Olav V - Sideversjonshistorikk

Oskar Aanmoen: /* Galleri */

2025-04-30T08:14:05Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 08:14
Linje 82:		Linje 82:
	Fil:Kronprins_Olav_og_Oluf_Meistad_på_Hustad.jpg\|Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen. {{byline\|Ukjent/Privat\|1946}}		Fil:Kronprins_Olav_og_Oluf_Meistad_på_Hustad.jpg\|Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen. {{byline\|Ukjent/Privat\|1946}}
	Fil:Olav på Halden Kan 1953.jpg\|Kronprins Olav besøkte utstillingen [[Halden Kan]] i Oslo 9. oktober 1953. Her ved standen til Halden kommune.{{byline\|Faksimile fra ''Haldenforeningen i Oslo 1949-1959'' (1959)}}		Fil:Olav på Halden Kan 1953.jpg\|Kronprins Olav besøkte utstillingen [[Halden Kan]] i Oslo 9. oktober 1953. Her ved standen til Halden kommune.{{byline\|Faksimile fra ''Haldenforeningen i Oslo 1949-1959'' (1959)}}
	Fil:Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019 2.jpg\|Detalj fra [[Kronene i Håvet]] i Kongsberg, monogrammene til kong Olav V fra hans besøk der i 1962, og kong [[Harald V]], fra hans besøk i 1995.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019 2.jpg\|Detalj fra [[Kronene i Håvet]] i Kongsberg, monogrammene til kong Olav V fra hans besøk der i 1962, og kong [[Harald V]], fra hans besøk i 1995.
			{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Brinck og kong Olav.png\|[[Astrid Brinck]] ønsker Kong Olav velkommen til [[Forsvarets veteransenter\|Bæreia krigsinvalidehjem]] i [[Kongsvinger]].
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2024-09-25T07:16:26Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 07:16
Linje 82:		Linje 82:
	Fil:Kronprins_Olav_og_Oluf_Meistad_på_Hustad.jpg\|Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen. {{byline\|Ukjent/Privat\|1946}}		Fil:Kronprins_Olav_og_Oluf_Meistad_på_Hustad.jpg\|Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen. {{byline\|Ukjent/Privat\|1946}}
	Fil:Olav på Halden Kan 1953.jpg\|Kronprins Olav besøkte utstillingen [[Halden Kan]] i Oslo 9. oktober 1953. Her ved standen til Halden kommune.{{byline\|Faksimile fra ''Haldenforeningen i Oslo 1949-1959'' (1959)}}		Fil:Olav på Halden Kan 1953.jpg\|Kronprins Olav besøkte utstillingen [[Halden Kan]] i Oslo 9. oktober 1953. Her ved standen til Halden kommune.{{byline\|Faksimile fra ''Haldenforeningen i Oslo 1949-1959'' (1959)}}
			Fil:Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019 2.jpg\|Detalj fra [[Kronene i Håvet]] i Kongsberg, monogrammene til kong Olav V fra hans besøk der i 1962, og kong [[Harald V]], fra hans besøk i 1995.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T09:37:27Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 43:		Linje 43:
	Før Olav ble konge ble han rammet av en stor sorg da kronprinsesse Märtha døde i 1954, 53 år gammel. Året etter ble Haakon VII syk, og kronprinsen fungerte etter dette som kronprinsregent. Hans far døde på [[Slottet]] i Oslo den 21. september 1957.		Før Olav ble konge ble han rammet av en stor sorg da kronprinsesse Märtha døde i 1954, 53 år gammel. Året etter ble Haakon VII syk, og kronprinsen fungerte etter dette som kronprinsregent. Hans far døde på [[Slottet]] i Oslo den 21. september 1957.

	Olav V var på grunn av sin innsats under krigen svært populær da han etterfulgte sin far, og denne populariteten skulle bare øke gjennom de 33 år han var Norges konge. ~~Etterhvert~~ fikk han tilnavnet «folkekongen», fordi han gjerne viste at han var en av folket og ikke en opphøyet monark. Han kjørte gjerne sin egen bil, og var da nøye med å ikke bruke kollektivfeltet men satt i kø som andre. Da [[oljekrisen]] rammet landet i [[1973]] tok han trikken for å komme seg ut på ski. Bildet av kongen som smilende forsøkte å betale billett gikk rett inn i folks hjerter. Det hører med til historien at han fikk beskjed om at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.		Olav V var på grunn av sin innsats under krigen svært populær da han etterfulgte sin far, og denne populariteten skulle bare øke gjennom de 33 år han var Norges konge. Etter hvert fikk han tilnavnet «folkekongen», fordi han gjerne viste at han var en av folket og ikke en opphøyet monark. Han kjørte gjerne sin egen bil, og var da nøye med å ikke bruke kollektivfeltet men satt i kø som andre. Da [[oljekrisen]] rammet landet i [[1973]] tok han trikken for å komme seg ut på ski. Bildet av kongen som smilende forsøkte å betale billett gikk rett inn i folks hjerter. Det hører med til historien at han fikk beskjed om at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.

