Olav den hellige - Sideversjonshistorikk

Joshua: Fikset glitch.

2025-10-21T20:14:45Z

Fikset glitch.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 20:14
Linje 138:		Linje 138:
	Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg\|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg\|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Sankt Olav statue Magnuskatedralen Kirkwall.jpg\|Statue av St.Olav inne i [[Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sankt Olav statue Magnuskatedralen Kirkwall.jpg\|Statue av St.Olav inne i [[Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Nidarosdomen vestfront skulptur - St Olav av Stinius Fredriksen (1967-68).jpg\|Skulptur av St. Olav på ~~rdvestlandet. På Sørvestland~~ vestfront modellert av [[Stinius Fredriksen (1902–1977)\|Stinius Fredriksen]] fra 1967-1968 og hugd av ~~vdingene på~~ [. =~~=Omvendelsen== På vei mot N~~		Fil:Nidarosdomen vestfront skulptur - St Olav av Stinius Fredriksen (1967-68).jpg\|Skulptur av St. Olav på [[Nidarosdomen\|Nidarosdomens]] vestfront modellert av [[Stinius Fredriksen (1902–1977)\|Stinius Fredriksen]] fra 1967-1968 og hugd av [[Per Jensen]]. {{byline\|1=Joshua K.P. Warren}}
	</gallery>		</gallery>

Joshua: La til bilde + info.

2025-10-21T20:13:00Z

La til bilde + info.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 20:13
Linje 138:		Linje 138:
	Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg\|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:St. Olaves Church Southwark 2016 detalj 2.jpg\|Inskripsjon på vegg på ''St. Olaf House'' i Tooley Street i London, som forteller om Olav og den tidligere Olavskirken som sto her.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Sankt Olav statue Magnuskatedralen Kirkwall.jpg\|Statue av St.Olav inne i [[Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sankt Olav statue Magnuskatedralen Kirkwall.jpg\|Statue av St.Olav inne i [[Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på [[Orknøyene]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Nidarosdomen vestfront skulptur - St Olav av Stinius Fredriksen (1967-68).jpg\|Skulptur av St. Olav på rdvestlandet. På Sørvestland vestfront modellert av [[Stinius Fredriksen (1902–1977)\|Stinius Fredriksen]] fra 1967-1968 og hugd av vdingene på [. ==Omvendelsen== På vei mot N
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 16. okt. 2024 kl. 12:00

2024-10-16T12:00:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:00
Linje 154:		Linje 154:
	* Henriksen, Vera 1985: ''Hellig Olav'', Aschehoug		* Henriksen, Vera 1985: ''Hellig Olav'', Aschehoug
	* Krag, Claus: [http://snl.no/.nbl_biografi/Olav_2_Haraldsson_Den_Hellige/utdypning «Olav 2 Haraldsson Den Hellige»] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Krag, Claus: [http://snl.no/.nbl_biografi/Olav_2_Haraldsson_Den_Hellige/utdypning «Olav 2 Haraldsson Den Hellige»] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* {{Heimskringla Olav den ~~hellige}}~~		* [[Snorre Sturlasson]]: ''[[Heimskringla]], [http://www.olhov.net/st_olav1.html Olav den helliges saga]''
	* [[Norges Unge Katolikker\|UNKF]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/olav Olav den hellige], 1993		* [[Norges Unge Katolikker\|UNKF]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/olav Olav den hellige], 1993

Jarl V. Erichsen: /* Olavskilder */

2024-05-05T11:13:56Z

Olavskilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 11:13
Linje 105:		Linje 105:
	* [[Leirskogen#Historie\|Olavskilda ved Breidablikk i Leirskogen, Sør-Aurdal kommune]]		* [[Leirskogen#Historie\|Olavskilda ved Breidablikk i Leirskogen, Sør-Aurdal kommune]]
	* [[Løvøy kapell med St. Olavs kilde (Horten)\|Løvøy kapell med St. Olavs kilde i Horten.]]		* [[Løvøy kapell med St. Olavs kilde (Horten)\|Løvøy kapell med St. Olavs kilde i Horten.]]
			* [[Olavskilden (Fjære)]]

