Olaf Olafsen (1843–1932) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Lokalhistorisk bibliografi */ -

2026-06-19T12:57:49Z

Lokalhistorisk bibliografi: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2026 kl. 12:57
Linje 14:		Linje 14:

	==Lokalhistorisk bibliografi==		==Lokalhistorisk bibliografi==
	*''[[Læsning for Folket]]'' (i samarbeid med G. Harbitz) (Red.) 3 bd., Molde (1876–78)		*''Læsning for Folket'' (i samarbeid med G. Harbitz) (Red.) 3 bd., Molde (1876–78). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061108127}}.
	*''[[Skottetoget efter Folkesagnet og Historien]]'', Molde (1877)		*''Skottetoget efter Folkesagnet og Historien'', Molde (1877). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110148005}}.
	*''[[Den hellige Skrifts Historie. En populær-videnskabelig Fremstilling af den hellige Skrifts Tilblivelse]]'', Indhold m.m., (1899)		*''Den hellige Skrifts Historie. En populær-videnskabelig Fremstilling af den hellige Skrifts Tilblivelse'', Indhold m.m., (1899). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012008047}}.
	*''[[Havebrugets og frugtavlens udvikling i Hardanger. En historisk fremstilling]]'' (1900)
	*''[[Ullensvang. En historisk-topografisk-statistisk Beskrivelse af Ullensvangs Herred]]'' (1907)		*''Havebrugets og frugtavlens udvikling i Hardanger. En historisk fremstilling'' (1900). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071820007}}.
	*''[[I gamle Dage. Fortællinger og Skildringer fra Hardanger]]'' (1908)		*''Ullensvang. En historisk-topografisk-statistisk Beskrivelse af Ullensvangs Herred'' (1907). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010052606038}}.
	*''[[Om eiendomsretten til Hardangervidden. En retshistorisk undersøgelse]]'' (1909)		*''I gamle Dage. Fortællinger og Skildringer fra Hardanger'' (1908). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012508100}}.
	*''[[Jordfællesskab og sameie. En historisk undersøgelse]]'', (1914)		*''Om eiendomsretten til Hardangervidden. En retshistorisk undersøgelse'' (1909). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015101429002}}.
	*''[[Ullensvangs kommunale Historie. Et Minde- og Jubilæumsskrift]]'' (1914)		*''Jordfællesskab og sameie. En historisk undersøgelse'', (1914). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015021308030}}.
	*''[[Myrmalmsmeltning i Norge i ældre tid]]'', Risør (1916)		*''Ullensvangs kommunale Historie. Et Minde- og Jubilæumsskrift'' (1914). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011102108038}}.
			*''[[Myrmalmsmeltning i Norge i ældre tid]]'', Risør (1916)
	*''[[Kvam i fortid og nutid]]'' (1921)		*''[[Kvam i fortid og nutid]]'' (1921)
	*''[[Norske slægstnavne. Deres oprindelse og historiske udvikling]]'', (Risør 1922)		*''[[Norske slægstnavne. Deres oprindelse og historiske udvikling]]'', (Risør 1922)

Stigrp: Olafsen er gravlagt på Ullensvang kyrkjegard

2025-10-04T07:36:40Z

Olafsen er gravlagt på Ullensvang kyrkjegard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2025 kl. 07:36
Linje 10:		Linje 10:

	I [[1947]] ble Olafsens memorarer utgitt i bokform, ''Mit liv gjenoplevet i mindet'', i en utgave ved [[Oluf Kolsrud\|O. Kolsrud]] og [[Sigurd Kolsrud\|S. Kolsrud]]. Boken har komplett biblografi over Olaf Olafsen arbeider.		I [[1947]] ble Olafsens memorarer utgitt i bokform, ''Mit liv gjenoplevet i mindet'', i en utgave ved [[Oluf Kolsrud\|O. Kolsrud]] og [[Sigurd Kolsrud\|S. Kolsrud]]. Boken har komplett biblografi over Olaf Olafsen arbeider.

			Olafsen er gravlagt på Ullensvang kyrkjegard.

	==Lokalhistorisk bibliografi==		==Lokalhistorisk bibliografi==

Cnyborg: Teksterstatting – «Engen, Arnfinn» til «Engen, Arnfinn»

2025-04-28T06:40:56Z

Teksterstatting – «Engen, Arnfinn» til «Engen, Arnfinn»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 06:40
Linje 30:		Linje 30:

	==Kilder==		==Kilder==
	* [[Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.		* [[Arnfinn Engen (1944–2014)\|Engen, Arnfinn]]: «Olafsen, Olaf» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
	* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9		* [[Nils Parelius\|Parelius, Nils]] (red.). 1977. ''Olaf Olafsen. Korte forfatterbiografier''. i ''Blad av Romsdals historie''. Romsdals sogelag. side 176. ISBN 82-90169-01-9
	*Kaare Haukaas: ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap''. Utg. i kommisjon hos Dybwad. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102906008}}.		*Kaare Haukaas: ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap''. Utg. i kommisjon hos Dybwad. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010102906008}}.

Stigrp: bror

2024-10-04T16:40:37Z

bror

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 16:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]] (1817-1893) og hustru Aase, født Hoksvold (1820-1891).		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]] (1817-1893) og hustru Aase, født Hoksvold (1820-1891) og var bror av kildeutgiver, jurist og historiker [[Arnet Olafsen]] (1865-1947).

	Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

Stigrp: begge forelderens leveår

2024-10-04T16:37:27Z

begge forelderens leveår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 16:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], ~~og bror av [[Arnet Olafsen]]~~. Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]] (1817-1893) og hustru Aase, født Hoksvold (1820-1891).

			Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

	Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.		Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.

Stigrp på 4. okt. 2024 kl. 16:36

2024-10-04T16:36:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 16:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]]. Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

	Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.		Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.

PaulVIF på 13. jun. 2024 kl. 12:40

2024-06-13T12:40:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 12:40
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
			[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Emissærer]]		[[Kategori:Emissærer]]
	[[Kategori:Hardanger]]		[[Kategori:Hardanger]]

PaulVIF på 13. jun. 2024 kl. 12:39

2024-06-13T12:39:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 12:39
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
			[[Kategori:Emissærer]]
	[[Kategori:Hardanger]]		[[Kategori:Hardanger]]
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1932]]		[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
	{{bm}}{{F1}}		{{bm}}{{F1}}

PaulVIF på 13. jun. 2024 kl. 06:26

2024-06-13T06:26:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 06:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

	Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.		Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:38:05Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:38
Linje 35:		Linje 35:

	{{DEFAULTSORT:Olafsen, Olaf}}		{{DEFAULTSORT:Olafsen, Olaf}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ullensvang kommune]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Voss herad]]		[[Kategori:Voss herad]]
	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]
	[[Kategori:Dovre kommune]]		[[Kategori:Dovre kommune]]
	[[~~kategori~~:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[~~kategori~~:Hardanger]]		[[Kategori:Hardanger]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1932]]		[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
	{{bm}}{{F1}}		{{bm}}{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 16:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], ~~og bror av [[Arnet Olafsen]]~~. Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]] (1817-1893) og hustru Aase, født Hoksvold (1820-1891).

			Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

	Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.		Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 16:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]]. Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

	Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.		Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 06:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Prest Olaf Olfsen.jpg\|Olaf Olafsen.\|Hentet fra ''Sokneprest Olaf Olafsens forfatterskap'' (1947)}}'''[[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]]''' (født på [[Dovre]] [[3. september]] [[1843]], død [[8. februar]] [[1932]] i [[Bergen]]) var prest, botaniker og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han skrev en rekke populære bygdebøker om forskjellige lokalsamfunn i [[Hardanger]], og stiftet [[Hardanger Historielag]] i [[1908]], der han var formann og senere æresmedlem. Han bidrog også med en rekke artikler til årskriftene til [[Romsdal sogelag]], fra sin tid i [[Romsdal]]. </onlyinclude>

	Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som emissær for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.		Olafsen vokste opp i Romsdal, på [[Nesjestranda]], fra han var ett år gammel. Han var sønn av klokker og stortingsmann [[Jørgen Olafsen]], og bror av [[Arnet Olafsen]] Han tok eksamen ved [[Klæbu seminar]] i [[1864]], gikk videre på [[leksikon:latinskole\|latinskoler]] i [[Christiania]] og ble teologistudent i [[1868]]. Han oppnådde grad som cand.theol. i [[1873]]. Men i stedet for prestegjerningen arbeidet han en stund som [[emissær]] for [[Lutherstiftelsen]]. Han etablerte en privat folkehøyskole på [[gården Sandnes]] ved Vistdal, i [[Veøy kommune\|Veøy]] i [[1874]] og Olafsen fortsatte til han fikk tilbud om å bli styrer for [[Amtsskolen for Nordmøre]] på [[Tingvoll]] i [[1876]]. Allerede i [[1877]] forlot han imidlertid den stillingen for å virke som prest i forskjellige sogn. [[Eid i Møre og Romsdal]] fra [[1879]], i [[Byneset (Trondheim)\|Byneset]] i [[Trondheim]] fra [[1883]], før han til slutt endte opp i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]] i [[1889]]. Hardanger kom til å bli hans lokalhistoriske studieobjekt. I [[1913]] gikk Olafsen av med pensjon og tilbrakte pensjonstilværelsen på [[Voss kommune\|Voss]] frem til 1932, da han døde etter en øyeoperasjon.

	Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.		Til tross for hans interesse for teologi og botanikk var det som lokalhistoriker Olafsen skulle sette spor etter seg. I [[1907]] ble hans [[bygdebok]] om [[Ullensvang]] utgitt, og i 1920-årene fulgte bygdebøker om [[Kvam kommune\|Kvam]], [[Granvin]], [[Ulvik]] og Veøy, i tillegg til en rekke andre historiske skrifter relatert til bygdene på Hardanger. Det var på denne tiden han stiftet [[Hardanger historielag\|Hardanger Historielag]], hvor Olafsen var formann fra 1913 og æresmedlem fra [[1916]]. Han styrte òg tidsskriftet ''[[Hardanger (årsskrift)\|Hardanger]]'' og kildeskriftserien ''[[Hardanger Samlinger]]'' fram til [[1926]]. Olafsens engasjement i Hardangers lokalhistorie ga seg også utslag i et legat, [[Fru Karoline Olafsens Minde]], hvor han skjøt inn 4000 kroner som skulle bidra til å fremme studiet av Hardangers fortid.