	På sin 70-årsdag mottok han landets høyeste sivile utmerkelse, [[Borgerdådsmedaljen]]. Han var da allerede en av Europas høyest dekorerte personer.		På sin 70-årsdag mottok han landets høyeste sivile utmerkelse, [[Borgerdådsmedaljen]]. Han var da allerede en av Europas høyest dekorerte personer.

Cnyborg på 28. feb. 2024 kl. 14:39

2024-02-28T14:39:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2024 kl. 14:39
Linje 93:		Linje 93:
	* {{hbr1-1\|PFh00119580623M01001A\|Olav V}}.		* {{hbr1-1\|PFh00119580623M01001A\|Olav V}}.

			{{DEFAULTSORT:Olav 5}}
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 19. jul. 2023 kl. 14:38

2023-07-19T14:38:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2023 kl. 14:38
Linje 91:		Linje 91:
	*[https://nbl.snl.no/Olav_5 Lars Roar Langslet om Olav V i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Olav_5 Lars Roar Langslet om Olav V i Norsk biografisk leksikon]
	*Isaksen, Trond Norén. ''Dronningen vi aldri fikk. En biografi om kronprinsesse Märtha og kong Olav'', Oslo: Genesis, 2003.		*Isaksen, Trond Norén. ''Dronningen vi aldri fikk. En biografi om kronprinsesse Märtha og kong Olav'', Oslo: Genesis, 2003.
	* {{hbr1-1\|~~PFh00119580623M01001A1~~\|Olav V}}.		* {{hbr1-1\|PFh00119580623M01001A\|Olav V}}.

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]

Stigrp: /* Galleri */

2023-02-23T19:47:54Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2023 kl. 19:47
Linje 81:		Linje 81:
	Fil:Det kongelige mausoleum.jpg\|Det kongelige mausoleum, hvor kong Olav er gravlagt. {{byline\|Per E. Hadland \|2005}}		Fil:Det kongelige mausoleum.jpg\|Det kongelige mausoleum, hvor kong Olav er gravlagt. {{byline\|Per E. Hadland \|2005}}
	Fil:Kronprins_Olav_og_Oluf_Meistad_på_Hustad.jpg\|Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen. {{byline\|Ukjent/Privat\|1946}}		Fil:Kronprins_Olav_og_Oluf_Meistad_på_Hustad.jpg\|Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen. {{byline\|Ukjent/Privat\|1946}}
			Fil:Olav på Halden Kan 1953.jpg\|Kronprins Olav besøkte utstillingen [[Halden Kan]] i Oslo 9. oktober 1953. Her ved standen til Halden kommune.{{byline\|Faksimile fra ''Haldenforeningen i Oslo 1949-1959'' (1959)}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: /* Dødsfall, sorg og gravferd */

2022-09-14T12:39:13Z

Dødsfall, sorg og gravferd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 12:39
Linje 50:		Linje 50:
	I juni [[1990]] ble han rammet av hjerneslag. Kronprins Harald måtte tre inn som kronprinsregent. I sykdomsperioden opptrådte kongen flere ganger offentlig, og han lot seg avbilde. Han ble stadig bedre, men ble ikke frisk nok til å gjenoppta sine funksjoner som monark. Den 17. januar 1991 døde han på [[Kongsseteren]] på [[Holmenkollen]] etter å ha fått et hjerteinfarkt.		I juni [[1990]] ble han rammet av hjerneslag. Kronprins Harald måtte tre inn som kronprinsregent. I sykdomsperioden opptrådte kongen flere ganger offentlig, og han lot seg avbilde. Han ble stadig bedre, men ble ikke frisk nok til å gjenoppta sine funksjoner som monark. Den 17. januar 1991 døde han på [[Kongsseteren]] på [[Holmenkollen]] etter å ha fått et hjerteinfarkt.

