Ole Anton Qvam - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-08-01T06:56:02Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2025 kl. 06:56
Linje 113:		Linje 113:
	[[Kategori:Dødsfall i 1904]]		[[Kategori:Dødsfall i 1904]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Unionen mellom Norge og Sverige]]

Gunnar E. Kristiansen på 30. mar. 2022 kl. 19:07

2022-03-30T19:07:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 19:07
Linje 7:		Linje 7:
	Han gikk på [[borgerskole]]n i [[Molde]], kalt ''Molde middelskole og latingymnasium'' sammen med blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og tok [[examen artium]] i 1853. Han arbeidet som lærer i [[Setesdal]], [[Oslo\|Christiania]], [[Arendal]] og [[Stod]].		Han gikk på [[borgerskole]]n i [[Molde]], kalt ''Molde middelskole og latingymnasium'' sammen med blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og tok [[examen artium]] i 1853. Han arbeidet som lærer i [[Setesdal]], [[Oslo\|Christiania]], [[Arendal]] og [[Stod]].

	Stillingen i Stod var i årene 1857 til 1859 og ble mer avgjørende for ham da han her arbeidet for brukseier [[David Andreas Gram]] (1812-1858) som eide og drev tresliperiet [[Helge-Rein-By Brug]] i Stod. Her giftet ha seg med sin tidligere elev, brukseierens datter [[Fredrikke Marie Qvam\|Fredrikke Marie Gram]] i 1864.		Stillingen i Stod var i årene 1857 til 1859 og ble mer avgjørende for ham da han her arbeidet for brukseier [[David Andreas Gram]] (1812-1858) som eide og drev tresliperiet [[Helge-Rein-By Brug]] på [[Byafossen]] i det som enda var [[Stod kommune]]. Her giftet ha seg med sin tidligere elev, brukseierens datter [[Fredrikke Marie Qvam\|Fredrikke Marie Gram]] i 1864.

	Deres første barn var [[Louise Gram Qvam (1866–1944)\|Louise Gram Qvam]] (1866–1944) som ble en av landets første kvinnelige leger. I tillegg fikk de tre barn som alle døde tidlig av [[tuberkulose]]: sønnen Olaf Hafslo Qvam (1868–1893), datteren Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878) og David Andreas Qvam (1877-1889).		Deres første barn var [[Louise Gram Qvam (1866–1944)\|Louise Gram Qvam]] (1866–1944) som ble en av landets første kvinnelige leger. I tillegg fikk de tre barn som alle døde tidlig av [[tuberkulose]]: sønnen Olaf Hafslo Qvam (1868–1893), datteren Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878) og David Andreas Qvam (1877-1889).
Linje 106:		Linje 106:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]
			[[Kategori:Stod (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Egge]]		[[Kategori:Egge]]
			[[Kategori:Byafossen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1834]]		[[Kategori:Fødsler i 1834]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1904]]		[[Kategori:Dødsfall i 1904]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 30. mar. 2022 kl. 18:45

2022-03-30T18:45:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 18:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Portrett av politiker Ole Anton Qvam, 1891 - no-nb digifoto 20151202 00228 blds 07748.jpg\|Ole Anton Qvam.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz\|Ludwik Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1891}}		{{thumb\|Portrett av politiker Ole Anton Qvam, 1891 - no-nb digifoto 20151202 00228 blds 07748.jpg\|Ole Anton Qvam.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz\|Ludwik Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1891}}
	'''[[Ole Anton Qvam]]''', også kalt bare ''Anton Qvam'' eller ''Ole Qvam'' (født [[5. august]] [[1834]] i [[Bolsøy]], død [[8. juli]] [[1904]] på Gjævran gård i det som da var [[Egge kommune]]) var embetsmann og politiker fra [[Venstre]]. Han var statsråd i flere regjeringer og var ~~norsk~~ [[statsminister]] i [[Stockholm]] fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903 i [[Otto Blehrs første regjering]].		'''[[Ole Anton Qvam]]''', også kalt bare ''Anton Qvam'' eller ''Ole Qvam'' (født [[5. august]] [[1834]] i [[Bolsøy]], død [[8. juli]] [[1904]] på Gjævran gård i det som da var [[Egge kommune]]) var embetsmann og politiker fra [[Venstre]]. Han var statsråd i flere regjeringer og var [[Norges statsminister i Stockholm\|norsk statsminister i Stockholm]] fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903 i [[Otto Blehrs første regjering]].

