Ole Christian Olsen (1829–1906) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Virke */ fant dette bildet i eget arkiv

2026-01-09T15:57:38Z

Virke: fant dette bildet i eget arkiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 15:57
Linje 8:		Linje 8:

	== Virke ==		== Virke ==
			{{thumb\|Ole Christian Olsen født 1829.jpg\|Ole Christian Olsen er gravlagt på familiegravstedet på [[Sem kirkegård (Tønsberg)\|Sem kirkegård]].\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i [[Kongsberg kirke]] kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks. Dette ble vanlig å levere med bedriftens kirkeklokker helt fram til 1945. Også dombjeller, hestevekkere, kubjeller, gårdsklokker, skipsklokker, småklokker og mortere ble vanlige varer i tillegg til kirkeklokkene.		Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i [[Kongsberg kirke]] kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks. Dette ble vanlig å levere med bedriftens kirkeklokker helt fram til 1945. Også dombjeller, hestevekkere, kubjeller, gårdsklokker, skipsklokker, småklokker og mortere ble vanlige varer i tillegg til kirkeklokkene.

PaulVIF på 9. jan. 2026 kl. 15:42

2026-01-09T15:42:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 15:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Chr. Olsen 1829.jpg\|Ole Christian Olsen.\|Fra bygdeboka ''Sem og Slagen'', bind 2 Kulturhistorie, s. 359}}		{{thumb\|Ole Chr. Olsen 1829.jpg\|Ole Christian Olsen.\|Fra bygdeboka ''Sem og Slagen'', bind 2 Kulturhistorie, s. 359}}
	'''[[Ole Christian Olsen (1829–1906)\|Ole Christian Olsen]]''' (født 14. august 1829 på Nauen, død 1. mai 1906 på Nordre Fadum) var gårdbruker på [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] og klokkestøper. Han var også lokalpolitiker og en periode varaordfører i [[Sem kommune]]. Han ledet det som etter andre verdenskrig fikk navnet [[Olsen Nauen klokkestøperi]] fra 1860, og etter farens død i 1889 alene fram til 1893 da han trakk seg tilbake til fordel for sin sønn. I hans tid ble det støpt 140 [[kirkeklokker]].		'''[[Ole Christian Olsen (1829–1906)\|Ole Christian Olsen]]''' (født 14. august 1829 på [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]], død 1. mai 1906 på Nordre Fadum) var gårdbruker på [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] og klokkestøper. Han var også lokalpolitiker og en periode varaordfører i [[Sem kommune]]. Han ledet det som etter andre verdenskrig fikk navnet [[Olsen Nauen klokkestøperi]] fra 1860, og etter farens død i 1889 alene fram til 1893 da han trakk seg tilbake til fordel for sin sønn. I hans tid ble det støpt 140 [[kirkeklokker]].

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* Virke */

2026-01-09T15:41:33Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 15:41
Linje 14:		Linje 14:
	Gården ble tidlig et samlingspunkt for naboer i området som ville diskutere bygdas anliggender, og Ole Christian Olsen engasjerte seg i kommunepolitikken og var en periode varaordfører i Sem, i tillegg til en rekke andre verv.		Gården ble tidlig et samlingspunkt for naboer i området som ville diskutere bygdas anliggender, og Ole Christian Olsen engasjerte seg i kommunepolitikken og var en periode varaordfører i Sem, i tillegg til en rekke andre verv.

	~~Han~~ bodde sine siste år på nabogården Nordre Fadum, som han hadde kjøpt. Her også sønnen Peter rundt århundreskiftet, før han ble gift.		Etter at sønnen hadde overtatt gården og klokkestøperiet, bodde han sine siste år på nabogården Nordre Fadum, som han hadde kjøpt. Her også sønnen Peter rundt århundreskiftet, før han ble gift.

	Han er gravlagt på familiegravstedet på [[Sem kirkegård (Tønsberg)\|Sem kirkegård]].		Han er gravlagt på familiegravstedet på [[Sem kirkegård (Tønsberg)\|Sem kirkegård]].

PaulVIF: /* Virke */

2026-01-09T15:37:51Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 15:37
Linje 12:		Linje 12:
	Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite etter [[slåttonn]]a, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.		Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite etter [[slåttonn]]a, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.

	Gården ble tidlig et samlingspunkt for naboer i området som ville diskutere bygdas anliggender, og Ole ~~CHristian~~ Olsen engasjerte seg i kommunepolitikken og var en periode varaordfører i Sem, i tillegg til en rekke andre verv.		Gården ble tidlig et samlingspunkt for naboer i området som ville diskutere bygdas anliggender, og Ole Christian Olsen engasjerte seg i kommunepolitikken og var en periode varaordfører i Sem, i tillegg til en rekke andre verv.

