Olav Engelbrektson - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Reformasjon og eksil */

2026-03-27T07:30:21Z

Reformasjon og eksil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 07:30
Linje 30:		Linje 30:

	== Reformasjon og eksil ==		== Reformasjon og eksil ==
	{{thumb\|Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk.jpg\|Minneplakett over Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk i Lier i dagens Belgia, der han gikk i eksil og ble gravlagt.}}		{{thumb\|Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk.jpg\|Minneplakett over Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk i Lier i dagens Belgia, der han gikk i eksil og ble gravlagt.\|Bruker Orf3us på Wikimedia Commons.}}
	Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)\|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535.		Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)\|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535.

Stigrp: /* Reformasjon og eksil */

2025-10-07T18:06:41Z

Reformasjon og eksil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 18:06
Linje 30:		Linje 30:

	== Reformasjon og eksil ==		== Reformasjon og eksil ==
	{{thumb\|Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk.jpg\|Minneplakett over Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk i Lier i Belgia, der han gikk i eksil og ble gravlagt.}}		{{thumb\|Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk.jpg\|Minneplakett over Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk i Lier i dagens Belgia, der han gikk i eksil og ble gravlagt.}}
	Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)\|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535.		Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)\|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535.

Stigrp: /* Reformasjon og eksil */

2025-09-28T18:24:18Z

Reformasjon og eksil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2025 kl. 18:24
Linje 43:		Linje 43:
	Den 7. februar 1538 døde Olav Engelbrektson i Lier. Han ble stedt til hvile foran høyalteret i Sint-Gummaruskerk. Dronning Sonja avduket i mai [[2003]] en minneplate laget av [[Marit Wiklund]] på gravstedet.		Den 7. februar 1538 døde Olav Engelbrektson i Lier. Han ble stedt til hvile foran høyalteret i Sint-Gummaruskerk. Dronning Sonja avduket i mai [[2003]] en minneplate laget av [[Marit Wiklund]] på gravstedet.

	Arkivet etter erkebiskop Olav oppbevares i [[Riksarkivet]]. Den viktigste skriftlige kilden han etterlot seg er [[Olav Engelbrektssons jordebok]], som gir en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet. Arkivet var som nevnt med erkebiskopen ut av landet. Etter hans død ble det overført til München sammen med [[Christian II\|Christian IIs]] arkiv. Do to arkivene, kjent under fellesnavnet München-samlingene, ble overlevert til Norge i 1830.		Arkivet etter erkebiskop Olav oppbevares i [[Riksarkivet]]. Den viktigste skriftlige kilden han etterlot seg er [[Olav Engelbrektssons jordebok]], som gir en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet. Arkivet var som nevnt med erkebiskopen ut av landet. Etter hans død ble det overført til München sammen med [[Christian II\|Christian IIs]] arkiv. De to arkivene, kjent under fellesnavnet München-samlingene, ble overlevert til Norge i 1830.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen på 27. aug. 2025 kl. 08:51

2025-08-27T08:51:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Steinvikholm slott~~.~~jpg~~\|Olav ~~Engelbrektson begynte byggingen av [[Steinvikholm slott]] i [[1525]]\|Erik Fløan~~.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Olav Engelbrektssons segl.png\|Olav Engelbrektssons segl.}}
	'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil. </onlyinclude>		'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil. </onlyinclude>

	== Tidlig liv og karriere ==		== Tidlig liv og karriere ==
	{{thumb\|~~Olav Engelbrektssons segl~~.~~png~~\|Olav ~~Engelbrektssons segl~~.}}		{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|Olav Engelbrektson begynte byggingen av [[Steinvikholm slott]] i [[1525]]\|Erik Fløan.}}
	<onlyinclude>Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.		<onlyinclude>Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.

Aslak Kittelsen: segl

2025-08-27T08:50:49Z

segl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:50
Linje 3:		Linje 3:

	== Tidlig liv og karriere ==		== Tidlig liv og karriere ==
	{{thumb\|~~Riksmøtet i Bud bauta~~.~~jpg\|Bauta til minne om Riksmøtet i [[Bud (Fræna)~~\|~~Bud]] i 1533, som~~ Olav ~~Engelbrektson kalte inn til.\|Knut Erik Reisjå~~.}}		{{thumb\|Olav Engelbrektssons segl.png\|Olav Engelbrektssons segl.}}
	<onlyinclude>Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.		<onlyinclude>Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.

