Oksenøya (Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Vollestad Grini

2024-10-18T09:15:50Z

Robot: Erstatter mal: Vollestad Grini

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:15
Linje 14:		Linje 14:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* {{~~Vollestad Grini~~}}, s. 230		* Vollestad, Per. ''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}., s. 230
	* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, side 573–585, utg. Gyldendal. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600002\|side=574}}.		* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, side 573–585, utg. Gyldendal. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600002\|side=574}}.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:f» til «[[Kategori:F»

2023-11-25T22:42:22Z

Teksterstatting – «[[Kategori:f» til «[[Kategori:F»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 22:42
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Halvøyer]]		[[Kategori:Halvøyer]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:~~fornebu~~ og Snarøya]]		[[Kategori:Fornebu og Snarøya]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9011104\|N\|10.6164854\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9011104\|N\|10.6164854\|Ø}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:40:35Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:40
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Halvøyer]]		[[Kategori:Halvøyer]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[~~kategori~~:fornebu og Snarøya]]		[[Kategori:fornebu og Snarøya]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9011104\|N\|10.6164854\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9011104\|N\|10.6164854\|Ø}}

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 05:59

2022-05-30T05:59:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 05:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Oksenøya (Bærum)\|Oksenøya]]''' er ei halvøy i [[Bærum kommune\|Bærum]], nordvest på [[Fornebulandet]] mellom [[Holtekilen (Bærum)\|Holtekilen]] og [[Storøykilen]].		'''[[Oksenøya (Bærum)\|Oksenøya]]''' er ei halvøy i [[Bærum kommune\|Bærum]], nordvest på [[Fornebulandet]] mellom [[Holtekilen (Bærum)\|Holtekilen]] og [[Storøykilen]].

	Eiendommen [[Oxenøen bruk]] var tidligere [[krongods]]. Oberstløytnant Müller var registrert som eier av [[Store Oksen (gård i Bærum)\|Store Oksen]] gård i 1838, deretter Hans Ring. I 1873 er Julius Jakhelln oppført som eier etter å ha kjøpt gården for 5600 spesidaler.		Eiendommen [[Oxenøen bruk]] var tidligere [[krongods]]. Oberstløytnant Müller var registrert som eier av [[Store Oksen (gård i Bærum)\|Store Oksen]] gård i 1838, deretter Hans Ring. I 1873 er grosserer [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)\|Julius Herman Jakhelln]] (1832–1919) oppført som eier etter å ha kjøpt gården for 5600 spesidaler.

	Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].		Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].

PaulVIF på 19. jan. 2021 kl. 15:14

2021-01-19T15:14:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2021 kl. 15:14
Linje 14:		Linje 14:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* ~~Per~~ Vollestad~~: ''Livet på~~ Grini'', s. 230~~, Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3~~		* {{Vollestad Grini}}, s. 230
	* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, side 573–585, utg. Gyldendal. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600002\|side=574}}.		* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, side 573–585, utg. Gyldendal. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600002\|side=574}}.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

PaulVIF på 3. sep. 2020 kl. 16:04

2020-09-03T16:04:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 16:04
Linje 4:		Linje 4:

	Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].		Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].

			{{thumb\|Fornebu fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	{{Utdypende artikkel\|Fornebu fangeleir}}		{{Utdypende artikkel\|Fornebu fangeleir}}
	~~{{thumb\|Fornebu fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}~~		Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]], underlagt [[Luftwaffe]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.
	Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.

	Etter krigen ble gården kjøpt av Staten i forbindelse med opprettelse av [[Oslo lufthavn Fornebu\|Fornebu sivile flyplass]]. I 1997 ble grunnsteinen til [[Norske Skog]]s hovedbygning nedlagt der hvor leiren lå, en bygning som to år senere fikk Bærum kommunes estetiske pris.		Etter krigen ble gården kjøpt av Staten i forbindelse med opprettelse av [[Oslo lufthavn Fornebu\|Fornebu sivile flyplass]]. I 1997 ble grunnsteinen til [[Norske Skog]]s hovedbygning nedlagt der hvor leiren lå, en bygning som to år senere fikk Bærum kommunes estetiske pris.

