8759765625,57.088515327886505,54.6240234375&zoom=5&id=86269 Odals Værk på Kulturminnesøk]		*[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&bm-municipality=&cp=1&bounds=69.56522590149099,-12.8759765625,57.088515327886505,54.6240234375&zoom=5&id=86269 Odals Værk på Kulturminnesøk]

Linje 80:		Linje 95:
	*Coldevin, Axel: Norske storgårder, bind 1, 1950, side 321-34.		*Coldevin, Axel: Norske storgårder, bind 1, 1950, side 321-34.
	*Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, side 192-203. ISBN: 82-7694-125-7.		*Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, side 192-203. ISBN: 82-7694-125-7.
	~~{{Artikkelkoord\|60.25172\|N\|11.86421\|Ø}}~~
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Etableringer i 1657]]		[[Kategori:Etableringer i 1657]]
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	[[Kategori:Sør-Odal kommune]]		[[Kategori:Sør-Odal kommune]]

			{{Artikkelkoord\|60.25172\|N\|11.86421\|Ø}}
			{{bm}}

Emilhyttel på 12. mai 2026 kl. 08:53

2026-05-12T08:53:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 08:53
Linje 81:		Linje 81:
	*Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, side 192-203. ISBN: 82-7694-125-7.		*Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, side 192-203. ISBN: 82-7694-125-7.
	{{Artikkelkoord\|60.25172\|N\|11.86421\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.25172\|N\|11.86421\|Ø}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Etableringer i 1657]]		[[Kategori:Etableringer i 1657]]
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	[[Kategori:Sør-Odal kommune]]		[[Kategori:Sør-Odal kommune]]

Emilhyttel: koord.

2025-11-13T09:37:11Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 09:37
Linje 80:		Linje 80:
	*Coldevin, Axel: Norske storgårder, bind 1, 1950, side 321-34.		*Coldevin, Axel: Norske storgårder, bind 1, 1950, side 321-34.
	*Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, side 192-203. ISBN: 82-7694-125-7.		*Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, side 192-203. ISBN: 82-7694-125-7.
			{{Artikkelkoord\|60.25172\|N\|11.86421\|Ø}}
	[[Kategori:Etableringer i 1657]]		[[Kategori:Etableringer i 1657]]
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
	[[Kategori:Sør-Odal kommune]]		[[Kategori:Sør-Odal kommune]]

Per tore på 30. jun. 2025 kl. 20:47

2025-06-30T20:47:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2025 kl. 20:47
Linje 40:		Linje 40:
	Fossgruva var den klart viktigste i verkets tidlige fase; i 1732 kom 91% av malmen herfra, mot 9% fra Sætergruva. Øvrige kilder, som Grimslandsgruva og Svarttjennsskurvet, ga ubetydelige mengder og lav kvalitet. Den omtrent to mil lange malmveien fra Kirkhus til Odals Verk gikk gjennom skog og er fortsatt delvis synlig i terrenget.		Fossgruva var den klart viktigste i verkets tidlige fase; i 1732 kom 91% av malmen herfra, mot 9% fra Sætergruva. Øvrige kilder, som Grimslandsgruva og Svarttjennsskurvet, ga ubetydelige mengder og lav kvalitet. Den omtrent to mil lange malmveien fra Kirkhus til Odals Verk gikk gjennom skog og er fortsatt delvis synlig i terrenget.

	Etter Klas Stenkuhls død i 1737, da han ble gravlagt under koret i [[Strøm kirke]], lå Odals ~~Verk~~ i forfall. Driften hadde ligget nede i flere år, og da nye eiere overtok i 1739, var både bygninger og anlegg sterkt nedbrutt. Bolighus, arbeiderboliger, masovnhus, hjulhus, hammerhytte og sag var forfalne eller ødelagt, og damanleggene måtte bygges opp på nytt.		Etter Klas Stenkuhls død i 1737, da han ble gravlagt under koret i [[Strøm kirke]], lå Odals Værk i forfall. Driften hadde ligget nede i flere år, og da nye eiere overtok i 1739, var både bygninger og anlegg sterkt nedbrutt. Bolighus, arbeiderboliger, masovnhus, hjulhus, hammerhytte og sag var forfalne eller ødelagt, og damanleggene måtte bygges opp på nytt.

