Ola Berg - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:40:29Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Ola Berg.jpg\|Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Ola Berg.jpg\|Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945.}}
	'''[[Ola Berg]]''' (født [[13. februar]] [[1888]] i [[Buksnes]] i nåværende [[Vestvågøy kommune]], død [[8. desember]] [[1954]]) var redaktør i bladene ''[[Folkeviljen]]'' og ''[[Harstad Tidende]]''. </onlyinclude>		'''[[Ola Berg]]''' (født [[13. februar]] [[1888]] i [[Buksnes]] i nåværende [[Vestvågøy kommune]], død [[8. desember]] [[1954]]) var redaktør i bladene ''[[Folkeviljen]]'' og ''[[Harstad Tidende]]''. </onlyinclude>

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:37:30Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:37
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Vestvågøy kommune]]		[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[~~kategori~~:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-26T14:44:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ola Berg.jpg\|Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ola Berg.jpg\|Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945.}}
	'''[[Ola Berg]]''' (født [[13. februar]] [[1888]] i [[Buksnes]] i nåværende [[Vestvågøy kommune]], død [[8. desember]] [[1954]]) var redaktør i bladene [[Folkeviljen]] og [[Harstad Tidende]]. </onlyinclude>		'''[[Ola Berg]]''' (født [[13. februar]] [[1888]] i [[Buksnes]] i nåværende [[Vestvågøy kommune]], død [[8. desember]] [[1954]]) var redaktør i bladene ''[[Folkeviljen]]'' og ''[[Harstad Tidende]]''. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Berg begynte tidlig som aktiv skribent. Allerede i [[1914]] var han redaksjonssekretær i [[Vesterålens Avis]] i [[Stokmarknes]]. Men før det redigerte han også en tid «månedsavdelingen» i [[Norsk Ungdomsblad]] Nord-Norgesavdeling og bladet Fiskernes Jul. Dessuten hadde han vært redaktør og forretningsfører i arbeiderpartiorganet [[Folkeviljen]] før han i [[1923]] fikk redaktørstillingen i høyreorganet [[Harstad Tidende]]. I og for seg et oppsiktvekkende partipolitisk skifte. At han under okkupasjonstiden igjen skiftet parti til [[Nasjonal samling]], hører med til en mørk og omstridt periode i Harstad Tidenes historie, og førte til at han ble satt på gata da bladet skulle reorganiseres etter å ha vært i okkupasjonsmakten tjeneste under krigen [[1940-1945]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Berg begynte tidlig som aktiv skribent. Allerede i [[1914]] var han redaksjonssekretær i ''[[Vesterålens Avis]]'' i [[Stokmarknes]]. Men før det redigerte han også en tid «månedsavdelingen» i ''[[Norsk Ungdomsblad]]'' Nord-Norgesavdeling og bladet ''Fiskernes Jul''. Dessuten hadde han vært redaktør og forretningsfører i arbeiderpartiorganet ''[[Folkeviljen]]'' før han i [[1923]] fikk redaktørstillingen i høyreorganet ''[[Harstad Tidende]]''. I og for seg et oppsiktvekkende partipolitisk skifte. At han under okkupasjonstiden igjen skiftet parti til [[Nasjonal samling]], hører med til en mørk og omstridt periode i ''Harstad Tidenes'' historie, og førte til at han ble satt på gata da bladet skulle reorganiseres etter å ha vært i okkupasjonsmakten tjeneste under krigen [[1940-1945]].</onlyinclude>

	Hans redaktørtid i Harstad Tidende strakte seg over 22 år. I mesteparten av denne perioden hadde han [[Nils J. Hunstad]] ved sin side som forretningsfører, og avisen la i denne perioden et godt grunnlag for den suksess den senere fikk i den harde aviskonkurransen i byen.		Hans redaktørtid i ''Harstad Tidende'' strakte seg over 22 år. I mesteparten av denne perioden hadde han [[Nils J. Hunstad]] ved sin side som forretningsfører, og avisen la i denne perioden et godt grunnlag for den suksess den senere fikk i den harde aviskonkurransen i byen.

