Oldtidsveien over Grønliåsen - Sideversjonshistorikk

Leharu på 31. mai 2026 kl. 21:50

2026-05-31T21:50:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 21:50
Linje 18:		Linje 18:
	* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.		* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.
	* ''Follominne 1975''. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013110681012_001}}.		* ''Follominne 1975''. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013110681012_001}}.
			* Christophersen, H.O.. ''Fra allfar og kongevei''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031308078}}.

	{{artikkelkoord\|59.817921\|N\|10.8245511\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.817921\|N\|10.8245511\|Ø}}

Leharu på 31. mai 2026 kl. 16:32

2026-05-31T16:32:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 16:32
Linje 5:		Linje 5:

	==Traséen==		==Traséen==
	Like øst for drabantbybebyggelsen på [[Ødegården (boligstrøk i Nordre Follo)\|Ødegården]] passerer Oldtidsveien [[Kongebordet]]. Dette ble først dokumentert av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, men den dag i dag verserer fortsatt forskjellige teorier om ~~hva~~ den lange, massive steinhellen ~~kan ha vært~~. Uansett er Kongebordet et populært å raste når man går tur i omgivelsene.		Like øst for drabantbybebyggelsen på [[Ødegården (boligstrøk i Nordre Follo)\|Ødegården]] passerer Oldtidsveien [[Kongebordet]]. Dette ble først dokumentert av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, men den dag i dag verserer fortsatt forskjellige teorier om forhistorien til den lange, massive steinhellen. Uansett er Kongebordet et populært sted å raste når man går tur i omgivelsene.

	Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og [[Oslo]], passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen [[Branntårnet på Grønliåsen]].		Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og [[Oslo]], passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen [[Branntårnet på Grønliåsen]].

Leharu på 30. sep. 2025 kl. 23:40

2025-09-30T23:40:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 23:40
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Kulturminner fra bronsealderen]]		[[Kategori:Kulturminner fra bronsealderen]]
	[[Kategori:Kulturminner fra jernalderen]]		[[Kategori:Kulturminner fra jernalderen]]
			[[Kategori:Kulturminnevern]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Leharu på 22. sep. 2025 kl. 12:07

2025-09-22T12:07:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 12:07
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Oldtidsveien Grønliåsen 01 190119.jpg\|Gravrøys langs Oldtidsveien over Grønliåsen.\|Leif-Harald Ruud\|2019}}		{{thumb\|Oldtidsveien Grønliåsen 01 190119.jpg\|Gravrøys langs Oldtidsveien over Grønliåsen.\|Leif-Harald Ruud\|2019}}

	'''[[Oldtidsveien over Grønliåsen]]''' er en av de eldste dokumenterte landbaserte ferdselsårene til Oslo sørfra. Den traséen som i dag er merket av [[Oslo byantikvar\|Byantikvaren i Oslo]], utgjør en 5–6 kilometer lang strekning fra [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]] til [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]]. Den er lagt høyest mulig i terrenget, og passerer følgelig Grønliåsens høyeste punkt på 228 [[Moh.\|m.o.h]]. Plasseringen i landskapet henger sammen med at det er svært skrint jordsmonn på toppen av åsen: store deler av traséen går på bart fjell. Dette gjorde det antakelig også lettere for veifarende å oppdage trusler, eksempelvis røverbander, på forhånd.		'''[[Oldtidsveien over Grønliåsen]]''' er en av de eldste dokumenterte landbaserte ferdselsårene til Oslo sørfra. Den traséen som i dag er merket av [[Oslo byantikvar\|Byantikvaren i Oslo]], utgjør en 5–6 kilometer lang strekning fra [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]] til [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]]. Den er lagt høyest mulig i terrenget, og passerer følgelig [[Grønliåsen\|Grønliåsens]] høyeste punkt på 228 [[Moh.\|m.o.h]]. Plasseringen i landskapet henger sammen med at det er svært skrint jordsmonn på toppen av åsen: store deler av traséen går på bart fjell. Dette gjorde det antakelig også lettere for veifarende å oppdage trusler, eksempelvis røverbander, på forhånd.