Linje 9:		Linje 9:

	== Erkebiskop ==		== Erkebiskop ==
			{{thumb\|Riksmøtet i Bud bauta.jpg\|Bauta til minne om Riksmøtet i [[Bud (Fræna)\|Bud]] i 1533, som Olav Engelbrektson kalte inn til.\|Knut Erik Reisjå.}}
	Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[1521]] reiste til Roma fungerte Olav som hans stedfortreder. Den [[27. mai]] [[1523]] kom det så bud om at Valkendorf hadde dødd i Roma i november [[1522]]. Domkapitlet ble samlet for å velge en erkebiskop bare tre dager senere, og de valgte enstemmig Olav Engelbrektson. Olav reiste straks til Roma, og fikk erkebiskopens verdighetstegn, ''palliet'', av pave Klemens VII i desember 1523. Under reisen til Roma møtte han [[Christian II]] i landflyktighet i Nederlandene, og sverget troskap til ham. På hjemreisen møtte han [[Frederik I]] i [[Flensburg]], og hyllet ham.		Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[1521]] reiste til Roma fungerte Olav som hans stedfortreder. Den [[27. mai]] [[1523]] kom det så bud om at Valkendorf hadde dødd i Roma i november [[1522]]. Domkapitlet ble samlet for å velge en erkebiskop bare tre dager senere, og de valgte enstemmig Olav Engelbrektson. Olav reiste straks til Roma, og fikk erkebiskopens verdighetstegn, ''palliet'', av pave Klemens VII i desember 1523. Under reisen til Roma møtte han [[Christian II]] i landflyktighet i Nederlandene, og sverget troskap til ham. På hjemreisen møtte han [[Frederik I]] i [[Flensburg]], og hyllet ham.

Aslak Kittelsen på 27. aug. 2025 kl. 08:40

2025-08-27T08:40:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:40
Linje 49:		Linje 49:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Benedictow, Ole Jørgen. ''Fra rike til provins 1448-1536''. Utg. Cappelen. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072301060}}.		* Benedictow, Ole Jørgen. ''Fra rike til provins 1448-1536''. Utg. Cappelen. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072301060}}.
	* [http://www.katolsk.no/mn/erkebiskoper/27.htm Olav Engelbrektson] på katolsk.no		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Olav_Engelbrektsson\|Olav Engelbrektsson}}.
			* [http://www.katolsk.no/mn/erkebiskoper/27.htm Olav Engelbrektson] på katolsk.no [død lenke]
	~~{{DEFAULTSORT:Engelbrektson, Olav}}~~

	~~==Eksterne lenker==~~

	* Olav Engelbrektsons [~~http://picasaweb.google.no/Blegubben/Heraldikk#5113771121432958386 segl~~]

	[[Kategori:Erkebiskoper]]		[[Kategori:Erkebiskoper]]
Linje 69:		Linje 64:
	[[Kategori:Dødsfall i 1538]]		[[Kategori:Dødsfall i 1538]]
	[[Kategori:Regnskapsførere]]		[[Kategori:Regnskapsførere]]
			{{DEFAULTSORT:Engelbrektson, Olav}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Aslak Kittelsen: /* Kilder */

2025-08-27T08:32:58Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:32
Linje 43:		Linje 43:

	Arkivet etter erkebiskop Olav oppbevares i [[Riksarkivet]]. Den viktigste skriftlige kilden han etterlot seg er [[Olav Engelbrektssons jordebok]], som gir en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet. Arkivet var som nevnt med erkebiskopen ut av landet. Etter hans død ble det overført til München sammen med [[Christian II\|Christian IIs]] arkiv. Do to arkivene, kjent under fellesnavnet München-samlingene, ble overlevert til Norge i 1830.		Arkivet etter erkebiskop Olav oppbevares i [[Riksarkivet]]. Den viktigste skriftlige kilden han etterlot seg er [[Olav Engelbrektssons jordebok]], som gir en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet. Arkivet var som nevnt med erkebiskopen ut av landet. Etter hans død ble det overført til München sammen med [[Christian II\|Christian IIs]] arkiv. Do to arkivene, kjent under fellesnavnet München-samlingene, ble overlevert til Norge i 1830.

			== Fotnoter ==
			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

	* Benedictow, Ole Jørgen. ''Fra rike til provins 1448-1536''. Utg. Cappelen. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072301060}}.		* Benedictow, Ole Jørgen. ''Fra rike til provins 1448-1536''. Utg. Cappelen. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072301060}}.
	* [http://www.katolsk.no/mn/erkebiskoper/27.htm Olav Engelbrektson] på katolsk.no		* [http://www.katolsk.no/mn/erkebiskoper/27.htm Olav Engelbrektson] på katolsk.no

Aslak Kittelsen: /* Reformasjon og eksil */ I den grad det var noe "hoff i Burgund" i 1536, så var det keiser Karl 5.s hoff i Brussel.

2025-08-27T08:32:38Z

Reformasjon og eksil: I den grad det var noe "hoff i Burgund" i 1536, så var det keiser Karl 5.s hoff i Brussel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:32
Linje 36:		Linje 36:
	Olav Engelbrektson sto nå som rikets leder, og var helt avhengig av tysk hjelp. Den kom ikke, og han måtte begynne å forhandle med danskene. I april 1536 løslot han rådsherrene, men det var for lite og for sent. Biskopene begynte å falle fra og vendte seg mot ham, og til slutt hadde han bare [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens av Hamar]] på sin side.		Olav Engelbrektson sto nå som rikets leder, og var helt avhengig av tysk hjelp. Den kom ikke, og han måtte begynne å forhandle med danskene. I april 1536 løslot han rådsherrene, men det var for lite og for sent. Biskopene begynte å falle fra og vendte seg mot ham, og til slutt hadde han bare [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens av Hamar]] på sin side.