			I ''Harstad Tidende''s 100 års jubileumsnummer i 1987 kunne man lese følgende omtale under tittelen «En ny giv»:
			{{Sitat\|Ola Berg var født i Buksnes i [[Lofoten]] og hadde en solid journalistisk praksis fra nordnorsk presse da han kom til ''Harstad Tidende''. Han hadde et våkent blikk for det dagsaktuelle, og gikk ikke av veien for det sensasjonelle. Med røtter i Lofoten hadde han stor innsikt i fiskerispørsmål, som var så viktig innen leserkretsen. I tillegg var han en begavet skribent, med en fin lyrisk åre. Han var sterkt kulturinteressert, og fikk utløp for sin skjønnlitterære legning gjennom fortellinger og artikler i ukeblad og julehefter. Hans historiske interesse var stor, hans kunnskaper omfattende.}}

	~~I Harstad Tidendes 100 års jubileumsnummer i 1987 kunne man lese følgende omtale under tittelen «En ny giv»:~~
	{{Sitat\|Ola Berg var født i Buksnes i [[Lofoten]] og hadde en solid journalistisk praksis fra nordnorsk presse da han kom til Harstad Tidende. Han hadde et våkent blikk for det dagsaktuelle, og gikk ikke av veien for det sensasjonelle. Med røtter i Lofoten hadde han stor innsikt i fiskerispørsmål, som var så viktig innen leserkretsen. I tillegg var han en begavet skribent, med en fin lyrisk åre. Han var sterkt kulturinteressert, og fikk utløp for sin skjønnlitterære legning gjennom fortellinger og artikler i ukeblad og julehefter. Hans historiske interesse var stor, hans kunnskaper omfattende.}}
	==Hyldningssang til Harstad==		==Hyldningssang til Harstad==
	Ola Berg skrev som nevnt lyrikk, og er forfatter av en av de mest kjente hyllingssangene som er laget til byen. Den ble skrevet til byens 25 års-jubileum i 1929:		Ola Berg skrev som nevnt lyrikk, og er forfatter av en av de mest kjente hyllingssangene som er laget til byen. Den ble skrevet til byens 25 års-jubileum i 1929:
Linje 47:		Linje 48:
	I forundringen over at Ola Berg lot seg verve av NS, er det i forsøk på å forsvare ham hevdet at han så langt fra hadde unasjonale holdninger eller noe som tydet på at han hadde sterke NS-sympatier. Derimot blir det sagt at han lot seg verve for å hindre at avisen skulle komme helt og holdent på nazistenes hender og kontroll. Andre mener at han lot seg overtale for å kunne beholde sin stilling og levebrød. Da krigen var over og avisen skulle komme i normalt gjenge, var det uansett en umulig oppgave for styret i avisen å la ham fortsette som redaktør.<br />		I forundringen over at Ola Berg lot seg verve av NS, er det i forsøk på å forsvare ham hevdet at han så langt fra hadde unasjonale holdninger eller noe som tydet på at han hadde sterke NS-sympatier. Derimot blir det sagt at han lot seg verve for å hindre at avisen skulle komme helt og holdent på nazistenes hender og kontroll. Andre mener at han lot seg overtale for å kunne beholde sin stilling og levebrød. Da krigen var over og avisen skulle komme i normalt gjenge, var det uansett en umulig oppgave for styret i avisen å la ham fortsette som redaktør.<br />
	Tidens klima gjorde det vanskelig å forsvare de politiske valgene hans under krigen. At han ble avsatt som redaktør gjorde at han ble skjøvet ut i anonymitetens mørke. De gangene man ble nødt til å nevne ham i avissammenheng i etterkrigsårene, var det gjerne uten navns nevnelse. <br />		Tidens klima gjorde det vanskelig å forsvare de politiske valgene hans under krigen. At han ble avsatt som redaktør gjorde at han ble skjøvet ut i anonymitetens mørke. De gangene man ble nødt til å nevne ham i avissammenheng i etterkrigsårene, var det gjerne uten navns nevnelse. <br />
	Etter krigen flyttet den nå 63 år gamle Ola Berg sammen med sin kone Elvine Berg (1890-1973) tilbake til Lofoten og slo seg ned i Offersøy ved Leknes. Her fikk han bruk for sine historiske interesser og var forfatter av [[Buksnes bygdebok]], som kom ut i [[1950]].		Etter krigen flyttet den nå 63 år gamle Ola Berg sammen med sin kone Elvine Berg (1890-1973) tilbake til Lofoten og slo seg ned i Offersøy ved Leknes. Her fikk han bruk for sine historiske interesser og var forfatter av ''[[Buksnes bygdebok]]'', som kom ut i [[1950]].

