Odd Erling Melsom (1900–1978) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-07T18:39:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 18:39
Linje 29:		Linje 29:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

	* Eines, Albin; Odd Melsom og Halldis Neegard Østbye: ''Ein Buch über Vidkun Quisling''. Utg. Blix. Oslo 1941. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062248008}}.		* Eines, Albin; Odd Melsom og Halldis Neegard Østbye: ''Ein Buch über Vidkun Quisling''. Utg. Blix. Oslo 1941. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062248008}}.
	* Melsom, Odd: ''På nasjonal Uriaspost : nødvendig supplement til okkupasjonshistorien''. Utg. INO. 1975. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061101007}}.		* Melsom, Odd: ''På nasjonal Uriaspost : nødvendig supplement til okkupasjonshistorien''. Utg. INO. 1975. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061101007}}.
Linje 36:		Linje 35:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pf01036392137671\|Odd Erling Melsom}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392137671\|Odd Erling Melsom}}.
	* {{WP-lenke\|Odd Melsom\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Odd Melsom\|nb}}.
Linje 49:		Linje 47:
	[[Kategori:Fødsler i 1900]]		[[Kategori:Fødsler i 1900]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1978]]		[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
			{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:34:40Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Linje 30:		Linje 30:
	==Bibliografi==		==Bibliografi==

	* Eines, Albin; Odd Melsom og Halldis Neegard Østbye: ''Ein Buch über Vidkun Quisling''. Utg. Blix. Oslo 1941. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2018062248008}}.		* Eines, Albin; Odd Melsom og Halldis Neegard Østbye: ''Ein Buch über Vidkun Quisling''. Utg. Blix. Oslo 1941. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018062248008}}.
	* Melsom, Odd: ''På nasjonal Uriaspost : nødvendig supplement til okkupasjonshistorien''. Utg. INO. 1975. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007061101007}}.		* Melsom, Odd: ''På nasjonal Uriaspost : nødvendig supplement til okkupasjonshistorien''. Utg. INO. 1975. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061101007}}.
	* Melsom, Odd: ''Nasjonal samling og fagorganisasjonen''. Utg. INO. 1977. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007073101025}}.		* Melsom, Odd: ''Nasjonal samling og fagorganisasjonen''. Utg. INO. 1977. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007073101025}}.
	* Melsom, Odd: ''Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen''. Utg. INO. 1980. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008053004033}}.		* Melsom, Odd: ''Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen''. Utg. INO. 1980. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008053004033}}.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 40:		Linje 40:
	* {{WP-lenke\|Odd Melsom\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Odd Melsom\|nb}}.
	* Pryser, Tore: [https://nbl.snl.no/Odd_Erling_Melsom Odd Erling Melsom] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Pryser, Tore: [https://nbl.snl.no/Odd_Erling_Melsom Odd Erling Melsom] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Sørensen, Øystein: ''Fra Marx til Quisling : fem sosialisters vei til NS''. Utg. Aventura. Oslo. 1983. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007090304038}}.		* Sørensen, Øystein: ''Fra Marx til Quisling : fem sosialisters vei til NS''. Utg. Aventura. Oslo. 1983. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007090304038}}.

	{{DEFAULTSORT:Melsom, Odd}}		{{DEFAULTSORT:Melsom, Odd}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-12-08T09:28:17Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2020 kl. 09:28
Linje 21:		Linje 21:
	I 1948 ble han dømt under [[rettsoppgjøret]]. Dommen lød på tolv års [[tvangsarbeid]].		I 1948 ble han dømt under [[rettsoppgjøret]]. Dommen lød på tolv års [[tvangsarbeid]].

	Melsom ble i 1958 redaktør for ''Folk og Land'', utgitt av [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]] (INO). Avisa var sterkt kritisk til rettsoppgjøret, og arbeida for å revidere krigshistoria. Mot slutten av livet skrev han bøkene ''På nasjonal uriaspost : nødvendig supplement til okkupasjonshistorien'' (1975), ''Nasjonal Samling og fagorganisasjonen'' (1977) og ''Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen'' (1980, posthumt utgitt). Han hadde i 1941 vært medforfatter i boka ''Ein Buch über Vidkun Quisling'', der han skrev kapitlet «Vidkun Quisling als Offizier».		Melsom ble i 1958 redaktør for ''Folk og Land'', utgitt av [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]] (INO). Avisa var sterkt kritisk til rettsoppgjøret, og arbeida for å revidere krigshistoria. Mot slutten av livet skrev han bøkene:
			*''På nasjonal uriaspost : nødvendig supplement til okkupasjonshistorien'' (1975),
			*''Nasjonal Samling og fagorganisasjonen'' (1977)
			*''Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen'' (1980, posthumt utgitt).

			Han hadde i 1941 vært medforfatter i boka ''Ein Buch über Vidkun Quisling'', der han skrev kapitlet «Vidkun Quisling als Offizier».

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-12-08T09:27:19Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2020 kl. 09:27
Linje 19:		Linje 19:
	I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.		I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.