	Umiddelbart etter at hans bortgang var annonsert på fjernsyn og radio kom en spontan reaksjon fra befolkningen. I løpet av kvelden samlet folk seg utenfor Slottet. Slottsplassen ble forvandlet til et hav av blomster, tente lys, brev og kort med avskjedshilsener og tegninger fra barn. Alle hilsener som ble lagt ble samlet inn, og er bevart i [[Riksarkivet]].		Umiddelbart etter at hans bortgang var annonsert på fjernsyn og radio kom en spontan reaksjon fra befolkningen. I løpet av kvelden samlet folk seg utenfor Slottet. Slottsplassen ble forvandlet til et hav av blomster, tente lys, brev og kort med avskjedshilsener og tegninger fra barn. Alle hilsener som ble lagt der ble samlet inn, og er bevart i [[Riksarkivet]]. Dette er et av de første eksemplene på en slik form for offentlig, spontan reaksjon på sorg i Norge, og det er klart den første gangen det fikk et slikt omfanget. Senere har dette blitt vanlig ved hendelser som utløser sorgreaksjoner, som blomsterhavet ved Oslo domkirke etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]].

	Gravferden fant sted den 30. januar 1991 i [[Oslo domkirke]]. Biskop [[Andreas Aarflot (f. 1928)\|Andreas Aarflot]] forrettet. Da kongens båre ble ført først fra Slottet til domkirka, og deretter til Akershus festning, sto tusenvis av tilskuere langs gatene. I forbindelse med kortesjen inntraff en tragisk ulykke. Politirytter [[Åse Utne Nygård\|Åse Utne Nygårds]] hest ble skremt av noe, steilet og falt. Hun fikk den over seg, og ble alvorlig skadd. Omkring 10 dager senere døde hun på sykehus av hodeskadene.<ref>''Finnmark Dagblad''. 19910211. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19910211_79_35_1}}.</ref>		Gravferden fant sted den 30. januar 1991 i [[Oslo domkirke]]. Biskop [[Andreas Aarflot (f. 1928)\|Andreas Aarflot]] forrettet. Da kongens båre ble ført først fra Slottet til domkirka, og deretter til Akershus festning, sto tusenvis av tilskuere langs gatene. I forbindelse med kortesjen inntraff en tragisk ulykke. Politirytter [[Åse Utne Nygård\|Åse Utne Nygårds]] hest ble skremt av noe, steilet og falt. Hun fikk den over seg, og ble alvorlig skadd. Omkring 10 dager senere døde hun på sykehus av hodeskadene.<ref>''Finnmark Dagblad''. 19910211. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19910211_79_35_1}}.</ref>

Cnyborg på 14. sep. 2022 kl. 12:36

2022-09-14T12:36:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 12:36
Linje 22:		Linje 22:

	{{thumb\|Bldsa FA0232 - no-nb digifoto 20130227 00028 bldsa FA0232.jpg\|Kronprins Olav på sin fars arm på brygga på [[Vippetangen]] i [[1905]].\|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen\|1905}}		{{thumb\|Bldsa FA0232 - no-nb digifoto 20130227 00028 bldsa FA0232.jpg\|Kronprins Olav på sin fars arm på brygga på [[Vippetangen]] i [[1905]].\|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen\|1905}}
	Olav ble født i [[Appleton House]] ved slottet [[Sandringham]], Norfolk i [[England]], som prins til [[Danmark]], og ble døpt Alexander Edward Christian Frederik. Da hans far i [[1905]] ble valgt til konge av Norge, fikk han det gamle norske kongsnavnet Olav.		Olav ble født i Appleton House ved slottet Sandringham, Norfolk i [[England]], som prins til [[Danmark]], og ble døpt Alexander Edward Christian Frederik. Da hans far i [[1905]] ble valgt til konge av Norge, fikk han det gamle norske kongsnavnet Olav.