	Ola Berg er gravlagt på Buksnes gravlund i Vestvågøy kommune.		Ola Berg er gravlagt på Buksnes gravlund i Vestvågøy kommune.
Linje 68:		Linje 69:
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[kategori:Diktere]]		[[kategori:Diktere]]
			{{bm}}

Gunnar Reppen: /* Hyldningsdikt til Harstad */

2018-10-30T18:52:41Z

Hyldningsdikt til Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 18:52
Linje 8:		Linje 8:
	I Harstad Tidendes 100 års jubileumsnummer i 1987 kunne man lese følgende omtale under tittelen «En ny giv»:		I Harstad Tidendes 100 års jubileumsnummer i 1987 kunne man lese følgende omtale under tittelen «En ny giv»:
	{{Sitat\|Ola Berg var født i Buksnes i [[Lofoten]] og hadde en solid journalistisk praksis fra nordnorsk presse da han kom til Harstad Tidende. Han hadde et våkent blikk for det dagsaktuelle, og gikk ikke av veien for det sensasjonelle. Med røtter i Lofoten hadde han stor innsikt i fiskerispørsmål, som var så viktig innen leserkretsen. I tillegg var han en begavet skribent, med en fin lyrisk åre. Han var sterkt kulturinteressert, og fikk utløp for sin skjønnlitterære legning gjennom fortellinger og artikler i ukeblad og julehefter. Hans historiske interesse var stor, hans kunnskaper omfattende.}}		{{Sitat\|Ola Berg var født i Buksnes i [[Lofoten]] og hadde en solid journalistisk praksis fra nordnorsk presse da han kom til Harstad Tidende. Han hadde et våkent blikk for det dagsaktuelle, og gikk ikke av veien for det sensasjonelle. Med røtter i Lofoten hadde han stor innsikt i fiskerispørsmål, som var så viktig innen leserkretsen. I tillegg var han en begavet skribent, med en fin lyrisk åre. Han var sterkt kulturinteressert, og fikk utløp for sin skjønnlitterære legning gjennom fortellinger og artikler i ukeblad og julehefter. Hans historiske interesse var stor, hans kunnskaper omfattende.}}
	==~~Hyldningsdikt~~ til Harstad==		==Hyldningssang til Harstad==
	Ola Berg skrev som nevnt lyrikk, og er forfatter av en av de mest kjente hyllingssangene som er laget til byen. Den ble skrevet til byens 25 års-jubileum i 1929:		Ola Berg skrev som nevnt lyrikk, og er forfatter av en av de mest kjente hyllingssangene som er laget til byen. Den ble skrevet til byens 25 års-jubileum i 1929:
	{\|class="wikitable" style="font-size: 95%"		{\|class="wikitable" style="font-size: 95%"

Gunnar Reppen: /* Hyldningsdikt til Harstad */

2018-10-27T20:57:32Z

Hyldningsdikt til Harstad

@@ Linje 13: / Linje 13: @@
 |-valign="top"
+|
 ==Krigen endret alt==
 I forundringen over at Ola Berg lot seg verve av NS, er det i forsøk på å forsvare ham hevdet at han så langt fra hadde unasjonale holdninger eller noe som tydet på at han hadde sterke NS-sympatier. Derimot blir det sagt at han lot seg verve for å hindre at avisen skulle komme helt og holdent på nazistenes hender og kontroll. Andre mener at han lot seg overtale for å kunne beholde sin stilling og levebrød. Da krigen var over og avisen skulle komme i normalt gjenge, var det uansett en umulig oppgave for styret i avisen å la ham fortsette som redaktør.<br />