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 18:43

2022-03-25T18:43:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:43
Linje 40:		Linje 40:
	I tråd med sin hustrus arbeid gikk han inn for kvinnesaken og argumenterte tidlig for at [[Kvinner og stemmerett\|kvinner skulle få stemmerett]], i 1894 formulert som allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Han fremmet forslag om at gifte kvinner skulle ha full myndighet og at særeie skulle være det normale mellom ektefeller.		I tråd med sin hustrus arbeid gikk han inn for kvinnesaken og argumenterte tidlig for at [[Kvinner og stemmerett\|kvinner skulle få stemmerett]], i 1894 formulert som allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Han fremmet forslag om at gifte kvinner skulle ha full myndighet og at særeie skulle være det normale mellom ektefeller.

	Han var motstander av kongens bevilgningsveto under forfatningsstriden og hevdet at kongen høyst hadde utsettende veto i grunnlovssaker. Qvam satte seg steilt imot enhver form for kompromiss i striden om ~~parlamentarismen~~ i 1884, og hans forhold til [[Johan Sverdrup]] ble etter hvert ambivalent.		Han var motstander av kongens bevilgningsveto under forfatningsstriden og hevdet at kongen høyst hadde utsettende veto i grunnlovssaker. Qvam satte seg steilt imot enhver form for kompromiss i striden om [[parlamentarisme]]n i 1884, og hans forhold til [[Johan Sverdrup]] ble etter hvert ambivalent.

	Som radikaler ble han satt utenfor ved [[stortingsvalget 1888]] men ved [[Stortingsvalget 1894\|valget i 1894]], mens han var justisminister, ble han igjen innvalgt fra Søndre Trondhjems amt og satt fra 1895 til 1897 og deretter fra 1898 til 1903, igjen fra Nordre Trondhjems amt.		Som radikaler ble han satt utenfor ved [[stortingsvalget 1888]] men ved [[Stortingsvalget 1894\|valget i 1894]], mens han var justisminister, ble han igjen innvalgt fra Søndre Trondhjems amt og satt fra 1895 til 1897 og deretter fra 1898 til 1903, igjen fra Nordre Trondhjems amt.

Gunnar E. Kristiansen: Lenker og litt

2022-03-09T21:42:02Z

Lenker og litt

PaulVIF: /* Familie */

2022-01-08T09:55:15Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 09:55
Linje 9:		Linje 9:
	Stillingen i Stod var i årene 1857 til 1859 og ble mer avgjørende for ham da han her arbeidet for brukseier David Andreas Gram (1812-1858) som eide og drev tresliperiet Helge-Rein-By Brug i Stod. Her giftet ha seg med sin tidligere elev, brukseierens datter [[Fredrikke Marie Qvam\|Fredrikke Marie Gram]] i 1864.		Stillingen i Stod var i årene 1857 til 1859 og ble mer avgjørende for ham da han her arbeidet for brukseier David Andreas Gram (1812-1858) som eide og drev tresliperiet Helge-Rein-By Brug i Stod. Her giftet ha seg med sin tidligere elev, brukseierens datter [[Fredrikke Marie Qvam\|Fredrikke Marie Gram]] i 1864.

	Deres første barn var [[Louise Gram Qvam (1866–1944)\|Louise Gram Qvam]] (1866–1944) som ble en av landets første kvinnelige leger. I tillegg fikk de tre barn som alle døde tidlig av tuberkulose: sønnen Olaf Hafslo Qvam (1868–1893), datteren Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878) og David Andreas Qvam (1877-1889).		Deres første barn var [[Louise Gram Qvam (1866–1944)\|Louise Gram Qvam]] (1866–1944) som ble en av landets første kvinnelige leger. I tillegg fikk de tre barn som alle døde tidlig av [[tuberkulose]]: sønnen Olaf Hafslo Qvam (1868–1893), datteren Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878) og David Andreas Qvam (1877-1889).