	Olav var den første norske tronsarving siden [[middelalderen]] som vokste opp i Norge. Han hadde åpenbart en priviligert oppvekst, og fikk privatundervisning på Slottet. [[Haldis Bomhoff]] stod for undervisningen fra januar 1911 til høsten 1913, da [[Sigurd Halling (1866–1938)\|Sigurd Halling]] overtok. Halling drev egen skole, men fortsatte med å gi kronprinsen undervisning på enten Slottet, Kongsgården eller Kongsseteren. Etter hvert gikk kong Haakon med på at noen elever fra Hallings skole fikk komme på Slottet for å ha gymnastikk sammen med kronprins Olav. Senere fikk han også ta noen timer på Halling skole, mens timetallet gradvis ble økt. Det siste skoleåret før artium foregikk litt over halvparten av undervisningen på Halling skole. Kronprinsen tok artium som privatist på reallinjen ved [[Hallings Skole]] i [[1921]], og gikk tre år senere ut av [[Krigsskolen]]. Han studerte deretter statsvitenskap, historie og økonomi ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia 1924–1926.		Olav var den første norske tronsarving siden [[middelalderen]] som vokste opp i Norge. Han hadde åpenbart en priviligert oppvekst, og fikk privatundervisning på Slottet. [[Haldis Bomhoff]] stod for undervisningen fra januar 1911 til høsten 1913, da [[Sigurd Halling (1866–1938)\|Sigurd Halling]] overtok. Halling drev egen skole, men fortsatte med å gi kronprinsen undervisning på enten Slottet, Kongsgården eller Kongsseteren. Etter hvert gikk kong Haakon med på at noen elever fra Hallings skole fikk komme på Slottet for å ha gymnastikk sammen med kronprins Olav. Senere fikk han også ta noen timer på Halling skole, mens timetallet gradvis ble økt. Det siste skoleåret før artium foregikk litt over halvparten av undervisningen på Halling skole. Kronprinsen tok artium som privatist på reallinjen ved [[Hallings Skole]] i [[1921]], og gikk tre år senere ut av [[Krigsskolen]]. Han studerte deretter statsvitenskap, historie og økonomi ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia 1924–1926.

Cnyborg på 14. sep. 2022 kl. 12:31

2022-09-14T12:31:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 12:31
Linje 24:		Linje 24:
	Olav ble født i [[Appleton House]] ved slottet [[Sandringham]], Norfolk i [[England]], som prins til [[Danmark]], og ble døpt Alexander Edward Christian Frederik. Da hans far i [[1905]] ble valgt til konge av Norge, fikk han det gamle norske kongsnavnet Olav.		Olav ble født i [[Appleton House]] ved slottet [[Sandringham]], Norfolk i [[England]], som prins til [[Danmark]], og ble døpt Alexander Edward Christian Frederik. Da hans far i [[1905]] ble valgt til konge av Norge, fikk han det gamle norske kongsnavnet Olav.

	Olav var den første norske tronsarving siden [[middelalderen]] som vokste opp i Norge. Han hadde åpenbart en priviligert oppvekst, og fikk privatundervisning på Slottet. Haldis Bomhoff stod for undervisningen fra januar 1911 til høsten 1913, da Sigurd Halling overtok. Halling drev egen skole, men fortsatte med å gi kronprinsen undervisning på enten Slottet, Kongsgården eller Kongsseteren. Etter hvert gikk kong Haakon med på at noen elever fra Hallings skole fikk komme på Slottet for å ha gymnastikk sammen med kronprins Olav. Senere fikk han også ta noen timer på Halling skole, mens timetallet gradvis ble økt. Det siste skoleåret før artium foregikk litt over halvparten av undervisningen på Halling skole. Kronprinsen tok artium som privatist på reallinjen ved [[Hallings Skole]] i [[1921]], og gikk tre år senere ut av [[Krigsskolen]]. Han studerte deretter statsvitenskap, historie og økonomi ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia 1924–1926.		Olav var den første norske tronsarving siden [[middelalderen]] som vokste opp i Norge. Han hadde åpenbart en priviligert oppvekst, og fikk privatundervisning på Slottet. [[Haldis Bomhoff]] stod for undervisningen fra januar 1911 til høsten 1913, da [[Sigurd Halling (1866–1938)\|Sigurd Halling]] overtok. Halling drev egen skole, men fortsatte med å gi kronprinsen undervisning på enten Slottet, Kongsgården eller Kongsseteren. Etter hvert gikk kong Haakon med på at noen elever fra Hallings skole fikk komme på Slottet for å ha gymnastikk sammen med kronprins Olav. Senere fikk han også ta noen timer på Halling skole, mens timetallet gradvis ble økt. Det siste skoleåret før artium foregikk litt over halvparten av undervisningen på Halling skole. Kronprinsen tok artium som privatist på reallinjen ved [[Hallings Skole]] i [[1921]], og gikk tre år senere ut av [[Krigsskolen]]. Han studerte deretter statsvitenskap, historie og økonomi ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia 1924–1926.

	Han viste seg tidlig som en dyktig idrettsutøver, spesielt som skihopper og seiler. I OL i [[1928]] tok han gull i 6-meter-klassen sammen med Johan Anker. Han var en aktiv seiler store deler av sitt liv.		Han viste seg tidlig som en dyktig idrettsutøver, spesielt som skihopper og seiler. I OL i [[1928]] tok han gull i 6-meter-klassen sammen med Johan Anker. Han var en aktiv seiler store deler av sitt liv.

