Olaus Magnus - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: overskrift og onlyinclude

2025-10-22T11:22:20Z

overskrift og onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2025 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Carta marina.jpeg\|Olaus Magnus' ''Carta Marina'', 1539.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Carta marina.jpeg\|Olaus Magnus' ''Carta Marina'', 1539.}}
	'''[[Olaus Magnus]]''' (født [[1490]] i [[Sverige]], død [[1. august]] [[1557]] i [[Roma]]) var en svensk [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest, historiker og kartograf. Han oppholdt seg i perioder i Norge, men den viktigste årsaken til at han er interessant for oss er at han regnes som Nordens første historiker. I 1555 ga han ut ''[[Historien om de nordiske folkene]]'' på [[latin]]. Han sto også bak et av de første detaljerte, om enn upresise, kartene over [[Skandinavia]]: ''[[Carta Marina]]'' ble utgitt i 1539.		'''[[Olaus Magnus]]''' (født [[1490]] i [[Sverige]], død [[1. august]] [[1557]] i [[Roma]]) var en svensk [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest, historiker og kartograf. Han oppholdt seg i perioder i Norge, men den viktigste årsaken til at han er interessant for oss er at han regnes som Nordens første historiker. I 1555 ga han ut ''[[Historien om de nordiske folkene]]'' på [[latin]]. Han sto også bak et av de første detaljerte, om enn upresise, kartene over [[Skandinavia]]: ''[[Carta Marina]]'' ble utgitt i 1539.</onlyinclude>

	~~Han~~ ble født i Linköping. Første gang han reiste til Norge var tidlig i tenåra, altså rundt 1505, da han oppholdt seg i [[middelalderens Oslo\|Oslo]] et års tid. I 1510 ble han student i [[Tyskland]], der han var til 1517. Han ble [[Ordinasjon\|prestevia]], og fungerte som [[kannik]] i Uppsala i åra rett før [[reformasjonen]], som kom noe tidligere i Sverige enn i Norge. I 1520 var han prest i [[Stockholm]], der han opplevde Stockholms blodbad, utslettinga av store deler av den svenske høyadelen.		== Liv og virke ==
			Olaus Magnus ble født i Linköping. Første gang han reiste til Norge var tidlig i tenåra, altså rundt 1505, da han oppholdt seg i [[middelalderens Oslo\|Oslo]] et års tid. I 1510 ble han student i [[Tyskland]], der han var til 1517. Han ble [[Ordinasjon\|prestevia]], og fungerte som [[kannik]] i Uppsala i åra rett før [[reformasjonen]], som kom noe tidligere i Sverige enn i Norge. I 1520 var han prest i [[Stockholm]], der han opplevde Stockholms blodbad, utslettinga av store deler av den svenske høyadelen.

	I 1523 kom Gustav Vasa på den svenske tronen, og begynte raskt å gjennomføre reformasjonen. Dette førte til at Olaus Magnus valgte å forlate Sverige, og han skulle aldri senere vende tilbake til Norden. Egentlig ble han sendt ut av landet for å søke erkebispeembetet for sin bror, på oppdrag fra Gustav Vasa – men dette snudde altså fort da kongen bekjente seg til Luthers lære. Hans eldre bror Johannes Magnus var erkebiskop i Uppsala, og da han døde i 1544 ble Olaus Magnus utnevnt til hans etterfølger. Dette var en nokså tom tittel, for det var ikke mulig for ham å utøve embetet i Sverige, og han var dermed i praksis en titulærerkebiskop. Ved flere katolske kirkemøter på kontinentet representerte han Sverige. Blant annet var han med på konsilet i ~~Trent~~ (tridentinerkonsilet) i 1545–1547, der [[motreformasjonen]] ble forberedt, og på det andre tridentinerkonsilet 1551–1552.		I 1523 kom Gustav Vasa på den svenske tronen, og begynte raskt å gjennomføre reformasjonen. Dette førte til at Olaus Magnus valgte å forlate Sverige, og han skulle aldri senere vende tilbake til Norden. Egentlig ble han sendt ut av landet for å søke erkebispeembetet for sin bror, på oppdrag fra Gustav Vasa – men dette snudde altså fort da kongen bekjente seg til Luthers lære. Hans eldre bror Johannes Magnus var erkebiskop i Uppsala, og da han døde i 1544 ble Olaus Magnus utnevnt til hans etterfølger. Dette var en nokså tom tittel, for det var ikke mulig for ham å utøve embetet i Sverige, og han var dermed i praksis en titulærerkebiskop. Ved flere katolske kirkemøter på kontinentet representerte han Sverige. Blant annet var han med på konsilet i Trento (tridentinerkonsilet) i 1545–1547, der [[motreformasjonen]] ble forberedt, og på det andre tridentinerkonsilet 1551–1552.

