Olav Ingstad - Sideversjonshistorikk

MortenHV: renser litt

2021-06-14T19:39:16Z

renser litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 19:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olav Ingstad faksimile 1947.jpg\|Faksimile fra Arbeiderbladet 3. juli 1947: utsnitt fra omtale av Olav Ingstad ved hans 80-årsdag.}}		{{thumb\|Olav Ingstad faksimile 1947.jpg\|Faksimile fra Arbeiderbladet 3. juli 1947: utsnitt fra omtale av Olav Ingstad ved hans 80-årsdag.}}
	'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] (1899-2001) og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).		'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867 i [[Oslo\|Christiania]], død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt.

	~~Olav Ingstad ble uteksaminert fra~~ [[Kristiania tekniske skole]] i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ~~ble stadsingeniør i [[Tromsø~~]] ~~i 1894. I 1898 -1900 virket han som anleggs -~~ og ~~driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken A/S Meraker Brug og Carbidfabrik.~~ [[~~Meråker karbidfabrikk~~]]. ~~Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker~~ med ~~å studere karbidverk~~ i ~~Østerrike, Sveits og Frankrike~~. ~~Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i~~ [[~~Bærum kommune\|Bærum~~]] ~~1902~~-~~05, der han har fått en~~ [[~~Olav Ingstads vei\|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen~~]].		Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Ingstad\|Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] (1899-2001) og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).

	Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'' (utgitt posthumt 1980). Ingstad var også opptatt av slektshistorie og utga verket ''[[Greve (slekt)\|Slekten Greve]]'' i 1943.		Olav Ingstad ble uteksaminert fra [[Kristiania tekniske skole]] i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i [[Tromsø]] i 1894. Fra 1898 til 1900 virket han som anleggs- og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken [[Meråker karbidfabrikk\|Meraker Brug og Carbidfabrik]]. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune\|Bærum]] 1902-05, der han har fått [[Olav Ingstads vei\|en vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter byingeniør i [[Bergen]].

			Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'', som ble utgitt posthumt i 1980. Ingstad var også opptatt av slektshistorie og utga verket ''[[Greve (slekt)\|Slekten Greve]]'' i 1943.

	==Kilder==		==Kilder==
	*''Hvem er hvem''~~. 1934–1955~~.		*[https://www.nb.no/items/a7e0225190906486a85c7ccfdbbe3f69?page=239&searchText=%22ingstad,%20olav%22 ''Hvem er hvem?'' 1934].
	*[https://digitaltmuseum.no/search/?q=Olav+Ingstad&aq=owner%3F%3A%22LE%22 Olav Ingstads bilder på Digitalt Museum]		*[https://digitaltmuseum.no/search/?q=Olav+Ingstad&aq=owner%3F%3A%22LE%22 Olav Ingstads bilder på Digitalt Museum]
	*{{Preusfotograf\|776\|Olav Ingstad}}		*{{Preusfotograf\|776\|Olav Ingstad}}
Linje 14:		Linje 16:
	* Forfang, Åsmund.'' Hundre år med et smelteverk.'' Utgiver: Kopperåstiftelsen, 2000. ISBN 82-995596-1-8		* Forfang, Åsmund.'' Hundre år med et smelteverk.'' Utgiver: Kopperåstiftelsen, 2000. ISBN 82-995596-1-8
	* Ytreberg, Nils Andreas.'' Tromsø bys historie'', 1946-71.		* Ytreberg, Nils Andreas.'' Tromsø bys historie'', 1946-71.
	* Ingstad,Benedicte.'' Eventyret''. 2009		* Ingstad, Benedicte.'' Eventyret''. 2009
	* Ingstad,Benedicte. ''Oppdagelsen''.2010		* Ingstad, Benedicte. ''Oppdagelsen''.2010

	~~{{spire1}}~~

	{{DEFAULTSORT:Ingstad, Olav}}		{{DEFAULTSORT:Ingstad, Olav}}

Stigrp: Illustrasjon

2021-06-11T11:14:05Z

Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Olav Ingstad faksimile 1947.jpg\|Faksimile fra Arbeiderbladet 3. juli 1947: utsnitt fra omtale av Olav Ingstad ved hans 80-årsdag.}}
	'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] (1899-2001) og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).		'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] (1899-2001) og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).

