Olav Selvaag - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:36Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 24:		Linje 24:

	Huset var dobbelt så godt varmeisolert som det bygningsloven krevet, og leiligheten ville bare koste «ca tredjeparten av det en [[OBOS]]-leilighet av samme nettostørrelse koster.» Ifølge Selvaag ble han deretter provosert av [[Morgenposten]] til å bygge huset for en tredjepart av det en OBOS-leilighet den gang kostet. Han tok imot utfordringen, og Ekeberghuset stod ferdig i 1948. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse, og 14. januar 1949 møtte 107 stortingsrepresentanter opp for å ta huset nærmere i øyesyn.		Huset var dobbelt så godt varmeisolert som det bygningsloven krevet, og leiligheten ville bare koste «ca tredjeparten av det en [[OBOS]]-leilighet av samme nettostørrelse koster.» Ifølge Selvaag ble han deretter provosert av [[Morgenposten]] til å bygge huset for en tredjepart av det en OBOS-leilighet den gang kostet. Han tok imot utfordringen, og Ekeberghuset stod ferdig i 1948. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse, og 14. januar 1949 møtte 107 stortingsrepresentanter opp for å ta huset nærmere i øyesyn.
	Slik forklarer Selvaag hvordan hans byggeprinsipper ~~etterhvert~~ ble godtatt og en del av regjeringens boligpolitikk: «(...) såvel de økonomiske som de bygningstekniske prinsipper jeg lanserte og sloss for – suksessivt og i «stillhet» - ble akseptert og favorisert og førte til at landets boligproduksjon i løpet av få år ble mer enn fordoblet. Således gikk regjeringen allerede i 1951 helt og holdent inn for mine byggeprinsipper. Da endret den nemlig rasjoneringsordningen (løyve-systemet) dithen at løyve for én bolig på 80 kvm bygget på «gammel manér», ga rett til å bygge to «Selvaaghus» istedenfor 80 kvm. Efter 1957 er det her i landet praktisk talt ikke bygget ett hus på «gammel, god manér», som «alle» i 1948 hevdet var det eneste saliggjørende, jfr. Statsråd Nils Hønsvalds bombastiske postulat fra Stortingets talerstol som lød: «Folk vil bo fint – ikke i Selvaaghus.»		Slik forklarer Selvaag hvordan hans byggeprinsipper etter hvert ble godtatt og en del av regjeringens boligpolitikk: «(...) såvel de økonomiske som de bygningstekniske prinsipper jeg lanserte og sloss for – suksessivt og i «stillhet» - ble akseptert og favorisert og førte til at landets boligproduksjon i løpet av få år ble mer enn fordoblet. Således gikk regjeringen allerede i 1951 helt og holdent inn for mine byggeprinsipper. Da endret den nemlig rasjoneringsordningen (løyve-systemet) dithen at løyve for én bolig på 80 kvm bygget på «gammel manér», ga rett til å bygge to «Selvaaghus» istedenfor 80 kvm. Efter 1957 er det her i landet praktisk talt ikke bygget ett hus på «gammel, god manér», som «alle» i 1948 hevdet var det eneste saliggjørende, jfr. Statsråd Nils Hønsvalds bombastiske postulat fra Stortingets talerstol som lød: «Folk vil bo fint – ikke i Selvaaghus.»

	==Ekeberghuset==		==Ekeberghuset==

Cnyborg på 16. okt. 2023 kl. 10:38

2023-10-16T10:38:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2023 kl. 10:38
Linje 31:		Linje 31:

	==Kilder==		==Kilder==
	* {{WP-lenke\|Olav Selvaag\|nb}}		* {{WP-lenke\|Olav Selvaag\|nb}}.
			* {{Hbr1-1\|pf01073926001828\|Olav Selvaag}}.