	[[12. august]] 1536 ble de siste katolske biskopene i Danmark fengslet, og dermed var reformasjonen gjennomført der. Christian III krevde også at Norge måtte innlemmes under Danmark, i stedet for å være del av en personalunion. Olav forsøkte desperat å skaffe hjelp, og hadde sendt [[Christoffer Trondsson]] til ~~hoffet i Burgund~~. Mot slutten av året kom han tilbake med noen skip, men erkebiskopens styrker var små i forhold til kongens.		[[12. august]] 1536 ble de siste katolske biskopene i Danmark fengslet, og dermed var reformasjonen gjennomført der. Christian III krevde også at Norge måtte innlemmes under Danmark, i stedet for å være del av en personalunion. Olav forsøkte desperat å skaffe hjelp, og hadde sendt [[Christoffer Trondsson]] til Nederlandene for å vinne støtte fra keiseren og pfalzgreven.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Kristoffer_Trondsson_-_Rustung\|Kristoffer Trondsson (Rustung)}}.</ref> Mot slutten av året kom han tilbake med noen skip, men erkebiskopens styrker var små i forhold til kongens.

	Da danske soldater nådde [[Romsdal]] var det ikke lenger noen annen utvei enn å flykte. Etter et kort opphold på Steinvikholm forlot Olav Nidaros den [[1. april]] [[1537]]. Med seg på ferden hadde han kostbare gjenstander fra domkirken og andre kirker i Nidaros, og domkapitelets arkiv. Før han forlot Norge plyndret han nok en gang Austrått. Først i mai nådde han Nederlandene, der han bosatte seg i Lier i Brabant i dagens Belgia. Gjenstandene fra kirkene ble overlatt til pfalzgreve Frederik, og forsvant senere sporløst.		Da danske soldater nådde [[Romsdal]] var det ikke lenger noen annen utvei enn å flykte. Etter et kort opphold på Steinvikholm forlot Olav Nidaros den [[1. april]] [[1537]]. Med seg på ferden hadde han kostbare gjenstander fra domkirken og andre kirker i Nidaros, og domkapitelets arkiv. Før han forlot Norge plyndret han nok en gang Austrått. Først i mai nådde han Nederlandene, der han bosatte seg i Lier i Brabant i dagens Belgia. Gjenstandene fra kirkene ble overlatt til pfalzgreve Frederik, og forsvant senere sporløst.

Aslak Kittelsen: forsøk på inndeling

2025-08-27T08:26:44Z

forsøk på inndeling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|Olav Engelbrektson begynte byggingen av [[Steinvikholm slott]] i [[1525]]\|Erik Fløan~~}}</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|Olav Engelbrektson begynte byggingen av [[Steinvikholm slott]] i [[1525]]\|Erik Fløan.}}
	~~{{thumb\|Riksmøtet i Bud bauta~~.~~jpg\|Bauta til minne om Riksmøtet i [[Bud (Fræna)\|Bud]] i 1533, som Olav Engelbrektson kalte inn til.\|Knut Erik Reisjå~~}}		'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil. </onlyinclude>
	~~<onlyinclude>~~'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil.

	Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.		== Tidlig liv og karriere ==
			{{thumb\|Riksmøtet i Bud bauta.jpg\|Bauta til minne om Riksmøtet i [[Bud (Fræna)\|Bud]] i 1533, som Olav Engelbrektson kalte inn til.\|Knut Erik Reisjå.}}
			<onlyinclude>Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.

	I [[1514]] eller tidlig i [[1515]] kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble [[kannik]] i [[Oslo]], men allerede den [[10. mai]] 1515 ble han kannik i Nidaros. Den [[17. september]] samme år ble han utnevnt til dekanus ved [[Leksikon:Domkapitel\|domkapitelet]] av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for ''[[Missale Nidrosiense]]'' sammen med kantoren [[Peter Sigurdsson]].</onlyinclude>		I [[1514]] eller tidlig i [[1515]] kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble [[kannik]] i [[Oslo]], men allerede den [[10. mai]] 1515 ble han kannik i Nidaros. Den [[17. september]] samme år ble han utnevnt til dekanus ved [[Leksikon:Domkapitel\|domkapitelet]] av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for ''[[Missale Nidrosiense]]'' sammen med kantoren [[Peter Sigurdsson]].</onlyinclude>