	Før han ble erkebiskop reiste han mye rundt i Europa, og han hadde et omfattende kontaktnett. Etter å ha slått seg ned i Roma brevveksla han mye blant annet med geografer, og samla på den måten inn opplysninger til sine verk. Åra i eksil var tunge for ham, og han skrev om seg selv at han hadde vært utsatt for forfølgelse og var i landflyktighet for troens skyld.		Før han ble erkebiskop reiste han mye rundt i Europa, og han hadde et omfattende kontaktnett. Etter å ha slått seg ned i Roma brevveksla han mye blant annet med geografer, og samla på den måten inn opplysninger til sine verk. Åra i eksil var tunge for ham, og han skrev om seg selv at han hadde vært utsatt for forfølgelse og var i landflyktighet for troens skyld.

PaulVIF på 28. nov. 2024 kl. 19:35

2024-11-28T19:35:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2024 kl. 19:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Olaus Magnus]]''' (født [[1490]] i [[Sverige]], død [[1. august]] [[1557]] i [[Roma]]) var en svensk [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest, historiker og kartograf. Han oppholdt seg i perioder i Norge, men den viktigste årsaken til at han er interessant for oss er at han regnes som Nordens første historiker. I 1555 ga han ut ''[[Historien om de nordiske folkene]]'' på [[latin]]. Han sto også bak et av de første detaljerte, om enn upresise, kartene over [[Skandinavia]]: ''[[Carta Marina]]'' ble utgitt i 1539.		'''[[Olaus Magnus]]''' (født [[1490]] i [[Sverige]], død [[1. august]] [[1557]] i [[Roma]]) var en svensk [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest, historiker og kartograf. Han oppholdt seg i perioder i Norge, men den viktigste årsaken til at han er interessant for oss er at han regnes som Nordens første historiker. I 1555 ga han ut ''[[Historien om de nordiske folkene]]'' på [[latin]]. Han sto også bak et av de første detaljerte, om enn upresise, kartene over [[Skandinavia]]: ''[[Carta Marina]]'' ble utgitt i 1539.

	Han ble født i Linköping. Første gang han reiste til Norge var tidlig i tenåra, altså rundt 1505, da han oppholdt seg i [[middelalderens Oslo\|Oslo]] et års tid. I 1510 ble han student i [[Tyskland]], der han var til 1517. Han ble prestevia, og fungerte som [[kannik]] i Uppsala i åra rett før [[reformasjonen]], som kom noe tidligere i Sverige enn i Norge. I 1520 var han prest i [[Stockholm]], der han opplevde Stockholms blodbad, utslettinga av store deler av den svenske høyadelen.		Han ble født i Linköping. Første gang han reiste til Norge var tidlig i tenåra, altså rundt 1505, da han oppholdt seg i [[middelalderens Oslo\|Oslo]] et års tid. I 1510 ble han student i [[Tyskland]], der han var til 1517. Han ble [[Ordinasjon\|prestevia]], og fungerte som [[kannik]] i Uppsala i åra rett før [[reformasjonen]], som kom noe tidligere i Sverige enn i Norge. I 1520 var han prest i [[Stockholm]], der han opplevde Stockholms blodbad, utslettinga av store deler av den svenske høyadelen.