	{{er det her}}		{{er det her}}

PaulVIF på 26. jan. 2022 kl. 16:11

2022-01-26T16:11:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Olav Selvaag\|Jens Olav Walaas Selvaag]]''' (født [[17. desember]] [[1912]] på [[Lista]], død [[14. januar]] [[2002]]) var sivilingeniør og bygningsentreprenør. Han forenklet byggemetodene og bygde et stort antall rasjonelle og rimelige boliger, særlig i [[Oslo]]-området. Selvaag sto blant annet bak utbygginga av [[Veitvet]] og [[Vestli (Oslo)\|Vestli]] i [[Grorudddalen]] samt [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] i [[Bærum]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Olav Selvaag\|Jens Olav Walaas Selvaag]]''' (født [[17. desember]] [[1912]] på [[Lista]], død [[14. januar]] [[2002]]) var sivilingeniør og bygningsentreprenør. Han forenklet byggemetodene og bygde et stort antall rasjonelle og rimelige boliger, særlig i [[Oslo]]-området. Selvaag sto blant annet bak utbygginga av [[Veitvet]] og [[Vestli (strøk i Oslo)\|Vestli]] i [[Grorudddalen]] samt [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] i [[Bærum]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-06T07:43:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2021 kl. 07:43
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
			{{bm}}

Cnyborg på 10. aug. 2018 kl. 06:53

2018-08-10T06:53:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 06:53
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Olav Selvaag kom fra et hjem med samfunnsengasjerte foreldre. Faren Ole, var distriktslege, venstremann og samfunnsreformator. Moren, Katrine, var lenge styremedlem i Vest-Agder Fylkes Husmorskole og formann for den lokale husmorskole. Sammen med mannen opprettet hun [[Lista Sanitetsforening]] hvor hun var formann i 35 år. I doktorboligen på Lista kom blant andre [[Gunnar Knudsen]] på besøk. Dikterpresten [[Anders Hovden]] og statsminister [[Abraham Berge]] hørte til den faste omgangskretsen.		Olav Selvaag kom fra et hjem med samfunnsengasjerte foreldre. Faren Ole, var distriktslege, venstremann og samfunnsreformator. Moren, Katrine, var lenge styremedlem i Vest-Agder Fylkes Husmorskole og formann for den lokale husmorskole. Sammen med mannen opprettet hun [[Lista Sanitetsforening]] hvor hun var formann i 35 år. I doktorboligen på Lista kom blant andre [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] på besøk. Dikterpresten [[Anders Hovden]] og statsminister [[Abraham Berge]] hørte til den faste omgangskretsen.

	Selvaag utdannet seg til sivilingeniør ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) i Trondheim, og 23 år gammel fikk han jobb hos Fredrik Ringnes. I 1945 stod Olav Selvaag fram som firmaleder i Ringnes og Selvaag. Alt lå til rette for at firmaet skulle bli en av landets store entreprenører innenfor industri og anlegg. Slik gikk det ikke. Innen 1949 var Olav Selvaag blitt kjent for sitt engasjement i boligspørsmålet og var en av landets mest omtalte og omstridte personer. Sommeren 1950 stod firmaet foran utbyggingen av et boligområde med 1000 boliger – et prosjekt som skulle bli helt avgjørende for firmaets videre utvikling.		Selvaag utdannet seg til sivilingeniør ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) i Trondheim, og 23 år gammel fikk han jobb hos Fredrik Ringnes. I 1945 stod Olav Selvaag fram som firmaleder i Ringnes og Selvaag. Alt lå til rette for at firmaet skulle bli en av landets store entreprenører innenfor industri og anlegg. Slik gikk det ikke. Innen 1949 var Olav Selvaag blitt kjent for sitt engasjement i boligspørsmålet og var en av landets mest omtalte og omstridte personer. Sommeren 1950 stod firmaet foran utbyggingen av et boligområde med 1000 boliger – et prosjekt som skulle bli helt avgjørende for firmaets videre utvikling.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2017-09-12T11:17:25Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2017 kl. 11:17
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Olav Selvaag kom fra et hjem med samfunnsengasjerte foreldre. Faren Ole, var distriktslege, venstremann og samfunnsreformator. Moren, Katrine, var lenge styremedlem i Vest-Agder Fylkes Husmorskole og formann for den lokale husmorskole. Sammen med mannen opprettet hun [[Lista Sanitetsforening]] hvor hun var formann i 35 år. I doktorboligen på Lista kom blant andre Gunnar Knudsen på besøk. Dikterpresten [[Anders Hovden]] og statsminister [[Abraham Berge]] hørte til den faste omgangskretsen.		Olav Selvaag kom fra et hjem med samfunnsengasjerte foreldre. Faren Ole, var distriktslege, venstremann og samfunnsreformator. Moren, Katrine, var lenge styremedlem i Vest-Agder Fylkes Husmorskole og formann for den lokale husmorskole. Sammen med mannen opprettet hun [[Lista Sanitetsforening]] hvor hun var formann i 35 år. I doktorboligen på Lista kom blant andre [[Gunnar Knudsen]] på besøk. Dikterpresten [[Anders Hovden]] og statsminister [[Abraham Berge]] hørte til den faste omgangskretsen.