			== Erkebiskop ==
	Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[1521]] reiste til Roma fungerte Olav som hans stedfortreder. Den [[27. mai]] [[1523]] kom det så bud om at Valkendorf hadde dødd i Roma i november [[1522]]. Domkapitlet ble samlet for å velge en erkebiskop bare tre dager senere, og de valgte enstemmig Olav Engelbrektson. Olav reiste straks til Roma, og fikk erkebiskopens verdighetstegn, ''palliet'', av pave Klemens VII i desember 1523. Under reisen til Roma møtte han [[Christian II]] i landflyktighet i Nederlandene, og sverget troskap til ham. På hjemreisen møtte han [[Frederik I]] i [[Flensburg]], og hyllet ham.		Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[1521]] reiste til Roma fungerte Olav som hans stedfortreder. Den [[27. mai]] [[1523]] kom det så bud om at Valkendorf hadde dødd i Roma i november [[1522]]. Domkapitlet ble samlet for å velge en erkebiskop bare tre dager senere, og de valgte enstemmig Olav Engelbrektson. Olav reiste straks til Roma, og fikk erkebiskopens verdighetstegn, ''palliet'', av pave Klemens VII i desember 1523. Under reisen til Roma møtte han [[Christian II]] i landflyktighet i Nederlandene, og sverget troskap til ham. På hjemreisen møtte han [[Frederik I]] i [[Flensburg]], og hyllet ham.

Linje 15:		Linje 17:
	Lutherdommen hadde i [[1527]] fått et avgjørende gjennombrudd på [[herredag]]er i både Danmark og Sverige. Det var tydelig at [[Frederik I]] var under luthersk innflytelse, og tronarvingen [[Christian III\|hertug Christian]] var allerede lutheraner. Olav Engelbrektson bestemte seg for å la tiden jobbe for seg, og håpet at en løsning ville dukke opp. I [[1528]] sørget han for å reise nordover da kongen skulle krones, slik at den måtte utsettes.		Lutherdommen hadde i [[1527]] fått et avgjørende gjennombrudd på [[herredag]]er i både Danmark og Sverige. Det var tydelig at [[Frederik I]] var under luthersk innflytelse, og tronarvingen [[Christian III\|hertug Christian]] var allerede lutheraner. Olav Engelbrektson bestemte seg for å la tiden jobbe for seg, og håpet at en løsning ville dukke opp. I [[1528]] sørget han for å reise nordover da kongen skulle krones, slik at den måtte utsettes.

			== Konflikt ==
	Alliansen med Lunge brøt fullstendig sammen i [[1529]]. Bøndene i [[Sogn]] klagde da over framferden til futene og tjenestemennene til Vincens Lunge og [[Ingerd Ottisdotter\|Inger til Austrått]]. Fire lagrettemenn ble sendt til Nidaros for å stadfeste riktigheten i klagene. Dette sammenfalt med at erkebiskopen hadde begynt å inndra lenene til Lunge, og Olav brukte klagene for alt hva de var verdt. Bøndene ba om å få ham som [[lensherre]], og samlet sammen en hjelpeskatt på 400 mark til ham. Lunge mistet Bergenhus, men fikk i stedet [[Nonneseter kloster (Bergen)\|Nonneseter kloster]] av kongen. Dermed ble han nærmere knyttet til kongen, og kirken måtte betale prisen idet den mistet et rikt kloster. Lunge plyndret også [[Apostelkirken (Bergen)\|Apostelkirken]] i Bergen, og var med på plyndringen av [[Dominikanerklosteret i Bergen]]. Dette utløste åpen krig mellom Lunge og erkebiskopen.		Alliansen med Lunge brøt fullstendig sammen i [[1529]]. Bøndene i [[Sogn]] klagde da over framferden til futene og tjenestemennene til Vincens Lunge og [[Ingerd Ottisdotter\|Inger til Austrått]]. Fire lagrettemenn ble sendt til Nidaros for å stadfeste riktigheten i klagene. Dette sammenfalt med at erkebiskopen hadde begynt å inndra lenene til Lunge, og Olav brukte klagene for alt hva de var verdt. Bøndene ba om å få ham som [[lensherre]], og samlet sammen en hjelpeskatt på 400 mark til ham. Lunge mistet Bergenhus, men fikk i stedet [[Nonneseter kloster (Bergen)\|Nonneseter kloster]] av kongen. Dermed ble han nærmere knyttet til kongen, og kirken måtte betale prisen idet den mistet et rikt kloster. Lunge plyndret også [[Apostelkirken (Bergen)\|Apostelkirken]] i Bergen, og var med på plyndringen av [[Dominikanerklosteret i Bergen]]. Dette utløste åpen krig mellom Lunge og erkebiskopen.