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Otto Blehrs første regjering 1902–1903 */

2022-01-07T14:00:51Z

Otto Blehrs første regjering 1902–1903

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 14:00
Linje 75:		Linje 75:
	I hans periode i Stockholm ble det ført forhandlinger med den svenske regjeringen til en foreløpig avtale om et særskilt norsk konsulatvesen. I motsetning til særlig hans første år på Stortinget, viste Qvam seg i denne prosessen mer smidig enn tidligere. Han fikk i denne tiden, i motsetning til tidligere, en meget vennskapelig relasjon til kong [[Oscar II]].		I hans periode i Stockholm ble det ført forhandlinger med den svenske regjeringen til en foreløpig avtale om et særskilt norsk konsulatvesen. I motsetning til særlig hans første år på Stortinget, viste Qvam seg i denne prosessen mer smidig enn tidligere. Han fikk i denne tiden, i motsetning til tidligere, en meget vennskapelig relasjon til kong [[Oscar II]].

	Qvam var statsminister i Stockholm fram til regjeringen gikk av 22. oktober 1903 etter å ha tapt [[Stortingsvalget 1903\|stortingsvalget samme høst]].		Qvam var statsminister i Stockholm fram til regjeringen gikk av 22. oktober 1903 etter å ha tapt [[Stortingsvalget 1903\|stortingsvalget samme høst]] hvor [[Høyre\|Høire]], [[Moderate Venstre]] og [[Samlingspartiet]] fikk 62 av Stortingets 117 plasser.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Otto Blehrs første regjering 1902–1903 */

2022-01-07T13:41:22Z

Otto Blehrs første regjering 1902–1903

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 13:41
Linje 71:		Linje 71:
	\|}		\|}
	===== Otto Blehrs første regjering 1902–1903 =====		===== Otto Blehrs første regjering 1902–1903 =====
	[[Otto Blehrs første regjering]] ble utnevnt 21. april 1902 som følge av at [[Johannes Steen]] ønsket avveksling sm statsminister. I denne regjeringen ~~etterfulgthe~~ Qvam [[Otto Blehr]] som norsk statsminiser i Stockholm.		[[Otto Blehrs første regjering]] ble utnevnt 21. april 1902 som følge av at [[Johannes Steen]] ønsket avveksling sm statsminister. I denne regjeringen etterfulgte Qvam [[Otto Blehr]] som norsk statsminiser i Stockholm.

	I hans periode i Stockholm ble det ført forhandlinger med den svenske regjeringen til en foreløpig avtale om et særskilt norsk konsulatvesen. I motsetning til særlig hans første år på Stortinget, viste Qvam seg i denne prosessen mer smidig enn tidligere. Han fikk i denne tiden, i motsetning til tidligere, en meget vennskapelig relasjon til kong [[Oscar II]].		I hans periode i Stockholm ble det ført forhandlinger med den svenske regjeringen til en foreløpig avtale om et særskilt norsk konsulatvesen. I motsetning til særlig hans første år på Stortinget, viste Qvam seg i denne prosessen mer smidig enn tidligere. Han fikk i denne tiden, i motsetning til tidligere, en meget vennskapelig relasjon til kong [[Oscar II]].

PaulVIF: /* Otto Blehrs første regjering 1902–1903 */

2022-01-07T13:41:04Z

Otto Blehrs første regjering 1902–1903

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 13:41
Linje 71:		Linje 71:
	\|}		\|}
	===== Otto Blehrs første regjering 1902–1903 =====		===== Otto Blehrs første regjering 1902–1903 =====
	[[Otto Blehrs første regjering]] ble utnevnt 21. april 1902~~, og~~ Qvam ~~etterfulgte her~~ [[Otto Blehr]] som norsk statsminiser i Stockholm.		[[Otto Blehrs første regjering]] ble utnevnt 21. april 1902 som følge av at [[Johannes Steen]] ønsket avveksling sm statsminister. I denne regjeringen etterfulgthe Qvam [[Otto Blehr]] som norsk statsminiser i Stockholm.