	I 1523 kom Gustav Vasa på den svenske tronen, og begynte raskt å gjennomføre reformasjonen. Dette førte til at Olaus Magnus valgte å forlate Sverige, og han skulle aldri senere vende tilbake til Norden. Egentlig ble han sendt ut av landet for å søke erkebispeembetet for sin bror, på oppdrag fra Gustav Vasa – men dette snudde altså fort da kongen bekjente seg til Luthers lære. Hans eldre bror Johannes Magnus var erkebiskop i Uppsala, og da han døde i 1544 ble Olaus Magnus utnevnt til hans etterfølger. Dette var en nokså tom tittel, for det var ikke mulig for ham å utøve embetet i Sverige, og han var dermed i praksis en titulærerkebiskop. Ved flere katolske kirkemøter på kontinentet representerte han Sverige. Blant annet var han med på konsilet i Trent (tridentinerkonsilet) i 1545–1547, der [[motreformasjonen]] ble forberedt, og på det andre tridentinerkonsilet 1551–1552.		I 1523 kom Gustav Vasa på den svenske tronen, og begynte raskt å gjennomføre reformasjonen. Dette førte til at Olaus Magnus valgte å forlate Sverige, og han skulle aldri senere vende tilbake til Norden. Egentlig ble han sendt ut av landet for å søke erkebispeembetet for sin bror, på oppdrag fra Gustav Vasa – men dette snudde altså fort da kongen bekjente seg til Luthers lære. Hans eldre bror Johannes Magnus var erkebiskop i Uppsala, og da han døde i 1544 ble Olaus Magnus utnevnt til hans etterfølger. Dette var en nokså tom tittel, for det var ikke mulig for ham å utøve embetet i Sverige, og han var dermed i praksis en titulærerkebiskop. Ved flere katolske kirkemøter på kontinentet representerte han Sverige. Blant annet var han med på konsilet i Trent (tridentinerkonsilet) i 1545–1547, der [[motreformasjonen]] ble forberedt, og på det andre tridentinerkonsilet 1551–1552.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T12:26:55Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 12:26
Linje 38:		Linje 38:

	{{DEFAULTSORT:Olaus Magnus}}		{{DEFAULTSORT:Olaus Magnus}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Biskoper]]		[[Kategori:Biskoper]]
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:40:41Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:40
Linje 38:		Linje 38:

	{{DEFAULTSORT:Olaus Magnus}}		{{DEFAULTSORT:Olaus Magnus}}
	[[~~kategori~~:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[Kategori:Biskoper]]		[[Kategori:Biskoper]]
	[[~~kategori~~:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[~~kategori~~:Kartografer]]		[[Kategori:Kartografer]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[~~kategori~~:Fødsler på 1400-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1557]]		[[Kategori:Dødsfall i 1557]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 8. nov. 2023 kl. 12:02

2023-11-08T12:02:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2023 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Carta marina.jpeg\|Olaus ~~agnus~~' ''Carta Marina'', 1539.}}		{{thumb\|Carta marina.jpeg\|Olaus Magnus' ''Carta Marina'', 1539.}}
	'''[[Olaus Magnus]]''' (født [[1490]] i [[Sverige]], død [[1. august]] [[1557]] i [[Roma]]) var en svensk [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest, historiker og kartograf. Han oppholdt seg i perioder i Norge, men den viktigste årsaken til at han er interessant for oss er at han regnes som Nordens første historiker. I 1555 ga han ut ''[[Historien om de nordiske folkene]]'' på [[latin]]. Han sto også bak et av de første detaljerte, om enn upresise, kartene over [[Skandinavia]]: ''[[Carta Marina]]'' ble utgitt i 1539.		'''[[Olaus Magnus]]''' (født [[1490]] i [[Sverige]], død [[1. august]] [[1557]] i [[Roma]]) var en svensk [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest, historiker og kartograf. Han oppholdt seg i perioder i Norge, men den viktigste årsaken til at han er interessant for oss er at han regnes som Nordens første historiker. I 1555 ga han ut ''[[Historien om de nordiske folkene]]'' på [[latin]]. Han sto også bak et av de første detaljerte, om enn upresise, kartene over [[Skandinavia]]: ''[[Carta Marina]]'' ble utgitt i 1539.

