Olav Tjønnstaul - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Knut Loupedalen» til «Knut Loupedalen»

2025-01-17T09:38:55Z

Teksterstatting – «Knut Loupedalen» til «Knut Loupedalen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:38
Linje 4:		Linje 4:
	Olav Sondreson Tjønnstaul var født i Seljord, men bodde det meste av livet sitt i [[Kviteseid]] på [[Ramskeid]] under [[Heggtveit]], og på plassen [[Tjønnstoul]] under Kolltveit i [[Åsgrend]]. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren [[Anne Golid]] fra Seljordshei.</onlyinclude>		Olav Sondreson Tjønnstaul var født i Seljord, men bodde det meste av livet sitt i [[Kviteseid]] på [[Ramskeid]] under [[Heggtveit]], og på plassen [[Tjønnstoul]] under Kolltveit i [[Åsgrend]]. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren [[Anne Golid]] fra Seljordshei.</onlyinclude>

	Olav satt inne med et stort forråd av fortellinger, og var svært etterspurt. Han var kvalitetsbevisst og slo ofte ned på andre fortellere hvis han mente de ikke gjenga historiene riktig. Av de 53 [[eventyr\|eventyrene]] som står i [[Knut Loupedalen]]s «Eventyr og segnir frå Telemarki» er ikke mindre enn 37 etter Olav Tjønnstaul, i tillegg til 6 [[sagn]].		Olav satt inne med et stort forråd av fortellinger, og var svært etterspurt. Han var kvalitetsbevisst og slo ofte ned på andre fortellere hvis han mente de ikke gjenga historiene riktig. Av de 53 [[eventyr\|eventyrene]] som står i [[Knut Loupedalen (1844–1923)\|Knut Loupedalen]]s «Eventyr og segnir frå Telemarki» er ikke mindre enn 37 etter Olav Tjønnstaul, i tillegg til 6 [[sagn]].

	Men, det var ikke alt Olav satt inne med. Det [[Knut Loupedalen]] ikke rakk å skrive ned, har nok [[Rikard Berge]] skrevet ned. I tillegg har [[Lavrants Rui]] skrevet ned en del.		Men, det var ikke alt Olav satt inne med. Det [[Knut Loupedalen (1844–1923)\|Knut Loupedalen]] ikke rakk å skrive ned, har nok [[Rikard Berge]] skrevet ned. I tillegg har [[Lavrants Rui]] skrevet ned en del.

	Rikard Berge fortalte at Olav var svært skapende, og levde seg inn i fortellingene sine. Ofte måtte han stanse for å lufte meninger om dem han fortalte om. I sin tid var han etterspurt til festligheter og lag, og var også en god spelemann. Til gjengjeld kunne han ikke lese, og hadde en svært mangelfull skolegang. Olav Tjønnstaul gikk også for å være [[synsk]], og folk kom til ham for å få hjelp med å finne igjen ting de hadde glemt eller mistet.		Rikard Berge fortalte at Olav var svært skapende, og levde seg inn i fortellingene sine. Ofte måtte han stanse for å lufte meninger om dem han fortalte om. I sin tid var han etterspurt til festligheter og lag, og var også en god spelemann. Til gjengjeld kunne han ikke lese, og hadde en svært mangelfull skolegang. Olav Tjønnstaul gikk også for å være [[synsk]], og folk kom til ham for å få hjelp med å finne igjen ting de hadde glemt eller mistet.

Cnyborg på 7. jan. 2025 kl. 08:19

2025-01-07T08:19:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 08:19
Linje 18:		Linje 18:
	Mye av fortellergleden og replikk-kunsten gikk i arv til sønnen, spelemannen [[Jørgen Tjønnstaul]].		Mye av fortellergleden og replikk-kunsten gikk i arv til sønnen, spelemannen [[Jørgen Tjønnstaul]].