	To masovnbelger, et smiested og en hammer var bevart, men ellers var det meste i ruiner. Forsøk på gjenoppbygging startet umiddelbart, men pengemangel og ustabil vannføring hindret oppstart av regelmessig drift.		To masovnbelger, et smiested og en hammer var bevart, men ellers var det meste i ruiner. Forsøk på gjenoppbygging startet umiddelbart, men pengemangel og ustabil vannføring hindret oppstart av regelmessig drift.

Per tore på 30. jun. 2025 kl. 20:30

2025-06-30T20:30:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2025 kl. 20:30
Linje 18:		Linje 18:
	\| type = Storgård.		\| type = Storgård.
	\| gateadr = Odals Verk-vegen 346		\| gateadr = Odals Verk-vegen 346
	\| postnr = ~~3415~~		\| postnr = 2116 Sander
	}}		}}
	{{Thumb\|Odals Verk i Sør-Odal.jpg\|Tunet med dammen og deler av hagen på Odals Værk.\|Oskar Aanmoen.}}		{{Thumb\|Odals Verk i Sør-Odal.jpg\|Tunet med dammen og deler av hagen på Odals Værk.\|Oskar Aanmoen.}}

Per tore på 30. jun. 2025 kl. 20:18

2025-06-30T20:18:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2025 kl. 20:18
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform =		\| målform =
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Odals ~~Verk~~		\| navn = Odals Værk
	\| bilde = Odals verks hovedbygg.jpeg		\| bilde = Odals verks hovedbygg.jpeg
	\| bildetekst = Hovedbygget på Odals ~~verk~~. {{byline\|Oskar Aanmoen}}		\| bildetekst = Hovedbygget på Odals Værk. {{byline\|Oskar Aanmoen}}
	\| altnavn = Valstad		\| altnavn = Valstad
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 14:		Linje 14:
	\| gnr = 6		\| gnr = 6
	\| bnr = 1		\| bnr = 1
	\| areal = 41.088 (Bruk nr. 1)		\| areal = 41 088 dekar (Bruk nr. 1)
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = Storgård.		\| type = Storgård.
Linje 20:		Linje 20:
	\| postnr = 3415		\| postnr = 3415
	}}		}}
	{{Thumb\|Odals Verk i Sør-Odal.jpg\|Tunet med dammen og deler av hagen på Odals ~~verk~~.\|Oskar Aanmoen.}}		{{Thumb\|Odals Verk i Sør-Odal.jpg\|Tunet med dammen og deler av hagen på Odals Værk.\|Oskar Aanmoen.}}
	{{Thumb\|Odals verk sidefløy 1.jpeg\|En av de to sidebygningene på tunet.\|Oskar Aanmoen.}}		{{Thumb\|Odals verk sidefløy 1.jpeg\|En av de to sidebygningene på tunet.\|Oskar Aanmoen.}}
	{{Thumb\|Odals verk 2.jpeg\|Steinhuset.\|Oskar Aanmoen.}}		{{Thumb\|Odals verk 2.jpeg\|Steinhuset.\|Oskar Aanmoen.}}
	{{Thumb\|Odals verks hage og lysthus.jpeg\|Deler av hagen med det kinesiske lysthuset.\|Oskar Aanmoen.}}		{{Thumb\|Odals verks hage og lysthus.jpeg\|Deler av hagen med det kinesiske lysthuset.\|Oskar Aanmoen.}}
	~~'''~~[[Odals ~~verk~~]]~~'''~~ er en storgård og en tidligere jernverkseiendom og industribedrift i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke.		[[Odals Værk]] er en storgård og en tidligere jernverkseiendom og industribedrift i [[Sør-Odal kommune]] i Innlandet fylke.