	I hans periode i Stockholm ble det ført forhandlinger med den svenske regjeringen til en foreløpig avtale om et særskilt norsk konsulatvesen. I motsetning til særlig hans første år på Stortinget, viste Qvam seg i denne prosessen mer smidig enn tidligere. Han fikk i denne tiden, i motsetning til tidligere, en meget vennskapelig relasjon til kong [[Oscar II]].		I hans periode i Stockholm ble det ført forhandlinger med den svenske regjeringen til en foreløpig avtale om et særskilt norsk konsulatvesen. I motsetning til særlig hans første år på Stortinget, viste Qvam seg i denne prosessen mer smidig enn tidligere. Han fikk i denne tiden, i motsetning til tidligere, en meget vennskapelig relasjon til kong [[Oscar II]].

PaulVIF: /* Johannes Steens første regjering 1891–1893 */

2022-01-07T13:38:44Z

Johannes Steens første regjering 1891–1893

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 13:38
Linje 46:		Linje 46:
	==== Regjeringer ====		==== Regjeringer ====
	===== Johannes Steens første regjering 1891–1893 =====		===== Johannes Steens første regjering 1891–1893 =====
	I [[Johannes Steens første regjering]] som satt fra 6. mars 1891 til 2. mai 1893 var han [[Justis- og beredskapsdepartementet\|justisminister]].		I [[Johannes Steens første regjering]] som satt fra 6. mars 1891 til 2. mai 1893 var han [[Justis- og beredskapsdepartementet\|justisminister]]. Regjeringen ble utnevnt til tross for at Venstre ikke hadde Stortingsflertallet, fordi [[Emil Stangs første regjering]] som hadde fått flertallet i Stortinget mot seg da det krevde at den svensk-norske unionsloven måtte åpne for at den felles utenriksministeren kunne være norsk borger.

			Ved [[Stortingsvalget 1891]] erobret Venstre flertallet og ble sittende.

			Regjeringen søkte avskjed i statsråd 22. april 1893 etter at kong [[Oscar II]] fortsatt nektet å sanksjonere Stortingets vedtak om eget norsk konsulatvesen.

	===== Johannes Steens andre regjering 1898–1902 =====		===== Johannes Steens andre regjering 1898–1902 =====

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2022 kl. 21:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Portrett av politiker Ole Anton Qvam, 1891 - no-nb digifoto 20151202 00228 blds 07748.jpg\|Ole Anton Qvam.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz\|Ludwik Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1891}}		{{thumb\|Portrett av politiker Ole Anton Qvam, 1891 - no-nb digifoto 20151202 00228 blds 07748.jpg\|Ole Anton Qvam.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz\|Ludwik Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1891}}
	'''[[Ole Anton Qvam]]''', også kalt bare ''Anton Qvam'' eller ''Ole Qvam'' (født [[5. august]] [[1834]] i [[Bolsøy]], død [[8. juli]] [[1904]] på Gjævran gård i [[Egge]]) var embetsmann og politiker fra [[Venstre]]. Han var statsråd i flere regjeringer og var norsk [[statsminister]] i [[Stockholm]] fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903 i [[Otto Blehrs første regjering]].		'''[[Ole Anton Qvam]]''', også kalt bare ''Anton Qvam'' eller ''Ole Qvam'' (født [[5. august]] [[1834]] i [[Bolsøy]], død [[8. juli]] [[1904]] på Gjævran gård i det som da var [[Egge kommune]]) var embetsmann og politiker fra [[Venstre]]. Han var statsråd i flere regjeringer og var norsk [[statsminister]] i [[Stockholm]] fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903 i [[Otto Blehrs første regjering]].

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 7:		Linje 7:
	Han gikk på [[borgerskole]]n i [[Molde]], kalt ''Molde middelskole og latingymnasium'' sammen med blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og tok [[examen artium]] i 1853. Han arbeidet som lærer i [[Setesdal]], [[Oslo\|Christiania]], [[Arendal]] og [[Stod]].		Han gikk på [[borgerskole]]n i [[Molde]], kalt ''Molde middelskole og latingymnasium'' sammen med blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og tok [[examen artium]] i 1853. Han arbeidet som lærer i [[Setesdal]], [[Oslo\|Christiania]], [[Arendal]] og [[Stod]].

