Olav Tryggvasson - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 6. aug. 2024 kl. 11:53

2024-08-06T11:53:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 11:53
Linje 114:		Linje 114:
	*[https://www.idunn.no/ht/2019/04/olav_tryggvason_fremdeles_en_heltekonge Hansen, Therese Holt: «Olav Tryggvason – fremdeles en heltekonge?», i ''Historisk tidsskrift 4/2019''.]		*[https://www.idunn.no/ht/2019/04/olav_tryggvason_fremdeles_en_heltekonge Hansen, Therese Holt: «Olav Tryggvason – fremdeles en heltekonge?», i ''Historisk tidsskrift 4/2019''.]
	*[[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Olav Tryggvason'', 2019.		*[[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Olav Tryggvason'', 2019.
	~~{{commons\|Category:Olaf_I_of_Norway}}~~

	{{startboks}}		{{startboks}}

PaulVIF på 11. jul. 2024 kl. 16:41

2024-07-11T16:41:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 16:41
Linje 19:		Linje 19:
	\| barn =		\| barn =
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Peter Nicolai Arbo - Olaf Tryggvasson kåres.jpg\|«Olaf Tryggvason kåres»\|maler=Peter Nicolai Arbo}}</includeonly>'''[[Olav Tryggvasson]]''' (''Óláfr Tryggvason'') var konge i Norge 995-1000 og regnes som en av de sentrale og innflytelsesrike kongene. Han har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre, og hos senere historikere. Han var sønn av [[Trygve Olavsson]], småkonge i Viken ([[Østlandet]]). Olav var sentral i kristningen av Norge og bygget norges eldste kirke på Moster i [[995]] og grunnla [[Trondheim]] i [[997]]. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Peter Nicolai Arbo - Olaf Tryggvasson kåres.jpg\|«Olaf Tryggvason kåres»\|maler=[[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]]}}</includeonly>'''[[Olav Tryggvasson]]''' (''Óláfr Tryggvason'') var konge i Norge 995-1000 og regnes som en av de sentrale og innflytelsesrike kongene. Han har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre, og hos senere historikere. Han var sønn av [[Trygve Olavsson]], småkonge i Viken ([[Østlandet]]). Olav var sentral i kristningen av Norge og bygget norges eldste kirke på Moster i [[995]] og grunnla [[Trondheim]] i [[997]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Ifølge historien ble [[Trondheim]] grunnlagt av Olav Tryggvasson i år [[997]]. I årene mellom [[995]] og [[1000]] kappskjøt kong Olav Trygvasson og unge [[Einar Tambarskjelve]] med bue. Det fant sted på [[Spangereid]]. Olav falt i [[slaget ved Svolder]], som sannynligvis var i nærheten av [[Øresund]], i år 1000. En [[statue]] av Olav Tryggvason står på torget i [[Trondheim]]. </onlyinclude> Minnestein er satt opp ved Frøylandsvatnet.		<onlyinclude>Ifølge historien ble [[Trondheim]] grunnlagt av Olav Tryggvasson i år [[997]]. I årene mellom [[995]] og [[1000]] kappskjøt kong Olav Trygvasson og unge [[Einar Tambarskjelve]] med bue. Det fant sted på [[Spangereid]]. Olav falt i [[slaget ved Svolder]], som sannynligvis var i nærheten av [[Øresund]], i år 1000. En [[statue]] av Olav Tryggvason står på torget i [[Trondheim]]. </onlyinclude> Minnestein er satt opp ved Frøylandsvatnet.

