Odelsrett - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:13:00Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:13
Linje 24:		Linje 24:
	* {{WP-lenke\|Odelsrett\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Odelsrett\|nb}}.
	* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1974-06-28-58 Lov om odelsretten og åsetesretten av 28. juni 1974 (odelslova)], Lovdata.		* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1974-06-28-58 Lov om odelsretten og åsetesretten av 28. juni 1974 (odelslova)], Lovdata.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Arv]]		[[Kategori:Arv]]
	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]

Cnyborg på 2. apr. 2020 kl. 06:30

2020-04-02T06:30:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 06:30
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Odelsrett]]''' er en ordning som gir en særskilt rett til å eie en jordeiendom fordi den selv eller foreldrene har eid den. Mens vanlig arverett sørger for at en eiendom går fra en generasjon til en annen, har odelsretten noen spesielle bestemmelser. De viktigste av disse er at den gjennom prioritering av eldste barn – tidligere eldste sønn – bidrar til mindre deling av eiendommer, og at den gir en rett til å løse inn eiendommen fra en annen eier til en spesielt fordelaktig takst.		'''[[Odelsrett]]''' er en ordning som gir en særskilt rett til å eie en jordeiendom fordi den selv eller foreldrene har eid den. Mens vanlig arverett sørger for at en eiendom går fra en generasjon til en annen, har odelsretten noen spesielle bestemmelser. De viktigste av disse er at den gjennom prioritering av eldste barn – tidligere eldste sønn – bidrar til mindre deling av eiendommer, og at den gir en rett til å løse inn eiendommen fra en annen eier til en spesielt fordelaktig takst.

Cnyborg på 2. apr. 2020 kl. 06:30

2020-04-02T06:30:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 06:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Odelsrett]]''' ~~Å ha odelsrett vil si å ha~~ særskilt rett til å eie en jordeiendom fordi en selv eller ~~forfedrene~~ har eid den en ~~bestemt tid~~. ~~Spesielt ytrer dette seg i retten~~ til å løse inn eiendommen fra en annen eier.		'''[[Odelsrett]]''' er en ordning som gir en særskilt rett til å eie en jordeiendom fordi den selv eller foreldrene har eid den. Mens vanlig arverett sørger for at en eiendom går fra en generasjon til en annen, har odelsretten noen spesielle bestemmelser. De viktigste av disse er at den gjennom prioritering av eldste barn – tidligere eldste sønn – bidrar til mindre deling av eiendommer, og at den gir en rett til å løse inn eiendommen fra en annen eier til en spesielt fordelaktig takst.

	~~Odelsrett kunne etter~~ [[~~Landsloven~~]] ~~(VI) erverves på flere måter~~, men ~~mest vanlig ved ''~~odelshevd~~''; en eiendom ble odel når~~ den hadde tilhørt samme slekt i 60 år. ~~Ved makeskifte~~ kunne ~~odelsrett~~ overføres til annen eiendom. ~~Odelsrett~~ hadde alle etterkommere etter en ~~odelsberettiget~~ eier, i en ~~rekkefølge~~ som ~~ga menn fortrinnsrett framfor kvinner~~, ~~men likevel slik at nære kvinnelige slektninger hadde bedre rett enn fjerne mannlige~~.		== Den eldste lovgivninga ==
			Hvor langt tilbake odelsretten går er usikkert. Da [[Magnus Lagabøtes landslov]] kom i 1274 er det tydelig at den ble regna som en selvsagt rettighet, men den ser ut til å ha vært styrt vel så mye ut fra sedvane som lovtekst. Etter denne loven var odelshevd den viktigste måten å sikre odelsrett på, og dette var definert som at gården hadde tilhørt samme slekt i minst 60 år. Det ble også nedfelt i loven at odelsretten kunne overføres til en annen eiendom ved makeskifte. Trolig er dette også et uttrykk for eldre praksis; det ville skapt uholdbare situasjoner dersom man ved makeskifte ikke også overførte odelsretten. Det ville nemlig betydd at dersom man på den ene gården hadde sittet på eiendommen i over 60 år, mens man på den andre hadde overtatt gården for mindre enn 60 år siden, kunne den ene parten ha krevd tilbake jorda uten å måtte gi noe av samme verdi til gjengjeld. Det ble også fastslått at alle etterkommere etter en odelsberettiga eier hadde en prinspirell odelsrett, mens den faktiske muligheten til å løse inn eiendommen fulgte noen faste regler. Selv om odelsretten tidligere var klart orientert mot sønner, omfatta den allerede på 1200-tallet også kvinner. Forskjellen er at dersom de to var i like nær slekt var det mannen som hadde fortrinn; en yngre sønn gikk foran ei eldre søster. Dersom det fantes en kvinnelig og en mannlig slektning som var beslekta i ulike ledd som begge ønska eiendommen, var det imidlertid nærheten i slekt og ikke kjønn som avgjorde.