	Stillingen i Stod var i årene 1857 til 1859 og ble mer avgjørende for ham da han her arbeidet for brukseier David Andreas Gram (1812-1858) som eide og drev tresliperiet Helge-Rein-By Brug i Stod. Her giftet ha seg med sin tidligere elev, brukseierens datter [[Fredrikke Marie Qvam\|Fredrikke Marie Gram]] i 1864.		Stillingen i Stod var i årene 1857 til 1859 og ble mer avgjørende for ham da han her arbeidet for brukseier [[David Andreas Gram]] (1812-1858) som eide og drev tresliperiet [[Helge-Rein-By Brug]] i Stod. Her giftet ha seg med sin tidligere elev, brukseierens datter [[Fredrikke Marie Qvam\|Fredrikke Marie Gram]] i 1864.

	Deres første barn var [[Louise Gram Qvam (1866–1944)\|Louise Gram Qvam]] (1866–1944) som ble en av landets første kvinnelige leger. I tillegg fikk de tre barn som alle døde tidlig av [[tuberkulose]]: sønnen Olaf Hafslo Qvam (1868–1893), datteren Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878) og David Andreas Qvam (1877-1889).		Deres første barn var [[Louise Gram Qvam (1866–1944)\|Louise Gram Qvam]] (1866–1944) som ble en av landets første kvinnelige leger. I tillegg fikk de tre barn som alle døde tidlig av [[tuberkulose]]: sønnen Olaf Hafslo Qvam (1868–1893), datteren Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878) og David Andreas Qvam (1877-1889).
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Gjævran gård - stulåna.jpg\|«Stulåna», våningshuset på Gjævran, kjøpt av Qvam i 1864, og bodde der fast fra 1873.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Oslo 1957}}		{{thumb\|Gjævran gård - stulåna.jpg\|«Stulåna», våningshuset på Gjævran, kjøpt av Qvam i 1864, og bodde der fast fra 1873.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Oslo 1957}}
	=== Embetsmann ===		=== Embetsmann ===
	Etter årene som lærer begynte Qvam ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] hvor han tok juridisk embetseksamen i 1862. Han var deretter fullmektig hos sorenskriver Bernt Anker Steen i [[Stjør- og Verdal sorenskriverembete]] i årene 1863 til 1864.		Etter årene som lærer begynte Qvam ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] hvor han tok juridisk embetseksamen i 1862. Han var deretter fullmektig hos sorenskriver [[Bernt Anker Steen]] i [[Stjør- og Verdal sorenskriverembete]] i årene 1863 til 1864.

	Etter giftemålet i 1864 kjøpte de storgården Gjævran i [[Egge]] og han åpnet sakførerforretning i [[Steinkjer]], og fikk bevilling som overrettssakfører i 1867. Allerede i 1865 flyttet de til By i Stod for å styre Fredrikke Maries familiebruk, og først i 1873 bosatte de seg fast på Gjævran.		Etter giftemålet i 1864 kjøpte de storgården Gjævran i Egge og han åpnet sakførerforretning i [[Steinkjer]], og fikk bevilling som overrettssakfører i 1867. Allerede i 1865 flyttet de til [[Byafossen\|By]] i Stod for å styre Fredrikke Maries familiebruk, og først i 1873 bosatte de seg fast på Gjævran.

	=== Lokalt aktivt ===		=== Lokalt aktivt ===
	Han deltok aktivt i lokalmiljøet blant annet ved å grunnlegge [[Sparbu og Egge Sparebank]] i 1872 og var formann i direksjonen (styreleder) i banken fra 1873 til 1886. Han var også med på å starte [[Stenkjær Dampskibsselskab]].		Han deltok aktivt i lokalmiljøet blant annet ved å grunnlegge [[Sparbu og Egge Sparebank]] i 1872 og var formann i direksjonen (styreleder) i banken fra 1873 til 1886. Han var også med på å starte [[Stenkjær Dampskibsselskab]].

	Han var medlem av herredsstyret i [[Stod kommune]] fra 1867, hvorav som ordfører i årene 1868 til 1869 og deretter som ordfører i [[Egge kommune]] etter at Egge ble skilt ut som egen kommune fra Stod, et verv han hadde i årene 1869 til 1885 da han ble [[sorenskriver]] i [[Gauldal sorenskriverembete]] i 1885. I 1889 ble han [[lagmann]] i [[Frostating lagmannsrett]] og i 1894 [[amtmann]] i [[Nordre Trondhjems amt]]. Han skjøttet disse embetene ~~paralellt~~ med sitt politiske virke.		Han var medlem av herredsstyret i [[Stod kommune]] fra 1867, hvorav som ordfører i årene 1868 til 1869 og deretter som ordfører i [[Egge kommune]] etter at Egge ble skilt ut som egen kommune fra Stod, et verv han hadde i årene 1869 til 1885 da han ble [[sorenskriver]] i [[Gauldal sorenskriverembete]] i 1885. I 1889 ble han [[lagmann]] i [[Frostating lagmannsrett]] og i 1894 [[amtmann]] i [[Nordre Trondhjems amt]]. Han skjøttet disse embetene parallelt med sitt politiske virke.