	I 1948 ble han dømt under [[rettsoppgjøret]]. Dommen lød på tolv års tvangsarbeid.		I 1948 ble han dømt under [[rettsoppgjøret]]. Dommen lød på tolv års [[tvangsarbeid]].

	Melsom ble i 1958 redaktør for ''Folk og Land'', utgitt av [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]] (INO). Avisa var sterkt kritisk til rettsoppgjøret, og arbeida for å revidere krigshistoria. Mot slutten av livet skrev han bøkene ''På nasjonal uriaspost : nødvendig supplement til okkupasjonshistorien'' (1975), ''Nasjonal Samling og fagorganisasjonen'' (1977) og ''Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen'' (1980, posthumt utgitt). Han hadde i 1941 vært medforfatter i boka ''Ein Buch über Vidkun Quisling'', der han skrev kapitlet «Vidkun Quisling als Offizier».		Melsom ble i 1958 redaktør for ''Folk og Land'', utgitt av [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]] (INO). Avisa var sterkt kritisk til rettsoppgjøret, og arbeida for å revidere krigshistoria. Mot slutten av livet skrev han bøkene ''På nasjonal uriaspost : nødvendig supplement til okkupasjonshistorien'' (1975), ''Nasjonal Samling og fagorganisasjonen'' (1977) og ''Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen'' (1980, posthumt utgitt). Han hadde i 1941 vært medforfatter i boka ''Ein Buch über Vidkun Quisling'', der han skrev kapitlet «Vidkun Quisling als Offizier».

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-13T08:32:14Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 08:32
Linje 15:		Linje 15:
	I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].		I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].

	Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte [[Nasjonal_Samling#~~Nasjonal_venstrenasjonalisme~~\|ei nasjonalt- og venstreorientert]] gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de nasjonalt- og venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.		Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte [[Nasjonal_Samling#Nasjonal venstrenasjonalisme\|ei nasjonalt- og venstreorientert]] gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de nasjonalt- og venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.

	I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.		I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-11T13:10:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2020 kl. 13:10
Linje 15:		Linje 15:
	I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].		I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].

	Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte ei nasjonalt- og venstreorientert gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de nasjonalt- og venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.		Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte [[Nasjonal_Samling#Nasjonal_venstrenasjonalisme\|ei nasjonalt- og venstreorientert]] gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de nasjonalt- og venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.

	I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.		I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-11T07:06:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2020 kl. 07:06
Linje 15:		Linje 15:
	I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].		I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].

	Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte ei nasjonalt- og venstreorientert gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de nasjonalt- og venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.		Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte ei nasjonalt- og venstreorientert gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup (1909–1983)\|Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de nasjonalt- og venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.

	I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.		I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.

PaulVIF: kategorier

2019-04-23T17:49:46Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 17:49
Linje 29:		Linje 29:
	* Melsom, Odd: ''Nasjonal samling og fagorganisasjonen''. Utg. INO. 1977. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007073101025}}.		* Melsom, Odd: ''Nasjonal samling og fagorganisasjonen''. Utg. INO. 1977. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007073101025}}.
	* Melsom, Odd: ''Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen''. Utg. INO. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008053004033}}.		* Melsom, Odd: ''Fra kirke- og kulturkampen under okkupasjonen''. Utg. INO. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008053004033}}.


	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 37:		Linje 36:
	* Pryser, Tore: [https://nbl.snl.no/Odd_Erling_Melsom Odd Erling Melsom] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Pryser, Tore: [https://nbl.snl.no/Odd_Erling_Melsom Odd Erling Melsom] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Sørensen, Øystein: ''Fra Marx til Quisling : fem sosialisters vei til NS''. Utg. Aventura. Oslo. 1983. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007090304038}}.		* Sørensen, Øystein: ''Fra Marx til Quisling : fem sosialisters vei til NS''. Utg. Aventura. Oslo. 1983. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007090304038}}.

			{{DEFAULTSORT:Melsom, Odd}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Redaktører]]
			[[Kategori:NS-politikere]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1900]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1978]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-04-23T17:12:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 17:12
Linje 15:		Linje 15:
	I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].		I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].

	Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte ei ~~[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|~~venstreorientert]] gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.		Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte ei nasjonalt- og venstreorientert gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de nasjonalt- og venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.

	I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for pangermanistene i NS.		I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.

	I 1948 ble han dømt under [[rettsoppgjøret]]. Dommen lød på tolv års tvangsarbeid.		I 1948 ble han dømt under [[rettsoppgjøret]]. Dommen lød på tolv års tvangsarbeid.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-04-23T17:07:20Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 17:07
Linje 15:		Linje 15:
	I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].		I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].

	Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte ei venstreorientert gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.		Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte ei [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreorientert]] gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.

	I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for pangermanistene i NS.		I mars 1944 ble han sjefredaktør for ''Fritt Folk'', og den stillinga hadde han til frigjøringa i mai 1945. Også i den avisa markerte han seg med sin venstreorientering. Han sto også på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for pangermanistene i NS.