	~~Den som ville~~ selge ~~sin~~ odelsgård, ~~skulle~~ først tilby ~~(''lagby'', ''lovby'')~~ den til de andre ~~odelsberettigede~~, ~~som måtte løse~~ den ~~innen 6~~ måneder. ~~Prisen skulle fastsettes ved 6 menns takst. Løsningsfristen kunne forlenges~~ av ~~forskjellige årsaker, viktigst var at løsningsmannen~~ kunne ''lyse pengemangel~~'' (~~som ~~folkelig uttrykk bruktes også ''mangle~~ på ~~odelen'')~~. Dette ~~hadde virkning for 10~~ år, og kunne gjøres 6 ganger. ~~Ble~~ gården solgt uten lovbyding, ~~sto løsningsretten ved lag~~ helt til en ny slekt hadde ~~fått odel på eiendommen~~.		Ville man selge en odelsgård, måtte man først tilby den til andre som hadde odelsrett. Dette ble omtalt som å lagby eller lovby gården, altså å tilby den slik loven krevde. Fristen for å innløse var på seks måneder, så de som hadde odelsrett hadde også tid til å områ seg. I løpet av den perioden kunne de lyse pengemangel, i dagligspråket ofte omtalt som å «mangle på odelen». Dette utsatte fristen med hele ti år, og det kunne gjøres ti ganger. Da kunne eieren selge gården, men de som hadde odelsrett kunne kreve den innløst i løpet av perioden. Som vi ser stemmer seks ganger ti år med eierskap i 60 år. Da alle utsettelsesmuligheter var brukt ville den nye slekta på gården kunne ta over, dersom de hadde beholdt den gjennom hele denne prosessen. Det hendte at gårder ble solgt uten lovbyding, og da gjaldt retten til å innløse helt til en ny slekt hadde odelsrett, uten at man måtte lyse pengemangel.

	~~Hovedprinsippene i Landsloven er gjentatt~~ i [[~~C.4. no. lov~~]] ~~(V)~~ og i [[~~C.5. no. lov~~]] ~~(5–3), men tidsfristene er endret~~. ~~Både hevdstiden~~ og ~~løsningsfristen~~ ble satt til 30 år i [[1604]], og ~~ble~~ i [[1687]] redusert til 20 år. ~~De korte fristene i 1687 gjorde~~ det ~~nødvendig med~~ et tillegg om at ~~odelsbarn~~ alltid beholdt løsningsretten i 10 år etter ~~nådd myndighetsalder~~. ~~Seksmånedersfristen~~ for ~~løsning~~ og ~~pengemangellysning~~ ble ~~forlenget~~ til år og dag. ~~Løsningsprisen~~ skulle ~~til vanlig~~ settes ved takst, men ~~hadde~~ den tidligere eieren skjøte der kjøpesummen var nevnt, skulle den legges til grunn, ~~med tillegg~~ for påkostninger.		== I dansketida ==
			Danmark hadde ikke samme regelverk som Norge, selv om de hadde elementer av en noe svakere form for odelsrett. Men i både [[Christian IVs Norske Lov]] fra 1604 og [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687 ble hovedprinsippene beholdt. Den viktigste endringa var at hevdstid og løsningsfrist ble satt ned til 30 år i 1604, og i 1687 ble de redusert ytterligere til 20 år. Dette kunne forårsake et problem, nemlig at barn med odelsrett kunne få veldig kort tid på seg etter oppnådd myndighetsalder. Dermed ble det lagt inn et tillegg i Christian Vs lov om at de alltid beholdt løsningsretten i ti år etter at de ble myndige, uavhengig av hvor gamle de var da den de hadde odelsrett etter døde. Den første fristen for innløsning og eventuelt lysing av pengemangel ble forlenga fra seks måneder til [[år og dag]], hvilket i Christian Vs lov var definert som ett år og seks uker. I utgangspunktet skulle løsningsprisen settes ved takst som før, men dersom den tidligere eieren hadde et skjøte der kjøpesummen var nevnt, skulle den legges til grunn, og det skulle legges til for påkostninger.

