Ogna (Steinkjer) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

2023-10-03T09:34:10Z

Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 09:34
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Ogndal]]		[[Kategori:Ogndal]]
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	{{Q1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:30:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:30
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	{{Q1}}		{{Q1}}
			{{bm}}

Kallrustad: setter inn bilde

2015-02-05T10:02:11Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2015 kl. 10:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]]''' er ei elv i [[Steinkjer kommune]]. Fra kildeområder omkring [[Roktsjøen]] i [[Snåsa kommune]] (304 moh) nordøst i vassdraget renner elva 64 km gjennom store skogstrakter før det renner sammen med [[Byaelva]] ca. 1 km fra Steinkjer sentrum. Her dannes [[Steinkjerelva]] 2 kilometer ovenfor dennes utløp i Beitstadfjorden.		<onlyinclude>{{thumb\|Oh ak 193.jpg\|Tømmerfløytere i Ogna.\|Ogndal historielags fotoarkiv}}
			'''[[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]]''' er ei elv i [[Steinkjer kommune]]. Fra kildeområder omkring [[Roktsjøen]] i [[Snåsa kommune]] (304 moh.) nordøst i vassdraget renner elva 64 km gjennom store skogstrakter før det renner sammen med [[Byaelva]] ca. 1 km fra Steinkjer sentrum. Her dannes [[Steinkjerelva]] 2 kilometer ovenfor dennes utløp i Beitstadfjorden.

	De største sideelvene er Tverråa, Sørrokta og Lauva. [[Tverråa]] drenerer de nordligste delene av feltet og renner sammen med Rokta ca 10 km nedenfor Roktsjøen. [[Sørrokta]] kommer inn fra øst ca 3 km nordøst for [[Skillegrind\|Skjølågrinda]] og drenerer [[Lustadvatnet]] og [[Mokkavatnet]] som begge ligger i en del av Steinkjer som utgjorde gamle [[Ogndal kommune]]. Ved [[Myr]] renner [[Lauva]] inn fra sør og drenerer de sørlige myrområdene av vassdraget med bl.a. [[Lauvvatnet]] (391 moh) som er i en del av Steinkjer kommune som tidligere var [[Sparbu kommune]].</onlyinclude>		De største sideelvene er Tverråa, Sørrokta og Lauva. [[Tverråa]] drenerer de nordligste delene av feltet og renner sammen med Rokta ca 10 km nedenfor Roktsjøen. [[Sørrokta]] kommer inn fra øst ca 3 km nordøst for [[Skillegrind\|Skjølågrinda]] og drenerer [[Lustadvatnet]] og [[Mokkavatnet]] som begge ligger i en del av Steinkjer som utgjorde gamle [[Ogndal kommune]]. Ved [[Myr]] renner [[Lauva]] inn fra sør og drenerer de sørlige myrområdene av vassdraget med bl.a. [[Lauvvatnet]] (391 moh) som er i en del av Steinkjer kommune som tidligere var [[Sparbu kommune]].</onlyinclude>

Linje 6:		Linje 8:

	==Tømmerfløyting==		==Tømmerfløyting==
	~~[[Image:Oh ak 193.jpg\|right\|thumb\|300px\|Tømmerfløytere i Ogna<br>Ogndal historielags fotoarkiv]]~~
	Fra «tidenes morgen» har det vært fløytet tømmer i Ogna. De mange fløyterlaga ble etter hvert en «saga blott», men de mange og godslig utseende kraftkarene huskes enda, da særlig av menn som nå (2008) er kommet over konfirmasjonsalderen. Det var elva som fraktet verdiene fra de store skogene øverst i dalførene. Mennene som sto for handteringa av rikdommen ble nok verken rike eller berømte for sitt virke, men de gjorde et uutslettelig inntrykk på «gutkvælpan» som ofte i smug fulgte med på den vågale ferden ned mot de mange [[sagbruk]]ene i bunnen av [[Beitstadfjorden]] - etter at Ogna hadde forent seg med Byaelva litt ovafor [[Guldbergaunet]]. [[Tømmerfløterne]] arbeidet i lag som var sammensatt av de som eide skogen der tømmeret kom fra eller oppkjøperne av tømmeret.		Fra «tidenes morgen» har det vært fløytet tømmer i Ogna. De mange fløyterlaga ble etter hvert en «saga blott», men de mange og godslig utseende kraftkarene huskes enda, da særlig av menn som nå (2008) er kommet over konfirmasjonsalderen. Det var elva som fraktet verdiene fra de store skogene øverst i dalførene. Mennene som sto for handteringa av rikdommen ble nok verken rike eller berømte for sitt virke, men de gjorde et uutslettelig inntrykk på «gutkvælpan» som ofte i smug fulgte med på den vågale ferden ned mot de mange [[sagbruk]]ene i bunnen av [[Beitstadfjorden]] - etter at Ogna hadde forent seg med Byaelva litt ovafor [[Guldbergaunet]]. [[Tømmerfløterne]] arbeidet i lag som var sammensatt av de som eide skogen der tømmeret kom fra eller oppkjøperne av tømmeret.
	Tømmerfløyting i Ogna og Byaelva opphørte litt inn på 1960-tallet.		Tømmerfløyting i Ogna og Byaelva opphørte litt inn på 1960-tallet.

