Olav Rytter - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familie */

2026-02-21T19:24:58Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 19:24
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Olav Rytter var sønn av forfatter og oversetter [[Henrik Rytter]] (1877-1950) og [[Maren Ovidia Rytter (1877–1972)\|Maren Ovidia Olsen]] (1877-1972). Han giftet seg i 1928 med stud.philol., senere lektor [[Dagny Rytter\|Dagny Jørgine Sausjord]] (1903-1981), ekteskapet oppløst i 1945, deretter i 1948 med Hanne Bull f. Stang (f. 1915), datter av høyesterettsjustitiarius [[Emil Stang (~~1882-1964~~)\|Emil Stang]] (1882-1964), ekteskapet oppløst i 1970, og til sist i 1974 med hustru nr. 1 på nytt.		Olav Rytter var sønn av forfatter og oversetter [[Henrik Rytter]] (1877-1950) og [[Maren Ovidia Rytter (1877–1972)\|Maren Ovidia Olsen]] (1877-1972). Han giftet seg i 1928 med stud.philol., senere lektor [[Dagny Rytter\|Dagny Jørgine Sausjord]] (1903-1981), ekteskapet oppløst i 1945, deretter i 1948 med Hanne Bull f. Stang (f. 1915), datter av høyesterettsjustitiarius [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]] (1882-1964), ekteskapet oppløst i 1970, og til sist i 1974 med hustru nr. 1 på nytt.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://da.digitalarkivet.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-16T10:37:41Z

Teksterstatting – «http://da.digitalarkivet.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 10:37
Linje 59:		Linje 59:
	*[https://media.digitalarkivet.no/kb20071017630260. Kirkebok for Kristiansund]. Rytter er oppført som døpt i Kristiansund 5. april 1903. Kirkeboka er brannskadet, og foreldrenes bosted kan ikke leses.		*[https://media.digitalarkivet.no/kb20071017630260. Kirkebok for Kristiansund]. Rytter er oppført som døpt i Kristiansund 5. april 1903. Kirkeboka er brannskadet, og foreldrenes bosted kan ikke leses.
	* {{hbr1-1\|pf01036755001027\|Olav Rytter}}		* {{hbr1-1\|pf01036755001027\|Olav Rytter}}
	*[~~http~~://da.digitalarkivet.no~~/ft/person~~/pf01036755001027 Folketellingen for Ørsta herred 1910]. NB: Ørsten (Ørsta) er her oppgitt som fødested, mens Kristiansund er oppgitt i Norsk biografisk leksikon og Hvem er Hvem. Siden han er oppført i Kristiansund ved ''dåpen'', er Ørsta, der familien altså bodde ''senere'', sannsynligvis feil		*[https://www.digitalarkivet.no/pf01036755001027 Folketellingen for Ørsta herred 1910]. NB: Ørsten (Ørsta) er her oppgitt som fødested, mens Kristiansund er oppgitt i Norsk biografisk leksikon og Hvem er Hvem. Siden han er oppført i Kristiansund ved ''dåpen'', er Ørsta, der familien altså bodde ''senere'', sannsynligvis feil

	{{DEFAULTSORT:Rytter,Olav}}		{{DEFAULTSORT:Rytter,Olav}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:08:22Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:08
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{~~thumb høyre~~\|Olav Rytter i London.jpg\|Olav Rytter ved mikrofonen i BBC under andre verdenskrig. For nordmenn hjemme ble han en av de meste kjente "stemmene fra London".\|Ukjent, hentet fra Eidem: ''Av nød til seir : Norge gjennem krigsårene 1940-1945'' (1945).}}		{{Thumb\|Olav Rytter i London.jpg\|Olav Rytter ved mikrofonen i BBC under andre verdenskrig. For nordmenn hjemme ble han en av de meste kjente "stemmene fra London".\|Ukjent, hentet fra Eidem: ''Av nød til seir : Norge gjennem krigsårene 1940-1945'' (1945).}}
	Olav Rytters far avsluttet Volda lærerskule i 1899, og var deretter lærer i Lista, Sunnmøre og Nordmøre fram til han i 1907 ble tilsatt ved Møre Folkehøgskule i Ørsta. I 1913 starta faren Nordmøre Folkehøgskule på Gimnes, men i 1916 flyttet familien til Asker.		Olav Rytters far avsluttet Volda lærerskule i 1899, og var deretter lærer i Lista, Sunnmøre og Nordmøre fram til han i 1907 ble tilsatt ved Møre Folkehøgskule i Ørsta. I 1913 starta faren Nordmøre Folkehøgskule på Gimnes, men i 1916 flyttet familien til Asker.
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
Linje 34:		Linje 34:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\|Olav Rytter gravminne Oslo.jpg\|Olav Rytter er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\|Olav Rytter gravminne Oslo.jpg\|Olav Rytter er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	I en nekrolog over Olav Rytter av Sigmund Skard i Aftenposten 15. juni 1992 ble han beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Olav Rytter av Sigmund Skard i Aftenposten 15. juni 1992 ble han beskrevet slik (utdrag):