	Ved forordning 14~~/1 [[~~1771]] ble hevdstiden satt ned til ~~10 år, og all odels- og løsningsrett gikk tapt når gården hadde vært ute av slekten i over 15~~ år. En forordning 5/4 1811 tok sikte på å avvikle odelsrett. Odelsrett skulle falle bort både ved salg og arv, dersom ikke selgeren eller arvelateren uttrykkelig bestemte det motsatte. Løsningsfristen ble 5 år, og ~~under inntrykk av~~ den ~~sterke inflasjonen i samtiden ble det bestemt at prisen alltid skulle settes ved takst~~.		Senere ble det gjort noen andre endringer. Ved en forordning av 14. januar 1771 ble hevdstiden satt ned til ti år. Løsningsretten ble satt til 15 år, og når den fristen gikk ut mista man all odelsrett.

	~~Strømmen ble snudd i 1814. [[Grl.]] § 107 sier at odelsrett ikke må oppheves~~. ~~Forslag til ny odelslov ble utarbeidet og vedtatt i [[1821]]. Hevdstiden ble her 10 år, løsningsfristen 5 år~~, og ~~prisen skulle som før settes ved takst. Pengemangellysningen falt bort;~~ det var ~~tilstrekkelig~~ å ~~framme sak innen løsningsfristen~~. Ved ~~lovendring [[1857]]~~ ble ~~hevdstiden~~ satt til ~~20 år og løsningsfristen til 3~~ år. ~~Disse tidsrammene gjelder fremdeles~~.		En forordning av 5. mars 1811 gjorde ytterligere endringer, og det var klart uttrykt at hensikten var å avvikle odelsretten. Ved salg og arv bortfalt odelsretten dersom ikke selger eller arvelater uttrykkelig bestemte at den skulle bevares. Løsningsfristen ble satt helt ned til fem år. Fordi det var sterk inflasjon ble det også bestemt at det alltid måtte innløses etter takst, fordi innløsing etter kjøpesum ble galt selv etter en såpass kort frist.

	~~Begrensningene av odelsrett~~ i ~~tiden før~~ [[~~1814~~]] ~~var trolig produkt~~ av ~~den naturrettslige tankegang om~~ at ~~all eiendom~~ skulle være fri. ~~Dette synet sto sterkt~~ i ~~dansk rettsvitenskap~~, ~~og fikk derfra sine talsmenn~~ i ~~sentraladministrasjonen~~. ~~Etter 1814~~ var ~~det framdeles sterk~~ motstand mot ~~odelsrett, særlig~~ blant embetsmenn ~~og handelsfolk~~, ~~og nå på liberalistiske premisser. Men bondestandpunktet til fordel for odelsrett~~ hadde ~~alltid~~ så ~~sterk tilslutning~~ på Stortinget at ~~lovforslag fra motstanderne~~ ble nedstemt.		== Fra 1814 ==
			Mens planen var å fjerne odelsretten i [[Danmark-Norge\|tvillingmonarkiets]] siste år, kom ikke det på tale i 1814. Det dansk-norske embetsverket, og særlig de som satt i sentraladministrasjonen, hadde vært opptatt av at eiendomsretten skulle være fri. For den norske bondestanden, som både var direkte involvert i å forfatte [[Grunnloven]] og som var en sentral del av den norske nasjonsbygginga, var odelsretten hellig. Det ble derfor nedfelt i Grunnlovens § 107 at odelsretten ikke skulle oppheves. Det var motstand mot dette blant handelsborgere og embetsmenn, men bøndenes sak hadde så sterkt støtte på Stortinget at senere forsøk på å fjerne odelsretten ble nedstemt.

