Ole Andreas Fretheim (1845-1924) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)|» til «[[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)|»

2026-06-16T12:07:46Z

Teksterstatting – «[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)|» til «[[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2026 kl. 12:07
Linje 3:		Linje 3:
	Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>''Morgenbladet 1885.11.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18851121_67_596_2}}.</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.		Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>''Morgenbladet 1885.11.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18851121_67_596_2}}.</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.

	I Kristiania begynte Fretheim å studere teologi,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]]. Den leide de ut til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte Fretheim seg som en ivrig tilhenger av målsaken. Han beskrives som en svært jovial person og en «Fortæller af Guds Naade»: ''«Naar han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»''<ref>''Kristianiaposten 1895.10.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kristianiapostenosloattenaattifem_null_null_18951030_11_127_1}}</ref>		I Kristiania begynte Fretheim å studere teologi,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]]. Den leide de ut til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte Fretheim seg som en ivrig tilhenger av målsaken. Han beskrives som en svært jovial person og en «Fortæller af Guds Naade»: ''«Naar han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»''<ref>''Kristianiaposten 1895.10.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kristianiapostenosloattenaattifem_null_null_18951030_11_127_1}}</ref>

	På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra [[Skotselv]]-området deltok i denne utvandringen.<ref>Ek 2000</ref>		På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra [[Skotselv]]-området deltok i denne utvandringen.<ref>Ek 2000</ref>

	I 1907 bosatte Fretheim seg i [[Toa-dalen]] på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med svogeren, overrettssakfører [[Jørgen Evjen (1863-1944)\|Jørgen K. Evjen]]. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en ''«god og bred vei egnet for vogn»'' mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.		I 1907 bosatte Fretheim seg i [[Toa-dalen]] på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med svogeren, overrettssakfører [[Jørgen Evjen (1863-1944)\|Jørgen K. Evjen]]. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en ''«god og bred vei egnet for vogn»'' mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.
Linje 12:		Linje 12:
	<ref>''Norsk retstidende''. Oslo. 1926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019101481557_001}}.</ref>.		<ref>''Norsk retstidende''. Oslo. 1926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019101481557_001}}.</ref>.

	[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] i [[Skotselv]] eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.		[[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)\|Sanssouci]] i [[Skotselv]] eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.

	Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref>		Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref>

Kallrustad: /* Kilder: */

2025-06-20T09:43:53Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 09:43
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Gran kommune]]

Kallrustad: lett redigering, kat.

2025-06-20T09:43:15Z

lett redigering, kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]]''' ~~var lærer, gårdbruker og plantasjeeier. Han ble~~ født 17,desember i 1845 i [[Aurland]] i [[Sogn]] og var sønn av stortingsmannen [[Thorstein Guttormsen Fretheim (1808-1874)\| Thorstein Guttormsen Fretheim]] og [[Karoline Elisabet Malene Rognaldsdatter Ohnstad (1816-1870)\|Karoline, født Ohnstad]]. Han hadde 13 søsken.		'''[[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]]''' født 17. desember i 1845 i [[Aurland]] i [[Sogn]], død 2. mars 1924 i [[Kristiania]]) var lærer, gårdbruker og plantasjeeier på [[Cuba]]. Han var sønn av stortingsmannen [[Thorstein Guttormsen Fretheim (1808-1874)\| Thorstein Guttormsen Fretheim]] og [[Karoline Elisabet Malene Rognaldsdatter Ohnstad (1816-1870)\|Karoline, født Ohnstad]]. Han hadde 13 søsken.

	Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>''Morgenbladet 1885.11.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18851121_67_596_2}}.</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.		Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>''Morgenbladet 1885.11.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18851121_67_596_2}}.</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.
Linje 15:		Linje 15:

	Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref>		Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref>



	==Referanser:==		==Referanser:==
Linje 32:		Linje 30:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:~~Utvandring~~]]		[[Kategori:Amerikafarere]]
			[[Kategori:Cuba]]
	[[Kategori:Aurland kommune]]		[[Kategori:Aurland kommune]]
	[[Kategori:Brandbu]]		[[Kategori:Brandbu]]

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-05-02T10:55:51Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]]''' var lærer, gårdbruker og plantasjeeier. Han ble født 17,desember i 1845 i [[Aurland]] i [[Sogn]] og var sønn av stortingsmannen [[Thorstein Guttormsen Fretheim (1808-1874)\| Thorstein Guttormsen Fretheim]] og [[Karoline Elisabet Malene Rognaldsdatter Ohnstad (1816-1870)\|Karoline, født Ohnstad]]. Han hadde 13 søsken.		'''[[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]]''' var lærer, gårdbruker og plantasjeeier. Han ble født 17,desember i 1845 i [[Aurland]] i [[Sogn]] og var sønn av stortingsmannen [[Thorstein Guttormsen Fretheim (1808-1874)\| Thorstein Guttormsen Fretheim]] og [[Karoline Elisabet Malene Rognaldsdatter Ohnstad (1816-1870)\|Karoline, født Ohnstad]]. Han hadde 13 søsken.

	Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/c42b0123fc98dacec6750947ebd87480?page=1&searchText=%22O.%20A~~.~~%20Fretheim%22 Morgenbladet 21/11-1885]~~</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.		Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>''Morgenbladet 1885.11.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18851121_67_596_2}}.</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.

	I Kristiania begynte Fretheim å studere teologi,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]]. Den leide de ut til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte Fretheim seg som en ivrig tilhenger av målsaken. Han beskrives som en svært jovial person og en «Fortæller af Guds Naade»: ''«Naar han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»''<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10~~-~~1895]~~</ref>		I Kristiania begynte Fretheim å studere teologi,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]]. Den leide de ut til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte Fretheim seg som en ivrig tilhenger av målsaken. Han beskrives som en svært jovial person og en «Fortæller af Guds Naade»: ''«Naar han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»''<ref>''Kristianiaposten 1895.10.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kristianiapostenosloattenaattifem_null_null_18951030_11_127_1}}</ref>

	På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra [[Skotselv]]-området deltok i denne utvandringen.<ref>Ek 2000</ref>		På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra [[Skotselv]]-området deltok i denne utvandringen.<ref>Ek 2000</ref>
Linje 9:		Linje 9:
	I 1907 bosatte Fretheim seg i [[Toa-dalen]] på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med svogeren, overrettssakfører [[Jørgen Evjen (1863-1944)\|Jørgen K. Evjen]]. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en ''«god og bred vei egnet for vogn»'' mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.		I 1907 bosatte Fretheim seg i [[Toa-dalen]] på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med svogeren, overrettssakfører [[Jørgen Evjen (1863-1944)\|Jørgen K. Evjen]]. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en ''«god og bred vei egnet for vogn»'' mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.

	I 1911 flyttet han tilbake til Norge, og året etter ble han innvilget offentlig pensjon. Han kjøpte eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2~~-~~1946]~~</ref> Som pensjonist arbeidet han blant annet med å skrive ned slekten Fretheims historie.		I 1911 flyttet han tilbake til Norge, og året etter ble han innvilget offentlig pensjon. Han kjøpte eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>''Arbeiderbladet 1946.02.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460227_60_49_1}}.</ref> Som pensjonist arbeidet han blant annet med å skrive ned slekten Fretheims historie.
	<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/46d6010e260a804ab0c7e3a20f504c4b?page=203 Norsk retstidende 1926, s~~.~~198]~~</ref>.		<ref>''Norsk retstidende''. Oslo. 1926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019101481557_001}}.</ref>.

	[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] i [[Skotselv]] eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.		[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] i [[Skotselv]] eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»

2025-04-25T10:59:31Z

Teksterstatting – «<br>↵<br>» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 10:59
Linje 16:		Linje 16:
	Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref>		Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref>

	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Referanser:==		==Referanser:==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:17:21Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:17
Linje 30:		Linje 30:

	{{DEFAULTSORT:Fretheim, Ole Andreas}}		{{DEFAULTSORT:Fretheim, Ole Andreas}}
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori: Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori: Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori: Utvandring]]		[[Kategori:Utvandring]]
	[[Kategori: Aurland kommune]]		[[Kategori:Aurland kommune]]
	[[Kategori: Brandbu]]		[[Kategori:Brandbu]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-02-15T22:23:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 22:23
Linje 28:		Linje 28:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

			{{DEFAULTSORT:Fretheim, Ole Andreas}}
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori: Personer]]
	[[Kategori: Lærere]]		[[Kategori: Lærere]]
Linje 36:		Linje 38:
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Oslo kommune]]		[[Kategori: Oslo kommune]]
	{{~~DEFAULTSORT:Fretheim, Ole Andreas~~}}		{{bm}}

Bent på 11. feb. 2023 kl. 07:06

2023-02-11T07:06:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 07:06
Linje 3:		Linje 3:
	Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>[https://www.nb.no/items/c42b0123fc98dacec6750947ebd87480?page=1&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Morgenbladet 21/11-1885]</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.		Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>[https://www.nb.no/items/c42b0123fc98dacec6750947ebd87480?page=1&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Morgenbladet 21/11-1885]</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.

	Fretheim ~~begynte~~ å studere teologi, men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]]. Den leide de ut til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte seg som en ivrig tilhenger av målsaken. ~~Hanbeskrives~~ som en svært jovial person og en ''«Fortæller af Guds ~~Naade"~~: ~~Naar~~ han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>		I Kristiania begynte Fretheim å studere teologi,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]]. Den leide de ut til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte Fretheim seg som en ivrig tilhenger av målsaken. Han beskrives som en svært jovial person og en «Fortæller af Guds Naade»: ''«Naar han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>

	På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra [[Skotselv]]-området deltok i denne utvandringen.<ref>Ek 2000</ref>		På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra [[Skotselv]]-området deltok i denne utvandringen.<ref>Ek 2000</ref>

	I 1907 bosatte Fretheim seg i [[Toa-dalen]] på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med overrettssakfører Evjen. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en ''«god og bred vei egnet for vogn»'' mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.		I 1907 bosatte Fretheim seg i [[Toa-dalen]] på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med svogeren, overrettssakfører [[Jørgen Evjen (1863-1944)\|Jørgen K. Evjen]]. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en ''«god og bred vei egnet for vogn»'' mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.

	I 1911 flyttet han tilbake til Norge, og året etter ble han innvilget offentlig pensjon. Han kjøpte eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>[https://www.nb.no/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2-1946]</ref> Som pensjonist arbeidet han blant annet med å skrive ned slekten Fretheims historie.		I 1911 flyttet han tilbake til Norge, og året etter ble han innvilget offentlig pensjon. Han kjøpte eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>[https://www.nb.no/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2-1946]</ref> Som pensjonist arbeidet han blant annet med å skrive ned slekten Fretheims historie.
Linje 14:		Linje 14:
	[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] i [[Skotselv]] eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.		[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] i [[Skotselv]] eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.

	Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.<ref>[https://www.nb.no/~~items~~/~~8141d5d18bcc2dbe94907d53c9bcb1c5?page=2&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Norsk Lysningsblad 4~~/6-~~1945~~]</ref>		Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref>

	<br>		<br>

Bent: /* Kilder: */

2023-02-11T06:57:25Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 06:57
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori: Lærere]]		[[Kategori: Lærere]]
	[[Kategori: Gardbrukere]]		[[Kategori: Gardbrukere]]
	[[Kategori: ~~Emigranter~~]]		[[Kategori: Utvandring]]
	[[Kategori: Aurland kommune]]		[[Kategori: Aurland kommune]]
	[[Kategori: Brandbu]]		[[Kategori: Brandbu]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Oslo]]		[[Kategori: Oslo kommune]]
	{{DEFAULTSORT:Fretheim, Ole Andreas}}		{{DEFAULTSORT:Fretheim, Ole Andreas}}

Bent: /* Kilder: */

2023-02-11T06:56:48Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 06:56
Linje 25:		Linje 25:
	*Stenersen, Helge: ''Det norske Cuba-eventyret''. Utg. H. Stenersen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010122006033}}.		*Stenersen, Helge: ''Det norske Cuba-eventyret''. Utg. H. Stenersen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010122006033}}.
	*''Skolebladet''. Utg. Skolebladet. no. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022120283040_001}}.		*''Skolebladet''. Utg. Skolebladet. no. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022120283040_001}}.
	*{{Bent Ek\|Ek, Bent]]: ''Skotselvinger som plantasjeeiere på Cuba'' i ''Eikerminne''. Utg. Historielaget~~. xx~~. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030581142_001}}.		*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: ''Skotselvinger som plantasjeeiere på Cuba'' i ''[[Eikerminne]]''. Utg. Historielaget. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030581142_001}}.
	~~<ref><ref></ref></ref>~~

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2026 kl. 12:07
Linje 3:		Linje 3:
	Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>''Morgenbladet 1885.11.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18851121_67_596_2}}.</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.		Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>''Morgenbladet 1885.11.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18851121_67_596_2}}.</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.

	I Kristiania begynte Fretheim å studere teologi,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]]. Den leide de ut til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte Fretheim seg som en ivrig tilhenger av målsaken. Han beskrives som en svært jovial person og en «Fortæller af Guds Naade»: ''«Naar han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»''<ref>''Kristianiaposten 1895.10.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kristianiapostenosloattenaattifem_null_null_18951030_11_127_1}}</ref>		I Kristiania begynte Fretheim å studere teologi,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]]. Den leide de ut til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte Fretheim seg som en ivrig tilhenger av målsaken. Han beskrives som en svært jovial person og en «Fortæller af Guds Naade»: ''«Naar han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»''<ref>''Kristianiaposten 1895.10.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kristianiapostenosloattenaattifem_null_null_18951030_11_127_1}}</ref>

	På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra [[Skotselv]]-området deltok i denne utvandringen.<ref>Ek 2000</ref>		På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra [[Skotselv]]-området deltok i denne utvandringen.<ref>Ek 2000</ref>

	I 1907 bosatte Fretheim seg i [[Toa-dalen]] på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med svogeren, overrettssakfører [[Jørgen Evjen (1863-1944)\|Jørgen K. Evjen]]. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en ''«god og bred vei egnet for vogn»'' mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.		I 1907 bosatte Fretheim seg i [[Toa-dalen]] på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med svogeren, overrettssakfører [[Jørgen Evjen (1863-1944)\|Jørgen K. Evjen]]. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en ''«god og bred vei egnet for vogn»'' mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.
Linje 12:		Linje 12:
	<ref>''Norsk retstidende''. Oslo. 1926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019101481557_001}}.</ref>.		<ref>''Norsk retstidende''. Oslo. 1926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019101481557_001}}.</ref>.

	[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] i [[Skotselv]] eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.		[[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)\|Sanssouci]] i [[Skotselv]] eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.

	Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref>		Ole Andreas Fretheim døde i Kristiania 2. mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]]''' var lærer, gårdbruker og plantasjeeier. Han ble født 17,desember i 1845 i [[Aurland]] i [[Sogn]] og var sønn av stortingsmannen [[Thorstein Guttormsen Fretheim (1808-1874)\| Thorstein Guttormsen Fretheim]] og [[Karoline Elisabet Malene Rognaldsdatter Ohnstad (1816-1870)\|Karoline, født Ohnstad]]. Han hadde 13 søsken.		'''[[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]]''' var lærer, gårdbruker og plantasjeeier. Han ble født 17,desember i 1845 i [[Aurland]] i [[Sogn]] og var sønn av stortingsmannen [[Thorstein Guttormsen Fretheim (1808-1874)\| Thorstein Guttormsen Fretheim]] og [[Karoline Elisabet Malene Rognaldsdatter Ohnstad (1816-1870)\|Karoline, født Ohnstad]]. Han hadde 13 søsken.

	Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/c42b0123fc98dacec6750947ebd87480?page=1&searchText=%22O.%20A~~.~~%20Fretheim%22 Morgenbladet 21/11-1885]~~</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.		Fretheim utdannet seg til lærer ved [[Stord lærerskole\|seminaret på Stord]]. Han var lærer i [[Brandbu]] fra 1868 til 1877, og seinere var han ansatt ved [[Eugenia stiftelse]] i [[Christiania]].<ref>''Morgenbladet 1885.11.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18851121_67_596_2}}.</ref>. Han giftet seg i 1884 med [[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Evjen]] fra [[Nes i Hallingdal]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.

	I Kristiania begynte Fretheim å studere teologi,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]]. Den leide de ut til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte Fretheim seg som en ivrig tilhenger av målsaken. Han beskrives som en svært jovial person og en «Fortæller af Guds Naade»: ''«Naar han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»''<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10~~-~~1895]~~</ref>		I Kristiania begynte Fretheim å studere teologi,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> men han avbrøt studiene i 1892. Året etter kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]]. Den leide de ut til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. Som lærer markerte Fretheim seg som en ivrig tilhenger av målsaken. Han beskrives som en svært jovial person og en «Fortæller af Guds Naade»: ''«Naar han begynder at fortælle, glemmer han alt og alle og er i den grad optaghet af sit Evne som nogen naturfødt Sagn- og Sagafortæller. De mindste smaatræk, som har betydning for Ensemblet, erindrer han klart og fortæller med sprudlende Liv, som om han i dette Nu stod og saa Begivenheden foregaa.»''<ref>''Kristianiaposten 1895.10.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kristianiapostenosloattenaattifem_null_null_18951030_11_127_1}}</ref>

	På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra [[Skotselv]]-området deltok i denne utvandringen.<ref>Ek 2000</ref>		På grunn av uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, ble avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten Fretheim som bestyrer. Han var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom han i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og han bidro antakelig sterkt til at en rekke personer fra [[Skotselv]]-området deltok i denne utvandringen.<ref>Ek 2000</ref>
Linje 9:		Linje 9:
	I 1907 bosatte Fretheim seg i [[Toa-dalen]] på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med svogeren, overrettssakfører [[Jørgen Evjen (1863-1944)\|Jørgen K. Evjen]]. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en ''«god og bred vei egnet for vogn»'' mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.		I 1907 bosatte Fretheim seg i [[Toa-dalen]] på det østlige Cuba, der han kjøpte en større plantasje for å dyrke bananer, kakao og gummitrær. Etter at en langvarig tørke etterfulgt av regnskyll hadde ødelagt den første avlingen, solgte han denne plantasjen og kjøpt isteden en eiendom på 2000 mål i San Jutton sør for Baracoa sammen med svogeren, overrettssakfører [[Jørgen Evjen (1863-1944)\|Jørgen K. Evjen]]. Der plantet de kaffe, kakao og bananer på 2000 mål og anla for egen regning en ''«god og bred vei egnet for vogn»'' mellom plantasjen og byen. Litt seinere kjøpte de også eiendommen den 1500 mål store eiendommen San Germain sør for Sobonilla. I 1908 ble imidlertid dette distriktet rammet av enda verre naturklatastrrofer enn det en hadde opplevd tidligere. Fretheim ga opp og reiste isteden til U.S.A., der han bodde fram til 1911.

	I 1911 flyttet han tilbake til Norge, og året etter ble han innvilget offentlig pensjon. Han kjøpte eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2~~-~~1946]~~</ref> Som pensjonist arbeidet han blant annet med å skrive ned slekten Fretheims historie.		I 1911 flyttet han tilbake til Norge, og året etter ble han innvilget offentlig pensjon. Han kjøpte eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>''Arbeiderbladet 1946.02.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460227_60_49_1}}.</ref> Som pensjonist arbeidet han blant annet med å skrive ned slekten Fretheims historie.
	<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/46d6010e260a804ab0c7e3a20f504c4b?page=203 Norsk retstidende 1926, s~~.~~198]~~</ref>.		<ref>''Norsk retstidende''. Oslo. 1926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019101481557_001}}.</ref>.

	[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] i [[Skotselv]] eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.		[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] i [[Skotselv]] eide han fram til 1917. Så seint som 1918 fikk brev fra den norske generalkonsulen, i egenskap av grunneiere på Cuba. Men disse eiendommene hadde ingen verdi lenger, og i henhold til cubansk lov tilfalt de etter hvert lokale nybyggere.

Ole Andreas Fretheim (1845-1924) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)|» til «[[Sanssouci (Øvre Eiker gnr. 186/11)|»

Kallrustad: /* Kilder: */

Kallrustad: lett redigering, kat.

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

Cnyborg: Teksterstatting – «↵» til «»

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

Olve Utne: {{bm}}

Bent på 11. feb. 2023 kl. 07:06

Bent: /* Kilder: */

Bent: /* Kilder: */

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»