Ole Aaset - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-13T13:21:43Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 13:21
Linje 9:		Linje 9:
	Ole Aaset overtok farsgarden i 1789, som den femte i ei samanhengande rekkje av Ole Olsen på garden. Seks år etter bygde han ein staseleg våning der, eit slåande vitnemål om at han var ein drivande gardbrukar i god velstand. I opplysningstidas ånd innførte han nye avlingar og metodar. Han dyrka tobakk og jordbær og prøvde seg fram med nye kornsortar.		Ole Aaset overtok farsgarden i 1789, som den femte i ei samanhengande rekkje av Ole Olsen på garden. Seks år etter bygde han ein staseleg våning der, eit slåande vitnemål om at han var ein drivande gardbrukar i god velstand. I opplysningstidas ånd innførte han nye avlingar og metodar. Han dyrka tobakk og jordbær og prøvde seg fram med nye kornsortar.

	I 1801 var Ole Aaset husbond for i alt 35 personar som budde på garden, inklusive to husmannsfamiliar med jord og tre innerstfamiliar. Hans eige hushald bestod av han sjølv, kona og to born. Dei hadde åtte tenestefolk, derav fem karar og tre jenter. Tre av tenestekarane er oppførde som «Skiløbere», dvs. at dei var soldatar i [[Det Åmotske skiløperkompani]]. Foreldra til Ole på føderådskontrakt og Ole si blinde syster utgjorde eit hushald for seg.<ref>[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/person~~/pf01058245001025 Folketeljinga 1801 for Åset. Inkluderer Søndre og Nordre, der sistnemnde tar til med hushald nr. 6]</ref>		I 1801 var Ole Aaset husbond for i alt 35 personar som budde på garden, inklusive to husmannsfamiliar med jord og tre innerstfamiliar. Hans eige hushald bestod av han sjølv, kona og to born. Dei hadde åtte tenestefolk, derav fem karar og tre jenter. Tre av tenestekarane er oppførde som «Skiløbere», dvs. at dei var soldatar i [[Det Åmotske skiløperkompani]]. Foreldra til Ole på føderådskontrakt og Ole si blinde syster utgjorde eit hushald for seg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/pf01058245001025 Folketeljinga 1801 for Åset. Inkluderer Søndre og Nordre, der sistnemnde tar til med hushald nr. 6]</ref>

	I 1813 kjøpte Ole Aaset også garden [[Søstu Glomstad]] i Åmot, som vart skyldsett saman med Åset.		I 1813 kjøpte Ole Aaset også garden [[Søstu Glomstad]] i Åmot, som vart skyldsett saman med Åset.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:25:42Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Aaset, Ole 1767-1825.jpg\|Ole Olsen Aaset.\|Ukjent kunstnar.}}'''[[Ole Aaset\|Ole Olsen Aaset]]''' (fødd i [[Åmot kommune\|Åmot]], [[Hedmark]] [[25. mars]] [[1767]], død same stad [[22. mai]] [[1825]]) var storbonde og skogeigar, forretningsdrivande og stortingsmann. Næringsverksemda var mangfaldig, og inkluderte trelasthandel, skipsfart, landhandleri og meir til. Han hadde eit vidt forgreina forretningsmessig, vennskapeleg og politisk kontaktnett til borgarskap og storbønder over store delar av Søraustlandet. Som politikar tilhøyrde han den fyrste bondeopposisjonen på [[Stortinget]] i 1821 og 1822, i krinsen rundt [[Jacob Hoel]]. Han hadde også lenge før 1814 og stortingspolitikken synt stort samfunnsengasjement og aksjonsvilje.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Aaset, Ole 1767-1825.jpg\|Ole Olsen Aaset.\|Ukjent kunstnar.}}'''[[Ole Aaset\|Ole Olsen Aaset]]''' (fødd i [[Åmot kommune\|Åmot]], [[Hedmark]] [[25. mars]] [[1767]], død same stad [[22. mai]] [[1825]]) var storbonde og skogeigar, forretningsdrivande og stortingsmann. Næringsverksemda var mangfaldig, og inkluderte trelasthandel, skipsfart, landhandleri og meir til. Han hadde eit vidt forgreina forretningsmessig, vennskapeleg og politisk kontaktnett til borgarskap og storbønder over store delar av Søraustlandet. Som politikar tilhøyrde han den fyrste bondeopposisjonen på [[Stortinget]] i 1821 og 1822, i krinsen rundt [[Jacob Hoel]]. Han hadde også lenge før 1814 og stortingspolitikken synt stort samfunnsengasjement og aksjonsvilje.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	{{~~thumb høyre~~\|Aaset, Anne 1772-1844.jpg\|Anne Aaset.\|Ukjent kunstnar.}}		{{Thumb\|Aaset, Anne 1772-1844.jpg\|Anne Aaset.\|Ukjent kunstnar.}}
	Han var fødd og oppvaksen på [[Nordre Åset]] i Åmot i [[Østerdalen]]. Foreldra var bonde Ole Olsen Aaset (1739-1810) og Valborg Pedersdotter Berger (eller Diset) (1743-1825). Ole Olsen d.y. var den andre i ein syskenflokk på sju, og eldste gut. Han var gift med Anne Tollefsdotter Rogstad (1772-1844). Ho var dotter til gardbrukarar i [[Elverum]]. Dei fekk tre born, Valborg (fødd 1790, gift 1814 med [[Even Ringnes\|Even Christensen Ringnes]] i [[Stange]]), Siri (fødd 1792, død ung) og Ole Severin (1795-1864), gift Gunhild Tollefsdotter Kilde (1798-1875).		Han var fødd og oppvaksen på [[Nordre Åset]] i Åmot i [[Østerdalen]]. Foreldra var bonde Ole Olsen Aaset (1739-1810) og Valborg Pedersdotter Berger (eller Diset) (1743-1825). Ole Olsen d.y. var den andre i ein syskenflokk på sju, og eldste gut. Han var gift med Anne Tollefsdotter Rogstad (1772-1844). Ho var dotter til gardbrukarar i [[Elverum]]. Dei fekk tre born, Valborg (fødd 1790, gift 1814 med [[Even Ringnes\|Even Christensen Ringnes]] i [[Stange]]), Siri (fødd 1792, død ung) og Ole Severin (1795-1864), gift Gunhild Tollefsdotter Kilde (1798-1875).