	Verket ble etablert i 1657 som et jernverk og var i drift i ulike former fram til midten av 1800-tallet.		Verket ble etablert i 1657 som et jernverk og var i drift i ulike former fram til midten av 1800-tallet.
Linje 31:		Linje 31:

	==Historie==		==Historie==
	===Eldre historie===		===Eldre historie ===
	På 1690-tallet oppdaget svensken Lars Robsahm jernmalm på Valstad gård, der Odals ~~Verk~~ senere ble anlagt. I 1706 søkte Klas Johansen Stenkuhl om muting på vegne av en interessentgruppe, og i 1708 kjøpte han gården og startet oppbyggingen av jernverket. Verket ble drevet med stangjernshamre og utnyttet fossekraft fra et demmet vassdrag, inkludert Vallsjøen, Gjøralsjøen og den kunstige Fløyta.		På 1690-tallet oppdaget svensken Lars Robsahm jernmalm på Valstad gård, der Odals Værk senere ble anlagt. I 1706 søkte Klas Johansen Stenkuhl om muting på vegne av en interessentgruppe, og i 1708 kjøpte han gården og startet oppbyggingen av jernverket. Verket ble drevet med stangjernshamre og utnyttet fossekraft fra et demmet vassdrag, inkludert Vallsjøen, Gjøralsjøen og den kunstige Fløyta.

	Driften kom i gang i perioden 1710–1717, men ble deretter redusert og stanset helt i 1723. En viktig årsak til nedleggelsen var problemer med å smelte den lokale Faas-malm, som ble beskrevet som spesielt vanskelig å bearbeide i masovn.		Driften kom i gang i perioden 1710–1717, men ble deretter redusert og stanset helt i 1723. En viktig årsak til nedleggelsen var problemer med å smelte den lokale Faas-malm, som ble beskrevet som spesielt vanskelig å bearbeide i masovn.

	De første gruvene i drift for Odals ~~Verk~~ var Fossgruva på Kirkhus i Kongsvinger, samt Sæteråsgruva og Grimslandsgruva nær verket. Skjerping i Fossgruva startet allerede i 1707. Malmgangen strakte seg om lag 200 lakter i dagen, med elleve senkede punkter, hvorav Storgruva var det største bruddet med rik og ren malm.		De første gruvene i drift for Odals Værk var Fossgruva på [[Kirkhus (Kongsvinger gnr. 86)\|Kirkhus]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], samt Sæteråsgruva og Grimslandsgruva nær verket. Skjerping i Fossgruva startet allerede i 1707. Malmgangen strakte seg om lag 200 lakter i dagen, med elleve senkede punkter, hvorav Storgruva var det største bruddet med rik og ren malm.

	Fossgruva var den klart viktigste i verkets tidlige fase; i 1732 kom 91 % av malmen herfra, mot 9 % fra Sætergruva. Øvrige kilder, som Grimslandsgruva og Svarttjennsskurvet, ga ubetydelige mengder og lav kvalitet. Den omtrent to mil lange malmveien fra Kirkhus til Odals Verk gikk gjennom skog og er fortsatt delvis synlig i terrenget.		Fossgruva var den klart viktigste i verkets tidlige fase; i 1732 kom 91% av malmen herfra, mot 9% fra Sætergruva. Øvrige kilder, som Grimslandsgruva og Svarttjennsskurvet, ga ubetydelige mengder og lav kvalitet. Den omtrent to mil lange malmveien fra Kirkhus til Odals Verk gikk gjennom skog og er fortsatt delvis synlig i terrenget.

	Etter Klas Stenkuhls død i 1737, da han ble gravlagt under koret i [[Strøm kirke]], lå Odals Verk i forfall. Driften hadde ligget nede i flere år, og da nye eiere overtok i 1739, var både bygninger og anlegg sterkt nedbrutt. Bolighus, arbeiderboliger, masovnhus, hjulhus, hammerhytte og sag var forfalne eller ødelagt, og damanleggene måtte bygges opp på nytt.		Etter Klas Stenkuhls død i 1737, da han ble gravlagt under koret i [[Strøm kirke]], lå Odals Verk i forfall. Driften hadde ligget nede i flere år, og da nye eiere overtok i 1739, var både bygninger og anlegg sterkt nedbrutt. Bolighus, arbeiderboliger, masovnhus, hjulhus, hammerhytte og sag var forfalne eller ødelagt, og damanleggene måtte bygges opp på nytt.
Linje 45:		Linje 45:

	===Ny eier===		===Ny eier===
	I 1739 fikk Odals ~~Verk~~ ny giv, støttet av gunstige konjunkturer, statlige privilegier og nye malmfunn. Verket fikk særrettigheter innenfor et område på fire mils radius – «sirkumferensen» – der bønder kunne pålegges å levere trekull og frakte varer. Jernverket hadde førsterett til skog, fosser og tømmer i dette området og ble fritatt for toll og skatt. Arbeiderne var også unntatt verneplikt. Bøndenes kullplikt førte imidlertid til langvarige konflikter.		I 1739 fikk Odals Værk ny giv, støttet av gunstige konjunkturer, statlige privilegier og nye malmfunn. Verket fikk særrettigheter innenfor et område på fire mils radius – «sirkumferensen» – der bønder kunne pålegges å levere trekull og frakte varer. Jernverket hadde førsterett til skog, fosser og tømmer i dette området og ble fritatt for toll og skatt. Arbeiderne var også unntatt verneplikt. Bøndenes kullplikt førte imidlertid til langvarige konflikter.

	Et nytt malmfelt ble funnet på Spetalen i 1737, og i 1739 ble gruvene på Kirkhus (nå kalt Ramsøygruvene) og Svarttjennet tatt i bruk igjen. Nye funn ved Storsjøen (1755) og Trauten i Nord-Odal (1764–74) ble viktige malmkilder. Noe malm ble også hentet fra Arendalsområdet.		Et nytt malmfelt ble funnet på [[Spetalen (Kongsvinger gnr. 37)\|Spetalen]] i 1737, og i 1739 ble gruvene på Kirkhus (nå kalt Ramsøygruvene) og Svarttjennet tatt i bruk igjen. Nye funn ved Storsjøen (1755) og Trauten i Nord-Odal (1764–74) ble viktige malmkilder. Noe malm ble også hentet fra Arendalsområdet.

	Malm ble utvunnet ved fyrsetting og avkjøling, eventuelt med krutt, som ble lagret i et eget krutthus – det eneste gjenværende bygget fra driftstiden. Malmen ble renset og knust før den ble sendt til masovnen. Der ble den smeltet i såkalte «oppsetninger» – kombinasjoner av malm og trekull – før jernet rant ut og ble formet til støpegods eller smeltestykker for videre bearbeiding.		Malm ble utvunnet ved fyrsetting og avkjøling, eventuelt med krutt, som ble lagret i et eget krutthus – det eneste gjenværende bygget fra driftstiden. Malmen ble renset og knust før den ble sendt til masovnen. Der ble den smeltet i såkalte «oppsetninger» – kombinasjoner av malm og trekull – før jernet rant ut og ble formet til støpegods eller smeltestykker for videre bearbeiding.

	Mot slutten av 1700-tallet hadde Odals ~~Verk~~ to hamre og en spikerhammer (fra 1783). I 1801 arbeidet blant annet én masmester, flere ovnsarbeidere og smeder på verket, hvor jernet ble smidd til stangjern eller spiker. Svenske fagarbeidere utførte det tekniske arbeidet, mens grovarbeid som vedhogst, kjøring og malmbryting ble gjort av lokalbefolkningen.		Mot slutten av 1700-tallet hadde Odals Værk to hamre og en spikerhammer (fra 1783). I 1801 arbeidet blant annet én masmester, flere ovnsarbeidere og smeder på verket, hvor jernet ble smidd til stangjern eller spiker. Svenske fagarbeidere utførte det tekniske arbeidet, mens grovarbeid som vedhogst, kjøring og malmbryting ble gjort av lokalbefolkningen.