	==God lakseelv==		==God lakseelv==
			{{thumb\|Rotenonbehandling i Ogna 4. okt 2008.JPG\|Rotenonbehandling i Ogna i 2008.\|[[Morten Stene]]}}
	Ogna var tidligere en god lakseelv (utbygd med tre laksetrapper). Etter stadige mislykkete behandlinger med rotenon fra [[1993]] har den fortsatt vært infisert med lakseparasitten Gyrodactylus. Siste rotenonbehandling skjedde [[4. oktober]] [[2008]]. Vassdraget har en betydelig produksjon av innlandsfisk i de mange store vannene.		Ogna var tidligere en god lakseelv (utbygd med tre laksetrapper). Etter stadige mislykkete behandlinger med rotenon fra [[1993]] har den fortsatt vært infisert med lakseparasitten Gyrodactylus. Siste rotenonbehandling skjedde [[4. oktober]] [[2008]]. Vassdraget har en betydelig produksjon av innlandsfisk i de mange store vannene.

Cnyborg: korr, Steinkjer har avslått formen Skjølågrind, bare Skjølågrinda er vedtatt form

2014-03-25T21:15:10Z

korr, Steinkjer har avslått formen Skjølågrind, bare Skjølågrinda er vedtatt form

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2014 kl. 21:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]]''' er ei elv i [[Steinkjer kommune]]. Fra kildeområder omkring [[Roktsjøen]] i [[Snåsa kommune]] (304 moh) nordøst i vassdraget renner elva 64 km gjennom store skogstrakter før det renner sammen med [[Byaelva]] ca. 1 km fra Steinkjer sentrum. Her dannes [[Steinkjerelva]] 2 kilometer ovenfor dennes utløp i Beitstadfjorden.		<onlyinclude>'''[[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]]''' er ei elv i [[Steinkjer kommune]]. Fra kildeområder omkring [[Roktsjøen]] i [[Snåsa kommune]] (304 moh) nordøst i vassdraget renner elva 64 km gjennom store skogstrakter før det renner sammen med [[Byaelva]] ca. 1 km fra Steinkjer sentrum. Her dannes [[Steinkjerelva]] 2 kilometer ovenfor dennes utløp i Beitstadfjorden.
	De største sideelvene er Tverråa, Sørrokta og Lauva. [[Tverråa]] drenerer de nordligste delene av feltet og renner sammen med Rokta ca 10 km nedenfor Roktsjøen. [[Sørrokta]] kommer inn fra øst ca 3 km nordøst for [[Skillegrind\|~~Skjølågrind~~]] og drenerer [[Lustadvatnet]] og [[Mokkavatnet]] som begge ligger i en del av Steinkjer som utgjorde gamle [[Ogndal kommune]]. Ved [[Myr]] renner [[Lauva]] inn fra sør og drenerer de sørlige myrområdene av vassdraget med bl.a. [[Lauvvatnet]] (391 moh) som er i en del av Steinkjer kommune som tidligere var [[Sparbu kommune]].</onlyinclude>		De største sideelvene er Tverråa, Sørrokta og Lauva. [[Tverråa]] drenerer de nordligste delene av feltet og renner sammen med Rokta ca 10 km nedenfor Roktsjøen. [[Sørrokta]] kommer inn fra øst ca 3 km nordøst for [[Skillegrind\|Skjølågrinda]] og drenerer [[Lustadvatnet]] og [[Mokkavatnet]] som begge ligger i en del av Steinkjer som utgjorde gamle [[Ogndal kommune]]. Ved [[Myr]] renner [[Lauva]] inn fra sør og drenerer de sørlige myrområdene av vassdraget med bl.a. [[Lauvvatnet]] (391 moh) som er i en del av Steinkjer kommune som tidligere var [[Sparbu kommune]].</onlyinclude>