Linje 25:		Linje 28:
	Kongen ga etter hvert opp å få tak i Olav, som holdt seg på Steinvikholm. Først da han fikk garanti for fritt leide for seg selv og seksti mann møtte han opp på [[Elgeseter kloster]], der han avla en ny troskapsed til kongen og betalte erstatning til Lunge og fru Inger. Et halvt år senere døde Frederik I, og Olav Engelbrektson satt igjen som kongemaktens vikar i Norge. I denne perioden ser det ikke ut til at han gjorde noen direkte innsats for å forsvare kirken mot overgrep.		Kongen ga etter hvert opp å få tak i Olav, som holdt seg på Steinvikholm. Først da han fikk garanti for fritt leide for seg selv og seksti mann møtte han opp på [[Elgeseter kloster]], der han avla en ny troskapsed til kongen og betalte erstatning til Lunge og fru Inger. Et halvt år senere døde Frederik I, og Olav Engelbrektson satt igjen som kongemaktens vikar i Norge. I denne perioden ser det ikke ut til at han gjorde noen direkte innsats for å forsvare kirken mot overgrep.

			== Reformasjon og eksil ==
			{{thumb\|Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk.jpg\|Minneplakett over Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk i Lier i Belgia, der han gikk i eksil og ble gravlagt.}}
	Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)\|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535.		Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)\|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535.

	Under møtet virket det en stund som om Olav ville gå med på både kongevalg og sølvskatt, men den [[3. januar]] [[1536]] snudde alt. Erkebiskopen erklærte at han hadde ~~støttte~~ fra keiser Karl V og pfalzgreve Frederik, som ville komme med en stor hær for å ta både Norge og Danmark. Han fikk så rådsherrene fengslet. Andre krevde at Lunge måtte tas av dage, og Olav gikk med på dette. Vincens Lunge ble hugget ned i sitt herberge, mens de andre ble fengslet på [[Tautra kloster]].		Under møtet virket det en stund som om Olav ville gå med på både kongevalg og sølvskatt, men den [[3. januar]] [[1536]] snudde alt. Erkebiskopen erklærte at han hadde støtte fra keiser Karl V og pfalzgreve Frederik, som ville komme med en stor hær for å ta både Norge og Danmark. Han fikk så rådsherrene fengslet. Andre krevde at Lunge måtte tas av dage, og Olav gikk med på dette. Vincens Lunge ble hugget ned i sitt herberge, mens de andre ble fengslet på [[Tautra kloster]].

	Olav Engelbrektson sto nå som rikets leder, og var helt avhengig av tysk hjelp. Den kom ikke, og han måtte begynne å forhandle med danskene. I april 1536 løslot han rådsherrene, men det var for lite og for sent. Biskopene begynte å falle fra og vendte seg mot ham, og til slutt hadde han bare [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens av Hamar]] på sin side.		Olav Engelbrektson sto nå som rikets leder, og var helt avhengig av tysk hjelp. Den kom ikke, og han måtte begynne å forhandle med danskene. I april 1536 løslot han rådsherrene, men det var for lite og for sent. Biskopene begynte å falle fra og vendte seg mot ham, og til slutt hadde han bare [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens av Hamar]] på sin side.

Aslak Kittelsen: nederlandsk

2025-08-26T13:34:08Z

nederlandsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2025 kl. 13:34
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil.		<onlyinclude>'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil.

	Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i ~~Louvain (~~Leuven), før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.		Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.

	I [[1514]] eller tidlig i [[1515]] kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble [[kannik]] i [[Oslo]], men allerede den [[10. mai]] 1515 ble han kannik i Nidaros. Den [[17. september]] samme år ble han utnevnt til dekanus ved [[Leksikon:Domkapitel\|domkapitelet]] av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for ''[[Missale Nidrosiense]]'' sammen med kantoren [[Peter Sigurdsson]].</onlyinclude>		I [[1514]] eller tidlig i [[1515]] kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble [[kannik]] i [[Oslo]], men allerede den [[10. mai]] 1515 ble han kannik i Nidaros. Den [[17. september]] samme år ble han utnevnt til dekanus ved [[Leksikon:Domkapitel\|domkapitelet]] av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for ''[[Missale Nidrosiense]]'' sammen med kantoren [[Peter Sigurdsson]].</onlyinclude>
Linje 33:		Linje 33:
	[[12. august]] 1536 ble de siste katolske biskopene i Danmark fengslet, og dermed var reformasjonen gjennomført der. Christian III krevde også at Norge måtte innlemmes under Danmark, i stedet for å være del av en personalunion. Olav forsøkte desperat å skaffe hjelp, og hadde sendt [[Christoffer Trondsson]] til hoffet i Burgund. Mot slutten av året kom han tilbake med noen skip, men erkebiskopens styrker var små i forhold til kongens.		[[12. august]] 1536 ble de siste katolske biskopene i Danmark fengslet, og dermed var reformasjonen gjennomført der. Christian III krevde også at Norge måtte innlemmes under Danmark, i stedet for å være del av en personalunion. Olav forsøkte desperat å skaffe hjelp, og hadde sendt [[Christoffer Trondsson]] til hoffet i Burgund. Mot slutten av året kom han tilbake med noen skip, men erkebiskopens styrker var små i forhold til kongens.