Cnyborg: hbr

2018-05-15T12:44:02Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2018 kl. 12:44
Linje 32:		Linje 32:
	*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1. bind 1. del''. Kristiania 1914.		*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1. bind 1. del''. Kristiania 1914.
	*''Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880'', ved J.B.Halvorsen, bd. 1. Kristiania 1885.		*''Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880'', ved J.B.Halvorsen, bd. 1. Kristiania 1885.
			* {{hbr1-1\|pf01058245001025\|Ole Aaset}}.

	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references/>		<references/>
Linje 41:		Linje 43:
	[[Kategori:Fødsler i 1767]]		[[Kategori:Fødsler i 1767]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1825]]		[[Kategori:Dødsfall i 1825]]
	{{F2}}		{{F2}}{{nn}}
	{{nn}}

Aslak Kittelsen: bilete av våningen åt Aaset

2017-07-16T22:20:47Z

bilete av våningen åt Aaset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 22:20
Linje 6:		Linje 6:

	== Gardsbruk og anna næringsverksemd ==		== Gardsbruk og anna næringsverksemd ==
			{{thumb\|Åsetbygningen Glomdalsmuseet.jpg\|1795 sette Ole Aaset opp ny våning på garden. Sida 1926 står denne våningen på [[Åmottunet på Glomdalsmuseet\|Åmottunet]] på [[Glomdalsmuseet]].\|Jensens (2008).}}
	Ole Aaset overtok farsgarden i 1789, som den femte i ei samanhengande rekkje av Ole Olsen på garden. Seks år etter bygde han ein staseleg våning der, eit slåande vitnemål om at han var ein drivande gardbrukar i god velstand. I opplysningstidas ånd innførte han nye avlingar og metodar. Han dyrka tobakk og jordbær og prøvde seg fram med nye kornsortar.		Ole Aaset overtok farsgarden i 1789, som den femte i ei samanhengande rekkje av Ole Olsen på garden. Seks år etter bygde han ein staseleg våning der, eit slåande vitnemål om at han var ein drivande gardbrukar i god velstand. I opplysningstidas ånd innførte han nye avlingar og metodar. Han dyrka tobakk og jordbær og prøvde seg fram med nye kornsortar.

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T12:49:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 12:49
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Dødsfall i 1825]]		[[Kategori:Dødsfall i 1825]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{nn}}

Kallrustad: Defaultsort, Aa sorteres som Å

2014-11-03T13:50:15Z

Defaultsort, Aa sorteres som Å

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2014 kl. 13:50
Linje 33:		Linje 33:
	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references/>		<references/>
	{{DEFAULTSORT:~~Aaset~~, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Åset, Ole}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Stortingspolitikar */

2013-11-01T15:40:34Z

Stortingspolitikar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2013 kl. 15:40
Linje 22:		Linje 22:

	== Stortingspolitikar ==		== Stortingspolitikar ==
	Før valet til det fyrste ordentlege stortinget i 1815, dreiv Ole Aaset aktiv agitasjon for å velje bønder og næringsdrivande i staden for embetsmenn. For som han skreiv: «det er unektelig en sannhet at bonden og kjøpmannen utgjør den nærende stand i staten og opprettholder alle de øvrige tærende stender like fra kongen og ned til lensmannen.» Resultatet vart at tre bønder av fire representantar frå Hedmark. Til stortinget 1818 stilte han sjølv til val, men nådde ikkje opp. Det same året var han forresten vert for [[Karl Johan\|Karl Johan]] da han og følgjet hans på kroningsreisa overnatta i Åmot.		Før valet til det fyrste ordentlege stortinget i 1815, dreiv Ole Aaset aktiv agitasjon for å velje bønder og næringsdrivande i staden for embetsmenn. For som han skreiv: «det er unektelig en sannhet at bonden og kjøpmannen utgjør den nærende stand i staten og opprettholder alle de øvrige tærende stender like fra kongen og ned til lensmannen.» Resultatet vart tre bønder av fire representantar frå Hedmark. Til stortinget 1818 stilte han sjølv til val, men nådde ikkje opp. Det same året var han forresten vert for [[Karl Johan\|Karl Johan]] da han og følgjet hans på kroningsreisa overnatta i Åmot.

	I 1821 kom Aaset inn på Stortinget, og vart følgjeleg også med på det overordentlege stortinget året etter. Han slutta seg til den såkalla [[Flor-Hoelske opposisjon]] der den eine leiaren var Jacob Hoel, som Aaset hadde stått i kontakt med også føreåt. Aaset var som dei andre i gruppa ivrig for avskaffing av adelen jamvel mot kongeleg ~~sanskjon~~. Han markerte seg elles som sterk motstandar av den deflatoriske pengepolitikken, som han meinte gjekk ut over kjøpmenn og bønder. Han vart ~~elels~~ sterkt latterleggjort av motstandarane for både form og innhald i innlegga sine.		I 1821 kom Aaset inn på Stortinget, og vart følgjeleg også med på det overordentlege stortinget året etter. Han slutta seg til den såkalla [[Flor-Hoelske opposisjon]] der den eine leiaren var Jacob Hoel, som Aaset hadde stått i kontakt med også føreåt. Aaset var som dei andre i gruppa ivrig for avskaffing av adelen jamvel mot kongeleg sanksjon. Han markerte seg elles som sterk motstandar av den deflatoriske pengepolitikken, som han meinte gjekk ut over kjøpmenn og bønder. Han vart elles sterkt latterleggjort av motstandarane for både form og innhald i innlegga sine.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

Kallrustad: lenke

2013-10-31T14:38:09Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2013 kl. 14:38
Linje 27:		Linje 27:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Koht, Halvdan: Artikkel om Ole Aaset i ''Norsk biografisk leksikon'' (1923).		*[[Koht, Halvdan]]: Artikkel om Ole Aaset i ''Norsk biografisk leksikon'' (1923).
	*Lillevold, Eyvind: ''Åmot bygdebok. Garder og slekter bind I''. Elverum 1967.		*Lillevold, Eyvind: ''Åmot bygdebok. Garder og slekter bind I''. Elverum 1967.
	*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1. bind 1. del''. Kristiania 1914.		*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1. bind 1. del''. Kristiania 1914.

Kallrustad: lenke, korrektur, oppgraderer til F2

2013-10-31T14:37:12Z

lenke, korrektur, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2013 kl. 14:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aaset, Ole 1767-1825.jpg\|Ole Olsen Aaset.\|Ukjent kunstnar.}}'''[[Ole Aaset\|Ole Olsen Aaset]]''' (fødd i [[Åmot kommune\|Åmot]], [[Hedmark]] [[25. mars]] [[1767]], død same stad [[22. mai]] [[1825]]) var storbonde og skogeigar, forretningsdrivande og stortingsmann. Næringsverksemda var mangfaldig, og inkluderte trelasthandel, skipsfart, landhandleri og meir til. Han hadde eit vidt forgreina forretningsmessig, vennskapeleg og politisk kontaktnett til borgarskap og storbønder over store delar av Søraustlandet. Som politikar tilhøyrde han den fyrste bondeopposisjonen på Stortinget i 1821 og 1822, i krinsen rundt [[Jacob Hoel]]. Han hadde også lenge før 1814 og stortingspolitikken synt stort samfunnsengasjement og aksjonsvilje.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aaset, Ole 1767-1825.jpg\|Ole Olsen Aaset.\|Ukjent kunstnar.}}'''[[Ole Aaset\|Ole Olsen Aaset]]''' (fødd i [[Åmot kommune\|Åmot]], [[Hedmark]] [[25. mars]] [[1767]], død same stad [[22. mai]] [[1825]]) var storbonde og skogeigar, forretningsdrivande og stortingsmann. Næringsverksemda var mangfaldig, og inkluderte trelasthandel, skipsfart, landhandleri og meir til. Han hadde eit vidt forgreina forretningsmessig, vennskapeleg og politisk kontaktnett til borgarskap og storbønder over store delar av Søraustlandet. Som politikar tilhøyrde han den fyrste bondeopposisjonen på [[Stortinget]] i 1821 og 1822, i krinsen rundt [[Jacob Hoel]]. Han hadde også lenge før 1814 og stortingspolitikken synt stort samfunnsengasjement og aksjonsvilje.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 6:		Linje 6:

	== Gardsbruk og anna næringsverksemd ==		== Gardsbruk og anna næringsverksemd ==
	Ole Aaset overtok farsgarden i 1789, som den femte i ei samanhengande rekkje av Ole Olsen på garden. Seks år etter bygde han ein staseleg våning på der, eit slåande vitnemål om at han var ein drivande gardbrukar i god velstand. I opplysningstidas ånd innførte han nye avlingar og metodar. Han dyrka tobakk og jordbær og prøvde seg fram med nye kornsortar.		Ole Aaset overtok farsgarden i 1789, som den femte i ei samanhengande rekkje av Ole Olsen på garden. Seks år etter bygde han ein staseleg våning der, eit slåande vitnemål om at han var ein drivande gardbrukar i god velstand. I opplysningstidas ånd innførte han nye avlingar og metodar. Han dyrka tobakk og jordbær og prøvde seg fram med nye kornsortar.

	I 1801 var Ole Aaset husbond for i alt 35 personar som budde på garden, inklusive to husmannsfamiliar med jord og tre innerstfamiliar. Hans eige hushald bestod av han sjølv, kona og to born. Dei hadde åtte tenestefolk, derav fem karar og tre jenter. Tre av tenestekarane er oppførde som «Skiløbere», dvs. at dei var soldatar i [[Det Åmotske skiløperkompani]]. Foreldra til Ole på føderådskontrakt og Ole si blinde syster utgjorde eit hushald for seg.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058245001025 Folketeljinga 1801 for Åset. Inkluderer Søndre og Nordre, der sistnemnde tar til med hushald nr. 6]</ref>		I 1801 var Ole Aaset husbond for i alt 35 personar som budde på garden, inklusive to husmannsfamiliar med jord og tre innerstfamiliar. Hans eige hushald bestod av han sjølv, kona og to born. Dei hadde åtte tenestefolk, derav fem karar og tre jenter. Tre av tenestekarane er oppførde som «Skiløbere», dvs. at dei var soldatar i [[Det Åmotske skiløperkompani]]. Foreldra til Ole på føderådskontrakt og Ole si blinde syster utgjorde eit hushald for seg.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058245001025 Folketeljinga 1801 for Åset. Inkluderer Søndre og Nordre, der sistnemnde tar til med hushald nr. 6]</ref>
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler i 1767]]		[[Kategori:Fødsler i 1767]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1825]]		[[Kategori:Dødsfall i 1825]]
	{{F1}}		{{F2}}

Hans P. Hosar på 31. okt. 2013 kl. 13:42

2013-10-31T13:42:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2013 kl. 13:42
Linje 27:		Linje 27:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
			*Koht, Halvdan: Artikkel om Ole Aaset i ''Norsk biografisk leksikon'' (1923).
			*Lillevold, Eyvind: ''Åmot bygdebok. Garder og slekter bind I''. Elverum 1967.
			*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1. bind 1. del''. Kristiania 1914.
			*''Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880'', ved J.B.Halvorsen, bd. 1. Kristiania 1885.
	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references/>		<references/>