Cnyborg på 14. sep. 2022 kl. 12:30

2022-09-14T12:30:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 12:30
Linje 51:		Linje 51:

	Umiddelbart etter at hans bortgang var annonsert på fjernsyn og radio kom en spontan reaksjon fra befolkningen. I løpet av kvelden samlet folk seg utenfor Slottet. Slottsplassen ble forvandlet til et hav av blomster, tente lys, brev og kort med avskjedshilsener og tegninger fra barn. Alle hilsener som ble lagt ble samlet inn, og er bevart i [[Riksarkivet]].		Umiddelbart etter at hans bortgang var annonsert på fjernsyn og radio kom en spontan reaksjon fra befolkningen. I løpet av kvelden samlet folk seg utenfor Slottet. Slottsplassen ble forvandlet til et hav av blomster, tente lys, brev og kort med avskjedshilsener og tegninger fra barn. Alle hilsener som ble lagt ble samlet inn, og er bevart i [[Riksarkivet]].

			Gravferden fant sted den 30. januar 1991 i [[Oslo domkirke]]. Biskop [[Andreas Aarflot (f. 1928)\|Andreas Aarflot]] forrettet. Da kongens båre ble ført først fra Slottet til domkirka, og deretter til Akershus festning, sto tusenvis av tilskuere langs gatene. I forbindelse med kortesjen inntraff en tragisk ulykke. Politirytter [[Åse Utne Nygård\|Åse Utne Nygårds]] hest ble skremt av noe, steilet og falt. Hun fikk den over seg, og ble alvorlig skadd. Omkring 10 dager senere døde hun på sykehus av hodeskadene.<ref>''Finnmark Dagblad''. 19910211. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19910211_79_35_1}}.</ref>

	Olav V ble stedt til hvile ved kronprinsesse Märthas side i [[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]].		Olav V ble stedt til hvile ved kronprinsesse Märthas side i [[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]].

			[[Kong Olav Vs minnemedalje]] ble innstiftet til minne om begravelsen. Den ble tildelt kongelige og gjester i begravelsen, medlemmer av hoffets stab og enkelte personer som hadde oppgaver i forbindelse med gravferden. Det ble delt ut 67 medaljer i gull og 207 i sølv.

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 79:		Linje 83:
	</gallery>		</gallery>

	==~~Kilde~~==		== Referanser ==
			<references />

			==Litteratur og kilder==
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_V «Olav V»] på no.wikipedia.org		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_V «Olav V»] på no.wikipedia.org
	*[https://nbl.snl.no/Olav_5 Lars Roar Langslet om Olav V i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Olav_5 Lars Roar Langslet om Olav V i Norsk biografisk leksikon]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 08:14
Linje 82:		Linje 82:
	Fil:Kronprins_Olav_og_Oluf_Meistad_på_Hustad.jpg\|Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen. {{byline\|Ukjent/Privat\|1946}}		Fil:Kronprins_Olav_og_Oluf_Meistad_på_Hustad.jpg\|Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen. {{byline\|Ukjent/Privat\|1946}}
	Fil:Olav på Halden Kan 1953.jpg\|Kronprins Olav besøkte utstillingen [[Halden Kan]] i Oslo 9. oktober 1953. Her ved standen til Halden kommune.{{byline\|Faksimile fra ''Haldenforeningen i Oslo 1949-1959'' (1959)}}		Fil:Olav på Halden Kan 1953.jpg\|Kronprins Olav besøkte utstillingen [[Halden Kan]] i Oslo 9. oktober 1953. Her ved standen til Halden kommune.{{byline\|Faksimile fra ''Haldenforeningen i Oslo 1949-1959'' (1959)}}
	Fil:Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019 2.jpg\|Detalj fra [[Kronene i Håvet]] i Kongsberg, monogrammene til kong Olav V fra hans besøk der i 1962, og kong [[Harald V]], fra hans besøk i 1995.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019 2.jpg\|Detalj fra [[Kronene i Håvet]] i Kongsberg, monogrammene til kong Olav V fra hans besøk der i 1962, og kong [[Harald V]], fra hans besøk i 1995.
			{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Brinck og kong Olav.png\|[[Astrid Brinck]] ønsker Kong Olav velkommen til [[Forsvarets veteransenter\|Bæreia krigsinvalidehjem]] i [[Kongsvinger]].
	</gallery>		</gallery>