	~~{{trenger kilder}}~~		== Kjelder og litteratur ==

			* ''Husmannsplassar i Kviteseid. Bok nr. 2 : Tveitgrend og Dalane''. Utg. Kviteseid historielag. Kviteseid. 2023. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000030392}}.
			* Nordbø, Halvor. ''Ættesogor frå Telemark''. Utg. Dybwad. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092408000}}.
			* {{Hbr1-1\|pf01052849003111\|Olav Tjønnstaul}}.
	{{DEFAULTSORT:Tjønnstaul, Olav}}		{{DEFAULTSORT:Tjønnstaul, Olav}}
	[[Kategori:Tradisjonsbærere\|Tjønnstaul, Olav]]		[[Kategori:Tradisjonsbærere\|Tjønnstaul, Olav]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 12:		Linje 12:
	Olav hadde godt minne, og satt inne med en umåtelig stor fortellerskatt. Rikard Berge oppsøkte ham på Seljordshei, og ble sittende hos Olav i tre hele dager. Han fikk skrevet hundre sider om dagen. Han skrev til fingrene verket, og Olav hadde stadig mer å komme med.		Olav hadde godt minne, og satt inne med en umåtelig stor fortellerskatt. Rikard Berge oppsøkte ham på Seljordshei, og ble sittende hos Olav i tre hele dager. Han fikk skrevet hundre sider om dagen. Han skrev til fingrene verket, og Olav hadde stadig mer å komme med.

	På slutten av livet var Olav svært opptatt av å få fortellingene skrevet ned, fordi han visste det var den beste muligheten til å få dem bevart for ettertiden. Da Olav skjønte han lå på det siste, sendte han bud på Rikard Berge, som satt hos ham og skrev ned to eventyr, ~~etterhvert~~ ett eventyr om dagen, så lenge Olav orket å snakke. På denne tida var Olav sterkt plaget av [[tæring]]. Rikard Berge undret seg svært over at han heller sendte bud etter folkeminnesamleren enn presten. Han undret seg på om han kunne komme på noen andre som hadde «elska si kunst til ho vart tru».		På slutten av livet var Olav svært opptatt av å få fortellingene skrevet ned, fordi han visste det var den beste muligheten til å få dem bevart for ettertiden. Da Olav skjønte han lå på det siste, sendte han bud på Rikard Berge, som satt hos ham og skrev ned to eventyr, etter hvert ett eventyr om dagen, så lenge Olav orket å snakke. På denne tida var Olav sterkt plaget av [[tæring]]. Rikard Berge undret seg svært over at han heller sendte bud etter folkeminnesamleren enn presten. Han undret seg på om han kunne komme på noen andre som hadde «elska si kunst til ho vart tru».

	Da han ikke orket mer, sa han til Rikard Berge: «No hev du det beste etter best`mor [[Anne Golid]], det hev du. No hev du og Knut ivi hundre, Rikard. Det bli bra bok, det.» Det siste han sa til Rikard Berge var: «Du hev vore ein snill gut, ög nå må du hels`n Knut, det må du. D`æ kvitt med meg, ser du, det er nok endestavnen, det». Olav Tjønnstaul døde på [[Kviteseid]] gamlehjem [[19. januar]] [[1910]].		Da han ikke orket mer, sa han til Rikard Berge: «No hev du det beste etter best`mor [[Anne Golid]], det hev du. No hev du og Knut ivi hundre, Rikard. Det bli bra bok, det.» Det siste han sa til Rikard Berge var: «Du hev vore ein snill gut, ög nå må du hels`n Knut, det må du. D`æ kvitt med meg, ser du, det er nok endestavnen, det». Olav Tjønnstaul døde på [[Kviteseid]] gamlehjem [[19. januar]] [[1910]].

Cnyborg på 27. mar. 2024 kl. 10:39

2024-03-27T10:39:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2024 kl. 10:39
Linje 17:		Linje 17:

	Mye av fortellergleden og replikk-kunsten gikk i arv til sønnen, spelemannen [[Jørgen Tjønnstaul]].		Mye av fortellergleden og replikk-kunsten gikk i arv til sønnen, spelemannen [[Jørgen Tjønnstaul]].