	=== Politiker ===		=== Politiker ===
Linje 36:		Linje 36:
	I årene 1882 til 1885 var han [[Lagtinget\|lagtingspresident]], og deretter fra 1886 til 1888 [[Odelstinget\|odelstingspresident]].		I årene 1882 til 1885 var han [[Lagtinget\|lagtingspresident]], og deretter fra 1886 til 1888 [[Odelstinget\|odelstingspresident]].

	Qvam sto i spissen for de av nordtrønderne på Stortinget som utgjorde den radikale fløy av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt ble derfor kalt «det røde amt». Qvam gikk tidlig inn for målsaken og foreslo allerede i 1874 at [[gammelnorsk\|oldnorsk]] og [[landsmål]] skulle innføres ved lærerseminarene.		Qvam sto i spissen for de av nordtrønderne på Stortinget som utgjorde den radikale fløy av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt ble derfor kalt «det røde amt». Qvam gikk tidlig inn for målsaken og foreslo allerede i 1874 at [[gammelnorsk \|oldnorsk]] og [[landsmål]] skulle innføres ved lærerseminarene.

	I tråd med sin hustrus arbeid gikk han inn for kvinnesaken og argumenterte tidlig for at [[Kvinner og stemmerett\|kvinner skulle få stemmerett]], i 1894 formulert som allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Han fremmet forslag om at gifte kvinner skulle ha full myndighet og at særeie skulle være det normale mellom ektefeller.		I tråd med sin hustrus arbeid gikk han inn for kvinnesaken og argumenterte tidlig for at [[Kvinner og stemmerett\|kvinner skulle få stemmerett]], i 1894 formulert som allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Han fremmet forslag om at gifte kvinner skulle ha full myndighet og at særeie skulle være det normale mellom ektefeller.
Linje 42:		Linje 42:
	Han var motstander av kongens bevilgningsveto under forfatningsstriden og hevdet at kongen høyst hadde utsettende veto i grunnlovssaker. Qvam satte seg steilt imot enhver form for kompromiss i striden om parlamentarismen i 1884, og hans forhold til [[Johan Sverdrup]] ble etter hvert ambivalent.		Han var motstander av kongens bevilgningsveto under forfatningsstriden og hevdet at kongen høyst hadde utsettende veto i grunnlovssaker. Qvam satte seg steilt imot enhver form for kompromiss i striden om parlamentarismen i 1884, og hans forhold til [[Johan Sverdrup]] ble etter hvert ambivalent.

	Som radikaler ble han satt ut ved [[stortingsvalget 1888]] men ved [[Stortingsvalget 1894\|valget i 1894]], mens han var justisminister, ble han igjen innvalgt fra Søndre Trondhjems amt og satt fra 1895 til 1897 og deretter fra 1898 til 1903, igjen fra Nordre Trondhjems amt.		Som radikaler ble han satt utenfor ved [[stortingsvalget 1888]] men ved [[Stortingsvalget 1894\|valget i 1894]], mens han var justisminister, ble han igjen innvalgt fra Søndre Trondhjems amt og satt fra 1895 til 1897 og deretter fra 1898 til 1903, igjen fra Nordre Trondhjems amt.