Gunnar Reppen på 27. okt. 2018 kl. 20:50

2018-10-27T20:50:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2018 kl. 20:50
Linje 8:		Linje 8:
	I Harstad Tidendes 100 års jubileumsnummer i 1987 kunne man lese følgende omtale under tittelen «En ny giv»:		I Harstad Tidendes 100 års jubileumsnummer i 1987 kunne man lese følgende omtale under tittelen «En ny giv»:
	{{Sitat\|Ola Berg var født i Buksnes i [[Lofoten]] og hadde en solid journalistisk praksis fra nordnorsk presse da han kom til Harstad Tidende. Han hadde et våkent blikk for det dagsaktuelle, og gikk ikke av veien for det sensasjonelle. Med røtter i Lofoten hadde han stor innsikt i fiskerispørsmål, som var så viktig innen leserkretsen. I tillegg var han en begavet skribent, med en fin lyrisk åre. Han var sterkt kulturinteressert, og fikk utløp for sin skjønnlitterære legning gjennom fortellinger og artikler i ukeblad og julehefter. Hans historiske interesse var stor, hans kunnskaper omfattende.}}		{{Sitat\|Ola Berg var født i Buksnes i [[Lofoten]] og hadde en solid journalistisk praksis fra nordnorsk presse da han kom til Harstad Tidende. Han hadde et våkent blikk for det dagsaktuelle, og gikk ikke av veien for det sensasjonelle. Med røtter i Lofoten hadde han stor innsikt i fiskerispørsmål, som var så viktig innen leserkretsen. I tillegg var han en begavet skribent, med en fin lyrisk åre. Han var sterkt kulturinteressert, og fikk utløp for sin skjønnlitterære legning gjennom fortellinger og artikler i ukeblad og julehefter. Hans historiske interesse var stor, hans kunnskaper omfattende.}}
			==Hyldningsdikt til Harstad==
	Ola Berg skrev som nevnt lyrikk, og er forfatter av en av de mest kjente hyllingssangene som er laget til byen. I forundringen over at ~~han~~ lot seg verve av NS, er det i forsøk på å forsvare ham hevdet at han så langt fra hadde unasjonale holdninger eller noe som tydet på at han hadde sterke NS-sympatier. Derimot blir det sagt at han lot seg verve for å hindre at avisen skulle komme helt og holdent på nazistenes hender og kontroll. Andre mener at han lot seg overtale for å kunne beholde sin stilling og levebrød. Da krigen var over og avisen skulle komme i normalt gjenge, var det uansett en umulig oppgave for styret i avisen å la ham fortsette som redaktør.		Ola Berg skrev som nevnt lyrikk, og er forfatter av en av de mest kjente hyllingssangene som er laget til byen. Den ble skrevet til byens 25 års-jubileum i 1929:
			{\|class="wikitable" style="font-size: 95%"
	Tidens klima gjorde det vanskelig å forsvare de politiske valgene hans under krigen. At han ble avsatt som redaktør gjorde at han ble skjøvet ut i anonymitetens mørke. De gangene man ble nødt til å nevne ham i avissammenheng i etterkrigsårene, var det gjerne uten navns nevnelse.		\|-valign="top"
			\|
	Etter krigen flyttet Ola Berg sammen med sin kone Elvine Berg (1890-1973) tilbake til Lofoten og slo seg ned i Offersøy ved Leknes. Her fikk han bruk for sine historiske interesser og var forfatter av [[Buksnes bygdebok]], som kom ut i [[1950]].		==Krigen endret alt==
			I forundringen over at Ola Berg lot seg verve av NS, er det i forsøk på å forsvare ham hevdet at han så langt fra hadde unasjonale holdninger eller noe som tydet på at han hadde sterke NS-sympatier. Derimot blir det sagt at han lot seg verve for å hindre at avisen skulle komme helt og holdent på nazistenes hender og kontroll. Andre mener at han lot seg overtale for å kunne beholde sin stilling og levebrød. Da krigen var over og avisen skulle komme i normalt gjenge, var det uansett en umulig oppgave for styret i avisen å la ham fortsette som redaktør.<br />
			Tidens klima gjorde det vanskelig å forsvare de politiske valgene hans under krigen. At han ble avsatt som redaktør gjorde at han ble skjøvet ut i anonymitetens mørke. De gangene man ble nødt til å nevne ham i avissammenheng i etterkrigsårene, var det gjerne uten navns nevnelse. <br />
			Etter krigen flyttet den nå 63 år gamle Ola Berg sammen med sin kone Elvine Berg (1890-1973) tilbake til Lofoten og slo seg ned i Offersøy ved Leknes. Her fikk han bruk for sine historiske interesser og var forfatter av [[Buksnes bygdebok]], som kom ut i [[1950]].