Stigrp på 11. jun. 2021 kl. 09:22

2021-06-11T09:22:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).		'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] (1899-2001) og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).

	Olav Ingstad ble uteksaminert fra [[Kristiania tekniske skole]] i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i [[Tromsø]] i 1894. I 1898 -1900 virket han som anleggs - og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken A/S Meraker Brug og Carbidfabrik. [[Meråker karbidfabrikk]]. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune\|Bærum]] 1902-05, der han har fått en [[Olav Ingstads vei\|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen]].		Olav Ingstad ble uteksaminert fra [[Kristiania tekniske skole]] i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i [[Tromsø]] i 1894. I 1898 -1900 virket han som anleggs - og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken A/S Meraker Brug og Carbidfabrik. [[Meråker karbidfabrikk]]. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune\|Bærum]] 1902-05, der han har fått en [[Olav Ingstads vei\|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen]].

PaulVIF: bm

2020-11-08T10:56:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 10:56
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Fødsler i 1867]]		[[Kategori:Fødsler i 1867]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1958]]		[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
			{{bm}}

PaulVIF på 6. aug. 2020 kl. 18:58

2020-08-06T18:58:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 18:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).		'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).

	Olav Ingstad ble uteksaminert fra Kristiania ~~Tekniske~~ skole i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i [[Tromsø]] i 1894. I 1898 -1900 virket han som anleggs - og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken A/S Meraker Brug og Carbidfabrik. [[Meråker karbidfabrikk]]. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune\|Bærum]] 1902-05, der han har fått en [[Olav Ingstads vei\|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen]].		Olav Ingstad ble uteksaminert fra [[Kristiania tekniske skole]] i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i [[Tromsø]] i 1894. I 1898 -1900 virket han som anleggs - og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken A/S Meraker Brug og Carbidfabrik. [[Meråker karbidfabrikk]]. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune\|Bærum]] 1902-05, der han har fått en [[Olav Ingstads vei\|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen]].

	Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'' (utgitt posthumt 1980). Ingstad var også opptatt av slektshistorie og utga verket ''[[Greve (slekt)\|Slekten Greve]]'' i 1943.		Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'' (utgitt posthumt 1980). Ingstad var også opptatt av slektshistorie og utga verket ''[[Greve (slekt)\|Slekten Greve]]'' i 1943.

Vidariv på 24. jan. 2019 kl. 12:30

2019-01-24T12:30:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 12:30
Linje 3:		Linje 3:
	Olav Ingstad ble uteksaminert fra Kristiania Tekniske skole i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i [[Tromsø]] i 1894. I 1898 -1900 virket han som anleggs - og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken A/S Meraker Brug og Carbidfabrik. [[Meråker karbidfabrikk]]. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune\|Bærum]] 1902-05, der han har fått en [[Olav Ingstads vei\|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen]].		Olav Ingstad ble uteksaminert fra Kristiania Tekniske skole i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i [[Tromsø]] i 1894. I 1898 -1900 virket han som anleggs - og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken A/S Meraker Brug og Carbidfabrik. [[Meråker karbidfabrikk]]. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune\|Bærum]] 1902-05, der han har fått en [[Olav Ingstads vei\|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen]].

	Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'' (utgitt posthumt 1980).		Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'' (utgitt posthumt 1980). Ingstad var også opptatt av slektshistorie og utga verket ''[[Greve (slekt)\|Slekten Greve]]'' i 1943.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 12:		Linje 12:
	* {{hbr1-1\|pf01036708058521\|Olav Ingstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708058521\|Olav Ingstad}}.
	* Forfang, Åsmund.'' Hundre år med et smelteverk.'' Utgiver: Kopperåstiftelsen, 2000. ISBN 82-995596-1-8		* Forfang, Åsmund.'' Hundre år med et smelteverk.'' Utgiver: Kopperåstiftelsen, 2000. ISBN 82-995596-1-8
	* Ytreberg, Nils Andreas.'' Tromsø bys historie'', 1946-71		* Ytreberg, Nils Andreas.'' Tromsø bys historie'', 1946-71.
	* Ingstad,Benedicte.'' Eventyret''. 2009		* Ingstad,Benedicte.'' Eventyret''. 2009
	* Ingstad,Benedicte. ''Oppdagelsen''.2010		* Ingstad,Benedicte. ''Oppdagelsen''.2010