			{{trenger kilder}}

	{{DEFAULTSORT:Tjønnstaul, Olav}}		{{DEFAULTSORT:Tjønnstaul, Olav}}

Rool på 12. nov. 2022 kl. 12:40

2022-11-12T12:40:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 12:40
Linje 12:		Linje 12:
	Olav hadde godt minne, og satt inne med en umåtelig stor fortellerskatt. Rikard Berge oppsøkte ham på Seljordshei, og ble sittende hos Olav i tre hele dager. Han fikk skrevet hundre sider om dagen. Han skrev til fingrene verket, og Olav hadde stadig mer å komme med.		Olav hadde godt minne, og satt inne med en umåtelig stor fortellerskatt. Rikard Berge oppsøkte ham på Seljordshei, og ble sittende hos Olav i tre hele dager. Han fikk skrevet hundre sider om dagen. Han skrev til fingrene verket, og Olav hadde stadig mer å komme med.

	På slutten av livet var Olav svært opptatt av å få fortellingene skrevet ned, fordi han visste det var den beste muligheten til å få dem bevart for ettertiden. Da Olav skjønte han lå på det siste, sendte han bud på Rikard Berge, som satt hos ham og og skrev ned to eventyr, etterhvert ett eventyr om dagen, så lenge Olav orket å snakke. På denne tida var Olav sterkt plaget av [[tæring]]. Rikard Berge undret seg svært over at han heller sendte bud etter folkeminnesamleren enn presten. Han undret seg på om han kunne komme på noen andre som hadde «elska si kunst til ho vart tru».		På slutten av livet var Olav svært opptatt av å få fortellingene skrevet ned, fordi han visste det var den beste muligheten til å få dem bevart for ettertiden. Da Olav skjønte han lå på det siste, sendte han bud på Rikard Berge, som satt hos ham og skrev ned to eventyr, etterhvert ett eventyr om dagen, så lenge Olav orket å snakke. På denne tida var Olav sterkt plaget av [[tæring]]. Rikard Berge undret seg svært over at han heller sendte bud etter folkeminnesamleren enn presten. Han undret seg på om han kunne komme på noen andre som hadde «elska si kunst til ho vart tru».

	Da han ikke orket mer, sa han til Rikard Berge: «No hev du det beste etter best`mor [[Anne Golid]], det hev du. No hev du og Knut ivi hundre, Rikard. Det bli bra bok, det.» Det siste han sa til Rikard Berge var: «Du hev vore ein snill gut, ög nå må du hels`n Knut, det må du. D`æ kvitt med meg, ser du, det er nok endestavnen, det». Olav Tjønnstaul døde på [[Kviteseid]] gamlehjem [[19. januar]] [[1910]].		Da han ikke orket mer, sa han til Rikard Berge: «No hev du det beste etter best`mor [[Anne Golid]], det hev du. No hev du og Knut ivi hundre, Rikard. Det bli bra bok, det.» Det siste han sa til Rikard Berge var: «Du hev vore ein snill gut, ög nå må du hels`n Knut, det må du. D`æ kvitt med meg, ser du, det er nok endestavnen, det». Olav Tjønnstaul døde på [[Kviteseid]] gamlehjem [[19. januar]] [[1910]].

Olve Utne: {{bm}}

2017-06-13T13:23:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 13:23
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler i 1848]]		[[Kategori:Fødsler i 1848]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1910]]		[[Kategori:Dødsfall i 1910]]
			{{f1}}
	{{Q1}}		{{bm}}

Kallrustad: standardisering

2013-12-23T16:14:14Z

standardisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2013 kl. 16:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Olav Tjoennstaul.jpg\|Olav Tjønnstaul med familie}}		<onlyinclude>{{thumb\|Olav Tjoennstaul.jpg\|Olav Tjønnstaul med familie}}
	'''[[Olav Tjønnstaul]]''' (født [[1848]], død [[19. januar]] [[1910]]) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i [[Seljord]].		'''[[Olav Tjønnstaul]]''' (født [[1848]] i [[Seljord]], død [[19. januar]] [[1910]]) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i Seljord.