	==Traséen==		==Traséen==
	Like øst for drabantbybebyggelsen på Ødegården passerer Oldtidsveien [[Kongebordet]]. Dette ble først dokumentert av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, men den dag i dag verserer fortsatt forskjellige teorier om hva den lange, massive steinhellen kan ha vært. Uansett er Kongebordet et populært å raste når man går tur i omgivelsene.		Like øst for drabantbybebyggelsen på [[Ødegården (boligstrøk i Nordre Follo)\|Ødegården]] passerer Oldtidsveien [[Kongebordet]]. Dette ble først dokumentert av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, men den dag i dag verserer fortsatt forskjellige teorier om hva den lange, massive steinhellen kan ha vært. Uansett er Kongebordet et populært å raste når man går tur i omgivelsene.

	Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og [[Oslo]], passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen [[Branntårnet på Grønliåsen]].		Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og [[Oslo]], passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen [[Branntårnet på Grønliåsen]].

	Herfra følger Oldtidsveien Grønliåsens rygg videre nordover og krysser etter hvert lysløypa som forbinder [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]] med Bjørndal. Den merkede delen av traséen ender like øst for Burud gård i Prinsdal. Flere steder langs Oldtidsveien er det flott utsikt over Bunnefjorden og landskapet bakenfor.		Herfra følger Oldtidsveien Grønliåsens rygg videre nordover og krysser etter hvert lysløypa som forbinder [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]] med [[Bjørndal (strøk)\|Bjørndal]]. Den merkede delen av traséen ender like øst for Burud gård i Prinsdal. Flere steder langs Oldtidsveien er det flott utsikt over Bunnefjorden og landskapet bakenfor.

	==Fortidsminner==		==Fortidsminner==

Leharu på 22. sep. 2025 kl. 12:05

2025-09-22T12:05:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 12:05
Linje 12:		Linje 12:

	==Fortidsminner==		==Fortidsminner==
	Langs Oldtidsveien ligger det en rekke gravrøyser. Byantikvaren i Oslo har merket og fredet åtte stykker, men man kan ikke utelukke at det kan finnes flere. Denne type graver ble brukt helt fra [[Bronsealderen]] til [[Vikingtida\|Vikingtiden]], altså i tidsrommet fra omkring 1 500 f.Kr. til 1 000 e.Kr. ~~Fagfolkene~~ synes imidlertid å ha ~~blitt enige om~~ at røysene sannsynligvis stammer fra perioden fra år 0 til omkring 1 000 e.Kr. Under [[Folkevandringstida\|Folkevandringstiden]], som startet for alvor etter [[Romerriket\|Romerrikets]] fall i 400-årene e.Kr., ble store folkemengder drevet på flukt i forskjellige retninger fra det sentrale Europa. Det styrker teorien om at vi - riktignok med stor grad av forsiktighet - kan tidfeste gravene ytterligere, selv om Byantikvaren på sine informasjonsskilt har valgt tidsrommet fra 500 f.Kr. til 1 000 e.Kr.		Langs Oldtidsveien ligger det en rekke gravrøyser. Byantikvaren i Oslo har merket og fredet åtte stykker, men man kan ikke utelukke at det kan finnes flere. Denne type graver ble brukt helt fra [[Bronsealderen]] til [[Vikingtida\|Vikingtiden]], altså i tidsrommet fra omkring 1 500 f.Kr. til 1 000 e.Kr. Fagmiljøet synes imidlertid å ha konkludert med at røysene sannsynligvis stammer fra perioden fra år 0 til omkring 1 000 e.Kr. Under [[Folkevandringstida\|Folkevandringstiden]], som startet for alvor etter [[Romerriket\|Romerrikets]] fall i 400-årene e.Kr., ble store folkemengder drevet på flukt i forskjellige retninger fra det sentrale Europa. Det styrker teorien om at vi - riktignok med stor grad av forsiktighet - kan tidfeste gravene ytterligere, selv om Byantikvaren på sine informasjonsskilt har valgt tidsrommet fra 500 f.Kr. til 1 000 e.Kr.