	Han bodde sine siste år på nabogården Nordre Fadum, som han hadde kjøpt. Her også sønnen Peter rundt århundreskiftet, før han ble gift.		Han bodde sine siste år på nabogården Nordre Fadum, som han hadde kjøpt. Her også sønnen Peter rundt århundreskiftet, før han ble gift.

PaulVIF: /* Virke */

2026-01-09T15:37:20Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 15:37
Linje 10:		Linje 10:
	Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i [[Kongsberg kirke]] kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks. Dette ble vanlig å levere med bedriftens kirkeklokker helt fram til 1945. Også dombjeller, hestevekkere, kubjeller, gårdsklokker, skipsklokker, småklokker og mortere ble vanlige varer i tillegg til kirkeklokkene.		Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i [[Kongsberg kirke]] kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks. Dette ble vanlig å levere med bedriftens kirkeklokker helt fram til 1945. Også dombjeller, hestevekkere, kubjeller, gårdsklokker, skipsklokker, småklokker og mortere ble vanlige varer i tillegg til kirkeklokkene.

	Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite etter [[slåttonn]]å, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.		Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite etter [[slåttonn]]a, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.

	Gården ble tidlig et samlingspunkt for naboer i området som ville diskutere bygdas anliggender, og Ole CHristian Olsen engasjerte seg i kommunepolitikken og var en periode varaordfører i Sem, i tillegg til en rekke andre verv.		Gården ble tidlig et samlingspunkt for naboer i området som ville diskutere bygdas anliggender, og Ole CHristian Olsen engasjerte seg i kommunepolitikken og var en periode varaordfører i Sem, i tillegg til en rekke andre verv.

PaulVIF: /* Virke */

2026-01-09T15:36:15Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 15:36
Linje 10:		Linje 10:
	Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i [[Kongsberg kirke]] kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks. Dette ble vanlig å levere med bedriftens kirkeklokker helt fram til 1945. Også dombjeller, hestevekkere, kubjeller, gårdsklokker, skipsklokker, småklokker og mortere ble vanlige varer i tillegg til kirkeklokkene.		Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i [[Kongsberg kirke]] kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks. Dette ble vanlig å levere med bedriftens kirkeklokker helt fram til 1945. Også dombjeller, hestevekkere, kubjeller, gårdsklokker, skipsklokker, småklokker og mortere ble vanlige varer i tillegg til kirkeklokkene.

	Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite ~~ettere~~ [[slåttonn]]å, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.		Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite etter [[slåttonn]]å, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.

	Gården ble tidlig et samlingspunkt for naboer i området som ville diskutere bygdas anliggender, og Ole CHristian Olsen engasjerte seg i kommunepolitikken og var en periode varaordfører i Sem, i tillegg til en rekke andre verv.		Gården ble tidlig et samlingspunkt for naboer i området som ville diskutere bygdas anliggender, og Ole CHristian Olsen engasjerte seg i kommunepolitikken og var en periode varaordfører i Sem, i tillegg til en rekke andre verv.

PaulVIF: /* Familie */

2026-01-09T15:35:25Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 15:35
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av gardbruker og klokkestøper [[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]] (1802–1889) fra [[Hole kommune\|Hole]] og Dorthea (Dorthe) Kirstine Johannesdatter (1790 – 1871) fra [[Modum]]. To år før han ble født, hadde faren tatt borgerskap i [[Tønsberg]] som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han gården [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] i Sem (i dag Tønsberg kommune), og hvor han i 1844 etablerte et metallstøperi. Da sønnen Ole Christian trådte inn i klokkestøperiet i 1860, tok bedriften navnet '''O. Olsen & Søn Klokkestøberi'''.		Han var sønn av gardbruker og klokkestøper [[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]] (1802–1889) fra [[Hole kommune\|Hole]] og Dorthea (Dorthe) Kirstine Johannesdatter (1790 – 1871) fra [[Modum]]. To år før han ble født, hadde faren tatt borgerskap i [[Tønsberg]] som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han gården [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] i Sem (i dag Tønsberg kommune), og hvor han i 1844 etablerte et metallstøperi. Da sønnen Ole Christian trådte inn i klokkestøperiet i 1860, tok bedriften navnet '''O. Olsen & Søn Klokkestøberi'''.