	=== Noen kirker knyttet til Hellig Olav ===		=== Noen kirker knyttet til Hellig Olav ===

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:23Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 53:		Linje 53:
	Innføringa av kristenretten var ikke uproblematisk. Den medførte brudd med lange tradisjoner, og i enkelte tilfeller store floker for enkeltpersoner. En mann som var gift med flere kvinner måtte sende fra seg ei eller flere koner, trelleiere måtte se at trellene ble frikjøpt og forsvant, arbeidsfolk måtte gis fri på søn- og helligdager og så videre. Olav var kontant i sitt svar der noen åpent motsatte seg kristenrettens påbud. Tross ble møtt med trusler om voldsbruk. Disse truslene om å håndheve loven med makt ser ut til å ha holdt, men det la også grunnlaget for hans fall på Stiklestad etter at stormenn hadde vendt seg mot ham.		Innføringa av kristenretten var ikke uproblematisk. Den medførte brudd med lange tradisjoner, og i enkelte tilfeller store floker for enkeltpersoner. En mann som var gift med flere kvinner måtte sende fra seg ei eller flere koner, trelleiere måtte se at trellene ble frikjøpt og forsvant, arbeidsfolk måtte gis fri på søn- og helligdager og så videre. Olav var kontant i sitt svar der noen åpent motsatte seg kristenrettens påbud. Tross ble møtt med trusler om voldsbruk. Disse truslene om å håndheve loven med makt ser ut til å ha holdt, men det la også grunnlaget for hans fall på Stiklestad etter at stormenn hadde vendt seg mot ham.

	For å blidgjøre stormennene utnevnte Olav dem til lendmenn og lot dem råde over store jordeiendommer. ~~Etterhvert~~ satte han også inn årmenn på kongsgårdene. Årmennene var av lavere ætt enn stormennene og hadde derfor større grunn til å være takknemlige overfor kongen for sin status. De fikk blant annet i oppdrag å holde øye med lendmennene og rapportere til kongen. Det var et tveegga sverd; på den ene side fikk Olav viktig informasjon om hva som foregikk rundt om i landet, men på den annen side tirret det stormennene kraftig.		For å blidgjøre stormennene utnevnte Olav dem til lendmenn og lot dem råde over store jordeiendommer. Etter hvert satte han også inn årmenn på kongsgårdene. Årmennene var av lavere ætt enn stormennene og hadde derfor større grunn til å være takknemlige overfor kongen for sin status. De fikk blant annet i oppdrag å holde øye med lendmennene og rapportere til kongen. Det var et tveegga sverd; på den ene side fikk Olav viktig informasjon om hva som foregikk rundt om i landet, men på den annen side tirret det stormennene kraftig.

	==Dansk erobring==		==Dansk erobring==
Linje 76:		Linje 76:
	{{thumb\|Hellig Olav.jpg\|Forside av skrift utgitt i anledning [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård\|olsokfestene på Sætersgård]] på Tolga.}}		{{thumb\|Hellig Olav.jpg\|Forside av skrift utgitt i anledning [[Ivar Sæter#Olsokstevnene på Sætersgård\|olsokfestene på Sætersgård]] på Tolga.}}
	{{thumb\|St. Olavs kirke Tallinn 2015.JPG\|St. Olavs kirke (Oleviste kirik) i Tallinn i Estland antas å være bygget i det 12. århundret. De tidligste skriftlige referansene er fra 1267. Dette er en av flere Olavskirker utafor Norge.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}		{{thumb\|St. Olavs kirke Tallinn 2015.JPG\|St. Olavs kirke (Oleviste kirik) i Tallinn i Estland antas å være bygget i det 12. århundret. De tidligste skriftlige referansene er fra 1267. Dette er en av flere Olavskirker utafor Norge.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}
	I følge ''[[Passio Olavi]]'' skjedde det under ved Olavs døde legeme allerede like etter. Den døde kroppen ble lagt i et skur, og en blind mann fikk synet igjen da han gned øynene med vannet Olav hadde blitt vasket i. Liket ble ~~etterhvert~~ begravd på en sandbanke ved [[Nidelva (Trondheim)\|Nidelva]], og da kista ble gravet opp igjen hadde negler og hår vokst.		I følge ''[[Passio Olavi]]'' skjedde det under ved Olavs døde legeme allerede like etter. Den døde kroppen ble lagt i et skur, og en blind mann fikk synet igjen da han gned øynene med vannet Olav hadde blitt vasket i. Liket ble etter hvert begravd på en sandbanke ved [[Nidelva (Trondheim)\|Nidelva]], og da kista ble gravet opp igjen hadde negler og hår vokst.

	Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, [[Grimkjell biskop\|Grimkjell]]. Allerede på [[1100-tallet]] var graven hans i [[Nidaros]] et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter [[reformasjonen]]. Han ble helgenkåret av pave Aleksander III i 1164.		Bare et år etter sin død ble Olav lyst hellig av sin biskop, [[Grimkjell biskop\|Grimkjell]]. Allerede på [[1100-tallet]] var graven hans i [[Nidaros]] et yndet pilgrimsmål, og han beholdt sin sterke stilling til og med etter [[reformasjonen]]. Han ble helgenkåret av pave Aleksander III i 1164.

Cnyborg på 2. apr. 2024 kl. 12:24

2024-04-02T12:24:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 12:24
Linje 176:		Linje 176:
	[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]		[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Olav 2}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:06Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 142:		Linje 142:
	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Olavstradisjonen */

2023-07-13T07:16:37Z

Olavstradisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 07:16
Linje 83:		Linje 83:

	== Olavstradisjonen ==		== Olavstradisjonen ==
	1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon\|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på [[primstaver]] og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten.		Som følge av at kong [[Christian III]] innførte [[reformasjonen]] i 1537, betydde dette slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon\|folketradisjonen]] holdt han stand. Den folkelige videreføringen av katolisismen i det som kalles [[Motreformasjonen]] artet dette seg ved at folk gjorde korsets tegn, falt på kne, kysset hverandre, framførte bønner og sanger til [[jomfru Maria]] og Olav den hellige. Det ble fortalt heltehistorier om St. Olav og feiret [[Leksikon:Kyrmesse\|kyrmesse]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1115-katolisismen-i-norge-pa-1500-tallet.html Katolisismen i Norge på 1500-tallet], Øystein Rian, Norgeshistorie.no </ref>

			Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på [[primstaver]] og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten.

	Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. Olav Bø skriver i innledningen til sin bok ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon'' at		Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. Olav Bø skriver i innledningen til sin bok ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon'' at

PaulVIF: /* Olav den hellige i den katolske kirke */

2023-07-13T07:09:43Z

Olav den hellige i den katolske kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 07:09
Linje 122:		Linje 122:
	Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 27 i [[Christiania]]. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken, ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det i [[1872]] kom en menighet i Trondheim, var det selvsagt at den også skulle ha navn etter Olav. Den heter nå [[St. Olav domkirke (Trondheim)\|St. Olav domkirke]] etter at [[Trondheim katolske stift]] ble oppretta i 1979. I 1930 etablerte menigheten i Trondheim også [[Olavskapellet (Stiklestad)\|Olavskapellet]] på [[Stiklestad]]. Kapellet ligger nå under [[St. Torfinn menighet (Levanger)\|St. Torfinn menighet]] i [[Levanger]].		Olav den hellige regnes av [[Den katolske kirke]] som Norges nasjonalhelgen. Da den første katolske menigheten i landet etter reformasjonen ble oppretta i [[1843]] var det naturlig at dens første samlingssted fikk navnet [[Olavskapellet (Oslo)\|Olavskapellet]]. Det lå i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 27 i [[Christiania]]. Da man i [[1856]] kunne innvie den første kirken, ble den hetende [[St. Olav domkirke (Oslo)\|St. Olavs kirke]], siden 1953 St. Olav domkirke. Da det i [[1872]] kom en menighet i Trondheim, var det selvsagt at den også skulle ha navn etter Olav. Den heter nå [[St. Olav domkirke (Trondheim)\|St. Olav domkirke]] etter at [[Trondheim katolske stift]] ble oppretta i 1979. I 1930 etablerte menigheten i Trondheim også [[Olavskapellet (Stiklestad)\|Olavskapellet]] på [[Stiklestad]]. Kapellet ligger nå under [[St. Torfinn menighet (Levanger)\|St. Torfinn menighet]] i [[Levanger]].