	Selvaag utdannet seg til sivilingeniør ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) i Trondheim, og 23 år gammel fikk han jobb hos Fredrik Ringnes. I 1945 stod Olav Selvaag fram som firmaleder i Ringnes og Selvaag. Alt lå til rette for at firmaet skulle bli en av landets store entreprenører innenfor industri og anlegg. Slik gikk det ikke. Innen 1949 var Olav Selvaag blitt kjent for sitt engasjement i boligspørsmålet og var en av landets mest omtalte og omstridte personer. Sommeren 1950 stod firmaet foran utbyggingen av et boligområde med 1000 boliger – et prosjekt som skulle bli helt avgjørende for firmaets videre utvikling.		Selvaag utdannet seg til sivilingeniør ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) i Trondheim, og 23 år gammel fikk han jobb hos Fredrik Ringnes. I 1945 stod Olav Selvaag fram som firmaleder i Ringnes og Selvaag. Alt lå til rette for at firmaet skulle bli en av landets store entreprenører innenfor industri og anlegg. Slik gikk det ikke. Innen 1949 var Olav Selvaag blitt kjent for sitt engasjement i boligspørsmålet og var en av landets mest omtalte og omstridte personer. Sommeren 1950 stod firmaet foran utbyggingen av et boligområde med 1000 boliger – et prosjekt som skulle bli helt avgjørende for firmaets videre utvikling.

	==Selvaag debatterer==		==Selvaag debatterer==

Kallrustad: /* Et godt varmt, og varig hus */

2015-11-17T12:21:05Z

Et godt varmt, og varig hus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2015 kl. 12:21
Linje 23:		Linje 23:
	Våren 1948 sendte Olav Selvaag et åpent brev til Stortinget. Vedlagt var tegninger av en tomannsbolig. I brevet skriver han dette om huset han har tegnet: «... strider mot de fleste av de krav som vår bygningslov og våre myndigheter stiller i dag, men ikke desto mindre er det et godt, varmt og varig hus, ... »		Våren 1948 sendte Olav Selvaag et åpent brev til Stortinget. Vedlagt var tegninger av en tomannsbolig. I brevet skriver han dette om huset han har tegnet: «... strider mot de fleste av de krav som vår bygningslov og våre myndigheter stiller i dag, men ikke desto mindre er det et godt, varmt og varig hus, ... »