	Da danske soldater nådde [[Romsdal]] var det ikke lenger noen annen utvei enn å flykte. Etter et kort opphold på Steinvikholm forlot Olav Nidaros den [[1. april]] [[1537]]. Med seg på ferden hadde han kostbare gjenstander fra domkirken og andre kirker i Nidaros, og domkapitelets arkiv. Før han forlot Norge plyndret han nok en gang Austrått. Først i mai nådde han Nederlandene, der han bosatte seg i ~~Lierre (~~Lier) i Brabant i ~~[[Flandern]]~~. Gjenstandene fra kirkene ble overlatt til pfalzgreve Frederik, og forsvant senere sporløst.		Da danske soldater nådde [[Romsdal]] var det ikke lenger noen annen utvei enn å flykte. Etter et kort opphold på Steinvikholm forlot Olav Nidaros den [[1. april]] [[1537]]. Med seg på ferden hadde han kostbare gjenstander fra domkirken og andre kirker i Nidaros, og domkapitelets arkiv. Før han forlot Norge plyndret han nok en gang Austrått. Først i mai nådde han Nederlandene, der han bosatte seg i Lier i Brabant i dagens Belgia. Gjenstandene fra kirkene ble overlatt til pfalzgreve Frederik, og forsvant senere sporløst.

	Den 7. februar 1538 døde Olav Engelbrektson i ~~Lierre (~~Lier). Han ble stedt til hvile foran høyalteret i ~~kirken Saint~~-~~Gommaire~~. Dronning Sonja avduket i mai [[2003]] en minneplate laget av [[Marit Wiklund]] på gravstedet.		Den 7. februar 1538 døde Olav Engelbrektson i Lier. Han ble stedt til hvile foran høyalteret i Sint-Gummaruskerk. Dronning Sonja avduket i mai [[2003]] en minneplate laget av [[Marit Wiklund]] på gravstedet.

	Arkivet etter erkebiskop Olav oppbevares i [[Riksarkivet]]. Den viktigste skriftlige kilden han etterlot seg er [[Olav Engelbrektssons jordebok]], som gir en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet. Arkivet var som nevnt med erkebiskopen ut av landet. Etter hans død ble det overført til München sammen med [[Christian II\|Christian IIs]] arkiv. Do to arkivene, kjent under fellesnavnet München-samlingene, ble overlevert til Norge i 1830.		Arkivet etter erkebiskop Olav oppbevares i [[Riksarkivet]]. Den viktigste skriftlige kilden han etterlot seg er [[Olav Engelbrektssons jordebok]], som gir en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet. Arkivet var som nevnt med erkebiskopen ut av landet. Etter hans død ble det overført til München sammen med [[Christian II\|Christian IIs]] arkiv. Do to arkivene, kjent under fellesnavnet München-samlingene, ble overlevert til Norge i 1830.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Steinvikholm slott~~.~~jpg~~\|Olav ~~Engelbrektson begynte byggingen av [[Steinvikholm slott]] i [[1525]]\|Erik Fløan~~.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Olav Engelbrektssons segl.png\|Olav Engelbrektssons segl.}}
	'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil. </onlyinclude>		'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil. </onlyinclude>

	== Tidlig liv og karriere ==		== Tidlig liv og karriere ==
	{{thumb\|~~Olav Engelbrektssons segl~~.~~png~~\|Olav ~~Engelbrektssons segl~~.}}		{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|Olav Engelbrektson begynte byggingen av [[Steinvikholm slott]] i [[1525]]\|Erik Fløan.}}
	<onlyinclude>Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.		<onlyinclude>Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|Olav Engelbrektson begynte byggingen av [[Steinvikholm slott]] i [[1525]]\|Erik Fløan~~}}</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|Olav Engelbrektson begynte byggingen av [[Steinvikholm slott]] i [[1525]]\|Erik Fløan.}}
	~~{{thumb\|Riksmøtet i Bud bauta~~.~~jpg\|Bauta til minne om Riksmøtet i [[Bud (Fræna)\|Bud]] i 1533, som Olav Engelbrektson kalte inn til.\|Knut Erik Reisjå~~}}		'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil. </onlyinclude>
	~~<onlyinclude>~~'''[[Olav Engelbrektson]]''' (født ca. [[1480]], død [[7. februar]] [[1538]]) var erkebiskop av [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] fra [[1523]] til [[1537]]. I kraft av denne posisjonen var han også leder av [[Norges riksråd]]. Han ble avsatt ved [[reformasjonen]], og måtte gå i eksil.

	Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.		== Tidlig liv og karriere ==
			{{thumb\|Riksmøtet i Bud bauta.jpg\|Bauta til minne om Riksmøtet i [[Bud (Fræna)\|Bud]] i 1533, som Olav Engelbrektson kalte inn til.\|Knut Erik Reisjå.}}
			<onlyinclude>Man mener at Olav ble født i [[Trondenes]] i dagens [[Harstad kommune]], antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i [[1503]] immatrikulert ved Universitetet i Rostock i [[Tyskland]]. Han var da allerede [[Ordinasjon\|presteviet]]. Etter å tatt baccalaureuseksamen i [[1505]] og fullført sin magistergrad i [[1507]] arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Leuven, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.