	En ~~vet at~~ odelsretten ~~har vært et effektivt vern om slektens eiendomsrett under økonomiske påkjenninger~~ av ~~ulike slag~~. På den ~~annen side er det~~ også ~~kjent at mange har~~ gjort ~~penger på å selge løsningsretten sin til gårdeieren~~, og at ~~jord~~ og ~~skog stundom er utpint~~ og ~~uthogd~~ ved ~~fare for innløsning eller til betaling av løsningssummen~~. ~~Men~~ i ~~det hele er de praktiske konsekvenser av~~ odelsretten og av ~~lovendringene ikke undersøkt~~. ~~[[Knut Johannessen~~ (~~f. 1944~~)~~\|K.J~~.]]		En ny odelslov kom i 1821. Den endra ikke vesentlig på reglene fra 1811, for hevdstida ble satt til ti år og løsningsfristen til fem år. Prisen skulle også fortsatt settes ved takst. Det var ikke noe krav om lysing av pengemangel; det holdt å fremme krav innafor femårsfristen. I 1857 ble så hevdstida økt til tjue år, mens løsningsfristen ble satt ned til tre år.

			Reglene fra 1857 ble stående helt til 1974. Gjeldende lov er ''Lov om odelsretten og åsetesretten av 28. juni 1974'' med senere endringer. I den ble løsningsfristen satt ned til to år. I 1996 ble den så redusert til ett år, og i 2009 til seks måneder. I loven fra 1974 ble også kvinner og menn likestilt. Dette ble spesifisert til personer født etter 1. januar 1965 som ellers var likestilt som odelsberettigede. Det ble også gjort en begrensning av hvem som hadde odelsrett, slik at den gjelder til og med søskens barn, altså nieser og nevøer. Tidligere hadde også deres barn odelsrett. Det ble også innført boplikt ved eiendomsoverdragelse etter odelslova.

			== Litteratur og kilder ==
			* [[Leksikon:Odelsrett\|Odelsrett]] i [[Norsk historisk leksikon]].
			* {{WP-lenke\|Odelsrett\|nb}}.
			* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1974-06-28-58 Lov om odelsretten og åsetesretten av 28. juni 1974 (odelslova)], Lovdata.
			[[Kategori:Eiendomsforhold]]
			[[Kategori:Arv]]
			[[Kategori:Lover]]

Cnyborg: Fjernet omdirigering til Leksikon:Odelsrett

2020-04-01T11:09:19Z

Fjernet omdirigering til Leksikon:Odelsrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~#OMDIRIGERING~~[[~~Leksikon:~~Odelsrett]]		{{under arbeid}}
			'''[[Odelsrett]]''' Å ha odelsrett vil si å ha særskilt rett til å eie en jordeiendom fordi en selv eller forfedrene har eid den en bestemt tid. Spesielt ytrer dette seg i retten til å løse inn eiendommen fra en annen eier.

			Odelsrett kunne etter [[Landsloven]] (VI) erverves på flere måter, men mest vanlig ved ''odelshevd''; en eiendom ble odel når den hadde tilhørt samme slekt i 60 år. Ved makeskifte kunne odelsrett overføres til annen eiendom. Odelsrett hadde alle etterkommere etter en odelsberettiget eier, i en rekkefølge som ga menn fortrinnsrett framfor kvinner, men likevel slik at nære kvinnelige slektninger hadde bedre rett enn fjerne mannlige.