Cnyborg på 8. nov. 2023 kl. 12:02

2023-11-08T12:02:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2023 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Carta marina.jpeg\|Olaus agnus' ''Carta Marina'', 1539.}}
	'''[[Olaus Magnus]]''' (født [[1490]] i [[Sverige]], død [[1. august]] [[1557]] i [[Roma]]) var en svensk [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest, historiker og kartograf. Han oppholdt seg i perioder i Norge, men den viktigste årsaken til at han er interessant for oss er at han regnes som Nordens første historiker. I 1555 ga han ut ''[[Historien om de nordiske folkene]]'' på [[latin]]. Han sto også bak et av de første detaljerte, om enn upresise, kartene over [[Skandinavia]]: ''[[Carta Marina]]'' ble utgitt i 1539.		'''[[Olaus Magnus]]''' (født [[1490]] i [[Sverige]], død [[1. august]] [[1557]] i [[Roma]]) var en svensk [[Den katolske kirke\|katolsk]] prest, historiker og kartograf. Han oppholdt seg i perioder i Norge, men den viktigste årsaken til at han er interessant for oss er at han regnes som Nordens første historiker. I 1555 ga han ut ''[[Historien om de nordiske folkene]]'' på [[latin]]. Han sto også bak et av de første detaljerte, om enn upresise, kartene over [[Skandinavia]]: ''[[Carta Marina]]'' ble utgitt i 1539.

PaulVIF på 11. jul. 2023 kl. 13:13

2023-07-11T13:13:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 13:13
Linje 3:		Linje 3:
	Han ble født i Linköping. Første gang han reiste til Norge var tidlig i tenåra, altså rundt 1505, da han oppholdt seg i [[middelalderens Oslo\|Oslo]] et års tid. I 1510 ble han student i [[Tyskland]], der han var til 1517. Han ble prestevia, og fungerte som [[kannik]] i Uppsala i åra rett før [[reformasjonen]], som kom noe tidligere i Sverige enn i Norge. I 1520 var han prest i [[Stockholm]], der han opplevde Stockholms blodbad, utslettinga av store deler av den svenske høyadelen.		Han ble født i Linköping. Første gang han reiste til Norge var tidlig i tenåra, altså rundt 1505, da han oppholdt seg i [[middelalderens Oslo\|Oslo]] et års tid. I 1510 ble han student i [[Tyskland]], der han var til 1517. Han ble prestevia, og fungerte som [[kannik]] i Uppsala i åra rett før [[reformasjonen]], som kom noe tidligere i Sverige enn i Norge. I 1520 var han prest i [[Stockholm]], der han opplevde Stockholms blodbad, utslettinga av store deler av den svenske høyadelen.

	I 1523 kom Gustav Vasa på den svenske tronen, og begynte raskt å gjennomføre reformasjonen. Dette førte til at Olaus Magnus valgte å forlate Sverige, og han skulle aldri senere vende tilbake til Norden. Egentlig ble han sendt ut av landet for å søke erkebispeembetet for sin bror, på oppdrag fra Gustav Vasa – men dette snudde altså fort da kongen bekjente seg til Luthers lære. Hans eldre bror Johannes Magnus var erkebiskop i Uppsala, og da han døde i 1544 ble Olaus Magnus utnevnt til hans etterfølger. Dette var en nokså tom tittel, for det var ikke mulig for ham å utøve embetet i Sverige, og han var dermed i praksis en titulærerkebiskop. Ved flere katolske kirkemøter på kontinentet representerte han Sverige. Blant annet var han med på konsilet i Trent (tridentinerkonsilet) i 1545–1547, der motreformasjonen ble forberedt, og på det andre tridentinerkonsilet 1551–1552.		I 1523 kom Gustav Vasa på den svenske tronen, og begynte raskt å gjennomføre reformasjonen. Dette førte til at Olaus Magnus valgte å forlate Sverige, og han skulle aldri senere vende tilbake til Norden. Egentlig ble han sendt ut av landet for å søke erkebispeembetet for sin bror, på oppdrag fra Gustav Vasa – men dette snudde altså fort da kongen bekjente seg til Luthers lære. Hans eldre bror Johannes Magnus var erkebiskop i Uppsala, og da han døde i 1544 ble Olaus Magnus utnevnt til hans etterfølger. Dette var en nokså tom tittel, for det var ikke mulig for ham å utøve embetet i Sverige, og han var dermed i praksis en titulærerkebiskop. Ved flere katolske kirkemøter på kontinentet representerte han Sverige. Blant annet var han med på konsilet i Trent (tridentinerkonsilet) i 1545–1547, der [[motreformasjonen]] ble forberedt, og på det andre tridentinerkonsilet 1551–1552.