Kallrustad: lenker

2024-01-03T07:21:17Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Olav Rytter foto.JPG\|Olav Rytter.\|Ukjent, hentet fra Erichsen: ''Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971'' (1971).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Olav Rytter foto.JPG\|Olav Rytter.\|Ukjent, hentet fra Erichsen: ''Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971'' (1971).}}
	'''[[Olav Rytter]]''' (født 29. januar 1903 i [[Kristiansund]], død 7. juni 1992 i [[Oslo]]) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved [[NRK]]s nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen ''[[Dag og Tid]]''.</onlyinclude>		'''[[Olav Rytter]]''' (født 29. januar 1903 i [[Kristiansund]], død 7. juni 1992 i [[Oslo]]) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under [[andre verdenskrig\|krigen]] som medarbeider ved [[NRK]]s nyhetsavdeling i [[London]]. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen ''[[Dag og Tid]]''.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2023-08-16T19:04:07Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 19:04
Linje 13:		Linje 13:
	Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved [[Nobelinstituttet]], til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen [[Toralv Øksnevad]]. Sammen med [[Hartvig Kiran]] og [[Karl Lyche]] gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.		Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved [[Nobelinstituttet]], til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen [[Toralv Øksnevad]]. Sammen med [[Hartvig Kiran]] og [[Karl Lyche]] gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.

	9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs “I dag står flaggstangen ~~naken”~~. Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.</onlyinclude>		9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han [[Nordahl Grieg\|Nordahl Griegs]] nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.</onlyinclude>

	Rytter ble en kjent stemme og en mye benyttet medarbeider ved BBC under krigen, med reportasjer fra marinen og de norske styrkene i Skottland som spesiale. Det siste krigsåret var han informasjonsoffiser under frigjøringen av Nord-Norge.		Rytter ble en kjent stemme og en mye benyttet medarbeider ved BBC under krigen, med reportasjer fra marinen og de norske styrkene i Skottland som spesiale. Det siste krigsåret var han informasjonsoffiser under frigjøringen av Nord-Norge.

	Erfaringene fra krigstiden samlet Rytter i erindringsboka ''Frå Nybergsund til Honnørbrygga'' (1946). Her skrev han blant annet:		Erfaringene fra krigstiden samlet Rytter i erindringsboka ''Frå Nybergsund til Honnørbrygga'' (1946). Her skrev han blant annet:

	{{sitat\|Det kan i det heile seiast at den norske kringkastingstenesta frå London stod i et serstode mellom alle dei nokre og tjue nasjonane som var representert i BBC, i og med at etterkvart heile staben i Dagsnytt og aktualitetsavdelinga i Oslo var samla i London. ... Vi hadde kjensla av at vi representerte Norsk Rikskringkasting på framand, men alliert grunn, ikkje berre i namnet, men - det var vår von - også i gavnet, som frie talsmenn for det stridande Norge.}}		{{sitat\|Det kan i det heile seiast at den norske kringkastingstenesta frå London stod i et serstode mellom alle dei nokre og tjue nasjonane som var representert i BBC, i og med at etterkvart heile staben i Dagsnytt og aktualitetsavdelinga i Oslo var samla i London. ... Vi hadde kjensla av at vi representerte Norsk Rikskringkasting på framand, men alliert grunn, ikkje berre i namnet, men - det var vår von - også i gavnet, som frie talsmenn for det stridande Norge.}}

Cnyborg på 10. aug. 2023 kl. 12:44

2023-08-10T12:44:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 12:44
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Olav Rytter var sønn av forfatter og oversetter [[Henrik Rytter]] (1877-1950) og Maren Ovidia Olsen (1877-1972). Han giftet seg i 1928 med stud.philol., senere lektor [[Dagny Rytter\|Dagny Jørgine Sausjord]] (1903-1981), ekteskapet oppløst i 1945, deretter i 1948 med Hanne Bull f. Stang (f. 1915), datter av høyesterettsjustitiarius [[Emil Stang (1882-1964)\|Emil Stang]] (1882-1964), ekteskapet oppløst i 1970, og til sist i 1974 med hustru nr. 1 på nytt.		Olav Rytter var sønn av forfatter og oversetter [[Henrik Rytter]] (1877-1950) og [[Maren Ovidia Rytter (1877–1972)\|Maren Ovidia Olsen]] (1877-1972). Han giftet seg i 1928 med stud.philol., senere lektor [[Dagny Rytter\|Dagny Jørgine Sausjord]] (1903-1981), ekteskapet oppløst i 1945, deretter i 1948 med Hanne Bull f. Stang (f. 1915), datter av høyesterettsjustitiarius [[Emil Stang (1882-1964)\|Emil Stang]] (1882-1964), ekteskapet oppløst i 1970, og til sist i 1974 med hustru nr. 1 på nytt.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg på 18. jan. 2023 kl. 12:33