PaulVIF på 11. jul. 2024 kl. 16:35

2024-07-11T16:35:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2024 kl. 16:35
Linje 4:		Linje 4:
	\| bilde = Peter Nicolai Arbo - Olaf Tryggvasson kåres.jpg		\| bilde = Peter Nicolai Arbo - Olaf Tryggvasson kåres.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Maleri av [[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]]
	\| tittel = Konge av Norge		\| tittel = Konge av Norge
	\| regjeringstid = [[995]]–[[1000]]		\| regjeringstid = [[995]]–[[1000]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:23Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 42:		Linje 42:
	«Da fikk han se Klerkon, som hadde drepte fosterfar hans, Torolv Luseskjegg. Olav holdt ei lita øks i handa, og den satte han i hodet på Klerkon, så den stod langt inn i hjernen...»		«Da fikk han se Klerkon, som hadde drepte fosterfar hans, Torolv Luseskjegg. Olav holdt ei lita øks i handa, og den satte han i hodet på Klerkon, så den stod langt inn i hjernen...»
	</blockquote>		</blockquote>
	Etter dette sprang han til sin frende Sigurd, som tok han med til dronning [[Allogia]], for å søke tilflukt. En mobb hadde samlet seg for å ta gutten. Ikke før dronningen betalte blodpenger gav mobben seg. Kong Valdemar og dronning Allogia fikk da vite Olavs hærkomst som kongssønn, og de tok seg godt av ham. Olav var ni år da han kom til Gardarike, og han ble der ytterligere ni år. Olav var den vakreste, største og sterkeste mann en kunne se, og i idretter var han bedre enn noen annen nordmann det går frasagn om. Kong Valdemar satte ham til høvding over den hæren han sendte for å verge landet. Han holdt en stor flokk hærmenn selv også, og lønte dem av det han fikk av kongen. Olav var rundhåndet mot sine menn, og derfor ble han vennesæl. Valdemar ble da redd for sin egen trone og gjorde seg til uvenn med Olav. Olav forlot da dronningen og Holmgard for å søke lykken andre steder, ~~etterhvert~~ til Norge.		Etter dette sprang han til sin frende Sigurd, som tok han med til dronning [[Allogia]], for å søke tilflukt. En mobb hadde samlet seg for å ta gutten. Ikke før dronningen betalte blodpenger gav mobben seg. Kong Valdemar og dronning Allogia fikk da vite Olavs hærkomst som kongssønn, og de tok seg godt av ham. Olav var ni år da han kom til Gardarike, og han ble der ytterligere ni år. Olav var den vakreste, største og sterkeste mann en kunne se, og i idretter var han bedre enn noen annen nordmann det går frasagn om. Kong Valdemar satte ham til høvding over den hæren han sendte for å verge landet. Han holdt en stor flokk hærmenn selv også, og lønte dem av det han fikk av kongen. Olav var rundhåndet mot sine menn, og derfor ble han vennesæl. Valdemar ble da redd for sin egen trone og gjorde seg til uvenn med Olav. Olav forlot da dronningen og Holmgard for å søke lykken andre steder, etter hvert til Norge.

	== I viking ==		== I viking ==
Linje 70:		Linje 70:

	== Konge av Norge ==		== Konge av Norge ==
	Olav Tryggvason ble tatt til konge over hele landet på et allment folketing i Trondheimen. Han reiste så videre til områdene som før hadde vært under danskekongen, slik som [[Opplanda]] og [[Viken]]. Ovenfor sine nærmeste frender og rådgivere sa han at enten skulle han få satt igjennom å kristne hele Norge, eller også dø. ~~Etterhvert~~ lyste kong Olav for almuen at han ville by kristendom til alle mennesker i riket. De som før var gått med på dette, var nå straks de første til å støtte saken, og sa de ville følge dette budet. Han startet kristningen i Viken. Kongen dro nå rundt og bød alle mennesker der å ta kristendommen, og de som talte imot, straffet han hardt. Noen drepte han, noen lot han lemleste, og noen drev han ut av landet.		Olav Tryggvason ble tatt til konge over hele landet på et allment folketing i Trondheimen. Han reiste så videre til områdene som før hadde vært under danskekongen, slik som [[Opplanda]] og [[Viken]]. Ovenfor sine nærmeste frender og rådgivere sa han at enten skulle han få satt igjennom å kristne hele Norge, eller også dø. Etter hvert lyste kong Olav for almuen at han ville by kristendom til alle mennesker i riket. De som før var gått med på dette, var nå straks de første til å støtte saken, og sa de ville følge dette budet. Han startet kristningen i Viken. Kongen dro nå rundt og bød alle mennesker der å ta kristendommen, og de som talte imot, straffet han hardt. Noen drepte han, noen lot han lemleste, og noen drev han ut av landet.