	===Et samfunn vokser frem===		===Et samfunn vokser frem ===
	Odals ~~Verk~~ utviklet seg til et selvstendig verkssamfunn med egen økonomi, forsyning, rettspleie, skole og fattigvesen. Verkseieren hadde myndighet til å ilegge bøter for forseelser som slagsmål og drukkenskap. I 1782 betalte 111 arbeidere fattigskatt, som gikk til gamle og arbeidsudyktige ved verket. Det fantes også eget skolehus og lærer.		Odals Værk utviklet seg til et selvstendig verkssamfunn med egen økonomi, forsyning, rettspleie, skole og fattigvesen. Verkseieren hadde myndighet til å ilegge bøter for forseelser som slagsmål og drukkenskap. I 1782 betalte 111 arbeidere fattigskatt, som gikk til gamle og arbeidsudyktige ved verket. Det fantes også eget skolehus og lærer.

	I 1801 var 437 personer tilknyttet verket, inkludert bønder, husmenn, håndverkere og arbeidsfolk. Folketallet falt utover 1800-tallet, og i 1835 hadde verket to bruk og 50 husmannsplasser, hvorav 41 med jord.		I 1801 var 437 personer tilknyttet verket, inkludert bønder, husmenn, håndverkere og arbeidsfolk. Folketallet falt utover 1800-tallet, og i 1835 hadde verket to bruk og 50 husmannsplasser, hvorav 41 med jord.
Linje 60:		Linje 60:
	Verket hadde sin storhetstid under Iver Hansen Neumann (1764–1823). Han oppførte et nytt tun ved Fløyta med fire hovedbygninger, deriblant hovedbygningen fra 1767 i laftet tømmer. Tegnet av Brede Rantzau, er den et hovedverk innen norsk rokokkoarkitektur, med lang svalgang, kolonnader og festsal i andre etasje.		Verket hadde sin storhetstid under Iver Hansen Neumann (1764–1823). Han oppførte et nytt tun ved Fløyta med fire hovedbygninger, deriblant hovedbygningen fra 1767 i laftet tømmer. Tegnet av Brede Rantzau, er den et hovedverk innen norsk rokokkoarkitektur, med lang svalgang, kolonnader og festsal i andre etasje.

	Mellom 1799 og 1800 oppførte Neumann tre store murbygninger vest for hovedhuset. Disse huset kontorer, stabbur, bryggerhus, meieri, butikk og ansatteboliger. På 1820-tallet ble det anlagt en romantisk park med karpedam og et kinesiskinspirert lysthus. Totalt er sju bygninger ved Odals ~~Verk~~ fredet. På eiendommen ble det også plantet edelløvtrær som lind og ask, som ikke vokser naturlig i Odalen.		Mellom 1799 og 1800 oppførte Neumann tre store murbygninger vest for hovedhuset. Disse huset kontorer, stabbur, bryggerhus, meieri, butikk og ansatteboliger. På 1820-tallet ble det anlagt en romantisk park med karpedam og et kinesiskinspirert lysthus. Totalt er sju bygninger ved Odals Værk fredet. På eiendommen ble det også plantet edelløvtrær som lind og ask, som ikke vokser naturlig i Odalen.

	===Avvikling og senere bruk===		===Avvikling og senere bruk===
	Masovnen ble nedlagt i 1830-årene, og driften som jernverk ble etter hvert avviklet. Eiendommen fortsatte imidlertid som et større landbruksgods, og hovedbygningen, en klassisistisk herregård i tre fra slutten av 1700-tallet, står fortsatt. Gården Odals ~~Verk~~ er i privat eie og drives i dag som en kombinert skog- og landbrukseiendom.		Masovnen ble nedlagt i 1830-årene, og driften som jernverk ble etter hvert avviklet. Eiendommen fortsatte imidlertid som et større landbruksgods, og hovedbygningen, en klassisistisk herregård i tre fra slutten av 1700-tallet, står fortsatt. Gården Odals Værk er i privat eie og drives i dag som en kombinert skog- og landbrukseiendom.