2023-01-18T12:33:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 12:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Olav Rytter foto.JPG\|Olav Rytter.\|Ukjent, hentet fra Erichsen: ''Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971'' (1971).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Olav Rytter foto.JPG\|Olav Rytter.\|Ukjent, hentet fra Erichsen: ''Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971'' (1971).}}
	'''[[Olav Rytter]]''' (født 29. januar 1903 i [[Kristiansund]], død 7. juni 1992 i [[Oslo]]) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved [[NRK]]s nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen ''[[Dag og Tid]]''.		'''[[Olav Rytter]]''' (født 29. januar 1903 i [[Kristiansund]], død 7. juni 1992 i [[Oslo]]) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved [[NRK]]s nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen ''[[Dag og Tid]]''.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb høyre\|Olav Rytter i London.jpg\|Olav Rytter ved mikrofonen i BBC under andre verdenskrig. For nordmenn hjemme ble han en av de meste kjente "stemmene fra London".\|Ukjent, hentet fra Eidem: ''Av nød til seir : Norge gjennem krigsårene 1940-1945'' (1945).}}		{{thumb høyre\|Olav Rytter i London.jpg\|Olav Rytter ved mikrofonen i BBC under andre verdenskrig. For nordmenn hjemme ble han en av de meste kjente "stemmene fra London".\|Ukjent, hentet fra Eidem: ''Av nød til seir : Norge gjennem krigsårene 1940-1945'' (1945).}}
	Olav Rytters far avsluttet Volda lærerskule i 1899, og var deretter lærer i Lista, Sunnmøre og Nordmøre fram til han i 1907 ble tilsatt ved Møre Folkehøgskule i Ørsta. I 1913 starta faren Nordmøre Folkehøgskule på Gimnes, men i 1916 flyttet familien til Asker.		Olav Rytters far avsluttet Volda lærerskule i 1899, og var deretter lærer i Lista, Sunnmøre og Nordmøre fram til han i 1907 ble tilsatt ved Møre Folkehøgskule i Ørsta. I 1913 starta faren Nordmøre Folkehøgskule på Gimnes, men i 1916 flyttet familien til Asker.
			<onlyinclude>
	Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha.		Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha.

	Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved [[Nobelinstituttet]], til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen [[Toralv Øksnevad]]. Sammen med [[Hartvig Kiran]] og [[Karl Lyche]] gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.		Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved [[Nobelinstituttet]], til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen [[Toralv Øksnevad]]. Sammen med [[Hartvig Kiran]] og [[Karl Lyche]] gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.

	9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs “I dag står flaggstangen naken”. Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.		9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs “I dag står flaggstangen naken”. Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.</onlyinclude>

	Rytter ble en kjent stemme og en mye benyttet medarbeider ved BBC under krigen, med reportasjer fra marinen og de norske styrkene i Skottland som spesiale. Det siste krigsåret var han informasjonsoffiser under frigjøringen av Nord-Norge.		Rytter ble en kjent stemme og en mye benyttet medarbeider ved BBC under krigen, med reportasjer fra marinen og de norske styrkene i Skottland som spesiale. Det siste krigsåret var han informasjonsoffiser under frigjøringen av Nord-Norge.
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
	[[Kategori:Målfolk]]		[[Kategori:Målfolk]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: F-merkingsforslag

2021-06-15T17:43:28Z

F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2021 kl. 17:43
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
	[[Kategori:Målfolk]]		[[Kategori:Målfolk]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: hbr

2017-06-28T08:42:06Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 08:42
Linje 58:		Linje 58:
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0475.html ''Hvem er Hvem'' 1973]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0475.html ''Hvem er Hvem'' 1973]
	*[https://media.digitalarkivet.no/kb20071017630260. Kirkebok for Kristiansund]. Rytter er oppført som døpt i Kristiansund 5. april 1903. Kirkeboka er brannskadet, og foreldrenes bosted kan ikke leses.		*[https://media.digitalarkivet.no/kb20071017630260. Kirkebok for Kristiansund]. Rytter er oppført som døpt i Kristiansund 5. april 1903. Kirkeboka er brannskadet, og foreldrenes bosted kan ikke leses.
			* {{hbr1-1\|pf01036755001027\|Olav Rytter}}
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036755001027 Folketellingen for Ørsta herred 1910]. NB: Ørsten (Ørsta) er her oppgitt som fødested, mens Kristiansund er oppgitt i Norsk biografisk leksikon og Hvem er Hvem. Siden han er oppført i Kristiansund ved ''dåpen'', er Ørsta, der familien altså bodde ''senere'', sannsynligvis feil		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036755001027 Folketellingen for Ørsta herred 1910]. NB: Ørsten (Ørsta) er her oppgitt som fødested, mens Kristiansund er oppgitt i Norsk biografisk leksikon og Hvem er Hvem. Siden han er oppført i Kristiansund ved ''dåpen'', er Ørsta, der familien altså bodde ''senere'', sannsynligvis feil

Cnyborg på 26. jan. 2016 kl. 11:33

2016-01-26T11:33:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 11:33
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]
	[[Kategori:Målfolk]]		[[Kategori:Målfolk]]
			{{bm}}