	Kong Olav dro vest til [[Agder]], og hvor enn han kom og han holdt ting med bøndene, bød han dem å la seg døpe, og de gikk over til kristendommen, for det nyttet ikke for bøndene å reise seg mot kongen. Folket ble døpt hvor han kom. I [[Hordaland]] var det mange gjeve stormenn, som var kommet av [[Horda-Kåres]] ætt. Han hadde hatt fire sønner. Den ene var [[Torleiv Spake]], den andre var [[Ogmund]], far til [[Torolv Skjalg]] som var far til [[Erling på Sola]]. Den tredje var Tord, far til Klypp herse, som drepte Sigurd Sleva Gunnhildsson; den fjerde var Olmod, far til Askjell, far til [[Aslak Fitjaskalle]]. Det var den største og gjeveste ætten i [[Hordaland]]. Stormennene diskuterte om hva som ville skje. Kongen kom østfra langs kysten med en stor hær og brøt ned gammel lov for folk, og alle fikk de straff og harde vilkår om de sa noe imot ham. Da satte frendene hverandre stevne og rådslo om hva de nå skulle gjøre, for de visste kongen snart ville komme dit. De ble enige om å komme så mannsterke de kunne til [[Gulating]], og sette stevne med Olav Tryggvason der.		Kong Olav dro vest til [[Agder]], og hvor enn han kom og han holdt ting med bøndene, bød han dem å la seg døpe, og de gikk over til kristendommen, for det nyttet ikke for bøndene å reise seg mot kongen. Folket ble døpt hvor han kom. I [[Hordaland]] var det mange gjeve stormenn, som var kommet av [[Horda-Kåres]] ætt. Han hadde hatt fire sønner. Den ene var [[Torleiv Spake]], den andre var [[Ogmund]], far til [[Torolv Skjalg]] som var far til [[Erling på Sola]]. Den tredje var Tord, far til Klypp herse, som drepte Sigurd Sleva Gunnhildsson; den fjerde var Olmod, far til Askjell, far til [[Aslak Fitjaskalle]]. Det var den største og gjeveste ætten i [[Hordaland]]. Stormennene diskuterte om hva som ville skje. Kongen kom østfra langs kysten med en stor hær og brøt ned gammel lov for folk, og alle fikk de straff og harde vilkår om de sa noe imot ham. Da satte frendene hverandre stevne og rådslo om hva de nå skulle gjøre, for de visste kongen snart ville komme dit. De ble enige om å komme så mannsterke de kunne til [[Gulating]], og sette stevne med Olav Tryggvason der.

Cnyborg på 2. apr. 2024 kl. 08:23

2024-04-02T08:23:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 08:23
Linje 126:		Linje 126:
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Olav 1}}

Cnyborg på 14. mar. 2023 kl. 08:06

2023-03-14T08:06:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 08:06
Linje 121:		Linje 121:

	{{wikipedia\|no\|Olav_Tryggvason}}		{{wikipedia\|no\|Olav_Tryggvason}}
			[[Kategori:Personer]]

	[[Kategori:Norges monarker\|Olav 01]]		[[Kategori:Norges monarker\|Olav 01]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 11. nov. 2021 kl. 11:47