	I [[1514]] eller tidlig i [[1515]] kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble [[kannik]] i [[Oslo]], men allerede den [[10. mai]] 1515 ble han kannik i Nidaros. Den [[17. september]] samme år ble han utnevnt til dekanus ved [[Leksikon:Domkapitel\|domkapitelet]] av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for ''[[Missale Nidrosiense]]'' sammen med kantoren [[Peter Sigurdsson]].</onlyinclude>		I [[1514]] eller tidlig i [[1515]] kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble [[kannik]] i [[Oslo]], men allerede den [[10. mai]] 1515 ble han kannik i Nidaros. Den [[17. september]] samme år ble han utnevnt til dekanus ved [[Leksikon:Domkapitel\|domkapitelet]] av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for ''[[Missale Nidrosiense]]'' sammen med kantoren [[Peter Sigurdsson]].</onlyinclude>

			== Erkebiskop ==
	Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[1521]] reiste til Roma fungerte Olav som hans stedfortreder. Den [[27. mai]] [[1523]] kom det så bud om at Valkendorf hadde dødd i Roma i november [[1522]]. Domkapitlet ble samlet for å velge en erkebiskop bare tre dager senere, og de valgte enstemmig Olav Engelbrektson. Olav reiste straks til Roma, og fikk erkebiskopens verdighetstegn, ''palliet'', av pave Klemens VII i desember 1523. Under reisen til Roma møtte han [[Christian II]] i landflyktighet i Nederlandene, og sverget troskap til ham. På hjemreisen møtte han [[Frederik I]] i [[Flensburg]], og hyllet ham.		Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[1521]] reiste til Roma fungerte Olav som hans stedfortreder. Den [[27. mai]] [[1523]] kom det så bud om at Valkendorf hadde dødd i Roma i november [[1522]]. Domkapitlet ble samlet for å velge en erkebiskop bare tre dager senere, og de valgte enstemmig Olav Engelbrektson. Olav reiste straks til Roma, og fikk erkebiskopens verdighetstegn, ''palliet'', av pave Klemens VII i desember 1523. Under reisen til Roma møtte han [[Christian II]] i landflyktighet i Nederlandene, og sverget troskap til ham. På hjemreisen møtte han [[Frederik I]] i [[Flensburg]], og hyllet ham.

Linje 15:		Linje 17:
	Lutherdommen hadde i [[1527]] fått et avgjørende gjennombrudd på [[herredag]]er i både Danmark og Sverige. Det var tydelig at [[Frederik I]] var under luthersk innflytelse, og tronarvingen [[Christian III\|hertug Christian]] var allerede lutheraner. Olav Engelbrektson bestemte seg for å la tiden jobbe for seg, og håpet at en løsning ville dukke opp. I [[1528]] sørget han for å reise nordover da kongen skulle krones, slik at den måtte utsettes.		Lutherdommen hadde i [[1527]] fått et avgjørende gjennombrudd på [[herredag]]er i både Danmark og Sverige. Det var tydelig at [[Frederik I]] var under luthersk innflytelse, og tronarvingen [[Christian III\|hertug Christian]] var allerede lutheraner. Olav Engelbrektson bestemte seg for å la tiden jobbe for seg, og håpet at en løsning ville dukke opp. I [[1528]] sørget han for å reise nordover da kongen skulle krones, slik at den måtte utsettes.

			== Konflikt ==
	Alliansen med Lunge brøt fullstendig sammen i [[1529]]. Bøndene i [[Sogn]] klagde da over framferden til futene og tjenestemennene til Vincens Lunge og [[Ingerd Ottisdotter\|Inger til Austrått]]. Fire lagrettemenn ble sendt til Nidaros for å stadfeste riktigheten i klagene. Dette sammenfalt med at erkebiskopen hadde begynt å inndra lenene til Lunge, og Olav brukte klagene for alt hva de var verdt. Bøndene ba om å få ham som [[lensherre]], og samlet sammen en hjelpeskatt på 400 mark til ham. Lunge mistet Bergenhus, men fikk i stedet [[Nonneseter kloster (Bergen)\|Nonneseter kloster]] av kongen. Dermed ble han nærmere knyttet til kongen, og kirken måtte betale prisen idet den mistet et rikt kloster. Lunge plyndret også [[Apostelkirken (Bergen)\|Apostelkirken]] i Bergen, og var med på plyndringen av [[Dominikanerklosteret i Bergen]]. Dette utløste åpen krig mellom Lunge og erkebiskopen.		Alliansen med Lunge brøt fullstendig sammen i [[1529]]. Bøndene i [[Sogn]] klagde da over framferden til futene og tjenestemennene til Vincens Lunge og [[Ingerd Ottisdotter\|Inger til Austrått]]. Fire lagrettemenn ble sendt til Nidaros for å stadfeste riktigheten i klagene. Dette sammenfalt med at erkebiskopen hadde begynt å inndra lenene til Lunge, og Olav brukte klagene for alt hva de var verdt. Bøndene ba om å få ham som [[lensherre]], og samlet sammen en hjelpeskatt på 400 mark til ham. Lunge mistet Bergenhus, men fikk i stedet [[Nonneseter kloster (Bergen)\|Nonneseter kloster]] av kongen. Dermed ble han nærmere knyttet til kongen, og kirken måtte betale prisen idet den mistet et rikt kloster. Lunge plyndret også [[Apostelkirken (Bergen)\|Apostelkirken]] i Bergen, og var med på plyndringen av [[Dominikanerklosteret i Bergen]]. Dette utløste åpen krig mellom Lunge og erkebiskopen.