Aud.reitan på 23. jan. 2019 kl. 10:41

2019-01-23T10:41:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 10:41
Linje 7:		Linje 7:
	==Kilder==		==Kilder==
	*''Hvem er hvem''. 1934–1955.		*''Hvem er hvem''. 1934–1955.
			*[https://digitaltmuseum.no/search/?q=Olav+Ingstad&aq=owner%3F%3A%22LE%22 Olav Ingstads bilder på Digitalt Museum]
	*{{Preusfotograf\|776\|Olav Ingstad}}		*{{Preusfotograf\|776\|Olav Ingstad}}
	*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/ingstad.olav.html arkitekturhistorie.no - Olav Ingstad (1867-1958)]		*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/ingstad.olav.html arkitekturhistorie.no - Olav Ingstad (1867-1958)]

Aud.reitan på 23. jan. 2019 kl. 10:33

2019-01-23T10:33:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 10:33
Linje 10:		Linje 10:
	*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/ingstad.olav.html arkitekturhistorie.no - Olav Ingstad (1867-1958)]		*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/ingstad.olav.html arkitekturhistorie.no - Olav Ingstad (1867-1958)]
	* {{hbr1-1\|pf01036708058521\|Olav Ingstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708058521\|Olav Ingstad}}.
	* Forfang, Åsmund.'' Hundre år med et smelteverk.'' Utgiver: Kopperåstiftelsen,2000. ISBN 82-995596-1-8		* Forfang, Åsmund.'' Hundre år med et smelteverk.'' Utgiver: Kopperåstiftelsen, 2000. ISBN 82-995596-1-8
			* Ytreberg, Nils Andreas.'' Tromsø bys historie'', 1946-71
			* Ingstad,Benedicte.'' Eventyret''. 2009
			* Ingstad,Benedicte. ''Oppdagelsen''.2010

	{{spire1}}		{{spire1}}

Aud.reitan på 23. jan. 2019 kl. 10:28

2019-01-23T10:28:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 10:28
Linje 10:		Linje 10:
	*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/ingstad.olav.html arkitekturhistorie.no - Olav Ingstad (1867-1958)]		*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/ingstad.olav.html arkitekturhistorie.no - Olav Ingstad (1867-1958)]
	* {{hbr1-1\|pf01036708058521\|Olav Ingstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708058521\|Olav Ingstad}}.
			* Forfang, Åsmund.'' Hundre år med et smelteverk.'' Utgiver: Kopperåstiftelsen,2000. ISBN 82-995596-1-8

	{{spire1}}		{{spire1}}

Aud.reitan: Rettelse: han var leder for utbyggingen i Meråker, utfyllende om hans liv som ingeniør og de ulike jobbene han hadde. mer om hans fotografier bl.a. dokumnetasjonen han utførte mens han ledet utbyggingen

2019-01-23T10:10:37Z

Rettelse: han var leder for utbyggingen i Meråker, utfyllende om hans liv som ingeniør og de ulike jobbene han hadde. mer om hans fotografier bl.a. dokumnetasjonen han utførte mens han ledet utbyggingen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 10:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).		'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975).

	~~Han~~ ble i 1894 stadsingeniør i [[Tromsø]]. I 1898 ~~var Ingstad med på etableringen~~ av [[Meråker karbidfabrikk]], ~~der han var anleggs-~~ og ~~driftsbestyrer~~. ~~Han var deretter~~ avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune\|Bærum]] 1902-05, der han har fått en [[Olav Ingstads vei\|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen]].		Olav Ingstad ble uteksaminert fra Kristiania Tekniske skole i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i [[Tromsø]] i 1894. I 1898 -1900 virket han som anleggs - og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken A/S Meraker Brug og Carbidfabrik. [[Meråker karbidfabrikk]]. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune\|Bærum]] 1902-05, der han har fått en [[Olav Ingstads vei\|vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i [[Bergen]].

	Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'' (utgitt posthumt 1980).		Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'' (utgitt posthumt 1980).

	==Kilder==		==Kilder==