	Olav Sondreson ~~Tjønnstoul~~ var født i [[Seljord]], men bodde det meste av livet sitt i [[Kviteseid]] på [[Ramskeid]] under [[Heggtveit]], og på plassen [[Tjønnstoul]] under Kolltveit i [[Åsgrend]]. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren [[Anne Golid]] fra Seljordshei.</onlyinclude>		Olav Sondreson Tjønnstaul var født i Seljord, men bodde det meste av livet sitt i [[Kviteseid]] på [[Ramskeid]] under [[Heggtveit]], og på plassen [[Tjønnstoul]] under Kolltveit i [[Åsgrend]]. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren [[Anne Golid]] fra Seljordshei.</onlyinclude>

	Olav satt inne med et stort forråd av fortellinger, og var svært etterspurt. Han var kvalitetsbevisst og slo ofte ned på andre fortellere hvis han mente de ikke gjenga historiene riktig. Av de 53 [[eventyr\|eventyrene]] som står i [[Knut Loupedalen]]s «Eventyr og segnir frå Telemarki» er ikke mindre enn 37 etter Olav Tjønnstaul, i tillegg til 6 [[sagn]].		Olav satt inne med et stort forråd av fortellinger, og var svært etterspurt. Han var kvalitetsbevisst og slo ofte ned på andre fortellere hvis han mente de ikke gjenga historiene riktig. Av de 53 [[eventyr\|eventyrene]] som står i [[Knut Loupedalen]]s «Eventyr og segnir frå Telemarki» er ikke mindre enn 37 etter Olav Tjønnstaul, i tillegg til 6 [[sagn]].

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-04-04T12:27:56Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 12:27
Linje 20:		Linje 20:
	{{DEFAULTSORT:Tjønnstaul, Olav}}		{{DEFAULTSORT:Tjønnstaul, Olav}}
	[[Kategori:Tradisjonsbærere\|Tjønnstaul, Olav]]		[[Kategori:Tradisjonsbærere\|Tjønnstaul, Olav]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Seljord kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Kviteseid kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
			[[Kategori:Kviteseid kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1848]]		[[Kategori:Fødsler i 1848]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1910]]		[[Kategori:Dødsfall i 1910]]

	{{Q1}}		{{Q1}}

Olve Utne på 7. jan. 2011 kl. 00:03

2011-01-07T00:03:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2011 kl. 00:03
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Olav Tjoennstaul.jpg~~\|thumb\|200px~~\|Olav Tjønnstaul med familie]]		<onlyinclude>{{thumb\|Olav Tjoennstaul.jpg\|Olav Tjønnstaul med familie}}
			'''[[Olav Tjønnstaul]]''' (født [[1848]], død [[19. januar]] [[1910]]) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i [[Seljord]].
	~~<onlyinclude>~~'''Olav Tjønnstaul''' (født [[1848]], død [[19. januar]] [[1910]]) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i [[Seljord]].

	Olav Sondreson Tjønnstoul var født i [[Seljord]], men bodde det meste av livet sitt i [[Kviteseid]] på [[Ramskeid]] under [[Heggtveit]], og på plassen [[Tjønnstoul]] under Kolltveit i [[Åsgrend]]. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren [[Anne Golid]] fra Seljordshei.</onlyinclude>		Olav Sondreson Tjønnstoul var født i [[Seljord]], men bodde det meste av livet sitt i [[Kviteseid]] på [[Ramskeid]] under [[Heggtveit]], og på plassen [[Tjønnstoul]] under Kolltveit i [[Åsgrend]]. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren [[Anne Golid]] fra Seljordshei.</onlyinclude>

AnBor på 2. nov. 2008 kl. 10:37

2008-11-02T10:37:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2008 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Olav Tjoennstaul~~.jpg, Brunkeberg~~.jpg\|thumb\|200px\|Olav Tjønnstaul med familie]]		[[Bilde:Olav Tjoennstaul.jpg\|thumb\|200px\|Olav Tjønnstaul med familie]]

	<onlyinclude>'''Olav Tjønnstaul''' (født [[1848]], død [[19. januar]] [[1910]]) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i [[Seljord]].		<onlyinclude>'''Olav Tjønnstaul''' (født [[1848]], død [[19. januar]] [[1910]]) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i [[Seljord]].