	I [[1929]] kom det også en [[St. ~~Olavs~~ kirke (Tønsberg)\|St. ~~Olavs~~ kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)\|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)\|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen.		I [[1929]] kom det også en [[St. Olav kirke (Tønsberg)\|St. Olav kirke]] i [[Tønsberg]]. Der hadde man i middelalderen hatt [[Olavsklosteret (Tønsberg)\|Olavsklosteret]] og klosterkirken, så Olavstradisjonen hadde røtter i byen. [[St. Olav kapell (Voss)\|St. Olav kapell]] på [[Voss]] har også blitt tilegna helgenkongen.

	I St. Olav domkirke i Oslo finnes [[Helligdomsarmen]], som antas å være en Olavsrelikvie i et relikviegjemme forma som en arm. Det dreier seg om et leggbein; formen på relikviegjemmet er ikke knytta til hva slags bein det er, men er forma som en arm fordi den brukes til å velsigne menigheten med. Det er en kopi av en original fra middelalderen som står i Nationalmuseum i København. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>, altså innenfor riktig periode for at det skal kunne dreie seg om en levning etter Olav den hellige.		I St. Olav domkirke i Oslo finnes [[Helligdomsarmen]], som antas å være en Olavsrelikvie i et relikviegjemme forma som en arm. Det dreier seg om et leggbein; formen på relikviegjemmet er ikke knytta til hva slags bein det er, men er forma som en arm fordi den brukes til å velsigne menigheten med. Det er en kopi av en original fra middelalderen som står i Nationalmuseum i København. Beinet ble i 2011/2012 undersøkt av religionshistoriker [[Øystein Morten]] og rettsmedisiner [[Per Holck]], og [[karbondatering]] plasserte det i perioden 980-1040, pluss/minus 30 år<ref>Dingstad 2013</ref>, altså innenfor riktig periode for at det skal kunne dreie seg om en levning etter Olav den hellige.

Marthe Glad: /* Olavstradisjonen */

2023-06-21T08:55:54Z

Olavstradisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 08:55
Linje 83:		Linje 83:

	== Olavstradisjonen ==		== Olavstradisjonen ==
	1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon\|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på primstaver og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten.		1537 betydde slutten på det offisielle Norges dyrking av Hellig Olav, men i [[tradisjon\|folketradisjonen]] holdt han stand. Utallige steder i Norge har navn etter Olav, og i de traktene som han ferdedes finnes det for eksempel mange kilder, hellige steiner og [[lovekirke]]r som minner om hans status. Olsokfeiring har holdt stand mange steder, og dødsdagen har uansett vært notert på [[primstaver]] og i almanakker, blant annet som en dag for å ta værtegn. I følge Olav Bø går det en ubrutt tradisjon om messedagene fra middelalderen til 1800-tallets almanakker<ref>Bø 1993:13</ref>, selv om olsok mange steder raskt ble mindre viktig enn jonsok - som var er og er den store sommerfesten.

	Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. Olav Bø skriver i innledningen til sin bok ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon'' at		Det finnes fortellinger om Hellig Olav som vinner over troll og tusser, og om at han får dem til å bygge kirker for ham - til og med spiret på Domkirken i Trondheim skal ha blitt satt der av et troll som Olav hadde lovt solen til<ref>Henriksen 1985:225</ref>. Opphavssagn knytter også Olav til en mengde jettegryter og andre naturformasjoner mange steder i Norge. Olav Bø skriver i innledningen til sin bok ''Heilag-Olav i norsk folketradisjon'' at