	Ola Berg er gravlagt på Buksnes gravlund i Vestvågøy kommune.		Ola Berg er gravlagt på Buksnes gravlund i Vestvågøy kommune.

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2018-03-21T09:17:20Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2018 kl. 09:17
Linje 23:		Linje 23:
	*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.		*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.
	*Bladet [[Haalogaland]] 11. februar 1938: «Ola Berg 50 år».		*Bladet [[Haalogaland]] 11. februar 1938: «Ola Berg 50 år».
			*{{hbr1-1\|pf01036935002173\|Ola Berg}}

	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: kategori:Diktere

2014-05-21T11:35:43Z

kategori:Diktere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2014 kl. 11:35
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Vestvågøy kommune]]		[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[~~Kategori~~:~~Lyrikere~~]]		[[kategori:Diktere]]

Kallrustad: pirk

2014-01-10T13:26:43Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2014 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ola Berg.jpg\|Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ola Berg.jpg\|Ola Berg. Redaktør i Harstad Tidende 1923-1945.}}
	'''[[Ola Berg]]''' (født [[13. februar]] [[1888]] i [[Buksnes]] ~~(fra [[1963]] innlemmet~~ i [[Vestvågøy kommune]]), død [[8. desember]] [[1954]]) var redaktør i bladene [[Folkeviljen]] og [[Harstad Tidende]]. </onlyinclude>		'''[[Ola Berg]]''' (født [[13. februar]] [[1888]] i [[Buksnes]] i nåværende [[Vestvågøy kommune]], død [[8. desember]] [[1954]]) var redaktør i bladene [[Folkeviljen]] og [[Harstad Tidende]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Berg begynte tidlig som aktiv skribent. Allerede i [[1914]] var han redaksjonssekretær i [[Vesterålens Avis]] i [[Stokmarknes]]. Men før det redigerte han også en tid «månedsavdelingen» i [[Norsk Ungdomsblad]] Nord-Norgesavdeling og bladet Fiskernes Jul. Dessuten hadde han vært redaktør og forretningsfører i arbeiderpartiorganet [[Folkeviljen]] før han i [[1923]] fikk redaktørstillingen i høyreorganet [[Harstad Tidende]]. I og for seg et oppsiktvekkende partipolitisk skifte. At han under okkupasjonstiden igjen skiftet parti til [[Nasjonal samling]], hører med til en mørk og omstridt periode i Harstad Tidenes historie, og førte til at han ble satt på gata da bladet skulle reorganiseres etter å ha vært i okkupasjonsmakten tjeneste under krigen [[1940-1945]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Berg begynte tidlig som aktiv skribent. Allerede i [[1914]] var han redaksjonssekretær i [[Vesterålens Avis]] i [[Stokmarknes]]. Men før det redigerte han også en tid «månedsavdelingen» i [[Norsk Ungdomsblad]] Nord-Norgesavdeling og bladet Fiskernes Jul. Dessuten hadde han vært redaktør og forretningsfører i arbeiderpartiorganet [[Folkeviljen]] før han i [[1923]] fikk redaktørstillingen i høyreorganet [[Harstad Tidende]]. I og for seg et oppsiktvekkende partipolitisk skifte. At han under okkupasjonstiden igjen skiftet parti til [[Nasjonal samling]], hører med til en mørk og omstridt periode i Harstad Tidenes historie, og førte til at han ble satt på gata da bladet skulle reorganiseres etter å ha vært i okkupasjonsmakten tjeneste under krigen [[1940-1945]].</onlyinclude>

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T11:11:37Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 11:11
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Fødsler i 1888]]		[[Kategori:Fødsler i 1888]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1954]]		[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
	[[Kategori:Personer ~~fra Harstad kommune~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Vestvågøy kommune]]		[[Kategori:Vestvågøy kommune]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Lyrikere]]		[[Kategori:Lyrikere]]
	~~[[Kategori:Kultur i Harstad kommune]]~~