	==Fosser==		==Fosser==

Gunnar E. Kristiansen på 25. mar. 2014 kl. 18:52

2014-03-25T18:52:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2014 kl. 18:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]]''' er ei elv i [[Steinkjer kommune]]. Fra kildeområder omkring [[Roktsjøen]] i [[Snåsa kommune]] (304 moh) nordøst i vassdraget renner elva 64 km gjennom store skogstrakter før det renner sammen med [[Byaelva]] ca. 1 km fra Steinkjer sentrum. Her dannes [[Steinkjerelva]] 2 kilometer ovenfor dennes utløp i Beitstadfjorden.		<onlyinclude>'''[[Ogna (Steinkjer)\|Ogna]]''' er ei elv i [[Steinkjer kommune]]. Fra kildeområder omkring [[Roktsjøen]] i [[Snåsa kommune]] (304 moh) nordøst i vassdraget renner elva 64 km gjennom store skogstrakter før det renner sammen med [[Byaelva]] ca. 1 km fra Steinkjer sentrum. Her dannes [[Steinkjerelva]] 2 kilometer ovenfor dennes utløp i Beitstadfjorden.
	De største sideelvene er Tverråa, Sørrokta og Lauva. [[Tverråa]] drenerer de nordligste delene av feltet og renner sammen med Rokta ca 10 km nedenfor Roktsjøen. [[Sørrokta]] kommer inn fra øst ca 3 km nordøst for [[Skjølågrind]] og drenerer [[Lustadvatnet]] og [[Mokkavatnet]] som begge ligger i en del av Steinkjer som utgjorde gamle [[Ogndal kommune]]. Ved [[Myr]] renner [[Lauva]] inn fra sør og drenerer de sørlige myrområdene av vassdraget med bl.a. [[Lauvvatnet]] (391 moh) som er i en del av Steinkjer kommune som tidligere var [[Sparbu kommune]].</onlyinclude>		De største sideelvene er Tverråa, Sørrokta og Lauva. [[Tverråa]] drenerer de nordligste delene av feltet og renner sammen med Rokta ca 10 km nedenfor Roktsjøen. [[Sørrokta]] kommer inn fra øst ca 3 km nordøst for [[Skillegrind\|Skjølågrind]] og drenerer [[Lustadvatnet]] og [[Mokkavatnet]] som begge ligger i en del av Steinkjer som utgjorde gamle [[Ogndal kommune]]. Ved [[Myr]] renner [[Lauva]] inn fra sør og drenerer de sørlige myrområdene av vassdraget med bl.a. [[Lauvvatnet]] (391 moh) som er i en del av Steinkjer kommune som tidligere var [[Sparbu kommune]].</onlyinclude>

	==Fosser==		==Fosser==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T10:48:41Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 10:48
Linje 13:		Linje 13:
	Ogna var tidligere en god lakseelv (utbygd med tre laksetrapper). Etter stadige mislykkete behandlinger med rotenon fra [[1993]] har den fortsatt vært infisert med lakseparasitten Gyrodactylus. Siste rotenonbehandling skjedde [[4. oktober]] [[2008]]. Vassdraget har en betydelig produksjon av innlandsfisk i de mange store vannene.		Ogna var tidligere en god lakseelv (utbygd med tre laksetrapper). Etter stadige mislykkete behandlinger med rotenon fra [[1993]] har den fortsatt vært infisert med lakseparasitten Gyrodactylus. Siste rotenonbehandling skjedde [[4. oktober]] [[2008]]. Vassdraget har en betydelig produksjon av innlandsfisk i de mange store vannene.