	==== Regjeringer ====		==== Regjeringer ====
Linje 54:		Linje 54:
	===== Johannes Steens andre regjering 1898–1902 =====		===== Johannes Steens andre regjering 1898–1902 =====
	{{thumb\|Johannes Steens andre regjering - no-nb digifoto 20160310 00036 blds 07793.jpg\|[[Johannes Steens andre regjering]], Qvam sittende foran til venstre, ved siden av [[Johannes Steen]].\|[[Hulda Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1902}}		{{thumb\|Johannes Steens andre regjering - no-nb digifoto 20160310 00036 blds 07793.jpg\|[[Johannes Steens andre regjering]], Qvam sittende foran til venstre, ved siden av [[Johannes Steen]].\|[[Hulda Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1902}}
	Etter valgseieren ved [[stortingsvalget 1897]] dannet [[Johannes Steen]] ny regjering som ble ~~utnevt~~ av kong [[Oscar II]] 17. februar 1898. I denne regjeringen hadde Qvam opptil flere ansvarsområder samtidig:		Etter valgseieren ved [[stortingsvalget 1897]] dannet [[Johannes Steen]] ny regjering som ble utnevnt av kong [[Oscar II]] 17. februar 1898. I denne regjeringen hadde Qvam opptil flere ansvarsområder samtidig:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+ Statsrådsposter i [[Johannes Steens andre regjering]]		\|+ Statsrådsposter i [[Johannes Steens andre regjering]]
Linje 71:		Linje 71:
	\|}		\|}
	===== Otto Blehrs første regjering 1902–1903 =====		===== Otto Blehrs første regjering 1902–1903 =====
	[[Otto Blehrs første regjering]] ble utnevnt 21. april 1902 som følge av at [[Johannes Steen]] ønsket avveksling sm statsminister. I denne regjeringen etterfulgte Qvam [[Otto Blehr]] som norsk ~~statsminiser~~ i Stockholm.		[[Otto Blehrs første regjering]] ble utnevnt 21. april 1902 som følge av at [[Johannes Steen]] ønsket avveksling som statsminister. I denne regjeringen etterfulgte Qvam [[Otto Blehr]] som norsk statsminister i Stockholm.

	I hans periode i Stockholm ble det ført forhandlinger med den svenske regjeringen til en foreløpig avtale om et særskilt norsk konsulatvesen. I motsetning til særlig hans første år på Stortinget, viste Qvam seg i denne prosessen mer smidig enn tidligere. Han fikk i denne tiden, i motsetning til tidligere, en meget vennskapelig relasjon til kong [[Oscar II]].		I hans periode i Stockholm ble det ført forhandlinger med den svenske regjeringen til en foreløpig avtale om et særskilt norsk konsulatvesen. I motsetning til særlig hans første år på Stortinget, viste Qvam seg i denne prosessen mer smidig enn tidligere. Han fikk i denne tiden, i motsetning til tidligere, en meget vennskapelig relasjon til kong [[Oscar II]].
Linje 78:		Linje 78:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Bauta over Ole Anton Qvam.JPG\|Gravminne på Egge kirkegård, hvor han er ~~gravagt~~ sammen med sin ektefelle [[Fredrikke Marie Qvam]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2008}}		{{thumb\|Bauta over Ole Anton Qvam.JPG\|Gravminne på [[Egge kirkegård]], hvor han er gravlagt sammen med sin ektefelle [[Fredrikke Marie Qvam]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2008}}
	Qvam ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1891 og til kommandør av 1. klasse i 1899, og han fikk storkorset i 1901.		Qvam ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1891 og til kommandør av 1. klasse i 1899, og han fikk storkorset i 1901.

	Han er gravlagt sammen med sin hustru på Egge kirkegård. I 1919 reiste «trønderungdom og vener fra det ganske land» en bautastein på graven. Han og hans hustrus private arkiv befinner seg i [[Gunnerusbiblioteket]], Universitetsbiblioteket i Trondheim (Privatarkiv nr. 3)		Han er gravlagt sammen med sin hustru på Egge kirkegård. I 1919 reiste «trønderungdom og vener fra det ganske land» en bautastein på graven. Han og hans hustrus private arkiv befinner seg i [[Gunnerusbiblioteket]], Universitetsbiblioteket i Trondheim (Privatarkiv nr. 3)

	I Stortinget henger et portrett av ham, malt av [[Erik Werenskiold]] i 1893. Dette ble innkjøpt av Stortinget av datteren Louises dødsbo i 1946.		I Stortinget henger et portrett av ham, malt av [[Erik Werenskiold]] i 1893. Dette ble innkjøpt av Stortinget fra datteren Louises dødsbo i 1946.

	== Kilder ==		== Kilder ==