	==Kulturhistorisk betydning==		==Kulturhistorisk betydning==
	Odals ~~verk~~ representerer et viktig kapittel i norsk bergverks- og industrihistorie. Det var ett av de mange privilegerte jernverkene som dannet ryggraden i norsk jernproduksjon fra 1600- til 1800-tallet. Selv om lite av den industrielle infrastrukturen er bevart, finnes rester av masovnen og spor etter tidligere bygninger og damanlegg.		Odals Værk representerer et viktig kapittel i norsk bergverks- og industrihistorie. Det var ett av de mange privilegerte jernverkene som dannet ryggraden i norsk jernproduksjon fra 1600- til 1800-tallet. Selv om lite av den industrielle infrastrukturen er bevart, finnes rester av masovnen og spor etter tidligere bygninger og damanlegg.

	Hovedbygningen og tilknyttede bygninger er verneverdige og vitner om den rollen verket spilte som både industrisenter og herregård. Området er i dag av interesse for både lokalhistorikere og kulturminnevern.		Hovedbygningen og tilknyttede bygninger er verneverdige og vitner om den rollen verket spilte som både industrisenter og herregård. Området er i dag av interesse for både lokalhistorikere og kulturminnevern.

	==Se også==		==Se også==
	* [[Odals Værk Arbeiderlag]]		*[[Odals Værk Arbeiderlag]]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* [https://odalsverk.no/ Odals ~~verk~~ sin hjemmeside]		*[https://odalsverk.no/ Odals Værk sin hjemmeside]
	* [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&bm-municipality=&cp=1&bounds=69.56522590149099,-12.8759765625,57.088515327886505,54.6240234375&zoom=5&id=86269 Odals ~~verk~~ på Kulturminnesøk]		*[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&bm-municipality=&cp=1&bounds=69.56522590149099,-12.8759765625,57.088515327886505,54.6240234375&zoom=5&id=86269 Odals Værk på Kulturminnesøk]

	==Kilder==		==Kilder==
	* Coldevin, Axel: Norske storgårder, bind 1, 1950, side 321-34.		*Coldevin, Axel: Norske storgårder, bind 1, 1950, side 321-34.
	* Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, side 192-203. ISBN: 82-7694-125-7.		*Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, side 192-203. ISBN: 82-7694-125-7.

	[[Kategori:Etableringer i 1657]]		[[Kategori:Etableringer i 1657]]

Per tore: Per tore flyttet siden Odals verk til Odals Værk: Dette er verkets korrekte navn, brukt av blant annet Odals Værk selv, riksantikvaren, wikipedia, snl og Kongsvinger-Vinger historielag

2025-06-30T20:03:20Z

Per tore flyttet siden Odals verk til Odals Værk: Dette er verkets korrekte navn, brukt av blant annet Odals Værk selv, riksantikvaren, wikipedia, snl og Kongsvinger-Vinger historielag

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. jun. 2025 kl. 20:03
(Ingen forskjell)

Oskar Aanmoen på 16. jun. 2025 kl. 05:48

2025-06-16T05:48:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 05:48
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Odals Verk		\| navn = Odals Verk
	\| bilde =		\| bilde = Odals verks hovedbygg.jpeg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Hovedbygget på Odals verk. {{byline\|Oskar Aanmoen}}
	\| altnavn = Valstad		\| altnavn = Valstad
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 20:		Linje 20:
	\| postnr = 3415		\| postnr = 3415
	}}		}}
			{{Thumb\|Odals Verk i Sør-Odal.jpg\|Tunet med dammen og deler av hagen på Odals verk.\|Oskar Aanmoen.}}
			{{Thumb\|Odals verk sidefløy 1.jpeg\|En av de to sidebygningene på tunet.\|Oskar Aanmoen.}}
			{{Thumb\|Odals verk 2.jpeg\|Steinhuset.\|Oskar Aanmoen.}}
			{{Thumb\|Odals verks hage og lysthus.jpeg\|Deler av hagen med det kinesiske lysthuset.\|Oskar Aanmoen.}}
	'''[[Odals verk]]''' er en storgård og en tidligere jernverkseiendom og industribedrift i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke.		'''[[Odals verk]]''' er en storgård og en tidligere jernverkseiendom og industribedrift i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke.