Ole Andreas Furu (1841–1925) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Hvem er hvem 1912

2024-10-17T13:00:29Z

Robot: Erstatter mal: Hvem er hvem 1912

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 64:		Linje 64:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Ole_Andreas_Furu\|Ole Andreas Furu}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Ole_Andreas_Furu\|Ole Andreas Furu}}
	* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Ole_Furu\|Ole Furu}}		* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Ole_Furu\|Ole Furu}}
	* {{Hvem er hvem 1912}}		* Brinchmann, Chr.: ''Hvem er hvem? : haandbok over samtidige norske mændt og kvinder''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092606070}}
	* ''Ole A. Furu: Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A. Furus livserindringer''. [[Nordmøre Historielag]]/[[Nordmøre museum]]. Utg. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072307189}}.		* ''Ole A. Furu: Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A. Furus livserindringer''. [[Nordmøre Historielag]]/[[Nordmøre museum]]. Utg. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072307189}}.
	* [https://digitaltmuseum.no/0210113145696/ole-andreas-furu-fodt-26-desember-1841-i-trondhjem-dod-28-november-1925 Ole Andreas Furu], omtale på [[Digitalt museum], [[Nordmøre museum]]		* [https://digitaltmuseum.no/0210113145696/ole-andreas-furu-fodt-26-desember-1841-i-trondhjem-dod-28-november-1925 Ole Andreas Furu], omtale på [[Digitalt museum], [[Nordmøre museum]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Akershus» til «Kategori:Akershus fylke»

2024-01-01T08:51:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Akershus» til «Kategori:Akershus fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:51
Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
	[[Kategori:Akershus]]		[[Kategori:Akershus fylke]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Nordstjerneordenen]]		[[Kategori:Nordstjerneordenen]]

PaulVIF: /* Amtmann */

2023-11-29T15:45:59Z

Amtmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 15:45
Linje 45:		Linje 45:
	Etter at hans første hustru døde 2. juni 1901, ble han 15. juni 1903 gift med [[Christine Wilhelmine Wisbech (1860–1949)\|Christine Wilhelmine Wisbech]] (1860–1949), datter av kommandør og stortingsmann [[Christian Wilhelm Wisbech (1832–1897)\|Christian Wilhelm Wisbech]] (1832–1897) som var sjef for [[Sjømilitære korps]] da han døde, og [[Thora Heiberg (1835–1896)\|Thora Heiberg]] (1835–1896).		Etter at hans første hustru døde 2. juni 1901, ble han 15. juni 1903 gift med [[Christine Wilhelmine Wisbech (1860–1949)\|Christine Wilhelmine Wisbech]] (1860–1949), datter av kommandør og stortingsmann [[Christian Wilhelm Wisbech (1832–1897)\|Christian Wilhelm Wisbech]] (1832–1897) som var sjef for [[Sjømilitære korps]] da han døde, og [[Thora Heiberg (1835–1896)\|Thora Heiberg]] (1835–1896).

	Særlig er han kjent for sin innsats for å få opprettet [[Hvam landbruksskole]] fra 1911 i [[Nes kommune\|Nes]], stiftelsen av [[Akershus skogselskap]], hvor han var den første formann 1900–1904 og ble æresmedlem 1918, utbyggingen av [[Rånåsfoss kraftstasjon]], tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin ~~Thoresen~~ Paus]] som utbyggingsleder, veibrua over [[Glomma]] ved [[Årnes (Nes)\|Årnes]] og anleggelsen av [[Blakstad sykehus]], åpnet 1904.		Særlig er han kjent for sin innsats for å få opprettet [[Hvam landbruksskole]] fra 1911 i [[Nes kommune\|Nes]], stiftelsen av [[Akershus skogselskap]], hvor han var den første formann 1900–1904 og ble æresmedlem 1918, utbyggingen av [[Rånåsfoss kraftstasjon]], tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Paus]] som utbyggingsleder, veibrua over [[Glomma]] ved [[Årnes (Nes)\|Årnes]] og anleggelsen av [[Blakstad sykehus]], åpnet 1904.

	Hans arbeidskraft og administrative evner gjorde at han som amtmann var godt likt og aktet. Hans sosiale evner, vennlighet og glede ved sosiale anledninger bidro til hans popularitet.		Hans arbeidskraft og administrative evner gjorde at han som amtmann var godt likt og aktet. Hans sosiale evner, vennlighet og glede ved sosiale anledninger bidro til hans popularitet.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-11-28T11:49:48Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 11:49
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Ole Andreas Furu var sønn av gårdbruker Andreas Olsen Furu (1813–1887) og Karen Olsdatter Lien. Faren er ved oppføringen av dåpen 30. januar 1841 i [[Kirkebok\|Ministerialboken]] for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847 oppført som tjenstedreng og ungkar, noe som kan tyde på at foreldrene ikke var gift, og at han ble født i byen Tronheim, et stykke unna.		Ole Andreas Furu var sønn av gårdbruker Andreas Olsen Furu (1813–1887) og Karen Olsdatter Lien (ca. 1810-1866) fra [[Strinda kommune\|Strinda]]. Faren er ved oppføringen av dåpen 30. januar 1841 i [[Kirkebok\|Ministerialboken]] for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847 oppført som tjenstedreng og ungkar, noe som kan tyde på at foreldrene ikke var gift, og at han ble født i byen Tronheim, et stykke unna.

	Han vokste opp på et skrint småbruk i [[Sunndalen (Nordmøre)\|Sunndalen]]. Etter [[konfirmasjon\|konfirmasjonen]] ble han som 15-åring krambodgutt, og tre år senere var han volontør på [[Nordmøre sorenskriverkontor]] på Gyl i [[Tingvoll]] i årene 1858 til 1862.		Han vokste opp på et skrint småbruk i [[Sunndalen (Nordmøre)\|Sunndalen]]. Etter [[konfirmasjon\|konfirmasjonen]] ble han som 15-åring krambodgutt, og tre år senere var han volontør på [[Nordmøre sorenskriverkontor]] på Gyl i [[Tingvoll]] i årene 1858 til 1862.

PaulVIF: /* Stortingsmann */

2023-11-28T11:46:02Z

Stortingsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 11:46
Linje 23:		Linje 23:
	== Kristiania ==		== Kristiania ==
	=== Stortingsmann ===		=== Stortingsmann ===
	Ved [[Stortingsvalget 1879\|stortingsvalget i 1879]] ble han valgt inn på [[Stortinget]]. Han ~~støtte~~ her både utvidet stemmerett og [[Statsrådssaken\|statsrådenes adgang til Stortinget]], og ble nok av mange oppfattet som ~~å tilhøre~~ fløyen som senere skulle utgjøre partiet [[Venstre]], men også en del av [[Moderate Venstre\|den moderate fløyen]].		Ved [[Stortingsvalget 1879\|stortingsvalget i 1879]] ble han valgt inn på [[Stortinget]]. Han støttet her både utvidet stemmerett og [[Statsrådssaken\|statsrådenes adgang til Stortinget]], og ble nok av mange oppfattet som en moderat-liberal som tilhørte fløyen som senere skulle utgjøre partiet [[Venstre]], men også en del av [[Moderate Venstre\|den moderate fløyen]].

	På et juridisk grunnlag stemte han imidlertid mot beslutningen av 9. juni 1880 om å kunngjøre statsrådenes adgang til Stortinget som gjeldende grunnlov på tross av at kongen nektet å sanksjonere dette vedtaket. I det tilspissede politiske klimaet, ble han også frastøtt av venstreflertallets øvrige kampmidler mot regjeringen. Han følte seg derfor tvunget til å stemme med regjeringen i resten av perioden.		På et juridisk grunnlag stemte han imidlertid mot beslutningen av 9. juni 1880 om å kunngjøre statsrådenes adgang til Stortinget som gjeldende grunnlov på tross av at kongen nektet å sanksjonere dette vedtaket. I det tilspissede politiske klimaet, ble han også frastøtt av venstreflertallets øvrige kampmidler mot regjeringen. Han følte seg derfor tvunget til å stemme med regjeringen i resten av perioden.

	Han led ved [[Stortingsvalget 1882\|stortingsvalget i 1882]] et kraftig nederlag mot en pålitelig venstremann, men han ble valgt igjen til Stortinget ved [[Stortingsvalget 1885\|stortingsvalget i 1885]]. Hans valgfullmakt ble først underkjent, men han seiret stort ved omvalget.		Han led ved [[Stortingsvalget 1882\|stortingsvalget i 1882]] et kraftig nederlag mot en pålitelig venstremann, men han ble valgt igjen til Stortinget som representant for det nylig dannede partiet [[Høyre\|Høire]] ved [[Stortingsvalget 1885\|stortingsvalget i 1885]]. Hans valgfullmakt ble først underkjent, men han seiret stort ved omvalget.

	=== Statsråd ===		=== Statsråd ===

PaulVIF: /* Kristiansund */

2023-11-28T11:42:12Z

Kristiansund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 11:42
Linje 15:		Linje 15:
	Han blir umiddelbart etter fullført utdanning som jurist en stilling som edsvoren fullmektig (dommerfullmektig) tilbake på Nordmøre sorenskriverkontor.		Han blir umiddelbart etter fullført utdanning som jurist en stilling som edsvoren fullmektig (dommerfullmektig) tilbake på Nordmøre sorenskriverkontor.

	Allerede høsten året etter åpnet han egen sakførerforretning i [[Kristiansund]], og drev denne fram til 1889. Virksomheten gikk meget bra og han ble en ansett mann i byen.		Allerede høsten året etter åpnet han egen sakførerforretning i [[Kristiansund]], og drev denne fram til 1889. Virksomheten gikk meget bra og han ble en ansett mann i byen. I 1886 måtte han og Th. Fasting som panthavere overta [[Grip]] da [[Brødrene Volckmar]] gikk konkurs. Fire år senere solgte de dette til den siste [[væreier\|væreieren]], [[Ludvig Williamsen (1854–1924)\|Ludvig Williamsen]].

	Han giftet seg 1. juni 1870 med Gunhild Marie Randers (1848–1901) fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]], datter av sogneprest Christian August Randers (1811–1895) og Sigrid Elisabeth («Elisa») Clausen (1817–1901)		Han giftet seg 1. juni 1870 med Gunhild Marie Randers (1848–1901) fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]], datter av sogneprest Christian August Randers (1811–1895) og Sigrid Elisabeth («Elisa») Clausen (1817–1901)

PaulVIF: /* Kilder */

2023-11-28T11:30:22Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 11:30
Linje 66:		Linje 66:
	* {{Hvem er hvem 1912}}		* {{Hvem er hvem 1912}}
	* ''Ole A. Furu: Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A. Furus livserindringer''. [[Nordmøre Historielag]]/[[Nordmøre museum]]. Utg. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072307189}}.		* ''Ole A. Furu: Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A. Furus livserindringer''. [[Nordmøre Historielag]]/[[Nordmøre museum]]. Utg. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072307189}}.
			* [https://digitaltmuseum.no/0210113145696/ole-andreas-furu-fodt-26-desember-1841-i-trondhjem-dod-28-november-1925 Ole Andreas Furu], omtale på [[Digitalt museum], [[Nordmøre museum]]
	* {{Hbr1-1\|pf01036392082846\|Ole Andreas Furu}}		* {{Hbr1-1\|pf01036392082846\|Ole Andreas Furu}}

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-11-28T11:27:34Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 11:27
Linje 5:		Linje 5:
	Ole Andreas Furu var sønn av gårdbruker Andreas Olsen Furu (1813–1887) og Karen Olsdatter Lien. Faren er ved oppføringen av dåpen 30. januar 1841 i [[Kirkebok\|Ministerialboken]] for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847 oppført som tjenstedreng og ungkar, noe som kan tyde på at foreldrene ikke var gift, og at han ble født i byen Tronheim, et stykke unna.		Ole Andreas Furu var sønn av gårdbruker Andreas Olsen Furu (1813–1887) og Karen Olsdatter Lien. Faren er ved oppføringen av dåpen 30. januar 1841 i [[Kirkebok\|Ministerialboken]] for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847 oppført som tjenstedreng og ungkar, noe som kan tyde på at foreldrene ikke var gift, og at han ble født i byen Tronheim, et stykke unna.

	Han vokste opp på et skrint småbruk i [[Sunndalen (Nordmøre)\|Sunndalen]]. Etter [[konfirmasjon\|konfirmasjonen]] ble han som 15-åring krambodgutt, og tre år senere var han volontør på [[Nordmøre sorenskriverkontor]] i årene 1858 til 1862.		Han vokste opp på et skrint småbruk i [[Sunndalen (Nordmøre)\|Sunndalen]]. Etter [[konfirmasjon\|konfirmasjonen]] ble han som 15-åring krambodgutt, og tre år senere var han volontør på [[Nordmøre sorenskriverkontor]] på Gyl i [[Tingvoll]] i årene 1858 til 1862.

	== Utdanning ==		== Utdanning ==

PaulVIF: /* Statsråd */

2023-11-28T11:14:25Z

Statsråd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 11:14
Linje 36:		Linje 36:
	I [[Folketellinga 1891\|folketellingen for 1891]] er han regissert sammen med sin hustru og sju barn i [[Sommerrogata (Oslo)\|Sommerrogata]] 17.		I [[Folketellinga 1891\|folketellingen for 1891]] er han regissert sammen med sin hustru og sju barn i [[Sommerrogata (Oslo)\|Sommerrogata]] 17.

	Han var svært aktiv bak kulissene under den langvarige regjeringskrisen som juli 1892 splttet Høire og ble sentral i kampen mot Stangs kompromisslinje så ~~tidig~~ i konsulatsaken. [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]] kommenterte: «Om den lille, joviale Furu havde jeg ikke troet, at der var saa meget Edder i ham.» For å få dannet en ny regjering forsøkte Furu sammen med andre å få [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Thorne]] til å danne regjering, men dette strandet da det var tydelig at en regjering uten Emil Stang ikke var mulig.		Han var svært aktiv bak kulissene under den langvarige regjeringskrisen som juli 1892 splttet Høire og ble sentral i kampen mot Stangs kompromisslinje så tidlig i konsulatsaken. [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]] kommenterte: «Om den lille, joviale Furu havde jeg ikke troet, at der var saa meget Edder i ham.» For å få dannet en ny regjering forsøkte Furu sammen med andre å få [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Thorne]] til å danne regjering, men dette strandet da det var tydelig at en regjering uten Emil Stang ikke var mulig.

	Krisen kom tilbake i mars 1893 og ble da en konstitusjonell krise. Dette gjorde at splittelsen i Høire ble borte og Emil Stang kunne danne [[Emil Stangs andre regjering\|sin andre regjering]] hvor Furu ble [[Finansdepartementet\|finansminister]]. Regjeringens mange problemer berørte ikke Furu direkte, i august 1895 flyttet han til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor satt da regjeringen gikk av i oktober samme år.		Krisen kom tilbake i mars 1893 og ble da en konstitusjonell krise. Dette gjorde at splittelsen i Høire ble borte og Emil Stang kunne danne [[Emil Stangs andre regjering\|sin andre regjering]] hvor Furu ble [[Finansdepartementet\|finansminister]]. Regjeringens mange problemer berørte ikke Furu direkte, i august 1895 flyttet han til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor satt da regjeringen gikk av i oktober samme år.

PaulVIF: /* Statsråd */

2023-11-28T11:13:51Z

Statsråd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 11:13
Linje 36:		Linje 36:
	I [[Folketellinga 1891\|folketellingen for 1891]] er han regissert sammen med sin hustru og sju barn i [[Sommerrogata (Oslo)\|Sommerrogata]] 17.		I [[Folketellinga 1891\|folketellingen for 1891]] er han regissert sammen med sin hustru og sju barn i [[Sommerrogata (Oslo)\|Sommerrogata]] 17.

	Han var svært aktiv bak kulissene under den langvarige regjeringskrisen som juli 1892 splttet Høire og ble sentral i kampen mot Stangs kompromisslinje så tidig i konsulatsaken. [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]] kommenterte: «Om den lille, joviale Furu havde jeg ikke troet, at der var saa meget Edder i ham.» For å få dannet en ny regjering forsøkte Furu sammen med andre å få [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Thorne]] til å danne regjering, men dette ~~stradet~~ da det var tydelig at en regjering uten Emil Stang ikke var mulig.		Han var svært aktiv bak kulissene under den langvarige regjeringskrisen som juli 1892 splttet Høire og ble sentral i kampen mot Stangs kompromisslinje så tidig i konsulatsaken. [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]] kommenterte: «Om den lille, joviale Furu havde jeg ikke troet, at der var saa meget Edder i ham.» For å få dannet en ny regjering forsøkte Furu sammen med andre å få [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Thorne]] til å danne regjering, men dette strandet da det var tydelig at en regjering uten Emil Stang ikke var mulig.

	Krisen kom tilbake i mars 1893 og ble da en konstitusjonell krise. Dette gjorde at splittelsen i Høire ble borte og Emil Stang kunne danne [[Emil Stangs andre regjering\|sin andre regjering]] hvor Furu ble [[Finansdepartementet\|finansminister]]. Regjeringens mange problemer berørte ikke Furu direkte, i august 1895 flyttet han til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor satt da regjeringen gikk av i oktober samme år.		Krisen kom tilbake i mars 1893 og ble da en konstitusjonell krise. Dette gjorde at splittelsen i Høire ble borte og Emil Stang kunne danne [[Emil Stangs andre regjering\|sin andre regjering]] hvor Furu ble [[Finansdepartementet\|finansminister]]. Regjeringens mange problemer berørte ikke Furu direkte, i august 1895 flyttet han til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor satt da regjeringen gikk av i oktober samme år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 11:14
Linje 36:		Linje 36:
	I [[Folketellinga 1891\|folketellingen for 1891]] er han regissert sammen med sin hustru og sju barn i [[Sommerrogata (Oslo)\|Sommerrogata]] 17.		I [[Folketellinga 1891\|folketellingen for 1891]] er han regissert sammen med sin hustru og sju barn i [[Sommerrogata (Oslo)\|Sommerrogata]] 17.

	Han var svært aktiv bak kulissene under den langvarige regjeringskrisen som juli 1892 splttet Høire og ble sentral i kampen mot Stangs kompromisslinje så ~~tidig~~ i konsulatsaken. [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]] kommenterte: «Om den lille, joviale Furu havde jeg ikke troet, at der var saa meget Edder i ham.» For å få dannet en ny regjering forsøkte Furu sammen med andre å få [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Thorne]] til å danne regjering, men dette strandet da det var tydelig at en regjering uten Emil Stang ikke var mulig.		Han var svært aktiv bak kulissene under den langvarige regjeringskrisen som juli 1892 splttet Høire og ble sentral i kampen mot Stangs kompromisslinje så tidlig i konsulatsaken. [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]] kommenterte: «Om den lille, joviale Furu havde jeg ikke troet, at der var saa meget Edder i ham.» For å få dannet en ny regjering forsøkte Furu sammen med andre å få [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Thorne]] til å danne regjering, men dette strandet da det var tydelig at en regjering uten Emil Stang ikke var mulig.

	Krisen kom tilbake i mars 1893 og ble da en konstitusjonell krise. Dette gjorde at splittelsen i Høire ble borte og Emil Stang kunne danne [[Emil Stangs andre regjering\|sin andre regjering]] hvor Furu ble [[Finansdepartementet\|finansminister]]. Regjeringens mange problemer berørte ikke Furu direkte, i august 1895 flyttet han til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor satt da regjeringen gikk av i oktober samme år.		Krisen kom tilbake i mars 1893 og ble da en konstitusjonell krise. Dette gjorde at splittelsen i Høire ble borte og Emil Stang kunne danne [[Emil Stangs andre regjering\|sin andre regjering]] hvor Furu ble [[Finansdepartementet\|finansminister]]. Regjeringens mange problemer berørte ikke Furu direkte, i august 1895 flyttet han til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor satt da regjeringen gikk av i oktober samme år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 11:13
Linje 36:		Linje 36:
	I [[Folketellinga 1891\|folketellingen for 1891]] er han regissert sammen med sin hustru og sju barn i [[Sommerrogata (Oslo)\|Sommerrogata]] 17.		I [[Folketellinga 1891\|folketellingen for 1891]] er han regissert sammen med sin hustru og sju barn i [[Sommerrogata (Oslo)\|Sommerrogata]] 17.

	Han var svært aktiv bak kulissene under den langvarige regjeringskrisen som juli 1892 splttet Høire og ble sentral i kampen mot Stangs kompromisslinje så tidig i konsulatsaken. [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]] kommenterte: «Om den lille, joviale Furu havde jeg ikke troet, at der var saa meget Edder i ham.» For å få dannet en ny regjering forsøkte Furu sammen med andre å få [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Thorne]] til å danne regjering, men dette ~~stradet~~ da det var tydelig at en regjering uten Emil Stang ikke var mulig.		Han var svært aktiv bak kulissene under den langvarige regjeringskrisen som juli 1892 splttet Høire og ble sentral i kampen mot Stangs kompromisslinje så tidig i konsulatsaken. [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]] kommenterte: «Om den lille, joviale Furu havde jeg ikke troet, at der var saa meget Edder i ham.» For å få dannet en ny regjering forsøkte Furu sammen med andre å få [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Thorne]] til å danne regjering, men dette strandet da det var tydelig at en regjering uten Emil Stang ikke var mulig.

	Krisen kom tilbake i mars 1893 og ble da en konstitusjonell krise. Dette gjorde at splittelsen i Høire ble borte og Emil Stang kunne danne [[Emil Stangs andre regjering\|sin andre regjering]] hvor Furu ble [[Finansdepartementet\|finansminister]]. Regjeringens mange problemer berørte ikke Furu direkte, i august 1895 flyttet han til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor satt da regjeringen gikk av i oktober samme år.		Krisen kom tilbake i mars 1893 og ble da en konstitusjonell krise. Dette gjorde at splittelsen i Høire ble borte og Emil Stang kunne danne [[Emil Stangs andre regjering\|sin andre regjering]] hvor Furu ble [[Finansdepartementet\|finansminister]]. Regjeringens mange problemer berørte ikke Furu direkte, i august 1895 flyttet han til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor satt da regjeringen gikk av i oktober samme år.