	[[Kategori:Elver og bekker ~~i Nord-Trøndelag~~]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Ogndal]]		[[Kategori:Ogndal]]
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	{{Q1}}		{{Q1}}

Gunnar E. Kristiansen på 5. nov. 2011 kl. 17:29

2011-11-05T17:29:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2011 kl. 17:29
Linje 6:		Linje 6:

	==Tømmerfløyting==		==Tømmerfløyting==
	[[Image:Oh ak 193.jpg\|right\|thumb\|300px\|~~Tømmerføytere~~ i Ogna<br>Ogndal historielags fotoarkiv]]		[[Image:Oh ak 193.jpg\|right\|thumb\|300px\|Tømmerfløytere i Ogna<br>Ogndal historielags fotoarkiv]]
	Fra «tidenes morgen» har det vært fløytet tømmer i Ogna. De mange fløyterlaga ble etter hvert en «saga blott», men de mange og godslig utseende kraftkarene huskes enda, da særlig av menn som nå (2008) er kommet over konfirmasjonsalderen. Det var elva som fraktet verdiene fra de store skogene øverst i dalførene. Mennene som sto for handteringa av rikdommen ble nok verken rike eller berømte for sitt virke, men de gjorde et uutslettelig inntrykk på «gutkvælpan» som ofte i smug fulgte med på den vågale ferden ned mot de mange [[sagbruk]]ene i bunnen av [[Beitstadfjorden]] - etter at Ogna hadde forent seg med Byaelva litt ovafor [[Guldbergaunet]]. [[Tømmerfløterne]] arbeidet i lag som var sammensatt av de som eide skogen der tømmeret kom fra eller oppkjøperne av tømmeret.		Fra «tidenes morgen» har det vært fløytet tømmer i Ogna. De mange fløyterlaga ble etter hvert en «saga blott», men de mange og godslig utseende kraftkarene huskes enda, da særlig av menn som nå (2008) er kommet over konfirmasjonsalderen. Det var elva som fraktet verdiene fra de store skogene øverst i dalførene. Mennene som sto for handteringa av rikdommen ble nok verken rike eller berømte for sitt virke, men de gjorde et uutslettelig inntrykk på «gutkvælpan» som ofte i smug fulgte med på den vågale ferden ned mot de mange [[sagbruk]]ene i bunnen av [[Beitstadfjorden]] - etter at Ogna hadde forent seg med Byaelva litt ovafor [[Guldbergaunet]]. [[Tømmerfløterne]] arbeidet i lag som var sammensatt av de som eide skogen der tømmeret kom fra eller oppkjøperne av tømmeret.
	Tømmerfløyting i Ogna og Byaelva opphørte litt inn på 1960-tallet.		Tømmerfløyting i Ogna og Byaelva opphørte litt inn på 1960-tallet.

Perivani på 5. nov. 2011 kl. 17:27

2011-11-05T17:27:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2011 kl. 17:27
Linje 6:		Linje 6:

	==Tømmerfløyting==		==Tømmerfløyting==
			[[Image:Oh ak 193.jpg\|right\|thumb\|300px\|Tømmerføytere i Ogna<br>Ogndal historielags fotoarkiv]]
	Fra «tidenes morgen» har det vært fløytet tømmer i Ogna. De mange fløyterlaga ble etter hvert en «saga blott», men de mange og godslig utseende kraftkarene huskes enda, da særlig av menn som nå (2008) er kommet over konfirmasjonsalderen. Det var elva som fraktet verdiene fra de store skogene øverst i dalførene. Mennene som sto for handteringa av rikdommen ble nok verken rike eller berømte for sitt virke, men de gjorde et uutslettelig inntrykk på «gutkvælpan» som ofte i smug fulgte med på den vågale ferden ned mot de mange [[sagbruk]]ene i bunnen av [[Beitstadfjorden]] - etter at Ogna hadde forent seg med Byaelva litt ovafor [[Guldbergaunet]]. [[Tømmerfløterne]] arbeidet i lag som var sammensatt av de som eide skogen der tømmeret kom fra eller oppkjøperne av tømmeret.		Fra «tidenes morgen» har det vært fløytet tømmer i Ogna. De mange fløyterlaga ble etter hvert en «saga blott», men de mange og godslig utseende kraftkarene huskes enda, da særlig av menn som nå (2008) er kommet over konfirmasjonsalderen. Det var elva som fraktet verdiene fra de store skogene øverst i dalførene. Mennene som sto for handteringa av rikdommen ble nok verken rike eller berømte for sitt virke, men de gjorde et uutslettelig inntrykk på «gutkvælpan» som ofte i smug fulgte med på den vågale ferden ned mot de mange [[sagbruk]]ene i bunnen av [[Beitstadfjorden]] - etter at Ogna hadde forent seg med Byaelva litt ovafor [[Guldbergaunet]]. [[Tømmerfløterne]] arbeidet i lag som var sammensatt av de som eide skogen der tømmeret kom fra eller oppkjøperne av tømmeret.
	Tømmerfløyting i Ogna og Byaelva opphørte litt inn på 1960-tallet.		Tømmerfløyting i Ogna og Byaelva opphørte litt inn på 1960-tallet.