PaulVIF på 3. sep. 2020 kl. 15:15

2020-09-03T15:15:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 15:15
Linje 5:		Linje 5:
	Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].		Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].
	{{Utdypende artikkel\|Fornebu fangeleir}}		{{Utdypende artikkel\|Fornebu fangeleir}}
	{{thumb\|~~Oksenøya~~ fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Fornebu fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.		Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.

PaulVIF på 3. sep. 2020 kl. 15:14

2020-09-03T15:14:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 15:14
Linje 4:		Linje 4:

	Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].		Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].
			{{Utdypende artikkel\|Fornebu fangeleir}}
	{{thumb\|Oksenøya fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Oksenøya fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.		Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.

PaulVIF: Var ikke i krig før 22. juni 1941

2020-09-02T11:21:31Z

Var ikke i krig før 22. juni 1941

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 11:21
Linje 5:		Linje 5:
	Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].		Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].
	{{thumb\|Oksenøya fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Oksenøya fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av ~~1940~~. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.		Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.

	Etter krigen ble gården kjøpt av Staten i forbindelse med opprettelse av [[Oslo lufthavn Fornebu\|Fornebu sivile flyplass]]. I 1997 ble grunnsteinen til [[Norske Skog]]s hovedbygning nedlagt der hvor leiren lå, en bygning som to år senere fikk Bærum kommunes estetiske pris.		Etter krigen ble gården kjøpt av Staten i forbindelse med opprettelse av [[Oslo lufthavn Fornebu\|Fornebu sivile flyplass]]. I 1997 ble grunnsteinen til [[Norske Skog]]s hovedbygning nedlagt der hvor leiren lå, en bygning som to år senere fikk Bærum kommunes estetiske pris.

PaulVIF på 31. aug. 2020 kl. 07:26

2020-08-31T07:26:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2020 kl. 07:26
Linje 4:		Linje 4:

	Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].		Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].
			{{thumb\|Oksenøya fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1940. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.		Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1940. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 05:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Oksenøya (Bærum)\|Oksenøya]]''' er ei halvøy i [[Bærum kommune\|Bærum]], nordvest på [[Fornebulandet]] mellom [[Holtekilen (Bærum)\|Holtekilen]] og [[Storøykilen]].		'''[[Oksenøya (Bærum)\|Oksenøya]]''' er ei halvøy i [[Bærum kommune\|Bærum]], nordvest på [[Fornebulandet]] mellom [[Holtekilen (Bærum)\|Holtekilen]] og [[Storøykilen]].

	Eiendommen [[Oxenøen bruk]] var tidligere [[krongods]]. Oberstløytnant Müller var registrert som eier av [[Store Oksen (gård i Bærum)\|Store Oksen]] gård i 1838, deretter Hans Ring. I 1873 er Julius Jakhelln oppført som eier etter å ha kjøpt gården for 5600 spesidaler.		Eiendommen [[Oxenøen bruk]] var tidligere [[krongods]]. Oberstløytnant Müller var registrert som eier av [[Store Oksen (gård i Bærum)\|Store Oksen]] gård i 1838, deretter Hans Ring. I 1873 er grosserer [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)\|Julius Herman Jakhelln]] (1832–1919) oppført som eier etter å ha kjøpt gården for 5600 spesidaler.

	Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].		Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 16:04
Linje 4:		Linje 4:

	Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].		Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen\|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]].

			{{thumb\|Fornebu fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}
	{{Utdypende artikkel\|Fornebu fangeleir}}		{{Utdypende artikkel\|Fornebu fangeleir}}
	~~{{thumb\|Fornebu fangeleir.jpg\|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]\|1945}}~~		Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]], underlagt [[Luftwaffe]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.
	Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.

	Etter krigen ble gården kjøpt av Staten i forbindelse med opprettelse av [[Oslo lufthavn Fornebu\|Fornebu sivile flyplass]]. I 1997 ble grunnsteinen til [[Norske Skog]]s hovedbygning nedlagt der hvor leiren lå, en bygning som to år senere fikk Bærum kommunes estetiske pris.		Etter krigen ble gården kjøpt av Staten i forbindelse med opprettelse av [[Oslo lufthavn Fornebu\|Fornebu sivile flyplass]]. I 1997 ble grunnsteinen til [[Norske Skog]]s hovedbygning nedlagt der hvor leiren lå, en bygning som to år senere fikk Bærum kommunes estetiske pris.