Linje 25:		Linje 28:
	Kongen ga etter hvert opp å få tak i Olav, som holdt seg på Steinvikholm. Først da han fikk garanti for fritt leide for seg selv og seksti mann møtte han opp på [[Elgeseter kloster]], der han avla en ny troskapsed til kongen og betalte erstatning til Lunge og fru Inger. Et halvt år senere døde Frederik I, og Olav Engelbrektson satt igjen som kongemaktens vikar i Norge. I denne perioden ser det ikke ut til at han gjorde noen direkte innsats for å forsvare kirken mot overgrep.		Kongen ga etter hvert opp å få tak i Olav, som holdt seg på Steinvikholm. Først da han fikk garanti for fritt leide for seg selv og seksti mann møtte han opp på [[Elgeseter kloster]], der han avla en ny troskapsed til kongen og betalte erstatning til Lunge og fru Inger. Et halvt år senere døde Frederik I, og Olav Engelbrektson satt igjen som kongemaktens vikar i Norge. I denne perioden ser det ikke ut til at han gjorde noen direkte innsats for å forsvare kirken mot overgrep.

			== Reformasjon og eksil ==
			{{thumb\|Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk.jpg\|Minneplakett over Olav Engelbrektson i Sint-Gummaruskerk i Lier i Belgia, der han gikk i eksil og ble gravlagt.}}
	Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)\|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535.		Erkebiskopen kalte inn til riksmøte i Nidaros den [[23. mai]] [[1535]]. Dette var det andre riksmøtet på to år (i 1533 var det riksmøte i [[Bud (Fræna)\|Bud]]), noe som var helt unikt. Christian III sendte [[Claus Bille]] til møtet for å sikre kongevalget i Norge og for å kreve inn en stor sølvskatt. Vincens Lunge drev et spill for å få ryddet Nils Lykke av veien, og i juni 1535 lot erkebiskopen seg presse til å arrestere ham. Lykke ble plassert på Steinvikholm, og det ble ført en rettssak mot ham. De 24 edssvorne dømte ham til døden, men henrettelsen kunne ikke gjennomføres før riksrådet også hadde dømt i saken. Lykke ble i stedet tatt av dage på annet vis, antagelig ved å bli røkt eller brent ihjel den [[24. desember]] 1535.

	Under møtet virket det en stund som om Olav ville gå med på både kongevalg og sølvskatt, men den [[3. januar]] [[1536]] snudde alt. Erkebiskopen erklærte at han hadde ~~støttte~~ fra keiser Karl V og pfalzgreve Frederik, som ville komme med en stor hær for å ta både Norge og Danmark. Han fikk så rådsherrene fengslet. Andre krevde at Lunge måtte tas av dage, og Olav gikk med på dette. Vincens Lunge ble hugget ned i sitt herberge, mens de andre ble fengslet på [[Tautra kloster]].		Under møtet virket det en stund som om Olav ville gå med på både kongevalg og sølvskatt, men den [[3. januar]] [[1536]] snudde alt. Erkebiskopen erklærte at han hadde støtte fra keiser Karl V og pfalzgreve Frederik, som ville komme med en stor hær for å ta både Norge og Danmark. Han fikk så rådsherrene fengslet. Andre krevde at Lunge måtte tas av dage, og Olav gikk med på dette. Vincens Lunge ble hugget ned i sitt herberge, mens de andre ble fengslet på [[Tautra kloster]].

	Olav Engelbrektson sto nå som rikets leder, og var helt avhengig av tysk hjelp. Den kom ikke, og han måtte begynne å forhandle med danskene. I april 1536 løslot han rådsherrene, men det var for lite og for sent. Biskopene begynte å falle fra og vendte seg mot ham, og til slutt hadde han bare [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens av Hamar]] på sin side.		Olav Engelbrektson sto nå som rikets leder, og var helt avhengig av tysk hjelp. Den kom ikke, og han måtte begynne å forhandle med danskene. I april 1536 løslot han rådsherrene, men det var for lite og for sent. Biskopene begynte å falle fra og vendte seg mot ham, og til slutt hadde han bare [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens av Hamar]] på sin side.