Perivani på 21. mai 2011 kl. 21:51

2011-05-21T21:51:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2011 kl. 21:51
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Elver og bekker i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Elver og bekker i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
			[[Kategori:Ogndal]]
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	{{Q1}}		{{Q1}}

Ida Tolgensbakk: Omkategoriserer.

2010-03-16T14:02:44Z

Omkategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2010 kl. 14:02
Linje 6:		Linje 6:

	==Tømmerfløyting==		==Tømmerfløyting==

	Fra «tidenes morgen» har det vært fløytet tømmer i Ogna. De mange fløyterlaga ble etter hvert en «saga blott», men de mange og godslig utseende kraftkarene huskes enda, da særlig av menn som nå (2008) er kommet over konfirmasjonsalderen. Det var elva som fraktet verdiene fra de store skogene øverst i dalførene. Mennene som sto for handteringa av rikdommen ble nok verken rike eller berømte for sitt virke, men de gjorde et uutslettelig inntrykk på «gutkvælpan» som ofte i smug fulgte med på den vågale ferden ned mot de mange [[sagbruk]]ene i bunnen av [[Beitstadfjorden]] - etter at Ogna hadde forent seg med Byaelva litt ovafor [[Guldbergaunet]]. [[Tømmerfløterne]] arbeidet i lag som var sammensatt av de som eide skogen der tømmeret kom fra eller oppkjøperne av tømmeret.		Fra «tidenes morgen» har det vært fløytet tømmer i Ogna. De mange fløyterlaga ble etter hvert en «saga blott», men de mange og godslig utseende kraftkarene huskes enda, da særlig av menn som nå (2008) er kommet over konfirmasjonsalderen. Det var elva som fraktet verdiene fra de store skogene øverst i dalførene. Mennene som sto for handteringa av rikdommen ble nok verken rike eller berømte for sitt virke, men de gjorde et uutslettelig inntrykk på «gutkvælpan» som ofte i smug fulgte med på den vågale ferden ned mot de mange [[sagbruk]]ene i bunnen av [[Beitstadfjorden]] - etter at Ogna hadde forent seg med Byaelva litt ovafor [[Guldbergaunet]]. [[Tømmerfløterne]] arbeidet i lag som var sammensatt av de som eide skogen der tømmeret kom fra eller oppkjøperne av tømmeret.
	Tømmerfløyting i Ogna og Byaelva opphørte litt inn på 1960-tallet.		Tømmerfløyting i Ogna og Byaelva opphørte litt inn på 1960-tallet.

	==God lakseelv==		==God lakseelv==

	Ogna var tidligere en god lakseelv (utbygd med tre laksetrapper). Etter stadige mislykkete behandlinger med rotenon fra [[1993]] har den fortsatt vært infisert med lakseparasitten Gyrodactylus. Siste rotenonbehandling skjedde [[4. oktober]] [[2008]]. Vassdraget har en betydelig produksjon av innlandsfisk i de mange store vannene.		Ogna var tidligere en god lakseelv (utbygd med tre laksetrapper). Etter stadige mislykkete behandlinger med rotenon fra [[1993]] har den fortsatt vært infisert med lakseparasitten Gyrodactylus. Siste rotenonbehandling skjedde [[4. oktober]] [[2008]]. Vassdraget har en betydelig produksjon av innlandsfisk i de mange store vannene.

	[[Kategori:Elver i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Elver og bekker i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Tømmerfløyting]]		[[Kategori:Tømmerfløyting]]
	{{Q1}}		{{Q1}}