	Før han ble erkebiskop reiste han mye rundt i Europa, og han hadde et omfattende kontaktnett. Etter å ha slått seg ned i Roma brevveksla han mye blant annet med geografer, og samla på den måten inn opplysninger til sine verk. Åra i eksil var tunge for ham, og han skrev om seg selv at han hadde vært utsatt for forfølgelse og var i landflyktighet for troens skyld.		Før han ble erkebiskop reiste han mye rundt i Europa, og han hadde et omfattende kontaktnett. Etter å ha slått seg ned i Roma brevveksla han mye blant annet med geografer, og samla på den måten inn opplysninger til sine verk. Åra i eksil var tunge for ham, og han skrev om seg selv at han hadde vært utsatt for forfølgelse og var i landflyktighet for troens skyld.

Cnyborg: Ny side: '''Olaus Magnus''' (født 1490 i Sverige, død 1. august 1557 i Roma) var en svensk katolsk prest, historiker og kartograf. Han oppholdt se…

2019-10-08T10:17:02Z

Ny side: '''Olaus Magnus''' (født 1490 i Sverige, død 1. august 1557 i Roma) var en svensk katolsk prest, historiker og kartograf. Han oppholdt se…

Ny side

'''[[Olaus Magnus]]''' (født [[1490]] i [[Sverige]], død [[1. august]] [[1557]] i [[Roma]]) var en svensk [[Den katolske kirke|katolsk]] prest, historiker og kartograf. Han oppholdt seg i perioder i Norge, men den viktigste årsaken til at han er interessant for oss er at han regnes som Nordens første historiker. I 1555 ga han ut ''[[Historien om de nordiske folkene]]'' på [[latin]]. Han sto også bak et av de første detaljerte, om enn upresise, kartene over [[Skandinavia]]: ''[[Carta Marina]]'' ble utgitt i 1539.

Han ble født i Linköping. Første gang han reiste til Norge var tidlig i tenåra, altså rundt 1505, da han oppholdt seg i [[middelalderens Oslo|Oslo]] et års tid. I 1510 ble han student i [[Tyskland]], der han var til 1517. Han ble prestevia, og fungerte som [[kannik]] i Uppsala i åra rett før [[reformasjonen]], som kom noe tidligere i Sverige enn i Norge. I 1520 var han prest i [[Stockholm]], der han opplevde Stockholms blodbad, utslettinga av store deler av den svenske høyadelen.

I 1523 kom Gustav Vasa på den svenske tronen, og begynte raskt å gjennomføre reformasjonen. Dette førte til at Olaus Magnus valgte å forlate Sverige, og han skulle aldri senere vende tilbake til Norden. Egentlig ble han sendt ut av landet for å søke erkebispeembetet for sin bror, på oppdrag fra Gustav Vasa – men dette snudde altså fort da kongen bekjente seg til Luthers lære. Hans eldre bror Johannes Magnus var erkebiskop i Uppsala, og da han døde i 1544 ble Olaus Magnus utnevnt til hans etterfølger. Dette var en nokså tom tittel, for det var ikke mulig for ham å utøve embetet i Sverige, og han var dermed i praksis en titulærerkebiskop. Ved flere katolske kirkemøter på kontinentet representerte han Sverige. Blant annet var han med på konsilet i Trent (tridentinerkonsilet) i 1545–1547, der motreformasjonen ble forberedt, og på det andre tridentinerkonsilet 1551–1552.