	==Kilder==		==Kilder==

Siri Iversen: lenker

2025-05-02T09:38:33Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 09:38
Linje 17:		Linje 17:
	* [https://ut.no/turforslag/1110827/grnliasen-oldtidsveien-og-den-fredrikshaldske-kongevei Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei], ut.no.		* [https://ut.no/turforslag/1110827/grnliasen-oldtidsveien-og-den-fredrikshaldske-kongevei Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei], ut.no.
	* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.		* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.
	* ~~Nasjonalbiblioteket: [https://www~~.nb.no~~/items/53c9e2e98709532d55a3576d693d59f7?page=0&searchText=Follominne%201975 Follominne 1975]~~		* ''Follominne 1975''. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013110681012_001}}.

	{{artikkelkoord\|59.817921\|N\|10.8245511\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.817921\|N\|10.8245511\|Ø}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 9:		Linje 9:
	Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og [[Oslo]], passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen [[Branntårnet på Grønliåsen]].		Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og [[Oslo]], passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen [[Branntårnet på Grønliåsen]].

	Herfra følger Oldtidsveien Grønliåsens rygg videre nordover og krysser ~~etterhvert~~ lysløypa som forbinder [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]] med Bjørndal. Den merkede delen av traséen ender like øst for Burud gård i Prinsdal. Flere steder langs Oldtidsveien er det flott utsikt over Bunnefjorden og landskapet bakenfor.		Herfra følger Oldtidsveien Grønliåsens rygg videre nordover og krysser etter hvert lysløypa som forbinder [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]] med Bjørndal. Den merkede delen av traséen ender like øst for Burud gård i Prinsdal. Flere steder langs Oldtidsveien er det flott utsikt over Bunnefjorden og landskapet bakenfor.

	==Fortidsminner==		==Fortidsminner==

Leharu på 17. feb. 2024 kl. 11:19

2024-02-17T11:19:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2024 kl. 11:19
Linje 9:		Linje 9:
	Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og [[Oslo]], passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen [[Branntårnet på Grønliåsen]].		Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og [[Oslo]], passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen [[Branntårnet på Grønliåsen]].

	Herfra følger Oldtidsveien Grønliåsens rygg videre nordover og krysser etterhvert lysløypa som forbinder [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]] med Bjørndal. Den merkede delen av traséen ender like øst for Burud gård i Prinsdal.		Herfra følger Oldtidsveien Grønliåsens rygg videre nordover og krysser etterhvert lysløypa som forbinder [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]] med Bjørndal. Den merkede delen av traséen ender like øst for Burud gård i Prinsdal. Flere steder langs Oldtidsveien er det flott utsikt over Bunnefjorden og landskapet bakenfor.

	==Fortidsminner==		==Fortidsminner==

Leharu på 17. feb. 2024 kl. 11:17

2024-02-17T11:17:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2024 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Oldtidsveien Grønliåsen 160626.jpg\|Kongebordet ved Oldtidsveiens søndre del. Steinhella har dannet grunnlag for mange teorier.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	{{thumb\|Oldtidsveien Grønliåsen 01 190119.jpg\|Gravrøys langs Oldtidsveien over Grønliåsen.\|Leif-Harald Ruud\|2019}}		{{thumb\|Oldtidsveien Grønliåsen 01 190119.jpg\|Gravrøys langs Oldtidsveien over Grønliåsen.\|Leif-Harald Ruud\|2019}}

Linje 21:		Linje 22:

	[[Kategori:Veg]]		[[Kategori:Veg]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner fra bronsealderen]]
			[[Kategori:Kulturminner fra jernalderen]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Leharu på 17. feb. 2024 kl. 11:07

2024-02-17T11:07:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2024 kl. 11:07
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Oldtidsveien over Grønliåsen]]''' er en av de eldste dokumenterte landbaserte ferdselsårene til Oslo sørfra. Den traséen som i dag er merket av [[Oslo byantikvar\|Byantikvaren i Oslo]], utgjør en 5–6 kilometer lang strekning fra [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]] til [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]]. Den er lagt høyest mulig i terrenget, og passerer følgelig Grønliåsens høyeste punkt på 228 [[Moh.\|m.o.h]]. Plasseringen i landskapet henger sammen med at det er svært skrint jordsmonn på toppen av åsen: store deler av traséen går på bart fjell. Dette gjorde det antakelig også lettere for veifarende å oppdage trusler, eksempelvis røverbander, på forhånd.		'''[[Oldtidsveien over Grønliåsen]]''' er en av de eldste dokumenterte landbaserte ferdselsårene til Oslo sørfra. Den traséen som i dag er merket av [[Oslo byantikvar\|Byantikvaren i Oslo]], utgjør en 5–6 kilometer lang strekning fra [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]] til [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]]. Den er lagt høyest mulig i terrenget, og passerer følgelig Grønliåsens høyeste punkt på 228 [[Moh.\|m.o.h]]. Plasseringen i landskapet henger sammen med at det er svært skrint jordsmonn på toppen av åsen: store deler av traséen går på bart fjell. Dette gjorde det antakelig også lettere for veifarende å oppdage trusler, eksempelvis røverbander, på forhånd.

			==Traséen==
	Like øst for drabantbybebyggelsen på Ødegården passerer Oldtidsveien [[Kongebordet]]. Dette ble først dokumentert av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, men den dag i dag verserer fortsatt forskjellige teorier om hva den lange, massive steinhellen kan ha vært. Uansett er Kongebordet et populært å raste når man går tur i omgivelsene.		Like øst for drabantbybebyggelsen på Ødegården passerer Oldtidsveien [[Kongebordet]]. Dette ble først dokumentert av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, men den dag i dag verserer fortsatt forskjellige teorier om hva den lange, massive steinhellen kan ha vært. Uansett er Kongebordet et populært å raste når man går tur i omgivelsene.

	Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og [[Oslo]], passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen [[Branntårnet på Grønliåsen]].		Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og [[Oslo]], passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen [[Branntårnet på Grønliåsen]].

			Herfra følger Oldtidsveien Grønliåsens rygg videre nordover og krysser etterhvert lysløypa som forbinder [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]] med Bjørndal. Den merkede delen av traséen ender like øst for Burud gård i Prinsdal.

			==Fortidsminner==
	Langs Oldtidsveien ligger det en rekke gravrøyser. Byantikvaren i Oslo har merket og fredet åtte stykker, men man kan ikke utelukke at det kan finnes flere. Denne type graver ble brukt helt fra [[Bronsealderen]] til [[Vikingtida\|Vikingtiden]], altså i tidsrommet fra omkring 1 500 f.Kr. til 1 000 e.Kr. Fagfolkene synes imidlertid å ha blitt enige om at røysene sannsynligvis stammer fra perioden fra år 0 til omkring 1 000 e.Kr. Under [[Folkevandringstida\|Folkevandringstiden]], som startet for alvor etter [[Romerriket\|Romerrikets]] fall i 400-årene e.Kr., ble store folkemengder drevet på flukt i forskjellige retninger fra det sentrale Europa. Det styrker teorien om at vi - riktignok med stor grad av forsiktighet - kan tidfeste gravene ytterligere, selv om Byantikvaren på sine informasjonsskilt har valgt tidsrommet fra 500 f.Kr. til 1 000 e.Kr.		Langs Oldtidsveien ligger det en rekke gravrøyser. Byantikvaren i Oslo har merket og fredet åtte stykker, men man kan ikke utelukke at det kan finnes flere. Denne type graver ble brukt helt fra [[Bronsealderen]] til [[Vikingtida\|Vikingtiden]], altså i tidsrommet fra omkring 1 500 f.Kr. til 1 000 e.Kr. Fagfolkene synes imidlertid å ha blitt enige om at røysene sannsynligvis stammer fra perioden fra år 0 til omkring 1 000 e.Kr. Under [[Folkevandringstida\|Folkevandringstiden]], som startet for alvor etter [[Romerriket\|Romerrikets]] fall i 400-årene e.Kr., ble store folkemengder drevet på flukt i forskjellige retninger fra det sentrale Europa. Det styrker teorien om at vi - riktignok med stor grad av forsiktighet - kan tidfeste gravene ytterligere, selv om Byantikvaren på sine informasjonsskilt har valgt tidsrommet fra 500 f.Kr. til 1 000 e.Kr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 21:50
Linje 18:		Linje 18:
	* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.		* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.
	* ''Follominne 1975''. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013110681012_001}}.		* ''Follominne 1975''. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013110681012_001}}.
			* Christophersen, H.O.. ''Fra allfar og kongevei''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031308078}}.

	{{artikkelkoord\|59.817921\|N\|10.8245511\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.817921\|N\|10.8245511\|Ø}}