2021-11-11T11:47:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 11:47
Linje 16:		Linje 16:
	\| ektefelle = [[Geira]], datter av kong Burislav<br>		\| ektefelle = [[Geira]], datter av kong Burislav<br>
	[[Gyda]], søster av kong [[Olav av Dublin]]<br>		[[Gyda]], søster av kong [[Olav av Dublin]]<br>
	[[Tyra ~~Haraldsdatter~~]], søster av kong Svein av Danmark		[[Tyra Haraldsdotter]], søster av kong Svein av Danmark
	\| barn =		\| barn =
	}}		}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-02-16T18:52:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2021 kl. 18:52
Linje 19:		Linje 19:
	\| barn =		\| barn =
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Peter Nicolai Arbo - Olaf Tryggvasson kåres.jpg\|«Olaf Tryggvason kåres»\|maler=Peter Nicolai Arbo}}</includeonly>'''[[Olav Tryggvasson]]''' (''Óláfr Tryggvason'') var konge i Norge 995-1000, og regnes som en av de sentrale og innflytelsesrike kongene. Han har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre, og hos senere historikere. Han var sønn av [[Trygve Olavsson]], småkonge i Viken ([[Østlandet]]). Olav var sentral i kristningen av Norge og bygget norges eldste kirke på Moster i [[995]] og grunnla [[Trondheim]] i [[997]]. </onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Peter Nicolai Arbo - Olaf Tryggvasson kåres.jpg\|«Olaf Tryggvason kåres»\|maler=Peter Nicolai Arbo}}</includeonly>'''[[Olav Tryggvasson]]''' (''Óláfr Tryggvason'') var konge i Norge 995-1000 og regnes som en av de sentrale og innflytelsesrike kongene. Han har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre, og hos senere historikere. Han var sønn av [[Trygve Olavsson]], småkonge i Viken ([[Østlandet]]). Olav var sentral i kristningen av Norge og bygget norges eldste kirke på Moster i [[995]] og grunnla [[Trondheim]] i [[997]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Ifølge historien ble [[Trondheim]] grunnlagt av Olav Tryggvasson i år [[997]]. I årene mellom [[995]] og [[1000]] kappskjøt kong Olav Trygvasson og unge [[Einar Tambarskjelve]] med bue. Det fant sted på [[Spangereid]]. Olav falt i [[slaget ved Svolder]], som sannynligvis var i nærheten av [[Øresund]], i år 1000. En [[statue]] av Olav Tryggvason står på torget i [[Trondheim]]. </onlyinclude> Minnestein er satt opp ved Frøylandsvatnet.		<onlyinclude>Ifølge historien ble [[Trondheim]] grunnlagt av Olav Tryggvasson i år [[997]]. I årene mellom [[995]] og [[1000]] kappskjøt kong Olav Trygvasson og unge [[Einar Tambarskjelve]] med bue. Det fant sted på [[Spangereid]]. Olav falt i [[slaget ved Svolder]], som sannynligvis var i nærheten av [[Øresund]], i år 1000. En [[statue]] av Olav Tryggvason står på torget i [[Trondheim]]. </onlyinclude> Minnestein er satt opp ved Frøylandsvatnet.
Linje 126:		Linje 126:
	[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]
			{{bm}}

Janes: /* Gift med Gyda */

2020-10-01T18:47:08Z

Gift med Gyda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 18:47
Linje 60:		Linje 60:

	== Gift med Gyda ==		== Gift med Gyda ==
	Om høsten [[988]] seilte Olav fra Syllingene til [[England]], hvor han nå fór med fred, for England var kristnet og han var også kristen. Der gikk det tingbud over landet og da tinget var satt, kom ~~dronning~~ Gyda dit. Hun var søster til [[Olav Kvåran]] som var konge i [[Dublin]] i [[Irland]]. Hun hadde vært gift med en mektig [[jarl]] i England, som nå var død, og hun hadde riket etter ham. Hun ville se seg ut en ny mann ved tinget, og Olav stakk seg ut med sin størrelse og sitt vakre ytre. Hun spurte Olav hvem han var, og han kalte seg «Åle», et navn han hadde ofte brukt på reise. Gyda sa til ham at hun ville velge ham hvis han ville ha henne, til det svarte Olav «Jeg sier ikke nei til det». ~~Slosskjempen~~ [[~~Alvine~~]] bød Olav Tryggvason til [[holmgang]] på grunn av dette giftemålet, Olav vant over ~~Alvine~~ og hans menn. Olav giftet seg med Gyda og ble i England og Irland.		Om høsten [[988]] seilte Olav fra Syllingene til [[England]], hvor han nå fór med fred, for England var kristnet og han var også kristen. Der gikk det tingbud over landet og da tinget var satt, kom grevinne Gyda dit. Hun var søster til [[Olav Kvåran]] som var konge i [[Dublin]] i [[Irland]]. Hun hadde vært gift med en mektig [[jarl]] i England, som nå var død, og hun hadde riket etter ham. Hun ville se seg ut en ny mann ved tinget, og Olav stakk seg ut med sin størrelse og sitt vakre ytre. Hun spurte Olav hvem han var, og han kalte seg «Åle», et navn han hadde ofte brukt på reise. Gyda sa til ham at hun ville velge ham hvis han ville ha henne, til det svarte Olav «Jeg sier ikke nei til det». [[Alfvin]] bød Olav Tryggvason til [[holmgang]] på grunn av dette giftemålet da han selv hadde fridd til henne. Olav vant over Alfvin og hans menn. Olav giftet seg med Gyda og ble i England og Irland.

	== Tilbake til Norge ==		== Tilbake til Norge ==

Kallrustad: Ny artikkel i HT, se også Morten. Mye som skjer på denne forskningsfronten nå.

2019-12-05T09:35:49Z

Ny artikkel i HT, se også Morten. Mye som skjer på denne forskningsfronten nå.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 09:35
Linje 111:		Linje 111:
	Raud den ramme flyktet til sin gård på Godøy i [[Saltfjorden]]. Kongen og hans menn overrasket Raud som lå og sov, da de kom. Olav ville være mild mot ham hvis han ville la seg døpe, men Raud spottet heller Gud på det styggeste. Da ble kongen sint og sa Raud skulle få den verste død som fantes. Han stakk en pinne i munnen på Raud, og tvang en orm ned halsen på ham, denne spiste seg ut siden på Raud. Den draken som Raud hadde eid, tok kong Olav og styrte selv, for det var et mye større og finere skip enn Tranen. Framme hadde det et drakehode, og akter en krok som så ut som en hale. Begge nakkene og hele stavnen var belagt med gull. Dette skipet kalte kongen [[Ormen]], for når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene på draken, og det var det fineste skipet i hele [[Norge]].		Raud den ramme flyktet til sin gård på Godøy i [[Saltfjorden]]. Kongen og hans menn overrasket Raud som lå og sov, da de kom. Olav ville være mild mot ham hvis han ville la seg døpe, men Raud spottet heller Gud på det styggeste. Da ble kongen sint og sa Raud skulle få den verste død som fantes. Han stakk en pinne i munnen på Raud, og tvang en orm ned halsen på ham, denne spiste seg ut siden på Raud. Den draken som Raud hadde eid, tok kong Olav og styrte selv, for det var et mye større og finere skip enn Tranen. Framme hadde det et drakehode, og akter en krok som så ut som en hale. Begge nakkene og hele stavnen var belagt med gull. Dette skipet kalte kongen [[Ormen]], for når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene på draken, og det var det fineste skipet i hele [[Norge]].

	==~~Se også~~==		==Videre lesing==
			*[https://www.idunn.no/ht/2019/04/olav_tryggvason_fremdeles_en_heltekonge Hansen, Therese Holt: «Olav Tryggvason – fremdeles en heltekonge?», i ''Historisk tidsskrift 4/2019''.]
	*[[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Olav Tryggvason'', 2019.		*[[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Olav Tryggvason'', 2019.
	{{commons\|Category:Olaf_I_of_Norway}}		{{commons\|Category:Olaf_I_of_Norway}}