Før han ble erkebiskop reiste han mye rundt i Europa, og han hadde et omfattende kontaktnett. Etter å ha slått seg ned i Roma brevveksla han mye blant annet med geografer, og samla på den måten inn opplysninger til sine verk. Åra i eksil var tunge for ham, og han skrev om seg selv at han hadde vært utsatt for forfølgelse og var i landflyktighet for troens skyld.

I Roma ble han i 1549 forstander ved Den hellige Birgittas hus, et kloster som gikk tilbake til [[Birgitta av Vadstena]]s opphold i byen. Han installerte ei trykkpresse der, og ga ut både egne og andres verk.

==Historien om de nordiske folkene==

{{Utdypende artikkel|Historien om de nordiske folkene}}

Olaus Magnus' store historieverk fra 1555 ble utgitt i 22 bind på til samme over 800 sider og med omkring 500 tresnitt. Den latinske tittelen var '' Historia de gentibus septentrionalibus''. Den ble raskt en bestselger, ut fra samtidas målestokk. Etter hans død kom det nye utgaver på latin i 1558, 1562 og 1567. Det kom ut på fransk og italiensk i 1561, på spansk i 1565, på tysk i 1567 og på nederlandsk i 1598. På engelsk kom den i 1658. Den svenske utgaven kom ikke før i 1920-åra. At interessen var mindre der henger ganske sikkert sammen med at han retta voldsomme angrep mot det han omtaler som det lutherske kjetteriet, og at han kom med beskyldninger om at svenske militærstyrker brukte samisk trolldomskunst i kamp. Det førte til at svenskene fikk et uheldig og krenkende rykte for å bruke trolldom under [[tredveårskrigen]].

Av alle de forskjellige utgavene var det lenge bare den latinske og den svenske som var komplette; alle de andre hadde utelatt deler av verket. I 1996–1998 ga The Hakluyt Society ut en fullstendig engelsk utgave i tre bind, slik at den også finnes i komplett versjon på det språket.

Manuset ble sannsynligvis påbegynt omkring 1530, og fullført høsten 1554. Den ble tilegna erkebiskop av Adolf av Scheuenburg av Köln, som Olaus møtte under tridentinterkonsilene. Verket minner om en encyklopedi, der han formidla kunnskap om en rekke forskjellige fagfelt med historie som det mest sentrale.

==Carta Marina==

{{utdypende artikkel|Carta Marina}}

Olaus' ''Carta Marina'', også kjent som ''Carta Gothica'', ble påbegynt under ei reise i [[Polen]] i 1527, og ferdigstilt og trykt i Venezia i 1539. Det var på 170 x 125 cm, noe som var stort for perioden.

Kartet førte til økt interesse for Skandinavia på kontinentet. Sett i sammenheng med historieverket fra 1555 leverte Olaus Magnus en utførlig beskrivelse av et område som til da hadde vært nærmest ukjent for de fleste.

==Bibliografi==

*''Opera breue laquale demonstra, e dechiara, ouero da il modo facile de intendere la charta, ouer del le terre frigidissime di Settentrione, oltra il mare Germanico, doue si contengono le cose mirabilissime de quelli paesi, fin' a quest' hora non cognosciute, ne da Greci, ne da Latini''. 1539. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019010328001}}.
* ''Historia de gentibus septentrionalibus : earumque diuersis statibus, conditionibus, moribus, ritibus, superstitionibus, disciplinis, exercitiis, regimine, victu, bellis, structuris, instrumentis, ac mineris metallicis, & rebus mirabilibus, necnon vniuersis penè animalibus in Septentrione degentibus, eorum[que] natura : opus vt varium, plurimarumque rerum cognitione refertum, atque cum exemplis externis, tum expressis rerum internarum picturis illustratum, ita delectatione iucunditatéque plenum, maxima lectoris animum voluptate facilè perfundens''. 1555. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016122229002}}.

==Litteratur og kilder==

* [https://snl.no/Olaus_Magnus Olaus Magnus] i ''Store norske leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Olaus Magnus}}
[[kategori:personer]]
[[Kategori:Biskoper]]
[[kategori:Historikere]]
[[kategori:Kartografer]]
[[Kategori:Sverige]]
[[kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
[[kategori:Dødsfall i 1557]]
{{bm}}