	Huset var dobbelt så godt varmeisolert som det bygningsloven krevet, og leiligheten ville bare koste «ca tredjeparten av det en OBOS-leilighet av samme nettostørrelse koster.» Ifølge Selvaag ble han deretter provosert av [[Morgenposten]] til å bygge huset for en tredjepart av det en OBOS-leilighet den gang kostet. Han tok imot utfordringen, og Ekeberghuset stod ferdig i 1948. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse, og 14. januar 1949 møtte 107 stortingsrepresentanter opp for å ta huset nærmere i øyesyn.		Huset var dobbelt så godt varmeisolert som det bygningsloven krevet, og leiligheten ville bare koste «ca tredjeparten av det en [[OBOS]]-leilighet av samme nettostørrelse koster.» Ifølge Selvaag ble han deretter provosert av [[Morgenposten]] til å bygge huset for en tredjepart av det en OBOS-leilighet den gang kostet. Han tok imot utfordringen, og Ekeberghuset stod ferdig i 1948. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse, og 14. januar 1949 møtte 107 stortingsrepresentanter opp for å ta huset nærmere i øyesyn.
	Slik forklarer Selvaag hvordan hans byggeprinsipper etterhvert ble godtatt og en del av regjeringens boligpolitikk: «(...) såvel de økonomiske som de bygningstekniske prinsipper jeg lanserte og sloss for – suksessivt og i «stillhet» - ble akseptert og favorisert og førte til at landets boligproduksjon i løpet av få år ble mer enn fordoblet. Således gikk regjeringen allerede i 1951 helt og holdent inn for mine byggeprinsipper. Da endret den nemlig rasjoneringsordningen (løyve-systemet) dithen at løyve for én bolig på 80 kvm bygget på «gammel manér», ga rett til å bygge to «Selvaaghus» istedenfor 80 kvm. Efter 1957 er det her i landet praktisk talt ikke bygget ett hus på «gammel, god manér», som «alle» i 1948 hevdet var det eneste saliggjørende, jfr. Statsråd Nils Hønsvalds bombastiske postulat fra Stortingets talerstol som lød: «Folk vil bo fint – ikke i Selvaaghus.»		Slik forklarer Selvaag hvordan hans byggeprinsipper etterhvert ble godtatt og en del av regjeringens boligpolitikk: «(...) såvel de økonomiske som de bygningstekniske prinsipper jeg lanserte og sloss for – suksessivt og i «stillhet» - ble akseptert og favorisert og førte til at landets boligproduksjon i løpet av få år ble mer enn fordoblet. Således gikk regjeringen allerede i 1951 helt og holdent inn for mine byggeprinsipper. Da endret den nemlig rasjoneringsordningen (løyve-systemet) dithen at løyve for én bolig på 80 kvm bygget på «gammel manér», ga rett til å bygge to «Selvaaghus» istedenfor 80 kvm. Efter 1957 er det her i landet praktisk talt ikke bygget ett hus på «gammel, god manér», som «alle» i 1948 hevdet var det eneste saliggjørende, jfr. Statsråd Nils Hønsvalds bombastiske postulat fra Stortingets talerstol som lød: «Folk vil bo fint – ikke i Selvaaghus.»

Cnyborg: wp-lenke

2013-12-12T06:45:30Z

wp-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2013 kl. 06:45
Linje 31:		Linje 31:

	==Kilder==		==Kilder==
	* ~~[http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Selvaag Wikipedia]~~		* {{WP-lenke\|Olav Selvaag\|nb}}

	{{er det her}}		{{er det her}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-16T05:45:37Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2013 kl. 05:45
Linje 37:		Linje 37:

	{{DEFAULTSORT:Selvaag, Olav}}		{{DEFAULTSORT:Selvaag, Olav}}
			[[Kategori:Sivilingeniører]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Farsund kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	~~[[Kategori:Sivilingeniører]]~~
	~~[[Kategori:Personer fra Farsund kommune]]~~

Kallrustad: utvider ingressen noe

2012-02-02T13:02:30Z

utvider ingressen noe

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2012 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Olav Selvaag\|Jens Olav Walaas Selvaag]]''' (født [[17. desember]] [[1912]] på [[Lista]], død [[14. januar]] [[2002]]) var sivilingeniør og bygningsentreprenør. Han forenklet byggemetodene og bygde et stort antall rasjonelle og rimelige boliger, særlig i [[Oslo]]. Selvaag sto blant annet bak utbygginga av [[Veitvet]] i [[Grorudddalen]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Olav Selvaag\|Jens Olav Walaas Selvaag]]''' (født [[17. desember]] [[1912]] på [[Lista]], død [[14. januar]] [[2002]]) var sivilingeniør og bygningsentreprenør. Han forenklet byggemetodene og bygde et stort antall rasjonelle og rimelige boliger, særlig i [[Oslo]]-området. Selvaag sto blant annet bak utbygginga av [[Veitvet]] og [[Vestli (Oslo)\|Vestli]] i [[Grorudddalen]] samt [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] i [[Bærum]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==