			Den som ville selge sin odelsgård, skulle først tilby (''lagby'', ''lovby'') den til de andre odelsberettigede, som måtte løse den innen 6 måneder. Prisen skulle fastsettes ved 6 menns takst. Løsningsfristen kunne forlenges av forskjellige årsaker, viktigst var at løsningsmannen kunne ''lyse pengemangel'' (som folkelig uttrykk bruktes også ''mangle på odelen''). Dette hadde virkning for 10 år, og kunne gjøres 6 ganger. Ble gården solgt uten lovbyding, sto løsningsretten ved lag helt til en ny slekt hadde fått odel på eiendommen.

			Hovedprinsippene i Landsloven er gjentatt i [[C.4. no. lov]] (V) og i [[C.5. no. lov]] (5–3), men tidsfristene er endret. Både hevdstiden og løsningsfristen ble satt til 30 år i [[1604]], og ble i [[1687]] redusert til 20 år. De korte fristene i 1687 gjorde det nødvendig med et tillegg om at odelsbarn alltid beholdt løsningsretten i 10 år etter nådd myndighetsalder. Seksmånedersfristen for løsning og pengemangellysning ble forlenget til år og dag. Løsningsprisen skulle til vanlig settes ved takst, men hadde den tidligere eieren skjøte der kjøpesummen var nevnt, skulle den legges til grunn, med tillegg for påkostninger.

			Ved forordning 14/1 [[1771]] ble hevdstiden satt ned til 10 år, og all odels- og løsningsrett gikk tapt når gården hadde vært ute av slekten i over 15 år. En forordning 5/4 1811 tok sikte på å avvikle odelsrett. Odelsrett skulle falle bort både ved salg og arv, dersom ikke selgeren eller arvelateren uttrykkelig bestemte det motsatte. Løsningsfristen ble 5 år, og under inntrykk av den sterke inflasjonen i samtiden ble det bestemt at prisen alltid skulle settes ved takst.

			Strømmen ble snudd i 1814. [[Grl.]] § 107 sier at odelsrett ikke må oppheves. Forslag til ny odelslov ble utarbeidet og vedtatt i [[1821]]. Hevdstiden ble her 10 år, løsningsfristen 5 år, og prisen skulle som før settes ved takst. Pengemangellysningen falt bort; det var tilstrekkelig å framme sak innen løsningsfristen. Ved lovendring [[1857]] ble hevdstiden satt til 20 år og løsningsfristen til 3 år. Disse tidsrammene gjelder fremdeles.

			Begrensningene av odelsrett i tiden før [[1814]] var trolig produkt av den naturrettslige tankegang om at all eiendom skulle være fri. Dette synet sto sterkt i dansk rettsvitenskap, og fikk derfra sine talsmenn i sentraladministrasjonen. Etter 1814 var det framdeles sterk motstand mot odelsrett, særlig blant embetsmenn og handelsfolk, og nå på liberalistiske premisser. Men bondestandpunktet til fordel for odelsrett hadde alltid så sterk tilslutning på Stortinget at lovforslag fra motstanderne ble nedstemt.

			En vet at odelsretten har vært et effektivt vern om slektens eiendomsrett under økonomiske påkjenninger av ulike slag. På den annen side er det også kjent at mange har gjort penger på å selge løsningsretten sin til gårdeieren, og at jord og skog stundom er utpint og uthogd ved fare for innløsning eller til betaling av løsningssummen. Men i det hele er de praktiske konsekvenser av odelsretten og av lovendringene ikke undersøkt. [[Knut Johannessen (f. 1944)\|K.J.]]

Cnyborg: Omdirigerer til Leksikon:Odelsrett

2013-02-27T13:56:42Z

Omdirigerer til Leksikon:Odelsrett

Ny side

#OMDIRIGERING[[Leksikon:Odelsrett]]