	Han ble gift med Martine Jakobsen Horn (1837–1907) fra Fon i [[Re kommune\|Re]]. De fikk de fire barna Julie Othilde (f. 1862), gift 1883 med Helge Semb fra Fyllpå; Peter (1864-1933) senere skipsfører, gift med Marthine Zakariassen fra Christiania, død i [[Åsgårdstrand]]; [[Ole Olsen Nauen (1866–1931)\|Ole (1866-1931) som senere overtok gården og klokkestøperiet, og føyde Nauen til familienavnet; og Inger Olea (f. 1876), gift 1896 med Alexander Abrahamsen på Haukerød i [[Sandar kommune\|Sandar]].		Han ble gift med Martine Jakobsen Horn (1837–1907) fra Fon i [[Re kommune\|Re]]. De fikk de fire barna Julie Othilde (f. 1862), gift 1883 med Helge Semb fra Fyllpå; Peter (1864-1933) senere skipsfører, gift med Marthine Zakariassen fra Christiania, død i [[Åsgårdstrand]]; [[Ole Olsen Nauen (1866–1931)\|Ole]] (1866-1931) som senere overtok gården og klokkestøperiet, og føyde Nauen til familienavnet; og Inger Olea (f. 1876), gift 1896 med Alexander Abrahamsen på Haukerød i [[Sandar kommune\|Sandar]].

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF på 9. jan. 2026 kl. 15:34

2026-01-09T15:34:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 15:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Chr. Olsen 1829.jpg\|Ole Christian Olsen.\|Fra bygdeboka ''Sem og Slagen'', bind 2 Kulturhistorie, s. 359}}		{{thumb\|Ole Chr. Olsen 1829.jpg\|Ole Christian Olsen.\|Fra bygdeboka ''Sem og Slagen'', bind 2 Kulturhistorie, s. 359}}
	'''[[Ole Christian Olsen (1829–1906)\|Ole Christian Olsen]]''' (født 14. august 1829 på Nauen, død 1. mai 1906 på Nordre Fadum) var gårdbruker på [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] og klokkestøper. Han var også lokalpolitiker og en periode ~~var han~~ varaordfører i [[Sem kommune]]. Han ledet det som etter andre verdenskrig fikk navnet [[Olsen Nauen klokkestøperi]] fra 1860, og etter farens død i 1889 alene fram til 1893 da han trakk seg tilbake til fordel for sin sønn. I hans tid ble det støpt 140 [[kirkeklokker]].		'''[[Ole Christian Olsen (1829–1906)\|Ole Christian Olsen]]''' (født 14. august 1829 på Nauen, død 1. mai 1906 på Nordre Fadum) var gårdbruker på [[Nauen (Tønsberg gnr. 11/1)\|Nauen]] og klokkestøper. Han var også lokalpolitiker og en periode varaordfører i [[Sem kommune]]. Han ledet det som etter andre verdenskrig fikk navnet [[Olsen Nauen klokkestøperi]] fra 1860, og etter farens død i 1889 alene fram til 1893 da han trakk seg tilbake til fordel for sin sønn. I hans tid ble det støpt 140 [[kirkeklokker]].

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF på 9. jan. 2026 kl. 13:29

2026-01-09T13:29:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 13:29
Linje 8:		Linje 8:

	== Virke ==		== Virke ==
	Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i [[Kongsberg kirke]] kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks. Dette ble vanlig å levere med bedriftens kirkeklokker helt fram til 1945.		Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i [[Kongsberg kirke]] kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks. Dette ble vanlig å levere med bedriftens kirkeklokker helt fram til 1945. Også dombjeller, hestevekkere, kubjeller, gårdsklokker, skipsklokker, småklokker og mortere ble vanlige varer i tillegg til kirkeklokkene.

	Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite ettere [[slåttonn]]å, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.		Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite ettere [[slåttonn]]å, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.

PaulVIF: /* Virke */

2026-01-09T13:26:24Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 13:26
Linje 8:		Linje 8:

	== Virke ==		== Virke ==
	Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i [[Kongsberg kirke]] kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks.		Han ble utdannet klokkestøper i farens støperi som de ledet sammen fra 1860 til farens død i 1889. Allerede da var støperiet på Nauen kjent for sine kvalitetsarbeider. Han utviklet i 1870-åra et eget balanseringeapparat for kirkeklokker som gjorde det lettere å ringe klokkene. Den store klokken i [[Kongsberg kirke]] kunne da ringes av to mann, mot tidligere seks. Dette ble vanlig å levere med bedriftens kirkeklokker helt fram til 1945.

	Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite ettere [[slåttonn]]å, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.		Men hans hovedinteresse var gårdsdriften, særlig fjøsdriften. Han utstyrte hele budskapen med bjeller, og da denne kom på beite ettere [[slåttonn]]å, var besetningen en levende reklame for støperiets klokker.